Redigerer Elisabeth Meyer

{{Infoboks biografi
|bilde=Portrait of Elisabeth Meyer.jpg|
|bildetekst=Portrett av Elisabeth Meyer, 1924.
|byline=[[Ernest Rude]]/eier: Preus Museum
}}
'''Johanne Elisabeth Meyer''' (1899&ndash;1968) var en [[Norge|norsk]] [[fotograf]] og journalist. Meyer er kjent for sitt fotojournalistiske arbeid på sine reiser gjennom [[Iran]] og [[India]] i 1920- og 1930-årene. Hennes arbeider inkluderer noen av de første fotografiene av [[Mahatma Gandhi]]. Hun laget fotoreportasjer fra Norge, Europa, [[Mexico]] og Alaska.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://fpress.no/forfattere/elisabeth-meyer|tittel=Elisabeth Meyer - Forlaget Press|besøksdato=2023-10-14|verk=fpress.no}}</ref> 

Arkivet etter hennes arbeid (minst {{formatnum:37000}} bilder) ble funnet i en privat garasje i [[Bærum]] og oppbevares ved [[Preus museum]]. En del av bildene var i dårlig stand. Arkivet omfatter også noen hundre brev og andre dokumenter. [[Norsk Folkemuseum]] og [[Finnmark fylkesmuseum]] har en del hennes bilder i sine samlinger. Meyer gjorde en fotoreportasje i [[Finnmark]] i 1941 og tok sjeldne fotografier før landsdelen ble [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|brent og ødelagt]] i sluttfasen av [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde www|url=https://preusmuseum.no/elisabeth-meyer|tittel=Elisabeth Meyer - PREUSmuseum.no|besøksdato=2023-10-14|verk=preusmuseum.no|url-status=yes}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/fotografen-som-vart-gloymt-1.7586017|tittel=Fotografen som vart gløymt|besøksdato=2023-10-14|dato=2011-04-11|fornavn=Maren Kvamme|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Tidlig i karrieren fotograferte hun som supplement til reportasjer. Senere utdannet hun seg til  profesjonell fotograf og hadde mer avansert utstyr. Hennes artikler og bøker ble illustrert med egne fotografier. Etter andre verdenskrig leverte hun fotografier blant annet til tidsskriftene ''Urd'' og ''[[Magasinet for alle]]'' samt utenlandske tidsskrifter. Hun leverte fotografier brukt til postkort, bildebøker og i bedrifter. Meyer ga ut barneboken ''De små og store dyra våre.''<ref name=":5" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/meldingar/bok/ein-vaghals-med-kamera-6.121.31809.4ecd11ccb8|tittel=Ein våghals med kamera|besøksdato=2024-04-14|forfattere=Gunnar Garfors|dato=2023-11-17|fornavn=|etternavn=|språk=nn|verk=[[Dag og Tid]]}}</ref>

Meyer hadde særlig god evne til å komme i kontakt med andre mennesker og samtalte med noen av samtidens ledende personligheter blant andre [[Kemal Atatürk]] og [[Faisal I av Irak|kong Feisal]].<ref name=":4" /> Meyer fikk møte [[Selma Lagerlöf]] som helst ikke tok i mot journalister.<ref name=":5" /> 

Fotografiene fra Asia og hennes kommentarer er preget av et europeisk, fordomsfullt perspektiv. Meyer forholdt seg ofte til overklassen på stedene hun besøkte og dokumenterte samtidig fattigdom og sosialt vanskelige forhold blant annet barneekteskap og rettsløse enker i India. Meyers bilder blir vurdert som historisk interessante men ikke særlig godt fotografert. Meyer var mest opptatt av motivet og hadde evne til å komme i tillitsfull kontakt med mennesker. Motivene er dagligdagse og bildene er lavmælte.<ref name=":2" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/9mjRl/eventyrlig-reiselyst|tittel=Eventyrlig reiselyst|besøksdato=2023-10-14|dato=2013-09-26|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref name=":5" />

