Redigerer Eirik Raudes kolonisering av Grønland

[[Fil:Eirik-Raudes Groenland.jpg|thumb|200 px|De norrøne bygdene på [[Grønland]].]]
'''Eirik Raudes kolonisering av Grønland''' begynte i 985. Ti år tidligere, i 975, hadde islendingen Gunnbjørn oppdaget verdens største øy, [[Grønland]], under et seilas vest for Island. Øya ble ikke kolonisert før [[Eirik Raude]] tok med seg 25 skip med nybyggere fra [[Island]] til Grønland (hvorav 14 kom frem) rundt år [[985]].

== Koloniseringen begynner == 
Grønland fikk det tiltalende navnet av Eirik Raude, for å lokke andre [[norrøn]]e innbyggere dit, skrives det i [[Islendingeboken]] fra 1120-årene. Man vet heller lite om selve ferden til Grønland, men man vet at vikingene hovedsakelig fordelte bosettingene på to [[bygd]]er: [[Vesterbygd]] og [[Austerbygd]], med henholdsvis 90 og 190 gårder.<ref name="ÅM">Åke Mitlid «Grønlandsgåten». I: ''[[Levende Historie]]'', nr. 6, 2005; s 17-19</ref> De lå begge på vestsiden av Grønland, og Austerbygden var størst, med anslagsvis tusen norrøne innbyggere. Utover 1200-tallet minsket skipsfarten mellom [[Island]], [[Norge]] og Grønland, og alle landene ble mer isolerte. Tross manglende tømmerimport fra Norge klarte Eirik Raudes vikingetterkommere å være selvforsynt. Grønlendingene kan også ha hentet sitt tømmer i det mye nærmere [[Markland]]. De islandske Skålholt-[[annal]]ene forteller for eksempel i 1362 om et skip lastet med tømmer fra Markland, som har drevet av i en storm og forvillet seg til Island. Husdyrhold, fiske og fangst av sel og reinsdyr var sentrale næringsveier for de norrøne grønlendingene. Resultatene fra en dansk forskningsekspedisjon i 2010–11 viser dessuten at det ble dyrket [[byggkorn|bygg]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Sybille Hildebrandt|tittel=Vikingene dyrket korn på Grønland|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/311933|utgiver=Forskning.no|dato=2012-02-08|besøksdato=2013-09-05|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140225211337/http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/311933|arkivdato=2014-02-25}}</ref> Eventuell handel med inuittene må ha vært beskjeden.<ref name="ÅM"/>, men eksport av [[vadmel]] og [[hvalross]]tann til det europeiske markedet utgjorde etter hvert en viktig inntektskilde <ref>Nørlund, Poul (1967): ''De gamle nordbobygder ved verdens ende''. Aschehoug</ref> I 1153 ble det grunnlagt en grønlandsk [[bispestol]] underlagt [[erkebiskop av Nidaros|erkebiskopen i Nidaros]], [[Garðar bispedømme]]. Spor etter et pengesystem mangler i funn fra de norrøne bosetningene, og tyder på at økonomien var styrt av en lagdelt byttehandel, der verdiene ble fastsatt av den øvre samfunnsklassen.<ref name="ÅM"/>

==Eirik Raude ==
[[Eirik Raude]] ble født rundt år 950 på [[Jæren]]. [[Tilnavn]]et «Raude» skyldes hans røde hår. Rundt 970 måtte Eirik og faren [[Thorvald Åsvaldsson]] reise til Island, sannsynligvis etter å ha drept noen av kong [[Harald Hårfagre]]s menn. Etter et kort opphold på Island ble Eirik lyst [[fredløshet|fredløs]] for [[drap]], og måtte igjen finne nytt land. På Island hadde Eirik giftet seg med Tjodhild, og fått barna Leiv og Torstein Eiriksson. Hele familien dro til det nyoppdagede Grønland i 982, og utforsket øya i tre år. I 985 dro Eirik tilbake til Island og inngikk [[forlik]] med sine uvenner. Tilbake til Grønland tok han med seg flere hundre menn, kvinner og barn som bosatte seg i Austerbygd og Vesterbygd. Selv holdt Eirik til på gården Brattalid ved dagens [[Narsarsuaq]]. Han ble [[lagmann]] for bygdene, og sønnen [[Leiv Eiriksson]] ble senere kjent som oppdageren av [[Vinland]]. Eirik Raude døde i 1003, av noe som mest sannsynlig var sykdommer de andre nybyggerne tok med til Grønland. [[Eirik Raudes saga]] ble skrevet i 1387, trolig basert på muntlige overleveringer.

