Redigerer Egina

{{Forveksling|Aegina (zoologi)}}
{{Infoboks øy
|navn = Egina
|bilde = Ägina Hafenblick.jpg
|bildetekst = Utsyn over Egina bys sjøfront
|lokaltnavn = Αίγινα
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[De saroniske øyer]]
|areal = 87.41
|høyestepunkt = –
|høyde = 531 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion =  [[Attikí]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 13056
|befolkningsår = kommune
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.45
|lengdegrad = 23.26
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Egina''' eller '''Éjina''' ([[gresk]]: Αίγινα) er en av de [[saroniske øyene]] i [[Hellas]], lokalisert i [[Saroniabukta]], 27&nbsp;km fra [[Athen]]. Tradisjonen sier at navnet kommer fra Aigina, mor til [[Aiakos]] som ble født i og hersket over øya. I [[antikken]] var Egina en rival av [[Athen]], den store sjømakten i området.

Administrasjonssenteret er byen Egina som ligger på den nordvestlige enden av øya. På grunn av sin beliggenhet i forhold til Athen, er den et populært utfartssted for raske turer i løpet av sommermånedene, ganske mange athenere eier et landsted på øya.

== Administrasjon ==
=== Kommunen ===
Kommunen Egina består av øya Egina og noen få mindre småøyer. Den er en del av den regionale enheten [[Periferienheten Øyene|Øyene]] innenfor regionen [[Attikí]]. Kommunen består av følgende samfunn (befolkningsantall fra 2011 i parentes):<ref name="Kallikratis">[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)</ref><ref name="census11">[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf Detaljert resultat av folketelling for 1991]   {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf |date=20160303183824 }} (PDF) (fransk og gresk</ref>

* Egina (7253)
* Kypseli (2124)
* Mesagros (1361)
* Perdika (823)
* Vathy (1495)

Hovedstaden er byen Egina (samme navn som øya) som ligger på den nordvestlige enden av øya. Grunnet dens nærhet til Athen er den et populært feriested i løpet av sommermånedene og flere fra Athen har feriebolig på øya.

=== Provinsen ===
Provinsen Egina (gresk: Επαρχία Αίγινας) var en av provinsene i [[Pireus prefektur]]. Dets området tilsvarer det som er dagens kommuner av Egina og Angistri til sammen.<ref name="census11" /> Prefekturet ble nedlagt i 2006.

== Geografi ==
Egina er grovt sett formet som et [[triangel]], bortimot 15&nbsp;km fra øst til vest og 10&nbsp;km fra nord til sør. Dets areal består av rundt 87&nbsp;km.

En utdødd [[vulkan]] utgjør to-tredjedeler av Egina. Den nordlige og vestlige sidene består av steinfylte, men fruktbare sletter som er godt kultiverte og produserer rikelig med korn, en del [[bomull]], [[Ekte vinranke|vinranker]], [[mandel]], [[oliven]] og [[Ekte fiken|fiken]], men den mest karakteristiske avlingen på Egina i dag er [[Pistasjnøtter|pistasjer]]. Økonomisk var svampfiske av stor betydning. Den sørlige vulkanske delen av øya er ulendt, kupert og preget av fjell, og hovedsakelig goldt. Det høyeste punktet er fjellet Oros, 531 meter, i sør, og den panhellenistiske fjellryggen strekker seg nordover med smale fruktbare dalstrøk på begge sider.

Strendene er også en populær turistattraksjon. [[Hydrofoil]]ferger fra [[Pireus]] tar kun førti minutter å komme fram til Egina mens den regulære fergen tar rundt en time. Det er faste busser fra Egina by til destinasjoner over hele øya, som eksempelvis Agia Marina. En fiskelandsby på østkysten er Portes.

[[Fil:Aegina_island_panorama.jpg|1000px|thumb|center|Panorama av øya Egina sett fra Middelhavet.]]

