Redigerer Elanus

{{Taksoboks
| navn           = ''Elanus''
| bilde          = Elanus axillaris -Royal Botanic Gardens, Cranbourne, Melbourne, Victoria, Australia-8.jpg
| bildetekst     = <small>[[Australglente]] (''Elanus axillaris'')</small>
| norsknavn      = (elanusglenter)
| vitenskapsnavn = ''Elanus''
| autor          = [[Marie Jules César Savigny|Savigny]]
| autorår        = 1809
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| ordo           = [[Haukefugler]]
| familia        = [[Haukefamilien]]
| subfamilia     = [[Elaninae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall       = 4
| utbredelse     = tilnærmet [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] i varme strøk
| habitat        = [[terrestrisk]], tørre og halvtørre områder med [[krattskog]] og [[buskas]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''''Elanus''''' (elanusglenter) er en [[slekt (biologi)|slekt]] i den basale [[underfamilie]]n [[Elaninae]] i [[haukefamilien]] (Accipitridae). Slekten består av fire [[art]]er (med tilsammen åtte [[gruppe (biologi)|taxa]]) og regnes som [[søstergruppe]]n til ''[[Gampsonyx]]''.<ref name="Griffiths, Barrowclough, Groth & Mertz (2017)"/> To av artene er [[monotypisk]]e, og [[svartvingeglente]] (''E. caeruleus'') er eneste art som opptrer i [[Europa]].

== Taksonomi ==
Svartvingeglente har størst utbredelse og regnes som [[typeart]]. Den har tradisjonelt blitt regnet til et [[artskompleks]] sammen med [[australglente]] (''E. axillaris'') og [[hvithaleglente]] (''E. leucurus''). De tre artene har også tidvis blitt regnet som konspesifikke, men fuglene skiller seg i såvel i utfarging av [[fjærdrakt]]en, som i [[morfologi (biologi)|morfologi]] og [[atferd]].<ref name="Thiollay (2018)"/> Det er uklart om også den fjerde arten ble regnet til artskomplekset, men det har blitt antydet.<ref name="Clark & Banks (1992)"/>

== Biologi ==
Elanusglenter har i hovedsak ei relativt uniform hvit og grå fjærdrakt med avvikende sorte markeringer i forhold til arten. Artene måler omkring {{nowrap|30–43 cm}} og veier typisk {{nowrap|160–427 g}}. [[Skriftglente]] (''E. scriptus'') er den arten som varierer mest i vekt; den er faktisk både lettest og tyngst. [[Hvithaleglente]] (''E. leucurus'') blir imidlertid lengst ({{nowrap|35–43 cm}}) og har størst [[vingespenn]] ({{nowrap|88–102 cm}}) av de fire.<ref name="Thiollay (2018)"/>

Artene trives i tørre og semi-tørre [[habitat]], med [[buskas]], [[krattskog]] og spredte [[tre|trær]]. Dette omfatter blant annet [[steppe]]r, [[savanne]]r og tørt og semi-tørt [[gressland]] og [[gresslette]]r, samt [[jordbruk]]sområder og i noen tilfeller kultiverte [[park]]anlegg og private [[hage]]r.<ref name="Thiollay (2018)"/>

== Inndeling og utbredelse ==
Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak [[Taxonomy in Flux]] og er i henhold til Boyd (2017),<ref name="Boyd (2017)"/> med unntak av underfamilien [[Aquilinae]]. Den følger den nye revisjonen til Lerner ''et al.'' (2017).<ref name="Lerner ''et al.'' (2017)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
{{Tre}}
* [[Haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
** [[Elaninae]], (elanineglenter)
*** ''[[Gampsonyx]]''
**** ''[[Perleglente|G. swainsonii]]'', perleglente ([[Sør-Amerika]])
*** ''[[Chelictinia]]''
**** ''[[Sakseglente|C. riocourii]]'', sakseglente ([[Afrika]])
*** ''[[Elanus]]'', (elanusglenter)
**** ''[[Svartvingeglente|E. caeruleus]]'', svartvingeglente (Afrika og [[Eurasia]])
**** ''[[Australglente|E. axillaris]]'' ([[monotypisk]]), australglente ([[Australia]])
**** ''[[Hvithaleglente|E. leucurus]]'', hvithaleglente ([[Amerika]])
**** ''[[Skriftglente|E. scriptus]]'' ([[monotypisk]]), skriftglente (Australia)

== Referanser ==
<references>
<ref name="Boyd (2017)">{{Kilde www | forfatter=Boyd III, John H. | url=http://jboyd.net/Taxo/List9.html#accipitridae | tittel=Taxonomy in Flux: Version 3.02 | besøksdato=2017-06-08 | dato=2017-01-14}}</ref>

<ref name="Clark & Banks (1992)">Clark, W.S. & Banks, R.C. (1992) The taxonomic status of the White-tailed Kite. ''Wilson Bull''. '''104'''(4): 571–579.</ref>

<ref name="Griffiths, Barrowclough, Groth & Mertz (2017)">Griffiths, C.S., Barrowclough, G.F., Groth, J.G. & Mertz, L.A. (2007) Phylogeny, diversity, and classification of the Accipitridae based on DNA sequences of the RAG-1 exon. J. ''Avian Biol.'' '''38'''(5): 587–602.</ref>

<ref name="Lerner ''et al.'' (2017)">Lerner, Heather ''et al.'' (2017) [https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1 Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae)]. Zootaxa, [S.l.], v. '''4216''', n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Thiollay (2018)">Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 29 June 2018).</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Haukefugler]]
{{Kursiv tittel}}