Redigerer
Eiendomsrett
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Eiendomsrett''' er retten til å eie, kontrollere og styre [[Fast eiendom|eiendom]]. Rettslig sies det gjerne at eiendomsretten er negativt avgrenset. Eiendomsretten gir eieren alle rettigheter til å bruke og råde over eiendommen, unntatt de beføyelsene som ved lov er unntatt eller på annen måte er overlatt andre.<ref>Se [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/9.html?id=492019 NOU 2007:13] pkt 8.2.1</ref> Eksempelvis setter plan- og bygnignsloven rammer for eiers mulighet til å bebygge eiendommen, veitrafikkloven setter rammer for muligheten til ferdsel med motorvogn m.v. og [[allemannsretten]] gir andre enn eier rett til ferdsel over eiendommen. Politisk skiller man mellom privat og kollektiv eiendomsrett, der forskjellen ligger i hvem som har eiendomsretten over [[produksjonsmidler]]. I [[markedsøkonomi]]er står den private eiendomsrett sterkt, mens det i [[sosialisme|sosialistisk ideologi]] anses som et mål å avskaffe den private eiendomsrett og overføre denne til folket som helhet. Eiendomsrett er ifølge [[kapitalisme]]n noe som kommer som resultat av at en primært eier seg selv og deretter produserer ting som da per definisjon blir ens egen eiendom. Eiendomsrett kan derfor kun primært skapes av individet i denne teori. I nyere tid har også [[immaterialrett]], rettslæren om intellektuell eiendom, blitt stadig viktigere, og skillelinjene mellom intellektuell og materiell eiendom har blitt stadig svakere. == Eiendomsrett som menneskerettighet == [[Menneskerettighetserklæringen]] artikkel 17 omtaler retten til eiendom som en menneskerettighet. Prinsippet er imidlertid ikke fulgt opp av FN i de folkerettslig bindende konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (SP) eller om økonomiske og sosiale rettigheter (ØSK).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/10/2/6.html?id=492063 NOU 2007:13 pkt 9.2.6.1]</ref> [[Den_europeiske_menneskerettighetskonvensjon|Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)]] er folkerettslig bindende for medlemsstatene. I konvensjonens tilleggsprotokoll nr 1, artikkel 1 likestilles fysiske og juridiske [[person]]er når det gjelder eiendomsrett: <blockquote>Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. <br/>Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter. <ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html#EMKN-P1-A1 EMKs tilleggsprotokoll nr 1, artikkel 1]</ref></blockquote> EMK gjelder som norsk lov.<ref>[[menneskerettighetsloven]]</ref> == Intellektuell eiendomsrett == :''Se også utdypende artikkel: [[Immaterialrett]]'' Både nasjonalt og internasjonalt har '''intellektuell eiendomsrett''' fått stadig større betydning. [[Intellektuell]] eiendomsrett omhandler først og fremst [[patent]]rettigheter eller [[opphavsrett]]igheter til verker som lyd, bilde (inkludert logoer), film og det skrevne ord. Kampen for og mot intellektuell eiendomsrett har av mange blitt definert som en av vår tids viktigste. Den har hovedsakelig utspilt seg på to arenaer; mellom [[i-land]] og [[u-land]], hvor den blant annet omhandler temaer som [[kopi-medisiner]] og [[piratkopiering]]; og på internett, hvor den blant annet ses igjen i [[Åpen kildekode|open source-samfunnene]], og i kampen mot og for de mange nettverkene for [[fildeling]]. (Dugnadsprosjektet [[Wikipedia]] brukes ofte som et eksempel på arbeidet mot intellektuell eiendomsrett.) Et nytt område som har fått stor aktualitet fra slutten av 1900-tallet av er den intellektuelle eiendomsretten til [[Genetikk|gener]]. En rekke prinsipielt viktige rettssaker har blitt ført på dette området. ==Noter== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Menneskerettigheter]] [[Kategori:Grunneiendom]] [[Kategori:Tingsrett]] [[fa:حقوق مالکیت]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon