Redigerer Ekbatana

{{Infoboks geografi
| navn = Ekbatana
| bilde = Rython boz.jpg
| bildetekst = [[Rhyton]] (drikkekar) i gull fra Irans [[akamenidedynastiet|akamenidetid]], utgravd fra Ekbatana.
| grunnlagt = 
| befolkning = 
| befolkningsår = 
| areal = 
| land = Iran
| provins = 
| tidssone = 
| borgermester =
| url = 
| posisjonskart = Iran
| breddegrad = 34.4823
| lengdegrad = 48.3058
| type = by
| koordinatregion = TR
| alternativt posisjonskart = 
| comcat = 
}}
'''Ekbatana''' ([[gammelpersisk]]: ''Haŋgmatana''; [[gresk]]: Ἀγβάτανα, ''Agbatana'' hos [[Aiskhylos]] og Herodotos, andre steder [[wikt:Ἐκβάτανα|Ἐκβάτανα]], ''Ekbatana''; ''Agámtanu'' hos [[Nabonidus|Nabonidos]]; og ''Agamatanu'' i [[Behistuninskripsjonen]]; bokstavelig betydning er «Samlingssted», [[hebraisk]]: {{hebraisk|אַחְמְתָא}}; [[latin]]: ''Ecbatana''), tilsvarer dagens [[Hamadan]] i [[Iran]], 400&nbsp;km sørvest for [[Teheran]] og ligger 1 800 meter over havnivået.<ref name="About">Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/od/persianempiregeography/ss/111412-Ecbatana.htm «Ecbatana»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/od/persianempiregeography/ss/111412-Ecbatana.htm |date=20130514051613 }}, Ancient / Classical History, About.com</ref> Den er antatt å ha vært hovedstaden til [[Astyages]], den siste [[medere|mediske]] konge, og byen ble erobret av den [[Perserriket|persiske]] [[Kyros den store]] i sjette året til Nabonidos (549 f.Kr.).

Opprinnelig hovedstaden til mederne fra 700-tallet f.Kr., fungerte denne eldgamle byen til slutt som sommerhovedstaden i de parthiske og persiske imperiene. Den unike sirkulære utformingen av dette eldgamle stedet er et av dets kjennetegn. Relikvier fra arkeologiske utgravninger, som gull- og sølvplater, viser hvor rik og viktig byen var. Klassiske historiske bøker refererer til Ecbatana, som var kjent for sin prakt og sine gull- og sølvutsmykkede bygninger. Den har fungert som et knutepunkt for flere dynastier gjennom tidene. Den kom inn på [[Verdensarven|UNESCO verdensarvliste]] i 2024.

== Byens historie ==
Byen var en betydelig sted langs handelsruten østvest gjennom den sentrale delen av [[Zagrosfjellene]], med en fruktbar slette på den ene side, kjent for sine hester, sin prakt, og kongelige arkitektur bygget for det persiske [[akamenidedynastiet]].<ref name="About"/> Kyros den store flyttet senere hovedstaden fra Ekbatana og til [[Pasargadae]] i [[Elam]], hvor han ble gravlagt. Ekbatana forble kongelig sommerresidens under [[Dareios I av Persia|Dareios I]] som hadde Perserrikets administrasjon i [[Susa]].<ref>Barnett, R.D. (1957): «Persepolis» i: ''Iraq'', Vol. 19, No. 1, s. 55-77</ref>

[[Hefaistion]], den kjæreste vennen til [[Aleksander den store]], døde i Ekbatana i 324 f.Kr. Aleksander erobret byen i 330 f.Kr. og det samme året fikk Aleksander den makedonske general [[Parmenion]] drept i Ekbatana for antatt forræderi.<ref name="About"/> Under Aleksanders etterfølgere ble byen et viktig for det [[Hellenismen|hellenistiske]] [[Selevkideriket]]. Til ære for monarken [[Antiokos IV Epifanes]] ble byen for en tid omdøpt til Efufaneia, omtrent på samme tid som [[Partia|det partiske rike]] ble opprettet.<ref name="About"/>

Under den partiske tiden ble byen en av kongens hovedsteder. Den ble da et viktig sted for å prege mynter, og produserte drakmer, tetradrakmer og en rekke forskjellige mynter i bronse.

Stedet er også nevnt i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamente]]), eksempelvis i ''[[Esras bok]]'',<ref>Nettbibelen: Esra 6:2: «I borgen i Ahmeta, som er i provinsen Media, ble det funnet en bokrull.»</ref> under navnet Ahmeta.

