Redigerer Egil Reichborn-Kjennerud

{{Infoboks militær person}}
'''Egil Reichborn-Kjennerud''' ([[1903]]–[[1974]]<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Oppland Arbeiderblad 1974.04.20|utgivelsessted=Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740420_51_90_1|side=6|avis=|dato=}}</ref>) var en norsk [[høyesterettsadvokat]], [[frontkjemper]] og idrettsleder som hadde en sentral stilling i [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]].

== Liv og virke ==
Han var en kjent idrettsmann i 1920-årene. Han ble Norgesmester i [[Liste over norgesmestere i landeveissykling|30 km temposykling]] i 1925 (30&nbsp;km) og hadde en rekke verv i [[Norges Cykleforbund]] og [[Norges Idrettsforbund]].

Han var sønn av Hans Konrad Reichborn-Kjennerud (1873–1940) og Kathinka Natalie Sewell (f. 1875). Medisinhistorikeren [[Ingjald Reichborn-Kjennerud]] var hans onkel på farssiden.

Han vokste delvis opp i [[Tyskland]], men ble utdannet jurist ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo]] og ble i 1936 [[høyesterettsadvokat]].

Han var gift med Lilly Kristine Carlsen (1903–1988).

== Okkupasjonstiden ==
I desember 1940 ble Reichborn-Kjennerud utnevnt til Norges idrettsfører. I 1941&ndash;1942 var han frontkjemper med grad av ''[[SS-Hauptsturmführer]]'' i [[Den norske legion]] og [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Han ble ved fronttjenesten tildelt [[Frontkjempermerket]], Det tyske ryttermerket i sølv og [[Jernkorset|Jernkorset av andre klasse]]. Da han kom tilbake ble han utnevnt til høyesterettsdommer.<ref name="eilif">[https://nbl.snl.no/Gunnar_Eilifsen Gunnar Eilifsen] i [[Store norske leksikon]]</ref>
[[Fil:Idrettstingets åpning, mars 1942. (8613730480).jpg|thumb|Idrettslederen Egil Reichborn-Kjennerud (lengst fram på første rad) med [[Vidkun Quisling]], føreren i det fascistiske [[Nasjonal Samling]] (NS), og andre NS-topper under åpninga av [[Idrettstinget]] i [[Universitetets Aula|universitetets aula]] i mars 1942.{{Byline|[[Riksarkivet]]s bildesamling}}|228x228px]]I november 1942 ble Reichborn-Kjennerud av Quisling utnevnt som leder av [[likvidasjonsstyret]] for de inndratte jødiske formuer. Som leder av styret administrerte han de jødiske eiendeler som var inndratt av Quisling-regimet i henhold til lov om inndragning av [[jøder]]s formue av 26. oktober 1942. Han ble medlem i [[Germanske-SS Norge]]. 

=== Rettssaken mot Gunnar Eilifsen ===
I saken mot [[Gunnar Eilifsen]] i august 1943 var han hoveddommer i den nyopprettede [[Politiets særdomstol]] sammen med [[Karl Marthinsen]] og [[Egil Olbjørn]]. Eilifsen hadde den erfarne forsvareren [[Albert Wiesener]], og i middagspausen sendte Reichborn-Kjennerud aktor over til Jonas Lie for å få saken trukket. I stedet ankom Lie og Riisnæs svært opprørt og med krav om at rettssaken fortsatte. De presset også dommerne for å få dem til å gi Eilifsen dødsdom. Reichborn-Kjennerud sa at han ikke tolererte deres innblanding på dommernes enemerker. Da dommerne trakk seg tilbake til rådslagning, advarte Marthinsen om at hvis Eilifsen ikke ble dømt, ville tyskerne overta saken, og Eilifsen uansett bli henrettet. Men Reichborn-Kjennerud mente at de skulle klare å redde Eilifsen, for etter den nye loven kunne han ikke dømmes; da måtte den gis tilbakevirkende kraft, som var umulig etter norsk lov. Derimot kunne han dømmes etter bestemmelsen om [[ordrenekt]] som alt stod i loven, og her var maksimumsstraffen ti år i fengsel. Reichborn-Kjennerud anså fire år som passende. Olbjørn støttet forslaget, men gikk inn for en lengre fengselsstraff. Marthinsen stemte for dødsstraff. 

Denne dommen sparte Eilifsens liv, men Lie og [[Sverre Riisnæs]] ble rasende, og dommerne fikk høre at [[Terboven]] hadde forlangt dødsdom slik at Eilifsen ville bli skutt av tyskerne uansett, enten nordmennene dømte ham eller ei. Det ble truet med at også Reichborn-Kjennerud, Olbjørn og 15 andre politimenn ville bli skutt som [[represalie]]r. Lie truet med at tyskerne også kom til å innføre [[militærdiktatur]], men Reichborn-Kjennerud og Olbjørn stod på sitt. I flere timer utover kvelden pågikk dette. Reichborn-Kjennerud uttalte at om Norges frihet avhang av et [[justismord]], fikk det heller være med friheten. Da fikk de heller skyte ham. Til sist ringte Marthinsen tysk politi. Da ga Olbjørn seg, slik at det ble flertall blant dommerne for å dømme Eilifsen til døden, vedtatt mot Reichborn-Kjenneruds ene stemme.<ref>[https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-helten-som-ogsa-var-skurk] [[Hans Petter Graver]]: «Helten som også var skurk»</ref>

== Krigsslutt og rettsoppgjør ==
I maidagene 1945 dro Reichborn-Kjennerud sammen med folk fra Politikompaniene, [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]] og Sverre Riisnæs-fraksjonen til [[Skallum gård]] i [[Bærum]], som han disponerte. De vurderte å sette seg til motverge, men han og de fleste politifolkene forlot Skallum mens [[Henrik Rogstad]], Jonas Lie og Riisnæs ble igjen.

Han ble dømt til 10 års [[tvangsarbeid]] ved dom i [[Eidsivating lagmannsrett]] i september 1949. Han ble også fradømt retten til å være sakfører i 10 år, men slapp bot eller inndragning. Allerede 20. desember samme år ble han løslatt på prøve, og [[benådning|benådet]] ved [[kongelig resolusjon]] 14. august 1951. Faktisk soningstid, iberegnet [[varetekt]], hadde dermed vært fire år og syv måneder.<ref>{{Kilde www |url=https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2020/cs_harper_det_ufullstendige_oppgjoret_2020_03_09_.pdf |tittel=Christopher S. Harper: «Det ufullstendige oppgjøret» (s. 35), 3. mars 2020 |besøksdato=2023-05-09 |arkiv-dato=2023-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230509115643/https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2020/cs_harper_det_ufullstendige_oppgjoret_2020_03_09_.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Reichborn-Kjennerud, Egil}}
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske dommere]]
[[Kategori:Norske idrettsledere]]
[[Kategori:Norske syklister]]
[[Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]