==Tiden etter Eirik Raude==
{{hovedartikkel|Grønlands historie}}
Etter Raudes død går det norrøne samfunnet på Grønland, sakte, men sikkert, en tung tid i møte. Hardere kamp om ressursene (da inuittene stadig kom lengre sørover på øya. En begynnende fraflytting i de norrøne bygdene kan spores tilbake til 1200-tallet, og med en befolkning som sannsynligvis aldri oversteg 2000 personer, ble fraflyttingen ekstra dramatisk da de fleste som flyttet var unge mennesker. Med et årlig frafall på omtrent 10 personer, og en synkende reproduksjonsevne, kan man tenke seg at befolkningen kan ha vært nede i bare 400 personer etter 150 år. Man vet ikke om det kan ha vært uregisterte skipsanløp til Grønland (da kilder viser at skipsanløpene tok slutt utover 1300-tallet), men funn fra kirkegården ved Herjovsnes (i Austerbygden) kan tyde på at Grønland hadde skipsforbindelse med Europa til ut på 1400-tallet, altså lengre enn kilder kan fortelle.<ref name="ÅM"/>

{{sitat|Erling Sigvatson og Bjarne Tordsson og Eindride Oddson oppførte lørdagen før gangdagen disse varder og runer vel.|Inskripsjon på runestein ved varder utenfor Upernavik}}

Sitatet ovenfor ble funnet på en [[runestein]] av en inuitt i 1824, og er et håndfast bevis på at de norrøne bosetterne dro på lange fangstturer nordover. [[Gangdagen]], som nevnt på runesteinen, er om våren, noe som tyder på at de tre mennene hadde overvintret i ''Nordsetur''-området (det nordligste fangstområdet) i nærheten av [[Upernavik]], nord for [[Diskobukta]].<ref name="ÅM"/> Hvorfor disse fangstekspedisjonene opphørte vet man ikke. Stadig knappere ressurser i det grønlandske nordbosamfunnet kan ha vært én årsak. Manglende avsetning på [[hvalross]]tann fordi skipsanløpene fra Europa og Norge ble stadig sjeldnere etter [[Svartedauen]], har nok også virket sterkt inn.

== Fristaten ==

Grønland var fristat til 1261.

== Garðar bispedømme ==
{{hovedartikkel|Garðar bispedømme}}
Det ble opprettet et eget [[bispedømme]] på Grønland under [[erkebiskop av Nidaros|erkebiskopen av Nidaros]]. [[Domkirke]]n lå på Garðar. Den siste norrøne biskopen på Grønland var Alf som døde i 1378.<ref name="NK"/> Det var også to klostere.<ref>Barr, Susan; Norseng, Per G.; Thuesen, Nils Petter: «Grønlands eldre historie» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. februar 2022 fra [https://snl.no/Gr%C3%B8nlands_eldre_historie]</ref>

== Klima ==
På 900-tallet til 1200 var det en varmeperiode. Fra 1200-tallet og inn i 1300-tallet forverret klimaet seg i det sørlige delene av Grønland med en mindre økning rundt 1400-tallet. Fra 1500-tallet satte også den [[lille istid]] inn.<br/> I siste [[Normal (meteorologi)|normalperiode]] (1961-1990), hadde [[Nuuk]] en årsmiddeltemperatur på -1,4 grader og [[Narsarsuaq]] 0,9 grader.<ref name="DMI"/>
[[Fil:Greenland-temperatures-over-the-last-2-thousand-years.png|alt=Grønlands temperaturtrend frem til 1855.|miniatyr|Grønlands temperaturtrend de siste 2000 år.]]

