Redigerer Ekstremvær

{{snever|Artikkelen fokuserer nesten utelukkende på ekstremvær i Norge og begrepet er ikke bare knyttet opp til norske ekstremvarseler slik man får inntrykk av her.}}
'''Ekstremvær''' er et norsk uttrykk avledet av [[Meteorologisk institutt]]s prosedyre for '''ekstremvarsler'''. Betegnelsen brukes ofte om selve værsystemet, for eksempel ''Ekstremværet Hilde''. Lignende varsler utsendes i en del andre land.

Meteorologisk institutt utsender ''ekstremvarsler'' når været kan utgjøre en fare for liv og verdier dersom det ikke igangsettes forebyggende tiltak. Instituttets ekstremvarsler gis for:<ref>http://www.yr.no/nyheter/1.4662974 {{Wayback|url=http://www.yr.no/nyheter/1.4662974 |date=20120129032026 }} [[yr.no]]</ref>

* Sterk vind (storm)
* Store nedbørsmengder og/eller temperaturendringer med fare for skadeflom
* Ekstremt stor snøskredfare i store områder
* Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Meteorologisk institutts varsel om ekstremvær går først til [[Hovedredningssentralen]] og [[Norges vassdrags- og energidirektorat]]. Deretter til [[Justisdepartementet]], [[Fylkesmann|fylkesmennene]] i de utsatte områdene, politiet, kommunale etater, riksdekkende radio/tv og [[Norsk Telegrambyrå|NTB]].

Ekstremvarsler er relative, siden graden av sårbarhet og beredskap kan variere geografisk. Eksempelvis er grensene for sterk [[vind]] lavere for utsending av ekstremvarsel for Østlandet enn for Nord-Norge eller kysten av Vestlandet: «Full storm ved [[Stad]]» er ikke ekstremt, mens «Full storm på Østlandet» vil være det.

== Navngivning ==
Siden [[1995]] blir ekstremvær navngitt av Meteorologisk institutt. Navnene tildeles fra en forhåndsgenerert navneliste, med alternerende kvinne- og mannsnavn. Det første ekstremværet navngitt av Meteorologisk institutt var stormen Agnar, som rammet Nordmøre, Trøndelag og Helgeland med full til sterk storm [[12. oktober]] 1995.

Praksisen ved å gi værsystemene navn ble antagelig først innført for [[Tropisk orkan|tropiske orkaner]] i Nord-Atlanteren. Internasjonal bruk av navngivning av uvær varierer. Der den finnes, brukes standarder for navnsetting utarbeidet av [[Verdens meteorologiorganisasjon]]. Tradisjonelt er det stort sett orkaner og kraftigere vinder som er gitt navn. Da en begynte å navngi ekstremvær i Europa, fikk de først forskjellige nasjonale navn – i [[2013]] ble således Europa truffet av en storm som i Danmark fikk navnet ''Bodil'', i Tyskland ''Xaver'' og i Sverige ''Sven''. Senere har en forsøkt å samkjøre disse navnene. De navnene som tildeles i for eksempel Norge kan således også gjenfinnes i fremmedspråklige rapporter om omfattende uværsformasjoner. I [[Sverige]] adopteres navnet uværet eventuelt har fått i Danmark eller Norge – men har det ikke noe navn fra før, brukes et navn etter den aktuelle [[navnedag]]<ref>http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21853786.ab</ref>.

== OBS-varsler ==
Meteorologisk institutt utsender også OBS-varsler. De varsler vær «man skal være oppmerksom på, men som ikke i første omgang er så omfattende at det sendes ut et ekstremvarsel»:<ref>{{kilde www |url=http://met.no/OBS-v%C3%A6r.b7C_w7HIYN.ips |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160420023343/http://met.no/OBS-v%C3%A6r.b7C_w7HIYN.ips |arkivdato=2016-04-20 }}</ref>
* Sterk vind, det vil si varslet vindstyrke minst liten storm på en kyststrekning eller over et landområde. Årstiden avgjør også hvilken vind type som fører til et obs-varsel. Sterk vind er det værfenomenet som hyppigst forårsaker skade.
* Store nedbørmengder.
* Stor snøskredfare over store områder.
* Høy vannstand.
* Vanskelige kjøreforhold.
* Meget stor [[skogbrann]]fare.
* [[Tåke]] over store områder i innlandet eller på kysten, slik at flytrafikk/veitrafikk stopper opp eller vanskeliggjøres.
* [[Ising]] på skip.
* [[Polart lavtrykk|Polare lavtrykk]].

== Ekstremvarsler og tilsvarende i andre land ==
I en rekke land utstedes varsler av de nasjonale meteorologiske institutter eller av private værvarslingsbyråer når det er fare for liv og helse. Men ellers er ikke kriteriene nødvendigvis de samme som i Norge.

I deler av [[Australia]] er hetebølger, tørke og skogbrannfare langt større trusler enn i Norge. Mens alle varslede ekstremvær i Norge har vært forårsaket av intense [[lavtrykk]], kan således det farligste været noen steder utløses av langvarige [[høytrykk]].

Ekstremvarslingen i USA skiller seg noe fra den norske. Varslene kan således omfatte [[tornado]]er og ekstrem skogbrannfare. I tillegg skiller en mellom «watch» og «warning», for eksempel i orkanvarslingen. «Hurricane watch» er et varsel om at stedet kan bli utsatt for en [[tropisk orkan]] innen 48 timer, og at en bør ta forholdsregler. «Hurricane warning» gis når en forventer at vinden vil nå orkanstyrke, og at den innen 36 timer vil nå en styrke som minst tilsvarer en [[tropisk storm]].<ref>http://oceanservice.noaa.gov/facts/watch-warning.html</ref>

== Se også ==
* [[Liste over ekstremvær i Norge]]

* [[Orkan]]
* [[Tornado]]
* [[Uvær]]
* [[Syklon]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-klimaendringer/ekstremvar/ Miljøstatus i Norge: Ekstremvær] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-klimaendringer/ekstremvar/ |date=20200812065105 }}
* [[Met.no]]: [https://web.archive.org/web/20071102185137/http://met.no/met/met_lex/a_f/ekstremvar/index.html Ekstremvær]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekstremvær| ]]