Elisabeth Vallevik Engelstad ga i 2023 ut biografien ''Elisabeth Meyer. Reporter i grenseland'' (Solum forlag). Boken inneholder 200 av Meyers fotografier.<ref name=":5">«En kvinnes ferd» Bokmagasinet, ''Klassekampen'', 11. november 2023.</ref><ref name=":6" />

== Liv og familie ==
Johanna Elisabeth Meyer ble født 15. november 1899<ref name=":2" /> og vokste opp i [[Tønsberg]] som eneste barn i en velstående familie. Faren var overrettssakfører, skipsreder og forretningsmann Samuel Boyesen Meyer (1862-1920) og moren var Bertha Margrethe Øien (1871-1952). Faren Samuel var blant annet konstituert politimester i Tønsberg 1896-1898 og medlem av bystyret i to perioder. Samuel Meyer opprettet et [[legat]] i sin fars navn for arbeidere på [[Kaldnes Mekaniske Verksted|Kaldnes]] og et legat i sin mors navn for Tønsberg Barnehjem samt Ing. Øiens legat for studenter til [[Norges tekniske høgskole|Trondhjem tekniske høiskole]] og et legat for [[Tønsberg sjømandsskole]].<ref name=":4" /><ref name=":1" /> 

Elisabeth Meyer studerte språk i England, Frankrike og Tyskland 1921-1923.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018042348003|tittel=Elisabeth Meyer|forfatter=Meyer, Elisabeth; innledning ved Hanne Holm-Johnsen|forlag=Preus museum|isbn=9788275476683|side=|utgivelsesår=2013}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.tb.no/2-2.516-1.7756133|tittel=n Elisabeth Meyer|besøksdato=2023-10-14|dato=2013-02-08|språk=no|verk=Tønsbergs Blad}}</ref> Familien hadde god råd og mange kontakter internasjonalt.<ref name=":4" /><ref name=":3" /> Da familiens penger tok slutt begynte hun å reise på lavbudsjett og bodde billig på turene sine.<ref name=":6" /> 

Moren solgte huset i Tønsberg da hun ble enke og bodde sammen med datteren utenlands i flere år og de besøkte mange europeiske land og blant annet Egypt og Palestina. Meyer var et par år gift med tyske Helmut Gustav-Adolf Dost som hun møtte i Dresden.<ref name=":4" /><ref name=":3" /> 

Hun døde 10. juni 1968 og testamenterte penger til Blindeforbundet og til et legat opprettet av faren.<ref>''Tønsbergs Blad'', «Testamentariske gaver til Tønsberg», utgitt 29. juli 1968</ref> Svenske Hjalmar Simonsson som hun møtte på ferie i Skåne i 1925 arvet også (de hadde holdt kontakt og reist på ferie sammen). Fotoarkivet testamenterte hun til sønnen av en kusine.<ref name=":4" /> {{Wikidata-norsk|egenskap|linket|P734}} {{#if:{{wikidata-norsk|egenskap|linket|P119}}|er begravet ved {{wikidata-norsk|egenskap|linket|P119|Punc=.}}}}.

== Virke ==
[[File:Kart med inntegnet reiserute for reisen i India (5268461582).jpg|thumb|left|upright=0.6|Meyers rute gjennom India]]Faren ga henne et [[Kodak]] foldekamera som hun kunne ha med på sine reiser, og det ser ut til å ha blitt starten på hennes profesjonelle karriere. Hun ble medlem av [[Oslo Kamera Klubb]] i 1932, og reiste siden til [[Berlin]] i 1937 for studere fotografi ved Reimann fotoskole. Her var hun elev av [[Walter Peterhans]] og [[Otto Croy]]. Hun arbeidet som assistent for [[Joszef Pécsi]] i [[Budapest]]. I Tyskland og Ungarn var hun forskrekket vitne til den tiltagende jødeforfølgelsen.<ref name=":4" /> Hun vendte tilbake til Norge, hvor hun oppholdt seg under [[andre verdenskrig]]. Meyer leverte stoff blant annet til ''[[National Geographic|National Geographic Magazine]]'', ''[[Aftenposten]]'', A-magasinet,<ref>A-Magasinet 20. september 2013.</ref> kvinnebladet ''Urd, [[Magasinet for Alle]]'' og ''[[NÅ|billedbladet Nå]]''.<ref name=":1" />

=== Persia ===
Hun reiste på egen hånd rundt i [[Iran]] (Persia) omkring 1929, og kan ha vært den første vestlige kvinnen som besøkte Iran på denne måten.<ref name=":0">Dag og Tid 1. november 2013</ref> Reisen gjennom Iran vakt oppsikt og ble omtalt i pressen. Bakgrunnen for reisen til Iran er uklar.<ref name=":2" /> Den norsk konsulen i [[Teheran]] hadde hatt embetet i 17 år og hadde på den tiden møtt fem nordmenn. Iran hadde på den tiden ikke jernbane og var praktisk talt uten faste veiforbindelser. Som et av få land i området var Iran ikke under vestlige kontroll på den tiden.<ref name=":3" /> 

Det var på den tiden totalforbud mot fotografering i Iran.<ref name=":3" /> Meyer ignorerte fotoforbudet med vilje og hun ble arrestert flere ganger men slapp unna med høflige advarsler. Meyer beskrev perserne som meget vennlige overfor kvinner som ikke ble tatt på alvor.<ref name=":3" /> I Persia reiste hun til dels i bil med forskjellige reisefølger. Boken om reisen til Persia ble gitt ut på Gyldendal og fikk god omtale i pressen, blant annet av [[Barbra Ring|Barbara Ring]] i ''[[Nationen]]'', og den ble oversatt til svensk.<ref name=":4" />

=== Tyrkia ===
I Tyrkia fikk hun møte landets øverste ledere. Hun intervjuet blant annet [[Kemal Atatürk]] og stilte ham kritiske spørsmål om religionens plass i samfunnet.<ref name=":3" /> Møtet med Kemal ble beskrevet i artikkel sendt til ''[[Aftenposten]]'' som trolig refuserte den.<ref name=":4" />

Meyer forteller i reiseskildringen om hvordan hun på togturen til [[Ankara|Anakara]] ble kjent med tre unge tyrkiske damer hvorav to var Kemals adoptivdøtre og en var datter av [[Kâzım Karabekir]]. Bilder av jentene på toget er med i boken om reisen til Persia. Dette bekjentskapet hjalp henne å få audiens hos Kemal som helst ikke snakket med journalister.<ref name=":7" /> 

Kemal snakket tyrkisk og brukte tolk under samtalen selv om han kunne tysk og fransk flytende. Meyer opplevde Kemal som en varm og elskverdig person med urokkelig selvtillit, og han svarte kort og konsist på spørsmålene etter å ha tenkt seg litt om. På spørsmål fra Meyer understreket Kemal at han ikke hadde rørt religionen, bare skilt den fra politikken der religionen ikke hører hjemme, og det skulle være religionsfrihet. Ifølge Meyer støttet Kemal likestilling, utdanning og stemmerett for kvinner. I forbindelse med audiensen fikk Meyer omvisning i residensen inkludert Kemals private soverom trukket i rosa silke.<ref name=":7">{{Kilde bok | forfatter = Meyer, Elisabeth | utgivelsesår = 1930 | tittel = kvinnes ferd til Persia | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104046 | side = }}</ref> 

=== Syria og Irak ===
I [[Syria]] fikk hun militær eskorte av franske styrker som sto i landet.<ref name=":3" /> I Irak intervjuet hun [[Faisal I av Irak|kong Faisal]] i «hans palé litt utenfor Bagdad». Faisal var svært åpenhjertig. I Damaskus ble Meyer tilfeldigvis kjent med prins Kader, sønnesønn av Abd al-Qādir.<ref name=":3" />  

=== India ===
Meyer reiste fra [[Antwerpen]] med lastebåt i rederiet Wilhelmsen og kom til Bombay ([[Mumbai]]) i november 1932. India hadde et omfattende jernbanenett anlagt av britiske myndigheter og reisen var langt mer planlagt enn i Persia. I India fikk hun innreise til det nokså lukkede [[Sikkim]].<ref name=":4" /> 

I India fikk hun i 1933 hjelp av den unge [[Indira Gandhi|Indira Nehru]] til å møte den fengslede [[Mahatma Gandhi]]. Meyer og Ghandi satt sammen på en liten jernseng i fengselsgården. Ghandi gjorde et sterkt inntrykk på Meyer som skildret møtet slik: «Enhver annen ville sett latterlig ut i det kostymet, men overfor Gandhi forstummer alt som heter kritikk. Jeg har aldri vært begeistret for ham, men - jeg er totalt omvendt. Han er et av de mest sympatiske mennesker jeg har truffet, han er virkelig en stor mann.»<ref>Dag og Tid 1. november 2013</ref><ref>A-Magasinet 20. september 2013.</ref> Betingelsen for intervjuet med Gandhi var at de skulle snakke om "de urørbare" ([[dalit]]-kasten) som var de meste undertrykte i India. Ghandi var rasende på kastesystemet som holdt 40 % av inderne nede i uverdige forhold. På spørsmål fra Meyer uttalte Gandhi at han støttet frihet og likestilling for kvinner.<ref name=":3" /><ref name=":6" /> 

Meyer møtte forfatteren [[Rabindranath Tagore]].<ref name=":6" /> Boken ''En kvinnes ferd gjennom India'' (1933) fikk god omtale.<ref name=":4" />

=== Norge ===
I 1939 fikk hun oppdrag av et forlag (trolig [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]) å levere fotografier fra Norge til et bokprosjekt og hun besøkte mange av de vanlige turistmålene. Hun var i [[Kautokeino]] da tyske styrker okkuperte Norge fra april 1940.<ref name=":3" /><ref name=":4" /> Straks etter den tyske kapitulasjonen i 1945 besøkte hun på oppfordring fra Røde Kors [[Grini fangeleir|Grini]] fangeleir og fotograferte de gjenværende fangene der.<ref>{{Kilde www|url=https://mia.no/grinimuseet/nettutstilling-meyer|tittel=Nettutstilling: De siste dagene på Grini|besøksdato=2023-10-14|språk=no|verk=mia.no}}</ref> Etter andre verdenskrig besøkte hun blant annet Alaska.

Meyer var tilstede under [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo i 1952]] med akkreditering som fotojournalist. I 1960-årene var hun engasjert i [[Ridderrennet]].<ref name=":4" />

== Bibliografi ==
* ''De små og store dyra våre i bilder og tekst'' 1949
* {{ Kilde bok | forfatter = Meyer, Elisabeth (foto), innledning ved Hanne Holm-Johnsen | utgivelsesår = 1933 | tittel = En kvinnes ferd gjennem India | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015013008073 | side = }}
* ''En kvinnes ferd til Persia'' 1930 (svensk utgave 1932)
* ''Rapport fra verden 1920-1950'' (Forlaget Press, 2013)

