Redigerer Egg (mat)

[[Fil:Egg colours.jpg|miniatyr|400px|[[#Hønseegg|Hønseegg]] kan variere i farge og størrelse, men de smaker og lukter likt. Brunfargen skyldes økt mengde [[melanin]] i skallet og bestemmes av hønas [[genotype]].]]
'''Egg''' fra [[fugler]] brukes som næringskilde av både mennesker og visse andre dyr. Mennesker har konsumert egg så langt tilbake i tid at ingen i dag vet akkurat når det startet, men det er klart at egg var et betydningsfullt næringsbidrag for den gamle [[jegere og samlere|jeger- og samlerkulturen]]. Og [[eggsanking]] er en [[tradisjon]] som har holdt seg helt opp til våre dager. I dag er imidlertid majoriteten av egg som konsumeres egg fra [[tamhøns]], men tradisjonelt har det vært en utbredt praksis å sanke egg fra ville [[fugler]], og spesielt egg etter [[sjøfugler]].

== Historikk ==
Fugleegg har vært viktige i menneskenes kosthold siden [[førhistorisk tid]], både blant [[jegere og samlere]] og i kulturer der fugler var [[tamdyr]]. I [[Teben (Egypt)|Teben]] i Egypt er det, i [[Horemheb]]s grav, bygd rundt 1420 f.Kr., en beskrivelse av en mann som bærer boller med strutseegg og andre store egg, antakelig fra [[pelikan]]en, som offer.<ref name="Brothwell" /> I [[Romerriket]] ble egg konservert på ulike måter, og måltider startet ofte med en eggerett.<ref name="Brothwell" /> Romerne knuste skallene i tallerkenene sine for å forhindre onde [[ånd]]er i å gjemme seg der.<ref name="Larousse" /> I [[middelalderen]] ble egg forbudt i [[faste]]tiden, siden de er så næringsrike.<ref name="Larousse" /> Det er mulig at ordet «[[majones]]» ble avledet av ''moyeu'', det middelalderske franske ordet for eggeplommen, i betydningen «senter» eller «midtpunkt».<ref name="Larousse" />

Egg blandet med frukt[[juice]] var populært i [[Frankrike]] i det 17. århundre; dette kan ha vært forløperen til sitronkrem.<ref name="McGee087" />

I løpet av det 19. århundre ble det utviklet en industri med tørket egg, og et selskap i [[St. Louis (Missouri)|St. Louis]] i Missouri omdannet fra 1878 eggeplommer og eggehvite til en lysebrun, mellignende substans i en tørkeprosess.<ref name="Stadelman221" /> Under [[andre verdenskrig]] ble produksjon av tørkede egg utvidet som proviant for USAs styrker og [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte styrker]] for øvrig.<ref name="Stadelman221" />

== Oppbevaring ==

=== Temperatur ===
Egg er et næringsmiddel som lett kan ta smak eller lukt fra andre varer. Egg bør (skal) derfor oppbevares uten direkte sollys og ved en temperatur på {{nowrap|8–12 °C}} og {{nowrap|5–80 %}} luftfuktighet.

=== Eggekartonger ===
Eggekartongen ble oppfunnet av Joseph Coyle i Smithers i [[British Columbia]], for å løse problemet med knuste egg. De første eggekartongene ble laget av papir.<ref name="Easterday (2008)" />

== Hønseegg ==

=== Generelt ===
Et hønseegg er per definisjon et [[fugleegg]] verpet av tamhøns. Ei god verpehøne legger normalt cirka seks egg i uka. I dag [[høns#Produsjon|produseres]] det helst egg for konsum i storskala, i [[landbruk]]et. Eggproduksjon strekker seg imidlertid fra småskala lokalproduksjon, der private har et lite [[hønsehus]] og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg med tusenvis av høns.
[[Høna og egget|Hvem kom først, høna eller egget?]] Spørsmålet har opptatt mange gjennom åra, og det eksisterer et svar. Egget kom først!<ref name="Mortensen (2009)" />

