Vis kilden til Ekebergskråningen

{{Se også|Ekebergskrenten}}
{{Infoboks strøk
| bilde =Ekeberg_Sjømannsskolen_Oslofjorden.jpeg
| bildetekst = Ekebergskråningen med Sjømannsskolen som velkjent landemerke
| navn = Ekebergskråningen
| bydel = [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
| kommune = Oslo
| naboområder = [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], [[Ekebergskrenten]], [[Bjørvika]], [[Grønlia]], [[Kongshavn]] og [[Bekkelaget]]
| dato = 
| navnebakgrunn = [[Ekeberg gård (Oslo)|Ekeberg gård]]
| zoom = 12
}}
'''Ekebergskråningen''', eller '''Ekebergskråninga''', er et naturområde på cirka 800 [[dekar]] (mål) i tilknytning til [[Oslo]] [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]]. Skråningen ligger dels i [[bydel Gamle Oslo]], dels i [[bydel Nordstrand]] og utgjør den solfylte vesthellinga av [[Ekeberg]],<ref>''Oslo byleksikon''</ref> som skråner ned mot [[Oslofjorden]] og [[Bjørvika]]. Skråningen er for en stor del skogkledt, og ligger nær Oslo sentrum. Nedre del av skogen, dvs. omtrent det området som ligger innenfor bygrensa av 1878, kalles gjerne Ekebergskauen. 

Skråningen er et viktig tur- og rekreasjonsområdet for beboerne i indre by øst og bydel Nordstrand. Her befinner seg også osloområdets eldste registrerte [[kulturminne]]r. Et sammenfall av særegne [[topografi]]ske, [[geologi]]ske og [[klima]]tiske forhold utgjør grunnlaget for et stort [[biologi]]sk mangfold, og et rikt [[zoologi|dyreliv]]. Fredag  27. juni 2008 ble 387 dekar av Ekebergskråningens mer utilgjengelige og brattkupperte deler vedtatt vernet av [[Kongen i statsråd]] som Ekebergskråningen naturreservat. Mesteparten av reservatet ligger nedenfor Kongsveien, men noe befinner seg øst for banelegemet for [[Ekebergbanen]], mellom stoppestedene [[Ekebergparken holdeplass|Ekebergparken]] og [[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]] holdeplasser.<ref>{{naturbase|VV00002671}}</ref>

{{innhold venstre}}

{{sitat|Ett av de 37 områdene som nå er vernet er Ekebergskråningen, der man finner en av Norges aller mest verdifulle lokaliteter for sørøstlig varmekjær kratt- og bergflatevegetasjon. Hele 78 ulike arter av busker og trær lever her. Flere av artene er sjeldne og truet. Verneområdet inneholder også et spennende helleristningsfelt. I Ekebergskråningen ligger dessuten bergarter med en aldersforskjell på imponerende en milliard år i direkte kontakt med hverandre! 
|Pressemelding fra [[Miljøverndepartementet]] 27. juni 2008}}

[[Fil:08-07-01 Ekebergrestauranten.jpg|thumb|Mesteparten av Ekebergskråningen er skogkledt, og skogen går under navnet Byskauen eller Ekebergskogen. Skogen avgrenses av [[Ballsletta]], [[Ekebergsletta]] og [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]]. Mot Ekebergsletta finnes et gravfelt fra jernalderen og andre fortidsminner. Lenger nede ligger et helleristningsfelt fra steinalderen. Bygningen på fotografiet er Ekebergrestauranten.]]

== Historikk og kulturminner ==
Mange av [[fortidsminne]]ne i Ekebergskråningen er såkalte [[oldtidsminne]]r. De eldste skal ifølge [[Riksantikvaren]] være rundt 10 400 år gamle. Mest kjent er et [[Helleristningene på Ekeberg|helleristning]]sfelt fra [[steinalderen]]. Hovedstadens tidligste bosetningsplasser er funnet i tilknyting til Ekebergskråningen og Ekebergplatået. Området er ellers omtalt i [[sagalitteratur]]en og i andre Middelalderskrifter. 

=== Forhistorisk tid ===
Ekeberg er et av Oslos eldste bosetningsområder. Ekebergskråningen kan skilte med hovedstadens største antall steinalderlokaliteter, de eldste er datert til rundt 8400 før Kristus – 2000 år yngre enn de eldste steinalderlokalitetene vi kjenner til fra [[Norge]] som helhet.