== Historie ==
=== Eldste historie ===
Det er avdekket arkeologiske funn av steinredskaper av [[obsidian]] som indikerer [[steinalder]]kultur på øya. Øyas plassering mellom [[Attika]] og [[Peloponnes]] betydde at den lå velegnet som handelssted. Dens eldste befolkning kom antagelig øst fra [[Anatolia]].<ref>Stillwell, Richard red. (1976): ''Princeton Encyclopedia of Classical Sites''</ref>

I [[antikken]] var øya i henhold til [[Herodot]]os en koloni av [[Epidauros]]. [[Minoisk kultur|Minoisk]] keramikk har blitt funnet i sammenheng fra rundt 2000 f.Kr. Oppdagelser på øya av et antall gullornamenter tilhørende den siste perioden av [[Mykensk kultur|mykensk]] kunsthåndverk antyder at [[mykensk kultur]] eksisterte på Egina i en del generasjoner før tilstrømningen av [[dorere]] av Argos og Sparta.<ref>Evans, A. J. (1893): «A Mykencean Treasure from Egina» i: ''Journal of Hellenic Studies'', vol. xiii, s. 195</ref> Overveiende grad av dorisk innflytelse skjedde antagelig ikke før på 800-tallet f.Kr.

Øya ble en del av forbundet til [[Kalaureia]] en gang på 700-tallet f.Kr. som også omfattet Athen, [[minyere]]s [[Orkomenos (Boiotia)|Orkomenos]] i [[Boiotia]], [[Troizen]], [[Ermioni]], [[Nafplio]]n, og Brasies. Det var antagelig en organisering av [[Polis|bystater]] som fortsatt var mykenske med den hensikt å bekjempe [[sjørøveri]] i [[Egeerhavet]] som begynte som et resultat av nedgangen til den maritime overlegenheten til de mykenske fyrstene.

Egina synes å ha tilhørt forbundet til [[Eretria]] under [[lelantinerkrigen]]; det kan muligens forklare krigen med [[Samos]], et betydelig medlem av den rivaliserende forbundet til [[Khalkis]] under styret til kong Amfikrates av Samos<ref>Herodotos, iii. 59</ref> som ikke skjedde senere enn midten av 600-tallet f.Kr.

=== Økende sjømakt ===
[[Fil:BMC 193.jpg|thumb|Gresk [[drakme]] fra Egina. Forside: Land[[skilpadde]]. / Motsatt: ΑΙΓ(INA) og [[Gulflankedelfin|delfin]].]]
Egina hadde en maritim betydning som går tilbake til tiden før dorisk tid. Den antikke historikeren [[Eforos]] hevder at [[Feidon]] av [[Argos]] etablerte preging av mynter i Egina. Fra denne pregingens effekt begynte Kydonia på Kreta å prege mynter ved å stampe over pregingen til Eforos. Det var folket på Eforos som innenfor 30 eller 40 år av oppfinnelsen av mynter i Anatolia av [[Jonere|joniske grekere]] eller [[Lydia|lydere]] (ca 630 f.Kr.) som introduserte mynter som betalingsmiddel i den vestlige verden. Standard for vekt og mål som ble utviklet på Egina i løpet av midten av 600-tallet f.Kr. var den ene av to standarder som var vanlige i den greske verden (den andre var fra [[Evvia|Euboia]]-[[Attika]]) viser til tidlig kommersiell betydning på øya.

I løpet av den maritime ekspansjonen til Egina i løpet av [[arkaisk tid]], var Kydonia den ideelle mellomstasjonen for Eginas flåte på veg til andre havner i Middelhavet.<ref>Hogan, C. Michael (23. januar 2008): [http://www.themodernantiquarian.com/site/10881/cydonia.html#fieldnotes Cydonia], ''Modern Antiquarian''</ref> I løpet av det neste århundret var Egina den ene av tre hovedstater som handlet ved markedet i [[Naukratis]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og var den eneste greske staten nær Europa som hadde en andel i fabrikasjonene i Egypt.<ref>Herodotos, ii. 178</ref> Ved begynnelsen av 400-tallet f.Kr. synes det som om øya hadde blitt en transitthavn eller frihavn for kornhandelen fra [[Svartehavet]], noe som senere ble overtatt av Athens monopol.<ref>Herodotos, vii. 147</ref>

I motsetningen til andre kommersielle stater på 600- og 500-tallet f.Kr., blant andre [[Korint]], [[Khalkis]], [[Eretria]] og [[Miletos]], opprettet Egina ikke egne kolonier. Bosetningen som [[Strabon]] viser til,<ref>Strabon, viii. 376</ref> kan ikke bli vurdert som noen faktisk unntagelse fra denne vurderingen.

