Redigerer Ellisiv av Kyiv

[[Fil:Córki Jarosława.jpeg|thumb|En [[fresko|freske]] fra 1000-tallet i [[St. Sofia-katedralen (Kyiv)|St. Sofia-katedralen]] i Kyiv viser døtrene til Jaroslav I av Kyiv, hvor Anna som sannsynligvis var den yngste; deretter Anastasia; deretter Jelisaveta/Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha.]]'''Ellisiv av Kyiv''', egentlig '''Jelisaveta Jaroslavna''' av [[Kyiv]] (født [[1025]], død ca. [[1067]]), var en prinsesse fra Kyiv, hustru og dronning av kong [[Harald Hardråde]] av [[Norge]].

== Biografi ==
Elisabeth eller Jelisaveta ble født i Kyiv som datter av prins [[Jaroslav I av Kyiv]] og prinsesse [[Ingegjerd Olofsdatter]] av [[Sverige]]. Hun var søster av [[Anne av Kyiv]], som var dronning og regent av [[Frankrike]] og gift med [[Henrik I av Frankrike]]. En annen søster var [[Anastasia av Kyiv]], som var dronning av [[Ungarn]] og gift med [[Andreas I av Ungarn]]. Det er mulig at [[Agatha av Kyiv]], som var gift med engelske [[Edvard den landflyktige]], var en tredje søster. Ellisiv hadde også flere brødre, deriblant [[Vladimir av Novgorod]], [[Iziaslav I av Kyiv]], [[Vsevolod I av Kyiv]] og [[Igor Jaroslavitsj]].<ref>{{Kilde www|url=http://historiska-personer.nu/ingegerd.htm|tittel=Ingegerd Olofsdotter|besøksdato=2021-10-09|verk=historiska-personer.nu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.xenophon-mil.org/rushistory/rulers/yaroslav1.htm|tittel=RUS - RULERS : YAROSLAV I VLADIMIROVICH MUDRII (1019-1054)|besøksdato=2021-10-09|dato=2016-03-07|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307203153/http://www.xenophon-mil.org/rushistory/rulers/yaroslav1.htm|url-status=unfit}}</ref> 

[[Snorre Sturlason]] omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter. [[Adam av Bremen]] skriver om alle tre datter av [[Jaroslav den vise]] og den første som gifter med [[Harald Hardråde]] (uten å nevne), er Ellisiv antatt å være den eldste. [[Fagrskinna]] saga sier at rundt 1030 møtte [[Harald Hardråde]] datteren til [[Jaroslav den vise]] og ba om hennes hånd. [[Jaroslav den vise]] nektet imidlertid fordi Harald ikke hadde noe rike eller penger til brudens medgift. Rundt 1034 dro Harald fra Kyiv til [[Bysants]]. I Harald Hardrådes saga skriver Snorre Sturlason at Harald var en god [[skald]] og blant annet skrev et skjemtevers til Ellisiv med seksten strofer, som alle hadde omkvedet ''Men møya i Gardarike / meg likevel vil vrake''. Med «møya i Gardarike» siktet han til Ellisiv.<ref name=":0" /> Dette er den første strofen i denne skjemtevisen:<blockquote>''Langs Sikiløy skar snekka,''

''stolt seilte vengebåten,''

''om bord var menn så djerve,''

''vi barge var med rette.''

''Og sikkert ingen stakkar''

''på slik hærferd seg våger.''

''Men møya i Gardarike''

''meg likevel vil vrake''.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012801018?page=509&searchText=gardarike|tittel=Harald Hardrådes saga|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Snorre Sturlason|dato=|side=|forlag=(digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider)|sitat=}}</ref></blockquote>Harald kom tilbake fra Konstantinopel med «så mye gods at ingen mann nord i landene hadde sett slikt i én manns eie».<ref name=":0" /> ''[[Morkinskinna]]''-sagæn sier at Harald giftet seg med Ellisiv vinteren 1043–1044, umiddelbart etter å ha kommet tilbake fra [[Konstantinopel|Konstantinopel.]] I Harald Hardrådes saga skriver Snorre at skalden Stuv den blinde hadde diktet om dette:<blockquote>Dette omtaler [[Stuv den blinde Tordsson|Stuv den blinde]]

''Egdenes stridsglade høvding''

''fikk svogerskap som han ville.''

''Mennenes venn fikk gullet''

''I mengde og datter til kongen.<ref name=":0" />''</blockquote>I ''[[Heimskringla]]'' skriver Snorre at Ellisiv fødte Harald to døtre etter de har kommet tilbake til Norge: [[Maria Haraldsdatter (Gille)|Maria]] og [[Ingegjerd Haraldsdatter|Ingigerd]] (sannsynligvis oppkalt etter kona til Jaroslav og mor til Ellisiv – Ingigerd).