=== Næringsinnhold ===
Egg anses som en god kilde til [[protein]] og [[kolin (næringsstoff)|kolin]] (et essensielt næringsstoff), og regnes derfor inn sammen med [[kjøtt]] og [[fisk]] i [[matpyramide]]n.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=matpyramide|url=http://sml.snl.no/matpyramide|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-01-27|språk=no|fornavn=Serena|etternavn=Tonstad}}</ref>

Egg er fulle av vitaminer og næringsstoffer og gir et viktig tilskudd til kostholdet. Det inneholder i snitt {{nowrap|12,4 %}} [[protein]]. Eggehviten inneholder cirka {{nowrap|10,2 g}} protein per 100 g, mens resten stort sett er vann. Eggeplommen inneholder cirka {{nowrap|15,8 g}} protein per 100 g, men plommen inneholder dessuten mye [[fett]] (cirka 27,1 g per 100 g) og noe [[kolesterol]].<ref name="Granum (2006)" />

Hønseegget består av cirka 57 % [[eggehvite]], 33 % eggeplomme og 10 % eggeskall.<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)" /> Mengden eggeskall er relativt stabil (utgjør typisk {{nowrap|7–11 g}}), slik at store egg får tynnere skall og mindre egg tykkere skall.<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)" /> Eggeplommen varierer imidlertid litt med størrelsen, slik at store egg får forholdsvis større plomme i forhold til vekten, mens mindre egg får tilsvarende mindre plomme.<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)" />{{Næringsinnhold
 | bilde = Soft-boiled-egg.jpg
 | navn = Egg, kokt
 | mengde = 100 g spiselig matvare
 | energi = 143 kcal / 593 kJ
 | vann = 76 g
 | fett = 10,2 g
 | mettet = 2,9 g
 | enumettet = 4,2 g
 | flerumettet = 1,3 g
 | kolesterol = 420 mg
 | karbohydrater = 0,3 g
 | sukkerarter = 0,3 g
 | protein = 12,4 g
 | vitamina = 215 RAE
 | vitamind = 4 µg
 | vitamine = 5,3 alfa-TE
 | vitaminb1 = 0,15 mg
 | vitaminb2 = 0,53 mg
 | vitaminb3 = 0,1 mg
 | vitaminb6 = 0,12 mg
 | vitaminb9 = 69 µg
 | vitaminb12 = 2,3 µg
 | kalsium = 50 mg
 | jern = 2,2 mg
 | natrium = 132 mg
 | kalium = 120 mg
 | magnesium = 12 mg
 | sink = 1,4 mg
 | selen = 19 µg
 | kopper = 0,06 mg
 | fosfor = 242 mg
 | kilde = [http://www.matvaretabellen.no/egg-kokt-02.026 Matvaretabellen]
}}

=== Fargen på eggene ===
[[Fil:Baumstamm mit drei Hühnern.JPG|miniatyr|venstre|Fargen på hønas [[fjærdrakt]] er betydningsløs for fargen på eggene, som bestemmes av hønas [[genotype]] og er [[rase]]avhengig.]]
Det er ingen forskjell på hvite og brune egg, og hønsefuglenes farge på [[fjærdrakt]]en har ingen betydning for fargen på eggeskallet.<ref name="Persson (2017)"/> Hvorvidt eggene blir hvite eller brune bestemmes av [[gen]]ene, og det er mange gener som er involvert. Det er hønens såkalte [[genotype]] som bestemmer om den har anlegg for å legge hvite egg eller brune egg. Genotypen følger av [[hønseraser|hønserasen]] og er uforanderlig gjennom hønas liv og spesifikk for hvert enkelt individ. Det betyr i praksis at noen hønseraser verper brune egg, mens andre verper hvite egg.

Det er fargestoffet [[melanin]] som gir farge til eggeskallet. Det finnes også høner som legger grønne og blå egg. Dette skyldes imidlertid at noe er «feil» med høna. Noen høner mangler det enzymet som skal bryte ned og skille ut gallen, som da i stedet blir transportert ned dit hvor eggeskallet dannes og går inn i skallet, der det gir den litt mystiske fargen.<ref name="Persson (2017)" /> Dette påvirker imidlertid ikke innholdet i egget.<ref name="Persson (2017)" /> Det tar høna cirka ti timer å lage skallet, og når det er nesten ferdig legges det til et lag ytterst som gir fargen på egget, avhengig om det brukes mye (brune egg) eller lite (hvite egg) melanin. Fargen på eggeskallet har ingen betydning for hvordan egget smaker (de grønne og blå eggene smaker heller ikke annerledes enn andre egg), men smaken og fargen på eggeplommen kan bli påvirket av hva høna har spist.<ref name="Persson (2017)" />

=== Norge ===

==== Konsum ====
I [[2020]] ble det i Norge produsert 220 egg per person fra {{nowrap|4 137 291}} verpehøns, ifølge [[Statistisk sentralbyrå]].<ref name="SSB (2021)" />

==== Smak ====
En test i regi av [[Nofima]] hevder at ulike kvaliteter av hønseegg smaker og lukter likt, enten eggene følger av burhøns, frittgående høns eller økologiske høns.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/fugler-husdyr-partner/egg-smaker-likt/714086|tittel=Egg smaker likt|besøksdato=2023-01-27|forfattere=Nofima/Reidun Lilleholt Kraugerud|dato=2012-04-02|etternavn=|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Frittgående høns ga imidlertid mest oransje eggeplomme, mens økologiske høns ga minst.<ref name=":0" />

==== Kvalitetene på eggene ====
Norske hønseegg holder normalt svært høy kvalitet og kan spises direkte (rå),<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)"/> men de brukes mest som en [[ingrediens]] til [[måltid]]er, enten som [[kokt egg]], [[speilegg]], [[posjerte egg]], [[eggerøre]], [[omelett]] eller lignende. Egg inngår også som en viktig ingrediensene i [[saus]]er, [[kake]]r, [[pannekake]]r, [[vafler]] og [[eggedosis]] med mer. Såkalte ''golvegg'' (egg som høna verper på uegnede plasser) regnes som uegnet til menneskeføde.

Benevnelsen ''økologiske høner'' eller ''økologiske egg'' er synonym med høner eller egg etter høner som får gå fritt ute mens de verper. Eggene legges som regel på bakken, noe som kan bety at de smaksettes av omgivelsene om de ikke sankes inn ofte nok. Benevnelsen ''frittgående høner'' betyr ikke at hønene får gå fritt ute, men kun at de får gå fritt blant andre verpehønene i hønsehuset. Etter frittgående verpehøns blir det alltid noe golvegg. Såkalte ''frilandshøns'' er frittgående høner som har tilgang til et begrenset uteområde (en hønsegård). Også disse hønene gir golvegg. Om det mangler benevnelse på forpakningen må eggene forstås som etter ''burhøns'', som altså er høner som står i innreda bur (bur med tilgang til vagle, rede og strø) så lenge de verper. Burhøns gir imidlertid ikke golvegg.

Egg solgt i butikk eller direkte hos produsent deles inn i ulike størrelser og selges enten løst med stykkpris eller kilopris, eller i faste forpakninger på 6, 10, 12 ([[dusin]]), 18, 20 ([[snes]]), 24 eller 30 egg. 30 egg i én og samme forpakning er synonymt med ett brett med egg. Egg for salg sorteres gjerne i følgende størrelser:

==== Standardiserte størrelsesenheter ====
I Norge har kategoriseringen av egg etter størrelse blitt standardisert som følger:<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/nb/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:1:a3f05680-5dc3-42ee-918b-e04b3f4c4c30/topic:2:186043/resource:1:8517|tittel=Egg : Kvalitetskontroll og sortering|besøksdato=2023-01-27|dato=2020-04-02|forlag=Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA)}}</ref>
* S (small/små) skal veie 45–53 g/stk
* M (medium/middels) skal veie 53–63 g/stk
* L (large/store) skal veie 63–73 g/stk
* XL (extra large/ekstra store) skal veie 73–78 g/stk

