Redigerer Elisabeth Tamm

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Fogelstadgruppen.jpg|mini|[[Fogelstadgruppen]] fotografert omkring midten av 1920-tallet. Fra venstre Elisabeth Tamm, [[Ada Nilsson]], [[Kerstin Hesselgren]] (sittende), [[Honorine Hermelin]] og [[Elin Wägner]].]]
'''Elisabeth Tamm''' (født [[30. juni]] [[1880]], død [[23. september]] [[1958]]) var en [[Sverige|svensk]] godseier og liberal politiker. Hun var i 1921 blant de første kvinnene som vant sete i [[Sveriges riksdag|Riksdagen]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Tamm tilhørte adelsslekten [[Tamm]], som eide slott og herregårder over hele Sverige og var Sveriges rikeste familie på slutten av 1800-tallet.<ref>Lewin, Leif; Bergstrand, Mats; Ohlsson, Per T. (2010). Arvid Lindman. ''Sveriges statsministrar under 100 år'', del 2, Stockholm: Bonnier, s. 20. Libris 11857423. ISBN 978-91-0-011974-4</ref> 

===Virke===
Tamm overtok i 1905 driften av godset [[Fogelstad]] i [[Södermanland]] etter sin far. Hun engasjerte seg i lokalpolitikken og ble i 1908 ombud i Julita kommune. I 1916 ble Tamm ordfører i kommunestyret, som første kvinne i en slik posisjon i Sverige.<ref name="ph">[http://www.popularhistoria.se/artiklar/svenska-politiker/ «Elisabeth Tamm (1880-1958): Svenska politiker»] {{Wayback|url=http://www.popularhistoria.se/artiklar/svenska-politiker/ |date=20141004231417 }}, ''Populär Historia''.</ref> 

Etter innføring av kvinnelig stemmerett i Sverige stilte Tamm til valg til Riksdagens andrekammer og ble i 1921 en av fem kvinner som vant riksdagsplass.<ref>[http://www.riksarkivet.se/default.aspx?id=25933&refid=1025 «Äntligen kvinnlig rösträtt i Sverige»], Riksarkivet.</ref> Hun tilhørte [[Liberala Samlingspartiet]] og satt i Riksdagen til 1924.

Tamm var en del av [[Fogelstadsgruppen]], som startet [[Kvinnliga medborgarskolan]] og drev tidsskriftet ''[[Tidevarvet]]''. Hun var aktiv i [[Frisinnade kvinnors riksförbund]] og [[Svenska kvinnors vänsterförbund]].<ref name="ph" />

Under [[andre verdenskrig]] engasjerte Tamm seg for Norges sak og hjalp norske flyktninger. I 1945 tok hun imot fanger løslatt fra [[Ravensbrück]] og ga dem opphold på Fogelstad.<ref>Lorentzen, Henriette Bie: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 «Kvinnen og tiden 1945–1955»], i ''Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960'', Oslo: Gyldendal, 1979, s. 126.</ref><ref>Bruheim, Jan Magnus: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040803058  «Og såleis veit vi di tid er inne. Vi treng deg kvinne»], i Skartveit, Andreas (red.): ''Vi valgte det vi ikke kjente. Norske krigsdeltakere om dengang og nå'', Oslo: Forum, 1995, s. 135.</ref> 

Tamm var opptatt av organisk landbruk og ga i 1940 ut boken ''Fred med jorden'' sammen med [[Elin Wägner]].<ref>Ibsen, Hilde: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080208042 ''Menneskets fotavtrykk. En økologisk verdenshistorie''], Oslo: Tano Aschehoug, 1997, s. 100–101.</ref>

Tamm var også opptatt av kvinnesak, og finansierte utgivelsen av det norske tidsskriftet ''[[Kvinnen og Tiden]]'' fra 1947. Hun testamenterte også Fogelstad slott og det meste av sin betydelige formue til tidsskriftet, men utgiverne [[Henriette Bie Lorentzen]] og [[Kirsten Hansteen]] sa fra seg denne gaven i 1955 fordi de fant det riktigst å legge ned tidsskriftet.<ref>Lorentzen, Henriette Bie: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 «Kvinnen og tiden 1945–1955»], i ''Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960'', Oslo: Gyldendal, 1979, s. 128.</ref>

=== Utmerkelser ===
Tamm ble tildelt [[Haakon VIIs Frihetskors]].<ref>«Fra statsråd i går», ''VG'', 30. mars 1946, s. 6.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tamm, Elisabeth}}
[[Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Haakon VIIs frihetskors]]
[[Kategori:Personer fra Katrineholms kommun]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]