Redigerer Elefantskilpadde

{{Språkvask}}
{{Taksoboks
| bilde=Galapagos Geochelone nigra porteri.jpg
| bildetekst=elefantskilpadde
| norsknavn=elefantskilpadde, galapagoskjempeskilpadde
| vitenskapsnavn=''Geochelone nigra''
| autor=[[Quoy]] & [[Gaimard]].
| autorår=[[1824]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/15955/all Cat Specialist Group 2002. ''Panthera tigris''. In: IUCN 2006. «''2006 IUCN Red List of Threatened Species''»]. Oppdatert pr. [[12. november]] [[2006]].</ref>
| overgrupper=''[[Geochelone]]'', <br />[[landskilpadder]], <br />[[skilpadder]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=Galápagos}}

'''Elefantskilpadde''' (''Geochelone nigra'', tidligere ''G. elephantopus'', ''Testudo nigra'', ''T. elephantopus'', ''Chelonoidis nigra'' eller ''C. elephantopus'') er den største levende [[landskilpadder|landskilpadden]] vi har. Den lever på syv av [[Galápagosøyene]]. En fullt voksen elefantskilpadde kan veie over 300 kilo og være 1,2 meter lang. Elefantskilpadden har i vill tilstand en forventet levealder på over 150 år. Bestanden falt dramatisk på grunn av jakt, samt menneskers innføring av [[Predator|rovdyr]] og [[geiter]] siden det syttende århundre. Nå lever bare ti av underartene av de opprinnelige tolv som fantes i [[naturen]]. Men innsatsen for å bevare dyrene siden etableringen av [[Galápagos nasjonalpark]] og [[Charles Darwin Foundation]] har hatt stor suksess, og hundrevis av fangede [[skilpadde]]unger har blitt gitt tilbake til sine hjemøyer. De har blitt en av de mest symbolske dyrene av faunaen på [[Galápagosøyene]].

== Utseende ==
En av de første som besøkte øygruppen, naturforskeren [[Charles Darwin]], har kommentert følgende: «''Disse dyrene vokser til en enorm størrelse ... flere tror den er så stor at det kreves seks eller åtte menn for å løfte dem fra bakken.''» Dette er på grunn av fenomenet på øya som kalles [[gigantisme]], fravær av naturlig predasjon. 

== Kosthold ==
[[Skilpadder]] er planteetende dyr med en diett bestående av [[kaktus]], [[gress]], [[blader]], [[lianer]], og [[frukt]].  Ferskt gress er en av favorittmåltidene til dyret, og det andre er et "giftig eple" (''[[Hippomane mancinella]]'') (giftig for mennesker), endemisk guava (''[[Puidium galapageium]]'') og bromeliad (''[[Tillandsia insularis]]''). [[Skilpadder]] spiser store mengder mat når det er tilgjengelig. 

Ved å anskaffe det meste av sitt [[vann]] fra dugg og [[kaktuser]] i vegetasjon, (spesielt [[Opuntia Kaktus]]), kan [[skilpadder]] gå lange perioder uten å drikke.

== Bestander, trusler og bevaring ==
Elefantskilpadden er unik for [[Galápagosøyene]], som er en gruppe på tretten store øyer og flere mindre holmer, alle av vulkansk opprinnelse, som ligger vest for [[Ecuador]] i [[Sør-Amerika]]. Formen på skjellet på noen av [[underart]]ene av skilpadden sies å ha minnet tidlige [[spansk]]e [[oppdagelsesreisende]] om en slags sadel de kalte en "galápago", og etter disse sadel-formede [[skilpaddene]] navnga de øygruppen. Opptil 250 000 [[skilpadder]] bebodde øyene da de ble oppdaget. I dag er det bare ca. 15 000 igjen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skilpadder]]
[[Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1824]]
[[Kategori:Galápagos' endemiske fauna]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]