Redigerer Eksonym og endonym

Et '''eksonym''' er et [[toponymi|stedsnavn]] eller et [[demonym]] på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet eller folket selv. 

Det motsatte av eksonym er '''endonym''', som er navnet innbyggerne selv bruker. Uttrykket '''autonym''' betyr det samme. 

Eksempel: ''Allemagne'', ''Germany'' og ''Tyskland'' er eksonymer, mens ''Deutschland'' er endonym. Alle navnene betegner det samme landet.

På norsk, både [[bokmål]] og [[nynorsk]], brukes eksonymer for en del navn i andre land, særlig navn på landene. ''[[Storbritannia]]'', ''[[Frankrike]]'' og ''[[Japan]]'' er andre eksonymer. Samtidig bruker man også mange endonymer, særlig på byer og mindre steder. For eksempel bruker man endonymet ''[[München]]'' på norsk, mens man på [[engelsk]] bruker eksonymet ''Munich'' for den samme byen.

På [[riksmål]] er endonymer noe mindre vanlig enn på bokmål, og iblant kan begge former være i bruk, for eksempel både «[[Venezia]]» og «Venedig».<ref group="Note">Jvfr. f.eks. ''Kjøpmannen i Venedig'', [[André Bjerke]]s tittel på gjendiktningen av [[William Shakespeare|Shakespeare]]s ''The Merchant of Venice''</ref>

I [[Norge]] regnes som regel både norske, [[Samiske språk|samiske]] og [[kvensk]]e stedsnavn som endonymer, siden norsk og samisk er offisielle språk i Norge, og kvensk har status som eget språk. Det kan hevdes at samiske og kvenske stedsnavn som ligger utenfor de samiske og kvenske kjerneområdene er eksonymer, men dette er mindre vanlig.

==Støtende og nedsettende eksonymer==
Noen eksonymer, både for folkegrupper og stedsnavn, anses for å være støtende. Det gjelder f.eks. «lapper» om [[same]]r, og «neger» og tilsvarende på flere andre språk. I [[Nord-Makedonia]] anees betegnelsen «FYROM» (Former Yugoslavic Republic of Macedonia) meget støtende<ref>{{Kilde www|url=http://history-of-macedonia.com/2009/11/16/greek-geography-school-books-and-fyrom-propaganda/|tittel=Greek Geography School-books and FYROM Propaganda|besøksdato=2019-02-17|språk=en-US|verk=History Of Macedonia}}</ref>.

Men hvorvidt et eksonym er støtende, er ikke alltid éntydig. «Nigger» anses gjerne som enda mer støtende enn «neger», men enkelte har begynt å bruke det om sin egen folkegruppe.<ref>Keith Allan: The Pragmatics of Connotation. Journal of Pragmatics 39:6 (juni 2007) s. 1047–57</ref> Noe lignende skjedde da Kahlid Hussain i [[1986]] adopterte det meget nedsettende eksonym «pakkis» ved å utgi en [[Pakkis (roman)|roman]] ved samme navn.

==Noter==
<references group="Note" />

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
*[http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_2/Jemen_eller_Yemen/ Språkrådet: Jemen eller Yemen – åssen skriver vi utenlandske geografiske navn?]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
*[http://www.hf.uio.no/iln/publikumstjenester/sporjekassa/stad/svar/geografiske%20navn.shtml Universitetet i Oslo: Spørjekassa om namn]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
*Seniorrådgiver Terje Larsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, [[Universitetet i Oslo]]

==Litteratur==
*Hans Ringstam: ''Standardisering av geografiska namn, om FN:s ortnamnsarbete''. Lantmäteriet, Gävle 2005. {{ISSN|1103-0054}}
*Kaisa Rautio Helander: ''Samiske navn som eksonymer og endonymer''. I ''Utanlandske namn i Norden'', NORNA-rapporter 68. Norna-förlaget, Uppsala 1999
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lingvistikk]]