== Inn under Danmark ==
Norge gikk inn i [[Kalmarunionen]] i 1397, og dermed kom Grønland under felles nordisk styre. I 1536 ble Grønland, [[Færøyene]] og Island styrt av Danmark alene, av den grunn at Norge var blitt en dansk provins. Ved [[reformasjonen]] i 1537 ble Gardar bispedømme offisielt oppgitt, etter lang tid uten kontakt med [[Danmark-Norge]]. I 1721 ble danskene igjen interesserte i den gamle ubesøkte utposten i [[Nord-Atlanteren]], og [[Hans Egede]], som var prest, samlet inn penger til en ekspedisjon. Han fikk raskt penger, ettersom danskene var redde for at grønlendingene enten var katolikker fortsatt, eller hadde gått tilbake til de hedenske guder. Hans Egede fant til sin store skuffelse ingen norrøne innbyggere, de eneste fastboende var noen usiviliserte [[eskimoer]]. Egede døde i den overbevisning at etterkommerne av de norrøne grønlenderne likevel måtte være i live et eller annet sted <ref>Nørlund, Poul (1967). ''De gamle nordbobygder ved verdens ende''. Aschehoug.</ref>

Hans Egede ble senere utnevnt til biskop over Grønland, og fikk tilnavnet «Grønlands apostel», ettersom det var lett å overbevise eskimoene om kristendommen.

Da Norge ble overført til [[Sverige]] i [[1814]], beholdt Danmark de gamle koloniene fra [[Norgesveldet|Norges storhetstid]], og fra den dag var det gamle, norrøne Grønland dansk territorium.

== Se også ==
* [[Eirik Raudes saga]]
* [[Grønlendingenes saga]]
*''[[Kongespeilet]]'', norsk bok fra 1200-tallet som forteller noe om livet på Grønland
* [[Den norrøne bosetningen på Grønland]]

==Litteratur==
*{{ Kilde bok | forfatter = Bergersen, Robert | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nest ligger Eynerfiord och emellum hannem och forshrefne Rampnsfiord liger en stoer hoffgaard som höerer konningen till och den gard heder Foss | isbn = 82-519-1410-8 | serie = Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter | bind = 1 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir akademisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101904065 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Vera Henriksen|Henriksen, Vera]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland | isbn = 82-03-15794-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062605033 | side = }}
*{{Kilde bok|forfatter= Mitlid, Åke|år=2006|tittel=Det tapte Grønland. Om de norrøne bygdene på Grønland og deres undergang|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kolofon forlag|isbn=978-82-300-0235-3}}

==Referanser==

<references>
<ref name="NK">{{Kilde bok | forfatter = Astås, Reidar (1930-) | utgivelsesår = 1984 | tittel = Kirke i vekst og virke: allmenn og norsk kirkehistorie | isbn = 8205144702 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041807160 | side = }}</ref>
<ref name="DMI">{{Kilde www |url=http://www.dmi.dk/groenland/arkiver/klimanormaler/ |tittel=Grønland Klimanormaler, Klimadata 1961 - 1990 |besøksdato=2015-05-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170902012719/http://www.dmi.dk/groenland/arkiver/klimanormaler/ |arkivdato=2017-09-02 |url-status=død }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Vinland Eirik Raudes saga/Sagaen om Vinland] hos [[Heimskringla.no]]
* [http://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%B8nl%C3%A6ndernes_saga Grønlendingenes saga] hos [[Heimskringla.no]]
* [https://snl.no/Gr%C3%B8nlands_eldre_historie Grønlands eldste historie] hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grønlands historie]]