=== Rivalisering med Athen ===
[[Fil:Greece-1172 Temple of Athena.jpg|thumb|[[Afaiatempelet]] på Eginas.]]
Eginas historie er i stor grad preget av forholdet og motsetningene til Athen. Athenerne begynte å konkurrere med Eginas [[talassokrati]], sjøherrevelde, på begynnelsen av 500-tallet f.Kr. Solon fikk vedtatt lover som begrenset Eginas handel i Attika. Den legendariske historien om disse forholdene, slik som de er nedtegnet av [[Herodot]]os<ref>Herodotos, v. 79-89; vi. 49-51, 73, 85-94</ref> involverer kritiske problemer og han sporet fiendskapet mellom de to bystatene tilbake til en strid om avbildningene av gudinnene Damia og Auxesia som eginerne hadde fraktet vekk fra [[Epidauros]], deres foreldrestat.

Folket i Epidauros hadde den skikk å gjøre årlige ofringer til de athenske guddommer [[Athene]] og Erekhtheus som betaling for athensk oliventømmer som statuene ble framstilt av. Da eginerne nektet å fortsette disse ofringene besluttet athenerne å frakte vekke disse gudebildene. I henhold til versjonen på Egina gikk dette dårlig, og kun en eneste overlevende kom seg tilbake til Athen hvor han ble drept av enkene til sine kamerater. De stakk ham i hjel med sine brystnåler. Herodotos har ikke oppgitt noen dato for disse hendelsene, men senere forfattere har foreslått at det må han skjedd i perioden mellom Solon og [[Peisistratos]], det vil si en gang rundt 570 f.Kr. Det kan også stilles spørsmål om ikke hele episoden er av ren [[Myte|mytisk]] karakter.

Etter at [[Theben (Hellas)|Theben]] hadde blitt beseiret av Athen en gang rundt 507 f.Kr., ba bystaten om hjelp fra Egina. Eginerne var først fornøyd med å sende bildene av [[aiakidene]], de beskyttende guddommer og helter av Egina, men til sist gikk de inn i en allianse og herjet kysten av [[Attika]]. Athenerne var forberedt på å gjøre gjengjeld til tross for [[orakel]]råd som sa at de burde avholde seg å angripe Egina på tretti år. De beskyttet isteden grensene da de ble forstyrret av Spartas intriger.

I 491 f.Kr. var Egina en av de greske statene som sendte symbolene på underkastelse («jord og vann») til [[Perserriket]]. Athen appellerte til Sparta om å straffe denne underkastelsen. [[Kleomenes I]], en av kongene i Sparta, krysset over vannet til Egina for å arrestere de ansvarlige, men hans forsøk feilet. Etter at [[Demaratos]] var avsatt gjorde han et nytt forsøk, fulgt av sin nye kollega [[Leotykides]], grep ti av de ledende borgerne på øya og sendte dem til Athen som gisler. Etter at Kleomenes var død og da athenerne nektet å gi gislene til Leotykides, tok eginerne hevn ved å gripe et antall athenere ved festivalen i [[Sunion]]. Athenerne gikk inn i en sammensvergelse med Nikodromos, lederen av det demokratiske partiet på øya, for å forråde Egina. Han skulle erobre gammelbyen og athenerne skulle deretter kom til hans støtte med sytti skip. Sammensvergelsen feilet da den athenske flåten kom for seint og Nikodromos hadde allerede flyktet. I striden som fulgte ble eginerne beseiret, men siden lyktes å vinne en seier over den athenske flåten. Det er dog flere innvendinger til kronologien og nøyaktigheten i disse hendelsene.

=== Nedgang ===
[[Fil:20090608 Perdika Aegina panoramic image from Moni island Greece.jpg|thumb|Utsyn av Egina sett fra Moni.]]
I kampen mot [[Xerxes I av Persia]] er det mulig at Egina spilt en langt større andel enn hva Herodotos har tilskrevet dem. Tradisjonen i Athen, som historikeren følger, synes å mørklegge deres rolle. Det var til Egina framfor Athen at prisen for tapperhet ved Salamis ble gitt, og ødeleggelsen av den persiske flåten synes å være like mye grunnet innsatsen fra Egina som til Athen.<ref>Herodotos, viii. 91</ref>

I løpet av de neste tyve årene av Kimons politikk ble Egina sikret, som et medlem av spartanske forbund, mot angrep. Endringen i Athens utenrikspolitikk som konsekvens av [[ostrakisme]]n av [[Kimon]] i 461 f.Kr. førte til utbruddet av den første peloponnesiske krig. Det meste krigføringen ble ført av [[Korint]] og Egina, og sistnevnte ble tvunget til å overgi seg til Athen etter en beleiring og akseptere posisjonen som undersått-alliert ca 456 f.Kr. Den skatt som øya måtte betale ble satt til 30 talenter.

