Redigerer Einar Skuleson

'''Einar Skuleson''' eller '''Einarr Skúlason''' var en [[island]]sk prest og [[skald]] som levde i Norge og på Island på 1100-tallet.

Han tilhørte samme slekt som [[Egill Skallagrímsson]], de såkalte ''Mýramenn'', og levde det meste av sitt liv i Norge, hvor han var i tjeneste hos kongene [[Sigurd Jorsalfare]], [[Harald Gille]] og Haralds sønner, særlig [[Øystein Haraldsson]]. 

Det beste kjente av hans ''[[drápa|dráper]]'' er ''[[Geisli]]'' («Solstrålen»), et hyllningsdikt til [[Olav den hellige]]. Drapen ble første gang framført i [[Nidarosdomen]] i 1153, i nærvær av tre konger (Øystein, [[Sigurd II Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg]]) og den første erkebiskopen: [[Jon Birgersson]]. Diktet er skrevet i [[dróttkvætt]]-form, og er den eldste bevarte ''drápa'' med kristent innhold.

Han skrev også diktet ''Elfarvísur'' for [[Gregorius Dagsson]] til minne om Gregorius' seier over [[Håkon Herdebrei]] ved [[Konghelle]] i 1159. 

Einarrs dikt finnes i [[Heimskringla]], [[Flateyjarbók]], [[Morkinskinna]], [[Fagrskinna]] og [[Skaldskaparmål]]. Hans reise til Norge er skildret i den korte ''[[Einars þáttr Skúlasonar|Tåtten om Einar Skuleson]]''.

== Kilder ==
{{ugglan|url=https://runeberg.org/nfbg/0046.html|artikkel=Einarr Skúlason}}

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Islandske forfattere|Einar Skuleson]] <!-- Fornavn først på middelalderpersoner og i islandske kategorier -->
[[Kategori:Personer fra norrøn tid]]
[[Kategori:Hagiografer]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]