Like sørøst for [[Sjømannsskolen]], ligger hovedstadens eneste veidesristningsfelt. Da disse helleristningene ble gjort for 5-6000 år siden, stod havet rundt 50 meter høyere enn i dag. 

Fra [[bronsealder]]en og den påfølgende [[jernalderen]] finnes det bevart en rekke fortidsminner på sletta og i skråningen mot fjorden: blant annet er det registrert ca. 230 [[skålgrop]]er og ca. 60 [[gravhaug]]er som i dag er fredet. Det er også avdekket hustufter på rundt 3000 år i tilknytning til hovedbølet på [[Ekeberg gård (Oslo)|Ekeberg gård]] i det nordvestre hjørnet av Ekebergplatået.

===Middelalderen===
I [[middelalderen]] tilhørte Ekebergskråningen etter alt å dømme [[Middelalderbyen Oslo]]s takmarker – et området utlagt til allmenning for byens befolkning, der bufeet kunne beite og byborgerne sanke ved og mose til husholdningen. Jamfør Oslos takmarker slik de er beskrevet i [[pergament]]håndskrifter fra middelalderen, med referanse til [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1270-tallet. Delelinjen mellom Oslos takmarker og gårdene lenger øst ser ut til å ha strukket seg fra området ved dagens [[Lodalen (Oslo)|Lodalsbruer]], oppover nordskrenten av Ekeberg ([[Ekebergskrenten]]) og ned vestskråninga (Ekebergskråningen) til [[Bunnefjorden]] ved «vagen»/«Threllaborghar». Ifølge middelalderhistoriker [[Tore Vigerust]] viser «vagen» til [[Alnaelva]]s utløp i [[Bunnefjorden]], mens «Threllaborghar» lå like ved Alnautløpet.<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/oslo/oslo1276_takmark.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-09-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071210192243/http://www.vigerust.net/oslo/oslo1276_takmark.html |arkivdato=2007-12-10 }}</ref> 

===Etterreformatorisk tid===
I øvre delen av skråningen ligger en svakt hellende, vestvendt slette der man har antatt at den blodige kampen der svenskene slo nordmennene/danskene i 1567 utspilte seg – som en del av [[den nordiske syvårskrig]]. Sletta går under navnet [[Svenskesletta]] på folkemunne. Om kampen virkelig stod på Svenskesletta, er man usikker på. 

På 1600-tallet ser Ekebergskråningen ut til å komme innunder den gården som omtales i kildene som Munkehagen, nærmere bestemt [[Søndre Munkehagen]]. Ca. 1700 ble Christian Stockflet eier av Braattum (Braatten). Grensen mellom Munkebråten Søndre og Braatten var en grensebekk som er der dagens Ekebergrestaurant står. Ved Christian Stockflets død i 1704 arver hans enke. Senere er det barna som står som eiere. Ved Matrikkel utkast i 1723 nevnes [[Jomfrubråten gård|Jomfrubraaten]]. Hvem jomfruen var, er antakelig Isabella Stockfleth som var eier frem til 1729. [[Kongshavn]] og [[Sjursøya]] fulgte Jomfrubråten. Sjursøya ble utskilt fra Jomfrubråten i 1741, mens Kongshavn ble utskilt i 1747, men senere lagt til igjen. Svenskestua, husmannsplass med navn etter før nevnte Svenskesletta, dukker opp i kildene fra 1881 som en plass under Jomfrubråten.

=== Nyere tid ===
I [[1889]] ble Jomfrubråtens marker kjøpt opp av Kristiania kommune av dødsboet til [[Konsul (diplomati)|konsul]] [[Lorenz Meyer]], for å sikre Ekebergskråningen som friluftsområde for befolkningen, og som en grønn profil mot byen og fjorden.  Kjøpet av det 800 [[dekar]] store området ble fattet av formannskapet med 8 mot 6 stemmer, for å få et område «...hvori Byens befolkning kan søge hen for at nyde frisk luft og Adspredelse i en smuk Naur.» I begrunnelsen for kjøpet heter det også at man vil hindre at «... Skogen bliver ganske uthugget og bedækket med en uskjønn Bebyggelse.» Ekebergskråningen bærer i sin helhet gårdsnummer 152 (Jomfrubråten).