Ved vilkårene av [[trettiårsfreden]] (445 f.Kr.) mellom Athen og Sparta måtte athenerne gi Egina selvstyret tilbake, men vilkåret forble uten effekt. I løpet av den første vinteren av [[peloponneskrigen]] (431 f.Kr.) forviste Athen alle eginere og etablerte en ''klēroukhia'', en særskilt athensk kolonistatus, på øya. De forviste ble bosatt av Sparta i Thyreatis, på grensen mellom [[Lakonia]] og [[Argolida]]. Selv her var de ikke trygge for Athens nag. En styrke kommandert av [[Nikias]] gikk i land i 424 f.Kr. og drepte de fleste av dem. Mot slutten av peloponneskrigen samlet den spartanske hærføreren [[Lysandros]] de spredte gjenværende av Eginas tidligere beboere.

Egina ble benyttet av Sparta som base mot Athen under [[korintkrigen]], men øyas storhet var imidlertid blitt avsluttet. Den andel som øya spilte i tiden deretter var ubetydelig. Eginas nedgang etter Salamis synes å ha vært i jevn nedgang etter Salamis av andre faktorer enn utelukkende framgangen til Athens flåte. Handel var kilden til Eginas framgang, men det synes å ha vært hovedsakelig rettet mot [[Midtøsten]] og den fikk problemer grunnet krigen med Perserriket.

=== Hellenistisk og romersk styre ===
[[Fil:Orfeu-atenas.jpg|thumb|Statuett av [[Orfeus]] med lyren, omgitt av villdyr han har temmet med sin musikk. Gjort på Egina, 300-tallet, sen romersk tid. I dag på Det bysantinske museum i Athen.]]
Egina sammen med det øvrige Hellas ble i tur dominert av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], [[det aitoliske forbund]], [[Attalos I av Pergamon]] og [[Romerriket]]. Det er antatt at et [[jødisk]] samfunn ble etablert på Egina «mot slutten av andre og i løpet av tredje århundre e.Kr.» av [[jøder]] som flyktet fra [[barbar]]enes invasjoner av Hellas på denne tiden.<ref>Mosaic floor of a Jewish synagogue (Sign). Aegina, Greece: [http://www.aegina.com.gr/sightseings/?lang=en Archaeological Museum of Aegina].</ref>

=== Bysantinske tid ===
Egina tilhørte [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike) etter at Romerriket ble delt i en vestlig og en østlig del i 395. Øya forble bysantinsk i krisetiden på 600- og 700-tallet da det meste av [[Balkan]] og det greske fastlandet ble overkjørt av [[Slavere|slaviske]] invasjoner. I henhold til ''Monemvasias krønike'' (Το χρονικόν της Μονεμβασίας) fungerte øya som tilfluktssted for flyktninger fra [[Korint]].<ref name="ODB40">Kazhdan (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', s. 40</ref> Øya hadde en blomstringstid tidlig på 800-tallet, hvilket er vist i bygging av kirker, men ble deretter tungt rammet av [[muslim]]ske angrep med base på [[Kreta]]. Ulike [[hegiografi]]er nedtegner et storstilt angrep rundt 830 som førte til at store deler av befolkningen måtte flykte til det greske fastlandet. I løpet av den samme perioden søkte en del av befolkningen å søke trygget ved å flytte fra kysten og inn i øyas indre hvor bosetningen Palaia Kora ble etablert.<ref name="ODB40" /><ref>Christides (1981): «The Raids of the Moslems of Crete in the Aegean Sea: Piracy and Conquest», s. 87–89</ref>

=== Frankisk og venetiansk styre ===
Etter oppløsningen og oppsplittelsen av Det bysantinske rike ved det fjerde korstog i 1204 ble Egina overtatt av [[republikken Venezia]], men ble etter hvert overtatt av hertugdømmet Athen. Det katalansk selskap tok kontrollen over Athen i 1317 og samtidig også Egina. Fra 1425 ble øya igjen kontrollert av Venezia<ref>Kazhdan (1991), s. 40–41</ref> da Alioto Caopena, på den tid hersker over Egina, ga seg inn under Venezias beskyttelse for å unnslippe angrep fra tyrkerne. Øya må på den tiden ha vært fruktbar ettersom et av de vilkår som Venezia krevde var korn til andre venetianske kolonier. Et annet vilkår var at Venezia overtok eierskapet til øya om hans slektslinje døde ut. [[Antonio II Acciaioli]], hertug av Athen, motsatte seg avtalen på vegne av en av sine adopterte døtre som hadde giftet seg med den framtidige herren av Egina, [[Antonello Caopena]].

I 1451 ble Egina venetiansk. Øybeboerne ønsket venetiansk styre velkommen. Kravene til Antonellos onkel Arnà, som eide landområder i Argolis, ble tilfredsstilt med en pensjon. En venetiansk guvernør ''(rettore)'' ble utnevnt og som var avhengig av myndighetene i [[Nafplio]]n på Peloponnes. Etter Arnàs død fornyet hans sønn Alioto kravene på øya, men ble fortalt at Venezia var innstilt på å beholde den. Både ham selv og hans familie ble gitt en pensjon, og en av dem bidro til forsvaret av øya under angrep fra tyrkerne. Han ble tatt til fange med sin familie og døde i tyrkisk fangenskap.

I 1463 begynte den tyrkisk-venetiansk krig (1463–1479) mellom republikken Venezia og [[Det osmanske rike]] som kom til å koste Venezia Negroponte ([[Evvia]]), øya Lemnos, det meste av øygruppen [[Kykladene]], [[Shkodër]] i Albania og deres kolonier på [[Peloponnes]]. Fredsavtale ble inngått i 1479. Venezia beholdt fortsatt Egina, Nafpaktos, [[Nafplio]]n, [[Monemvasia]], [[Methone (Messenia)|Modon]], Pylos, Koroni, og øyene Kreta, Mykonos, og Tinos. Egina ble administrativt underlagt Nafplion.

=== Senmiddelalderen ===
Egina fikk penger til utrustningen av forsvaret ved at øya mistet sitt avholdte religiøse relikvie, hodet av [[sankt Georg]]. Det hadde blitt fraktet til Egina fra Livadia av katalanerne og i 1462 beordret senatet i Venezia at relikvie skulle ble flyttet til kirken [[San Giorgio Maggiore]] i Venezia. Den 12. november ble det fraktet fra Egina av Vettore Cappello og senatet ga øyboerne 100 dukater til befestning av øya. Egina hadde i århundrer vært utsatt fra angrep fra [[pirat]]er og fiendtlige krefter. Venetiansk adelige var uvillige til å bosette seg på øya og forsvaret av øya forble falleferdig og dårlig bevoktet.

Etter at hertugdømmet Athen og [[fyrstedømmet Akhaia]] gikk under var de enste latinske besittelsene igjen på det greske fastlandet pavebyen [[Monemvasia]] helt sør på [[Peloponnes]], festningen [[Vonitsa]] og stasjonene Koron og Modon i Messenia, Lepanto i [[Korintbukta]], Pteleon, Navarin og festningene [[Argos]] og [[Nafplio]]n som øya Egina var underlagt.

En ny fredsavtale i 1502-1503 etterlot Venezia med ingenting annet igjen enn Kefallinia, Monemvasia og Nafplion og med Megara som tillegg. Da Megara måtte Venezia tåle at festningen på Egina ble erobret av muslimene ved [[Kemal Reis]], admiral av den osmanske flåten, og at rundt 2000 øyboere ble fraktet vekk som slaver og aldri mer sett siden. Avtalen ble fornyet i 1513 og 1521. All tilgang på korn til Monemvasia og Nafplion måtte kjøpes fra tyrkiske besittelser.

I 1537 erklærte sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]] krig med Venezia til tross for tidligere fredsavtaler, og hans admiral [[Khair ed-Din]] herjet og ødela store deler av [[De joniske øyer]], og i oktober ble Egina igjen invadert. Den fjerde dagen ble Palaiokora erobret, men den latinske kirken Sankt Georg ble spart. Han massakrerte den voksne mannlige befolkningen, mens rundt 6000 overlevende kvinner og barn ble fraktet bort til slaveri. Deretter seilte Khair ed-Din til Naxos hvor han fraktet bort enorme mengder med bytte, og tvang hertugen av Naxos til å kjøpe seg fri for en tributt på 5000 dukater.

