Redigerer Elektrokonvulsiv terapi

[[fil:NTM Eg Asyl ECT apparatus IMG 0977.JPG|thumb|ECT-apparat produsert av [[Siemens]], og brukt ved [[Eg Asyl]] i [[Kristiansand]] fra 1960-årene til 1980-årene. [[Norsk Teknisk Museum|Norsk Teknisk Museum.]] {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

[[fil:ThymatronIV.jpg|thumb| Moderne ECT-apparat med EMG-, EEG- og EKG-registrering på utskrift. Denne modellen benyttes ved flere norske sykehus.]]

'''Elektrokonvulsiv terapi''' (engelsk: '''Electroconvulsive therapy''', forkortet '''ECT'''), også kalt elektrosjokkbehandling, er en medisinsk behandlingsform som anvendes i behandlingen av psykiske lidelser. Behandlingen består i at man utløser kunstige [[epilepsi|epileptiske anfall]] ved å lede [[elektrisitet]] gjennom [[pasient]]ens [[hjerne]]. Behandlingen ble innført i 1930-årene, primært for [[schizofreni]], og er senere brukt i behandlingen av en rekke psykiske lidelser. I dag brukes ECT hovedsakelig ved alvorlig [[Depresjon (sykdom)|depresjon]]. Behandlingen er også ved begynnelsen av det [[21. århundre]] omstridt i fagmiljøer, da det ifølge noen er mangelfull kunnskap om langtidseffekter og bivirkninger ved behandlingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/artikkel/tier-om-bivirkninger-av-elektrosjokk/s/12-95-688453|tittel=Tier om bivirkninger av elektrosjokk|dato=19.07.2006}}</ref>

Siden behandlingen består i å utløse et epileptisk lignende [[krampe]]anfall, må krampehemmende [[medikament]]er, spesielt [[benzodiazepiner]], avsluttes i god tid før behandlingen. Det gis alltid en kortvarig [[narkose]] under behandlingen, vanligvis med [[curacit]], [[thiopentone]] og [[robinul]].

Siden et epilepsianfall kan gi vannlatning og avføring under anfallet, må pasientene på [[toalett]]et før behandlingen slik at [[urinblære]] og [[endetarm]] er tomme.

Det er kommet nye apparater som gir relativt høyfrekvente serier med firkantformede strømpulser med lavere energi enn før. Det er normalt å gi omkring 70 pulser hver med varighet 1 [[millisekund]] over 2–3 sekunder.  Det er langt mer vanlig å gi støtet ensidig, med en [[elektrode]] ved den høyre tinningen og en elektrode øverst på hodet.

De nyere elektrosjokkapparatene har tre [[inngang]]er som kan brukes til enkeltavledninger for [[EEG]], [[EMG]] og [[EKG]] for overvåkning av [[pasient]]en under [[epilepsi]]anfallet som kommer like etter at elektrosjokkbehandlingen er gitt. Det er vanlig med to EEG-avledinger fra begge sider av hodet med en elektrode over det ene [[øye]]t og den andre ved os mastoideus (bak øret) og en EMG-avledning på venstre underarm. Epilepsianfallet blir nøye overvåket av [[psykiater]] for å vurdere anfallets kvalitet, og av [[anestesilege]] og anestesisykepleier for å sikre hjerterytme og for eventuelt å avbryte anfallet med diazepam (Stesolid, Valium, Vival) om det varer for lenge. 

Tidligere, da langt større [[energi]]mengder ble brukt med andre kurveformer enn i dag, kunne behandlingen ha varige, alvorlige [[bivirkning]]er, i form av blant annet [[hukommelse]]stap. Da det ble gitt vekselstrøm som en sinusformet spenningskurve, ble det mer hukommelsestap og andre bivirkninger, siden de lange periodene med for lav spenning for effekt ga mer bivirkninger enn ved dagens firkantformede pulser, som når full [[elektrisk spenning|spenning]] svært fort.

De vanligste [[bivirkning]]ene er midlertidig nedsatt korttids[[hukommelse]] og [[hodepine]]. En enkelt [[tablett]] [[paracetamol]] er vanligvis nok for behandling av hodepinen.

Før ECT-behandling gis får pasienten en grundig orientering om behandlingen, og skriver under på at ECT-behandling ønskes. Før første behandling gjøres en standardundersøkelse av pasienten, såkalt prejournal.

