Redigerer Eirene (gudinne)

{{Infoboks gud
|navn= Eirene
|bilde= Eirene Ploutos Glyptothek Munich 219 n4.jpg
|bildetekst=Eirene med barnet [[Plutos]]
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Εἰρήνη
|foreldre= [[Zevs]] og [[Themis]]
|søsken=[[Eunomia (gudinne)|Eunomia]] og [[Dike (gudinne)|Dike]]
|make=	
|barn= 
|aspekt= Fred
|bosted=
|symboler= [[overflødighetshorn]], [[septer]], fakkel, [[rhyton]]
|tekster= Hesiod: ''[[Theogonien]]''<br />Hesiod: ''[[Arbeid og dager]]''<br />[[Pindar]]os: ''Oder''<br />Hyginus: ''Fabulæ''
|andremytologier= [[Pax]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Eirene''', eller '''Irene''' ([[gresk]]: Εἰρήνη, «fred»; den [[Romerriket|romerske]] ekvivalenten var [[Pax]]) var i henhold til [[gresk mytologi]] en av [[Horaer|horaene]] («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet. Hun var derfor tidvis sagt å være en datter av [[Zevs]] og [[Themis]], og en søster av [[Eunomia (gudinne)|Eunomia]] og [[Dike (gudinne)|Dike]].

Eirene var en personifisering av freden og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar et [[overflødighetshorn]], et [[septer]] og en fakkel eller et [[rhyton]] (drikkekar). Med sine foreldre er hennes fred uttrykt i den tilsvarende makt (Zevs), i rettferdige lover (Themis), og rettslig pålegg og rettferdighet sammen med sine søstre Eunomia og Dike.

== Statue ==
Hun var særlig holdt høyt i hevd av borgerne i [[Athen]]. Etter en seier i sjøslag over [[Sparta]] i [[375 f.Kr.]] etablerte athenerne en kult for henne og bygget altre til henne. De holdt en årlig statlig ofringsseremoni til henne etter 371 f.Kr. for å feire fellesfreden for dette året og satte opp en [[votivgave|votivstatue]] i hennes ære i Athens [[agora]]. Stateun ble utført i bronse av skulptøren [[Kefisodotos den eldre]], sannsynligvis far eller onkel<ref>Robertson, Martin (1981): ''A Shorter History of Greek Art'', Cambridge University Press, s. 138. Sitat:  "Praxiteles' father's name is not recorded, but, given Greek practice of handing down names and crafts in the family, it is likely that if not Praxiteles' father, he was a relation"</ref> av den berømte skulptøren [[Praxiteles]]. Den ble hyllet av athenerne som avbildet den på vaser og mynter.<ref name="Wunsche">Wünsche, Raimund (2007): ''Glyptothek, Munich: masterpieces of Greek and Roman sculpture''. C.H.Beck. ISBN 978-3-406-56508-3. s. 79</ref>

Selv om statuen i dag er gått tapt, ble den kopiert i marmor av romerne; en av de best bevarte kopiene (se over) er i dag i Glyptothek i [[München]], [[Tyskland]]. Den vise Eirene som bærer barnet [[Plutos]], rikdommens Gud og sønn av jordbruksgudinnen [[Demeter]], på armen. Eirenes høyre hånd har gått tapt, men skal ha holdt et septer. Hun er framstilt mens ser moderlig på barnet Plutos som tillitsfullt ser tilbake. Statuen er en allegori på velstand og overflod som blomstret i tiden beskyttet av freden (Eirene). Den utgjorde et folkelig krav på god smak.<ref name="Wunsche" /> Kopien i Glyptothek var opprinnelig en del av en kunstsamling i Villa Albani i Roma, men ble plyndret og tatt til Frankrike av [[Napoléon Bonaparte]]. Etter Napoléons fall ble statuen tatt av [[Ludwig I av Bayern]].<ref>Robinson, Edward (1892): ''Catalogue of Casts Part III Greek and Roman Sculpture''. Houghton, Mifflin & Co. s. 222.</ref>

== Annet ==
Eirene er også tittelen på komedien ''Freden'' (ca 421 f.Kr.) av [[Aristofanes]].

Det kvinnelige fornavnet [[Irene]] og det tilsvarende mannlige fornavnet, som hos [[Ireneus av Lyon]], kommer fra denne gudinnen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Ouranios/HoraEirene.html «Eirene»], ''Theoi Project''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Fredsgudinner]]