=== Første osmanske tid ===
[[Fil:Rottmann - Landschaft auf der Insel Aegina - 1845.jpeg|thumb|Egina i 1845, landskapsmaleri ved [[Carl Rottmann]]]]
Osmanerne tok kontroll over øya fra 1540 og det varte fram til 1687.Under [[Kretakrigen (1645-1669)|Kretakrigen]] i 1654 angrep og ødela [[Francesco Morosini]], [[doge]] av Venezia, øya.

I [[1684]] ved begynnelsen av [[Moreakrigen]] mellom Venezia og [[Det osmanske rike]] (Morea var navnet på [[Peloponnes]] i [[middelalderen]]) førte til midlertidig gjenerobring av større deler av greske besittelser av Venezia. I 1687 ankom den venetiansk hæren [[Pireus]] og erobret [[Attika]]. Antallet athenere på denne tiden besto av rundt 6000, albanere fra landsbyene i Attika unntatt, mens befolkningen på Egina ikke synes å ha oversteget 3000, hvorav totredjedeler var kvinner. Øyboerne hadde blitt redusert til fattigdom for å betale skattene under den muslimske undertrykkelsen. Et alvorlig [[pest]] brøt ut i Attika i løpet av 1688, noe som førte stor utvandring av befolkningen i Athen til å forflytte seg sørover, og mange bosatte seg på Egina.

I [[1693]] tok Francesco Morosini kommandoen over øya, men hans eneste betydelig handling var å bygge opp igjen festningen som han selv hadde ødelagt under Kretakrigen i 1654, og kostnadene måtte grekerne betale, noe som førte til at det pånytt ble bedt om fornyet venetiansk beskyttelse ved å tilby en årlig tributt. I 1699 ble krigen avsluttet ved engelsk mellomkomst med [[Karlowitztraktaten]]. Venezia beholdt besittelsen av de sju joniske øyene foruten Butrinto og [[Parga]], Morea (Peloponnes), [[Spinalonga]] og Suda, Tenos, [[Santa Maura]] og Egina.

=== Andre osmanske tid ===
I begynnelsen av [[den osmanske-venetianske krig (1714-1718)|den osmanske-venetianske krig]] i 1714–1718 ble Egina erobret av den osmanske flåten under ledelse av Canum Hoca. Osmanske styre over Egina og i Peloponnes ble gjenopptatt og bekreftet av [[Passarowitz-traktaten]], og muslimene beholdt kontrollen over øya, med unntak av den kortvarige russiske okkupasjonen under [[Orlovopprøret]] tidlig på 1770-tallet, og fram til begynnelsen av [[den greske selvstendighetskrigen]] i [[1821]].

== Severdigheter ==
[[Fil:Aegina port.jpg|thumb|center|800px|Panorama av Eginas havn]]
 
* [[Afaiatempelet]] (se nedenfor), dedisert til [[Afaia]], en lokal gudinne som senere ble assosiert med [[Athene]].
* Tempelet for Zeus Hellanios, som ligger i nærheten av landsbyen Pachia Rachi, ble reist på 300-tallet f.Kr., men det ble det bygget en bysantinsk kirke på 1200-tallet over ruinene. En trapp som fører opp til kirken, en del av de opprinnelige murene og løse steiner er levninger fra det tidligere tempelet.
* Klosteret Agios Nektarios, dedisert til [[Nektarios av Egina|den hellige Nektarios]] (1846–1920), en nyere helgen i [[den gresk-ortodokse kirke]].
* [[Ioannis Kapodistrias]] (1776–1831), den første administrator av de frie, moderne Hellas, fikk en stor bygning konstruert. Hensikten var opprinnelig ment som en barakke, men ble siden benyttet som museum, bibliotek og skole. Museet var den første institusjon av sitt slag i Hellas, men samlingen ble overført til Athen i 1834. En statue på hovedtorget står som minne om Kapodistrias.