Forpakninger med egg kan være merket med to størrelser, for eksempel som M/L – altså middels store til store egg. Vekten per egg kan da variere fra 53 til {{nowrap|73 g}}. Vekten på hele forpakningen skal da utgjøre et gjennomsnitt, altså minimum {{nowrap|63 g}} x antallet egg. Det betyr at et brett med M/L-egg (altså 30 egg) skal veie cirka {{nowrap|1,9 kg}} netto (altså uten emballasje).<ref name="Evensen (2014)"/>

Egg som inngår i oppskrifter (spesielt bakverk, men også mange sauser) kun som et antall egg skal i snitt veie {{nowrap|63 g}} per egg (med skall) og kalles derfor gjerne et '''standardegg'''.<ref name="Evensen (2014)"/> Om man da bruker egg som veier 53 eller {{nowrap|73 g}} blir blandingen feil og resultatet ofte dårligere enn når riktig mengde benyttes. Egg bør derfor alltid veies før bruk i oppskrifter der kun antallet egg er nevnt.<ref name="Evensen (2014)"/> I de aller fleste tilfeller bør også egg som skal inngå som en ingrediens i en rett eller ei kake og lignende være romtemperert. Romtempererte egg er også lettere å avskalle etter koking. Egg til [[posjering]] bør imidlertid være kjøleskapskalde og så friske som mulig.

Det er ikke uvanlig at egg inneholder to plommer. Dette er egg som typisk er verpet av svært unge og uerfarne verpehøner, som ikke helt behersker teknikken enda. Det finnes også eksempler på høner som har verpet egg med tre plommer, men det skjer svært sjelden.<ref name="Ditlefsen (2020)"/> Unge høner lager også ofte egg med ujevnt skall. Alder, fôrinnhold, medikamenter, stress, og sykdom kan imidlertid også påvirke både det indre og ytre av egget.

==== Tallkoder på eggene ====
De fleste egg som produseres og selges i butikk i Norge kan spores, men sporingsgraden kan variere fra leverandør til leverandør. [[Mattilsynet]] har utgitt regler for formålet.<ref name="Mattilsynet"/>

[[Prior Norge]] har siden slutten av 1990-årene trykket sporingsinformasjon på alle eggene sine.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/> Tjenesten ble gjort tilgjengelig som søketjeneste for forbrukerne rundt år 2000.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/> Ifølge Prior forteller de rosa tallene på egg kjøpt i butikk det meste om eggets opprinnelse, inkludert detaljer om hvor og hvem som er produsent.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/> Koden vil blant annet opplyse om ved hvilket gårdsbruk eggene ble produsert, hvor mange høner bonden har, og hvilket pakkeri som har pakket dem.<ref name="Fossen (2022-12-11)"/>

== Matretter med egg ==
<small>{{Bildegalleri|mode=packed
 |Fil:Soft-boiled-egg.jpg|Kokt egg (smileegg)
 |Fil:Eggs in Chicken Salad.jpg|[[Kyllingsalat]] med [[hardkokt egg]]
 |Fil:Three fried eggs.jpg|[[Speilegg]]
 |Fil:Ham and eggs over easy.jpg|Speilegg og skinke med brød
 |Fil:Rustic Kale Salad With Poached Egg (8239511984).jpg|[[Posjert egg]] med bladkålsalat
 |Fil:Eggs Benedict-01.jpg|[[Eggs Benedict]]
 |Fil:eggerøre.jpg|Brød med [[eggerøre]]
 |Fil:Lyme Regis harbour 02b.JPG|[[Full engelsk frokost]]
 |Fil:煮玉子ラーメン（博多だるま）.jpg|En bolle [[ramen]] med kokte egg
 |Fil:Preparation des brownies etape2.JPG|Egg i kakebakst
 |Fil:Kogel mogel.JPG|[[Eggedosis]]
 |Fil:Freerange eggs.jpg|12-pakning med hønseegg
}}</small>