I [[1917]] ble [[Sjømannsskolen]] reist, Ekebergskråningens (og hele Ekebergåsens) iøynefallende landemerke. Samme år åpnet [[Ekebergbanen]] med sporveisrute fra Kristiania, gjennom [[Grønland (Oslo)|Grønland]], tvers gjennom det opprinnelige Oslo (dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]), forbi [[Gamlebyen kirke]] og [[Oslo hospital]], og derfra på skrå opp langs Ekebergskråningen og frem til [[Sæter (Oslo)|Sæter]] som ligger godt innpå det langstrakte Ekeberg-/Nordstandplatået.

I årene 1927-1929 ble [[Ekebergrestauranten]] bygget. Restauranten er i dag Norges eldste eksisterende funkisbygg, og ved siden av [[Ingierstrand bad]] landets mest typiske [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistiske]] anlegg.

I 1940-45 var Svenskesletta og området ovenfor – den såkalte Ridesletta – tysk gravlund, derav tilnavnet Tyskerkirkegården. Trappeanlegget/alteret mellom de to slettene er nokså intakt. Her ble det utøvet seremonielle handlinger i forbindelse med gravlegging av tyskere. Da tyskergravene (litt under 3000 lik) ble flyttet til [[Alfaset]] i 1952, ble slettene ovenfor og nedenfor tyskertrappene frigjort til rekreasjon. Den nedre sletta, Svenskesletta, ble tatt i bruk av hundeeiere. På denne sletta er det ikke båndtvang, og hundene kan springe fritt omkring; derav tilnavnet Hundesletta. Den øvre sletta ble tatt i bruk som rideslette, for rideskolen på Ekeberg opprettet 1964. Her avholdes jevnlig turneringer.

== Arbeid for vern ==
Siden begynnelsen av 1990-tallet har det pågått et målrettet arbeid for å gi Ekebergs rike natur- og kulturområder et strengere vern. Sentrale aktører i dette arbeidet har vært [[Ekebergutvalget]] og i senere år [[Eikabergtinget]]. Nevnes bør også [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]] (BLF). Personer som har vært med på å løfte opp bevisstheten om Ekeberg er blant andre geologen [[Elen Roaldset]], høyrepolitiker [[Reidar Rasch]], lokalhistoriker [[Dag Jarnøy]], sivilarkitekt [[Jens Treider]], biolog [[Jan Wesenberg]] og lokalhistoriker Gunnar Pedersen. 

At deler av Ekebergskråningen 27. juni 2008 ble vernet til [[naturreservat]] – strengeste kategori for [[områdevern]] etter naturvernloven – anses som et viktig skritt for beskyttelse av Ekebergområdet. 

Naturvernforbundet med flere går inn for at den delen av Ekebergskråningen som grenser til reservatet blir «hensynssone», det siktes spesielt til det foreslåtte planområdet for den såkalte [[Ekeberg skulpturpark|Ekeberg skulptur- og kulturminnepark]] (255 dekar).<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/sandberg/article4178497.ece aftenposten.no kommentar]</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4167259.ece aftenposten.no debatt]</ref>

{{sitat|Planområdet ligger svært nær Ekebergskråningen Naturreservat. At det er gjennomført et statlig vern av noe Ekebergnatur ut fra nasjonale interesser, fritar selvsagt ikke kommunen for å ivareta regionalt viktige naturområder. Flere høringsinstanser i forrige runde foreslo at planområdet burde bli hensynssone rundt naturreservatet. NOA slutter seg til dette forslaget. Spesielt skogen hvor det er foreslått skulptursti  og paviljong er viktig da dette er det området som ligger aller nærmest naturreservatet og har mest utveksling med dette. I dette område bør det være ro og fred, ingen skulptursti med lys og heller ingen kjempeskulptur i overgangen mellom spetteskogen og Svenskesletta. Slike overgangsområder mellom kulturlandskap og natur er ofte svært rike biotoper.<ref>[http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1016/thread161409/#post_161409 nyemeninger.no] {{Wayback|url=http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1016/thread161409/ |date=20111003040249 }}</ref>|Høringsvar fra Naturvernforbundet til Ekeberg skulptur- og kulturminnepark, 16. november 2010.}}

==Ekebergparken og Kongshavn==
I 2011 ble et forslag til reguleringsplan for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark anbefalt av byrådet i Oslo og senere samme år vedtatt av Oslo bystyre. Forslaget er utarbeidet av Oslo kommune og C. Ludens Ringnes Stiftelse, der sistnevnte også har finansiert utarbeidelsen. I september 2013 ble parken åpnet med navnet [[Ekebergparken]].