I [[1045]] fulgte Jelisaveta, eller Ellisiv som hun ble hetende, Harald til Norge hvor hun ble dronning da Harald tvang sin nevø kong [[Magnus den gode]], sønn av [[Olav Digre]], til å dele riket med seg. Kort tid etter døde nevøen etter en rideulykke, og Harald ble enekonge av både Norge og [[Danmark]] i [[1047]]. Året etter at Magnus døde giftet kong Harald seg med ytterligere en kvinne, [[Tora Torbergsdatter]], som han fikk to sønner med, [[Magnus II]] og [[Olav Kyrre]]. I [[1066]] invaderte Harald [[England]]; han mente at han hadde arvet et krav på landet etter Magnus den gode. Imidlertid døde han i [[slaget ved Stamford bro]] det samme året. 

Ellisiv og hennes døtre, Maria og Ingegerd, fulgte kong Harald med på ferden til England. Ifølge [[Snorre Sturlason]] oppholdt Ellisiv seg ved skipene på et sted han kaller Ravnsør, i dag heter det Ravenser, den ytterste odden av [[Holderness]] i [[East Riding of Yorkshire]]. Her skal datteren Maria ha «fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald hadde falt».<ref name=":0" /> 

Ellisiv og Ingegerd dro tilbake til Norge sammen med den norske flåten. Hun bosatte seg sammen med stesønnen Olav på [[Østlandet]], og det synes ikke som hun levde lenge, kanskje året etter var hun død.    <!-- Hun ble IKKE gift med Svein Estridsson!! -->

== Barn ==
Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044. Noen kilder angir at Ellisiv var mor til to av Haralds barn:
* [[Maria Haraldsdatter]], døde i England i 1066
* [[Ingegerd Haraldsdatter]], dronning av Danmark med kong [[Olav Hunger]], deretter dronning av Sverige med kong [[Filip av Sverige]], døde i 1120.
Nåtidens historikere er imidlertid usikre på om Maria og Ingegerd var døtre av Ellisiv eller av hennes «medhustru» Tora Torbergsdatter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ellisiv|url=http://nbl.snl.no/Ellisiv|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-08-28|besøksdato=2021-10-10|språk=nb|fornavn=Claus|etternavn=Krag}}</ref>

== Skjønnlitteratur ==
Den norske forfatteren [[Ingeborg Refling Hagen]] ga i 1966 ut romanen ''Ellisiv og Harald Hårdråde'' der hun portretterer både Ingegjerd Olofsdatter, Harald Hardråde og Ellisiv.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042601111|tittel=Ellisiv og Harald Hårdråde|forfatter=Hagen, Ingeborg Refling|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1966}}</ref> En annen norsk forfatter, Vera Henriksen, har i den historiske romanen ''Kongespeil'' fra 1988 skildret vikingkongen Harald Hardråde og dronning Ellisiv slik hun forestilte seg dem med utgangspunkt i de foreliggende kildene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028258348|tittel=Kongespeil|etternavn=Henriksen|fornavn=Vera|dato=1988|utgiver=Aschehoug|isbn=82-03-15845-5|utgivelsessted=Oslo|oclc=1028258348}}</ref>

== Teaterproduksjon av Suttungteatret ==
[[Ingeborg Refling Hagen]] skrev romanen ''Ellisiv og Harald Hardråde''<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Ellisiv_og_Harald_H%C3%A5rdr%C3%A5de.html?id=wrpJAAAAMAAJ&redir_esc=y|tittel=Ellisiv og Harald Hårdråde|etternavn=Hagen|fornavn=Ingeborg Refling|dato=1966|utgiver=Aschehoug|språk=no}}</ref> som ble publisert av [[Aschehoug]] i 1966. 10. oktober 1970 var det premiere av teaterproduksjonen ''Ellisiv og Harald Hardråde'' på [[Suttungteatret]]. Produksjonen ble spilt på [[Tangen (Stange)|Tangen]] Samfunnshus<ref>{{Kilde www|url=https://sceneweb.no/nb/production/78201/Ellisiv_og%20Harald%20Hardr%C3%A5de|tittel=Ellisiv og Harald Hardråde|besøksdato=2024-03-12|språk=no|verk=sceneweb.no}}</ref> og reiste på turné i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. [[Svein Gundersen (1949)|Svein Gundersen]] og [[Karen Høie]] var skuespiller som spilte Skalden og Skaldens følge.
{| class="wikitable"
|'''11. jul. 1975''' – Tangen Samfunnshus
|Nypremiere
|-
|'''6. nov. 1970''' – Tangen Samfunnshus
|Forestilling
|-
|'''10. okt. 1970''' – Tangen Samfunnshus
|Premiere
|}

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Tiden Norsk Forlag
  | side=24–25
  | isbn=82-10034-58-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
 }}
* [https://nbl.snl.no/Ellisiv Ellisiv], artikkel i [[Norsk biografisk leksikon]]
*[https://www.nb.no/nbsok/nb/677b352539f4526c2ae4efc3dd3c5dc2?index=19 Ellisiv og Harald Hårdråde] av Ingeborg Refling Hagen
{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Emma av Normandie]]|Hva=[[Liste over Norges dronninger|Dronning av Norge]]|Startår=[[1045]]|Sluttår=[[1066]]|Etterfølger=[[Tora Torbergsdatter]]}}
{{Slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norges dronninger]]