== Galleri ==
<gallery heights="200" widths="200">
Fil:Man with pack-horse, Norway.jpg|Mann med kløvhest, [[Setesdal]]
Fil:NMFF 002574 32 (7195257150).jpg|Kvinne i [[setesdalsbunad]], ca. 1940-42
Fil:Elisabeth Meyer - Det slåes med stutt-ljå.jpg|Det slåes med stutt-ljå, Setesdølen
Fil:Erling Stordal (5663301703).jpg|[[Erling Stordahl]] i 1964
Fil:Mattis Johansen Pentha har i ca. 60 år loset posten fram over Finnmarksvidda i kamp mot storm og varg..jpg|Mattis Johansen Pentha
Fil:Sami people north of Arctic Circle, Norway.jpg|Samer i Norge
Fil:Boliggamme med smårutet vindu, innvendig panelt - Norsk folkemuseum - NF.05744-011.jpg|[[Gamme|Boliggamme]] med smårutet vindu
Fil:Close-up of three reindeer on a snowcovered plain.jpg|[[Rein]]
</gallery>Bilder fra hennes reiser gjennom [[Asia]] i 1920- og 1930-årene<gallery widths="200" heights="200">
Fil:Gandhi omgitt av tilhengere (5257467734).jpg|[[Mahatma Gandhi]] med tilhengere, brukt i boken ''En kvinnes ferd gjennom India''
Fil:De ”uberørbare” for hvis rettigheter Gandhi nu kjemper (5256858117).jpg|Mor og barn i lavkasten [[Dalit|daliter]] («urørbare»)
Fil:Le Lama Yongden.jpg|Lama [[Aphur Yongden]]
Fil:06 For å drive onde ånder på flukt oppfører folk i Sikkim og Tibet noen merkelige danser med fargerike masker..jpg|[[Tibet]], 1932., for å drive onde ånder på flukt oppfører folk i Sikkim og Tibet noen merkelige danser med fargerike masker
Fil:Alexandra David-Neels.jpg|[[Alexandra David-Neels]], Tibet, 1933
Fil:Foto- Elisabeth Meyer (5257468330).jpg|[[Taj Mahal]] ”Verdens skjønneste gravmele”
Fil:Portrett av tre menn fra Rajputana (5257468548).jpg|Tre menn fra Rajputana
Fil:Båt i Ganges delta (5257469030).jpg|Båt i [[Ganges]] delta
Fil:Foto- Elisabeth Meyer (5256858855).jpg|På [[Malabarkysten]] der pepperen gror, ved siden av mange andre kolonialvarer
Fil:Napier museum i Trivandrum (5256859489).jpg|Napier museum i [[Thiruvananthapuram|Trivandrum]]
Fil:09 12 årige mødre (5268407416).jpg|To indiske mødre i tolvårsaldrene
</gallery>Bilder fra hennes reiser i [[Alaska]]<gallery heights="200" widths="200">
Fil:Golden North Samon Derby Winner 1955 Meyer.jpg|''Golden North Salmon Derby'', 1955
Fil:Wien airliners Alaska 1955 Meyer.jpg|Alaska, 1955
Fil:Portage Glacier (7194810370).jpg|Portage-isbreen, Alaska
Fil:Meyer, Elisabeth (7194849226).jpg|Portrett av to urfolkskvinner
Fil:En grønnsakshave i Anchorage. Solen, døgnet rundt, driver frem blomster og grønnsaker av utrolig størrelse i Alaska. Kålhoder kan veie 25 kilo. (5263456008).jpg|En grønnsakshave i [[Anchorage]], med sol døgnet rundt, driver frem blomster og grønnsaker av utrolig størrelse i Alaska
</gallery>
== Litteratur ==
* ''Elisabeth Meyer : rapporter fra verden 1920-1950''. Preus Museum, 2013. ISBN 978-82-7547-668-3
* Engelstad, Elisabeth Vallevik: ''Elisabeth Meyer : Reporter i Grenseland.'' Solum Bokvennen, 2023. ISBN 9788256023608

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.preusmuseum.no/Oppdag-samlingene/Bildesamlingen/Fotografer/Elisabeth-Meyer-1899-1968 Biografi på Preus Museum] {{Wayback|url=http://www.preusmuseum.no/Oppdag-samlingene/Bildesamlingen/Fotografer/Elisabeth-Meyer-1899-1968 |date=20170223050410 }}
* [https://web.archive.org/web/20030907004754/http://www.svarthvitt.no/artikler/meyer.html Biografi på Svart Hvitt, NMU-Fotosekretariatet i samarbeid med Norsk Fotohistorisk Forening (Via Archive.org)]
* [http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7586017 Fotoskatter fra Elisabeth Meyer på NRK.no]
* {{Nbsøk|Meyer, Elisabeth|bøker av}}
* {{Fotografregisteret|3677}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Meyer, Elisabeth}}
[[Kategori:Norske fotografer]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Fotojournalister]]