Redigerer Elektroforese

'''Elektroforese''' (av [[gresk språk|gr.]] Ηλεκτροφόρηση som betyr ''å bære elektroner'') er bevegelsen av dispergerte partikler i forhold til en væske under påvirkning av et jevnt elektrisk felt.<ref name="Lyklema (2005)"/><ref name="Hunter (1995)"/><ref name="Masliyah & Bhattacharjee (2005)"/> Elektroforese av positivt ladde partikler ([[Kation|kationer]]) er noen ganger kaldt '''katoforese''', og elektroforese av negative ladde partikler ([[Anion|anioner]]) er noen ganger kaldt anaforese. 

Det elektrokinetiske fenomenet elektroforese var observert første gang i 1807 av den russiske professoren Peter Ivanovich Strakhov og Ferdinand Frederic Reuss ved [[Statsuniversitetet i Moskva]]<ref name="Reussh (1809)"/>, som bemerket at [[Leire|leirepartikler]] oppløst i vann vil vandre (migrere) i et konstant elektrisk felt. Det er forårsaket av tilstedeværelsen av en ladningforskjell mellom partikkeloverflaten og væsken. Det er grunnlaget for analytiske teknikker som brukes i kjemi for å separere molekyler etter størrelse, ladning eller bindingsaffinitet.

Elektroforese brukes i laboratorier for å skille makromolekyler basert på størrelse. Det brukes en negativ ladning for å la proteiner vandre mot en positiv ladning. Elektroforese brukes til både [[DNA]]- og [[RNA]]-analyse.

;Det er flere typer elektroforese<ref name="Jacobsen (2009)"/>
* [[Pulsfeltelektroforese]]
* [[SDS-elektroforese]]
* [[Isoelektrisk fokusering]]
* [[Todimensjonal gelelektroforese]] ([[gelelektroforese]])
* [[Kapillærelektroforese]]
* [[Proteinelektroforese]] ([[soneelektroforese]])

== Se også ==
* [[Galvanisering]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hunter (1995)">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/833076408|tittel=Foundations of colloid science.|etternavn=Hunter|fornavn=Robert J.|dato=1995|utgiver=Clarendon Press|isbn=0198551878|oclc=833076408}}</ref>

<ref name="Jacobsen (2009)">Jacobsen, Einar. (2009, 14. februar). [https://snl.no/elektroforese Elektroforese]. I Store norske leksikon. Besøkt 20. august 2016.</ref>

<ref name="Lyklema (2005)">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/956944088|tittel=Fundamentals of interface and colloid science|etternavn=Lyklema|fornavn=J.|dato=2005|utgiver=Elsevier Academic Press|isbn=0124605303|oclc=956944088}}</ref>

<ref name="Masliyah & Bhattacharjee (2005)">Masliyah, J. H. and Bhattacharjee, S. (2005). Electrokinetic Phenomena. In Electrokinetic and Colloid Transport Phenomena (eds J. H. Masliyah and S. Bhattacharjee). doi:[https://doi.org/10.1002/0471799742.ch7 10.1002/0471799742.ch7]</ref>

<ref name="Reussh (1809)">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/253566018|tittel=Notice sur un nouvel effet de l'électricité galvanique|etternavn=Reussh|fornavn=Friedric Ferdinand|dato=1809|oclc=253566018}}</ref>
</references>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Kjemiske prosesser]]