[[Kongshavn]] ved foten av skråningen, ser ut til å gå tapt tross pågående innsats for å øke bevisstheten om dette særpregede natur- og kulturområdet av hovedstaden. Det gamle Kongshavn, i sagalitteraturen nevnt som ''Eikabergstøa'', ofres sannsynligvis i samband med anlegging av veier tilknyttet ny containerhavn som en del av utviklingen av [[Fjordbyen]]. I så fall vil Ekebergområdets «Enerhaugbebyggelse» som skriver seg fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, bli en saga blott.

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |

===<small>Ekebergskrenten</small>===
{{utdypende artikkel|Ekebergskrenten}}

«Ekebergskrenten» har i senere år vært brukt i bl.a. avisartikler og embetsskriv om området «Ekebergskråningen». Ekebergskrenten er imidlertid det tradisjonelle navnet på det tett utbygde brattlendet av Ekeberg som vender nord og ned mot [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], og som fra gammelt av lå under [[Lille Ekeberg gård]]. 

På andre siden er det i senere år blitt mer og mer vanlig at utenforstående omtaler skrenten mot Lodalen som «Ekebergskråningen» (eiendomsutviklere, journalister, politikere, kommunalt ansatte), til tross for at dette er den lokale termen for hellinga mot [[Bunnefjorden]].

Denne artikkelen gjennomfører «Ekebergskråningen» om den vestvendte hellinga, jf. f.eks. Bekkelaget lokalhistoriske forening (BLF) og ''[[Oslo byleksikon]]s'' artikkel om emnet: «Ekebergskråningen, også kalt Byskogen, Ekebergåsens vesthellinger mot fjorden». ''Ekebergskrenten'' forbeholdes Ekebergs brattkuperte ansikt mot Lodalen.<ref>''Oslo Byleksikon'', «Ekebergskråningen», 2000</ref>
|}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Markussen, J. (redaktør). 1999. ''Naturfaglige registreringer i Oslo og Akershus''. 1993 – 97. Verneplan for Oslofjorden. Rapport nr. 2 
* Often og Wesenberg. 2004. ''Botaniske undersøkelser og verdivurdering av plantelivet i nedre del av Ekebergskråningen''. NINA notat. 
* Wesenberg, J., Often, A. og Stabbetorp, O. 1990. ''Oslos riviera. Ekebergskråninga''. Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen. 
* ''Oslo Byleksikon'', 4. utgave, 2000
* Dag, Jarnøy: Lokalhistorie ved Ekebergskråningen, 2014
* Dag Jarnøy: ''Ekeberg hovedgård'', Oslo 2003

== Eksterne lenker ==
* [http://noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080703/NYHETER/647264561/1208 Ekebergskråningen vernet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20131007071558/http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOA/Milj%C3%B8%20og%20klima/Verneomr%C3%A5der/Informasjonsplakater/Ekebergskr%C3%A5ningen%20naturreservat.pdf Fylkesmannen i Oslo og Akershus, informasjonsark], besøkt 5. oktober 2013
* [https://web.archive.org/web/20110815131602/http://eikabergtinget.org/Ekeberg1889.pdf Om kjøp av Ekeberg i 1889]
* [http://eikaberg.org/kafeutsikten.htm Historikk om Kafé Utsikten i Ekebergskråningen ved Dag Jarnøy] {{Wayback|url=http://eikaberg.org/kafeutsikten.htm |date=20080704172544 }}
* [http://www.nordstrands-blad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070305/NOAKTUELL_HISTORIE/103050010/1015/NONYHETER Redd Kongshavn!]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}


{{Verneområder i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verneområder i Oslo]]
[[Kategori:Ekeberg]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Landformer i Oslo]]
[[Kategori:Naturreservater i Oslo]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2008]]