== Egg fra andre fugler ==

=== Sorter ===
[[Fil:Vorombe titan egg.jpg|miniatyr|Verdens største fugleegg ble lagt av [[kjempeelefantfugl]]en {{nowrap|(''Vorombe titan'')}} og hadde et volum på cirka 9 liter, noe som tilsvarer cirka 160 hønseegg.{{byline|Jan Ove Gjershaug, 2021}}]]
[[Fil:Vogeleier.jpg|miniatyr|venstre|Et gjennomsnittlig strutseegg ([[slettestruts]]) veier {{nowrap|0,7–1,6 kg}} og smaker mye likt [[#Hønseegg|hønseegg]], her sammenlignet med hønseegg og [[vaktelegg]].]]
Egg fra andre arter enn høns brukes også som mat, særlig fra tamfugler som [[tamgås]] og [[tamand]], men også fra villfugler ([[måsegg]] er et eksempel på det). De små eggene fra oppdrettet [[vaktel]] (''Coturnix coturnix'') regnes som en [[delikatesse]] i mange land. De har en fyldig og rund smak sammenlignet med hønseegg, men veier normalt kun {{nowrap|12–15 g}}. Det går altså cirka fem vaktelegg (60 g) på ett gjennomsnittlig hønseegg (63 g).

Etter hvert som [[strutser|strutsefarming]] har blitt vanligere, har man også begynt å omsette [[strutseegg]]. Og de kjempestore eggene har ikke bare næringsverdi, men de sterke og vakre skallene kan også omsettes for seg og har en egenverdi. Strutseegg veier normalt omkring {{nowrap|0,7–1,6 kg}} (tilsvarer cirka {{nowrap|0,60–1,4 liter}} egg uten skall) og smaker mye likt hønseegg. Det tilsvarer cirka 12–24 hønseegg.<ref name="Ree (2008)"/>

Verdens største fugleegg ble lagt av [[kjempeelefantfugl]]en {{nowrap|(''Vorombe titan'')}} og hadde et volum på cirka 9 liter, noe som tilsvarer cirka 160 M/L hønseegg.<ref name="Gjershaug (2021)"/> Egget er cirka 30 cm langt og har en omkrets på mer enn 70 cm. Arten levde på [[Madagaskar]] og var flygeudyktig. Den regnes som [[verdens største fugl]] gjennom alle tider, men den er [[utdødd]]. Fuglene veide imidlertid omkring {{nowrap|640 kg}} i snitt, men forskere antyder at den kan ha veid opp mot {{nowrap|860 kg}} på sitt mest ekstreme.<ref name="Hansford & Turvey (2018)"/>

=== Eggsanking i Norge ===
[[Fil:Sea urchin eggs.jpg|miniatyr|venstre|Rogn fra [[sjøpiggsvin|kråkebolle]]r er også egg, som av noen regnes som ei utsøkt [[delikatesse]].]]
I Norge har den urgamle jakt- og samlekulturen holdt seg helt opp til våre dager, og det sankes fortsatt fugleegg etter sjøfugler mange steder langs kysten. Siden mange av sjøfuglbestandene lenge har vært i tilbakegang, har det imidlertid blitt forbudt å sanke egg etter flere arter. En nordnorsk spesialitet er [[Mackøl og måsegg|øl og måsegg]]. Eggene sankes fra villfuglbestandene og regnes ikke med til den ordinære eggproduksjonen. Likeledes brukes [[fiskerogn|rogn]] fra noen fiskearter, blant annet til produksjon av [[kaviar]] og kaker av [[torsk]]erogn. I så måte har såkalt [[russisk kaviar]] (rogn etter [[belugastør]]) ei svært høy stjerne og regnes som ei stor delikatesse, som ofte nytes sammen med eksklusive [[sjampanje]]r.