== Kultur ==
=== Mytologi ===
[[Fil:Εμπορικό Καλντερίμι στην Αίγινα.jpg|thumb|Tradisjonelle gater i hovedstaden.]]
I [[gresk mytologi]] var [[Aigina]] datteren av elveguden [[Asopos]] og [[najade]]n [[Metope]]. Hun fødte minst to barn: Menoitios med Aktor og [[Aiakos]] med ingen ringere enn [[Zevs]]. Da Zevs bortførte Aigina, tok han henne med til øya Oinone, en øy i nærheten av Attika. Her fødte hun Aiakos som senere ble konge av Oinone, deretter ble øya oppkalt etter ham og hetende Egina (Aegina).

Egina var smalingsstedet for [[myrmidonere]], i henhold til gresk mytologi et legendarisk folk bestående av modige og dyktige krigere. De kom sammen på Egina for å trene. Zevs trengte en hær av elitesoldater og tenkte først på Egina som da ikke hadde befolkning. Han forvandlet da en del maur (gresk: Μυρμύγκια, ''Myrmigia'', «maurfolk») til krigere som så ut som mennesker, men hadde seks armer og bar svart rustning. Senere ble myrmidonere under ledelse av helten [[Akilles]] den farligste og mest fryktede krigsenhet i Hellas. De deltok i den greske krigen mot [[Troja]], anført av [[Akilles]]. Kong Aiakos var far til [[helt]]ene Telamon og [[Peleus]], og dermed farfar til Akilles. Aiakos var også gudenes yndling og så kjent for sin fromhet at han etter sin død ble utpekt til å være en av dommerne i [[dødsrike]]t [[Hades]], sammen med Minos og Rhadamantys.<ref>Lindemans, Micha F.: [http://www.pantheon.org/articles/a/aeacus.html «Aeacus»], ''Encyclopedia Mythica''</ref>

== Det doriske tempelet ==
[[Fil:Temple of Aphaea.jpg|thumb|Gudinnen Afaias doriske tempel.]]
* ''Se hovedartikkel, [[Afaiatempelet]]''
Eginas lokale [[gudinne]] i [[antikken]], Afaia, ble dyrket helt tilbake i [[Mykene|mykensk]] tid. En [[myte]] identifiserte henne med den kretiske gudinnen Britomartis, som flyktet fra [[Kreta]] ved å kaste seg i havet fra en klippe etter at kong [[Minos]] hadde antastet henne,<ref>[http://www.aiginainfo.gr/aeginaisland/aiginaisland/aiginasightseeing/afeastemple/index.html «The Temple of Afaia»], Aiginainfo</ref> og reddet seg i land på Egina. [[Marmor]]utsmykningen (nå på et [[museum]] i [[München]]) fra Afaias [[Dorisk søyleorden|doriske]] [[tempel]] på Egina viser at hun under påvirkning fra det nærliggende Athen var smeltet delvis sammen med [[Athene]]. [[Tyskland|Tyskere]] reddet utsmykningen i [[1811]] da de lokale bøndene var i ferd med å rive ned tempelet for å selge marmoren til [[sement]]produksjon – til gjeldende pris for [[kalk]].<ref>Pettifer, James  (2002): ''Grekerne'', forlaget Frifant, Oslo, ISBN 82-7889-046-3, s. 102</ref>

== Kjente personer fra Egina ==
* [[Aiakos]], den legendariske første konge av Egina
* [[Smilis]] (500-tallet f.Kr.), skulptør
* [[Onatas]] (400-tallet f.Kr.),  skulptør
* [[Ptolikos]] (400-tallet f.Kr.),  skulptør
* [[Kosmas II av Konstantinopel|Kosmas II]] (1100-tallet), patriark av Konstantinopel
* [[Paulus av Egina]] (600-tallet), lege og lærd
* [[Athanasia av Egina|Sankt Athanasia av Egina]] (800-tallet), abbedisse og helgen

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Christides, Vassilios (1981): «The Raids of the Moslems of Crete in the Aegean Sea: Piracy and Conquest» i: ''Byzantion'' '''51''': 76–111
* Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6
* Miller, William (1921): [http://archive.org/details/essaysonlatinori00milluoft ''Essays on the Latin orient''], Roma (opptrykk: Amsterdam 1964).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.aegina.grKommunen Egina, offisielt nettsted]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.lib.utexas.edu/maps/historical/shepherd_1911/shepherd-c-014-015.jpg Kart over antikkens Hellas, inkludert Egina]
* [http://www.aeginagreece.com Internettguide for Egina]

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Saroniske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]