I år 642 e.Kr. ble byen erobret av [[Arabere|arabiske]] [[muslim]]er og dens storhetstid var over.<ref name="About"/>

== Herodotos' omtale ==
[[Fil:Ecbatane - general view.jpg|thumb|Utsyn over Ekbatanas arkeologiske ''tell'' (høyde), 2002.]]
[[Fil:3200 year-old skeleton.JPG|thumb|3200 år gamle menneskelevninger funnet i Ekbatana]]
Grekerne antok at byen var hovedstad i Media, og tilskrev dens opprettelse til [[Deiokes]] (''Daiukku'' i [[kileskrift]]er), den antatte første herskeren av medierne. Det ble sagt at han omga sitt palass med syv konsentriske murer av ulike farger. På 400-tallet f.Kr. skrev [[Herodot]]os om Ekbatana:
:«Medierne bygde byen som nå heter Ekbatana, murene der av stor størrelse og styrke, stiger i sirkler den ene innenfor den andre. Stedets plan er at hver av murene skal utgå den ene bak den andre ved brystvernene. Stedets vesen, som er av en svak høyde, favoriserer dette opplegget til en viss grad, men det er hovedsakelig oppnådd kunstig. Antallet med sirkler er syv, det kongelige palasset og skattekammeret står innenfor den siste. Kretsen til den ytre muren er ganske nær den som er i Athen. På denne muren er brystvernet hvitt, den neste svart, den tredje skarlagen, den fjerde blå, den femte oransje; alle disse fargene er maling. De siste to har brystvern overtrukket hver for seg i sølv og gull. Alle disse befestninger fikk Deiokes reist for seg selv og sitt palass.»<ref>Herodotos: ''Historier'', 1.98-99</ref>

Dette er åpenbart en fantastisk redegjørelse. Det er ingenting som tyder på at medierne var tilstede på denne tiden og [[Assyria|assyriske]] nevner ikke denne byen. Det kan like være et element av sannhet da beskrivelsen kan tolkes som en beskrivelse av en [[ziggurat]], et tempel med flere etasjer over hverandre som en trappepyramide. Kun arkeologi kan gi en pålitelig beskrivelse av oldtidens Ekbatana, men siden den er overbygd av dagens Hamadan er det vanskelig.<ref name="Livius">[http://www.livius.org/ea-eh/ecbatana/ecbatana1.html «Ecbatana (Hamadan)»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ea-eh/ecbatana/ecbatana1.html |date=20140125065203 }}, ''Livius.org''</ref> Det har vært foreslått at den by Hagmatana/Ekbatana som er omtalt i greske kilder egentlig er Sagbita/Sagbat som hyppig er nevnt i assyriske kilder ettersom den [[Indoiranske språk|indoiranske]] lyd /s/ ble til /h/ i mange iranske språk. nevnte Sagbita i assyriske tekster var lokalisert i nærheten av byene Kishesim (Kar-Nergal) og Harhar (Kar-Sharrukin).<ref>Medvedskaya, I.N. (2002 ): [http://www.highbeam.com/doc/1G1-132797080.html Were the Assyrians at Ecbatana?] {{Wayback|url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-132797080.html |date=20110809104302 }}, International Journal of Kurdish Studies</ref>

Det er få tekster fra de mediske og akamenidedynastiets tid i Ekbatana. Tekster fra Selevkideriket og partisk tid er enda sjeldnere.<ref name="Livius"/>

== Arkeologi ==
Ekbatana ble første gang undersøk i [[1913]] av franske Charles Fossey.<ref>Chevalier, N. (1989): «Hamadan 1913, Une mission oublie?» i: ''Iranica Antiqua'', vol. 24, s. 245–253. Se også: Yaghoub Mohammadifar et al (Juni 2009): [http://antiquity.ac.uk/projgall/mohammadifar1/ Tepe Pissa: new investigations at a Kura-Araxes site in central western Iran] i: ''Antiquity'' Vol 83 Issue 320</ref> Nye utgravninger kom først i gang i 1971. I 1995 har iranske arkeologer fornyet forskningen av høyden, men det har vært vanskelig å få til resultater da stedet er bosatt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Knapton, Peter et al. (2001): «Inscribed Column Bases from Hamadan» i: ''Iran'', vol. 39, s. 99–117

== Eksterne lenker ==
* [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Ecbatana «Ecbatana»] i 1911 ''Encyclopædia Britannica''
* [https://maps.google.com/?ie=UTF8&om=1&t=k&ll=34.804316,48.517567&spn=0.006801,0.009656&z=17 Satellittfoto av det arkeologiske området], Google Maps

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Oldtidens Persia]]
[[Kategori:Bibelske steder]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Iran]]
[[Kategori:Provinsen Hamadan]]