ECT-behandling har økt sterkt i omfang ved mange norske [[sykehus]] de senere årene, til tross for at det har kommet stadig flere typer medikamenter. Det er vanlig å kun gi behandlingen til pasienter som først har forsøkt tablettbehandling uten å ha fått effekt.

Elektrosjokkbehandling krever i dag samtykke av [[pasient]] eller pårørende og gis bare i [[narkose]]. Det gis færre behandlingsserier enn tidligere, og det settes strøm vanligvis bare på den ikke-dominante, høyre hjernehalvdel. Elektrosjokkbehandling reserveres for personer med alvorlig [[psykiatri]]sk sykdom som ikke har nytte av [[medikament]]ell behandling.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Norsk Helseinformatikk - NHI.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Elektrosjokkbehandling
| url=http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/elektrosjokkbehandling-23447.html
| besøksdato=20. juli 2011
| kommentar=
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20140429045330/http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/elektrosjokkbehandling-23447.html
| arkivdato=2014-04-29
}}</ref>

== Historie ==
Fra slutten av [[1800-tallet]] vokste det frem en forestilling om at psykiske lidelser hadde [[biologi]]ske årsaker. Terapi mot psykiske lidelser ble derfor først rettet mot kroppens ytre. I løpet av 1900-tallet ble stadig flere nye behandlingsmetoder forsøkt, de fleste uten hell. Elektrosjokk ble lansert i [[1938]], da det erstattet [[cardiazolsjokk]] (innsprøyting med medikamentet cardiazol, som fremkalte kramper) og delvis [[insulinsjokk]] (overdoseinjiseringer med hormonet [[insulin]] som fikk pasienten til å gå i [[koma]]) som behandlingsmetoder. Behandlingen ble først og fremst brukt på pasienter med [[schizofreni]]. Elektrosjokk ble først gitt uten narkose eller muskellammende medikamenter, og mange pasienter fikk derfor brudd på [[ryggraden]] på grunn av kraftige rykninger.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Per Haave]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1634-psykiatrisk-behandling-langbad-til-lobotomi.html «Psykiatrisk behandling fra langbad til lobotomi»]. Hentet 29. des. 2016</ref>

== Synspunkter om fordeler av bruk av ECT ==
Siden det er umulig å gjennomføre en undersøkelse «[[Dobbel blindtest|dobbelt blindt]]», siden [[pasient]] og undersøker fort merker om støt er gitt, er det umulig å gjøre slike undersøkelser. Derfor er det få undersøkelser som kan tilfredsstille dagens krav til vitenskapelig dobbel-blind prosedyre. Med en nøye utvelgelse av aktuelle [[pasient]]er og riktig energimengde i forhold til pasientens respons på støtene, er det solid erfaring for at mange har betydelig bedre effekt av ECT-behandling enn man kan få av tablettbehandling. Det er ikke uvanlig at innlagte pasienter ønsker, og krever, behandlingen når de har observert betydelig bedring hos medpasienter. 

== Synspunkter med skepsis mot ECT ==
Det finnes i dag visstnok ingen studier som undersøker bivirkninger lengre enn seks måneder etter behandlingen, og kunnskapen om de positive langtidsvirkningene er også liten. I [[2006]] ble en ECT-behandlet for første gang tilkjent erstatning fra [[Norsk pasientskadeerstatning]]. 

[[Bivirkning]]er av ECT-behandling blir ikke registrert av helsemyndighetene. Norske psykiatere har ingen meldeplikt, og helsemyndighetene har heller ingen oversikt over det faktiske omfanget av ECT-bruken i [[Norge]], inkludert den som foretas mot pasientens vilje (ved at helsepersonell påberoper seg [[nødrettsprinsippet]]). 

==Referanser==
<references/> 

== Kilder ==
[http://www.thymatron.com/main_home.asp Hjemmeside for ECT-maskinprodusenten Thymatron]

== Eksterne lenker ==
[https://web.archive.org/web/20131217225014/http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/elektrosjokk-p%C3%A5-gravide-kun-siste-utvei Vitenskapelig artikkel fra Kunnskapssenteret: Elektrosjokk på gravide - kun siste utvei]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiatri]]
[[Kategori:Medisinske behandlinger]]