== Kulturell betydning ==

=== Dekorerte egg ===
[[Fil:Easter eggs - straw decoration.jpg|miniatyr|''Hanácké kraslice'', [[påskeegg]] fra [[Haná]]-regionen i [[Tsjekkia]].]]
{{se også|påskeegg}}
En populær [[påske]]tradisjon i enkelte deler av verden er dekorering av utblåste eller hardkokte egg, vanligvis med maling, men også ofte ved spraying. Voksne gjemmer eggene for at barn skal finne dem, i en aktivitet kalt påskeeggjakt. En lignende tradisjon med egg-maling finnes i de områdene i verden som er påvirket av [[Persia|persisk]] kultur. Før [[vårjevndøgn]] i persisk [[nyttår]]stradisjon (kalt ''[[norouz]]'', ''nevruz'' eller ''newroz'') dekorerer hvert familiemedlem et hardkokt egg og legger de dekorerte eggene sammen i en bolle.

=== Fabergéegg ===
Den verdenskjente juveleren [[Peter Carl Fabergé]] tok påskeegget til nye høyder da han i sammen med en [[gullsmed]] i 1885 laget det første såkalte [[fabergéegg]]et på oppdrag fra [[tsar]] [[Aleksander III av Russland]]. Det skulle være en påskegave til [[tsarina]] [[Maria Feodorovna|Maria]]. På utsiden så det ut som et vanlig egg, belagt med hvitt [[gull]], men når det ble åpnet, kom «plommen» til syne, og den var av [[gull]]. Inni plommen var det en liten [[høne]] av gull, og inni høna var det en liten krone med en [[rubin]] i midten. Fabergé produserte i de påfølgende årene flere unike smykkeegg for tsaren, like fram til tsaren ble styrtet i 1917. Det hevdes at det skal finnes 57 originale fabergéegg.

== Se også ==
* [[Frittgående dyr]]
* [[Fugleegg]]
* [[Egg]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Brothwell">{{kilde bok | tittel = Food in Antiquity: A Survey of the Diet of Early Peoples | forfatter = Brothwel, Don R. og Brothwell, Patricia | utgiver = [[Johns Hopkins University Press]] | side = 54&ndash;55 | isbn = 0801857406 | utgivelsesår = 1997}}</ref>
<ref name="Ditlefsen (2020)">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/sjeldent-egg-med-tre-plommer-pa-flekkeroy-1.15205527|tittel=Sjeldent egg med tre plommer på Flekkerøy|besøksdato=2023-01-27|dato=2020-10-20|fornavn=Heidi|etternavn=Ditlefsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
<ref name="Easterday (2008)">{{kilde www|url=http://www.bcnorth.ca/magazine/pages/Jim/egg/egg1.htm |tittel=The Coyle Egg-Safety Carton |utgiver=Hiway16 Magazine |dato=21. april 2005 |besøksdato=21. april 2008 |forfatter=Easterday, Jim |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080915080915/http://www.bcnorth.ca/magazine/pages/Jim/egg/egg1.htm |arkivdato=2008-09-15 }}</ref>
<ref name="Evensen (2014)">Mari Rollag Evensen (2014) [https://www.nrk.no/mat/et-egg-er-ikke-nodvendigvis-et-egg-1.12022504 Dette kan forklare mislykka kaker og saus]. ''NRK Mat'', 5. november 2014. Besøkt 2021-08-29.</ref>
<ref name="Fossen (2022-12-11)">{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195889772/|tittel=Undersøkelse: Bare en av fem kjenner eggets hemmelighet|besøksdato=2023-01-27|dato=2022-12-11|fornavn=Dennis|etternavn=Fossen|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>
<ref name="Gjershaug (2021)">Gjershaug, J.O. (2021) ''Vorombe'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2021 fra https://snl.no/Vorombe</ref>
<ref name="Granum (2006)">Martin Granum (2006) ''[https://www.proteiner.no/egg.html Proteininnhold i egg].'' Hentet fra Matvaretabellen 2006. Proteiner.no. https://www.proteiner.no</ref>
<ref name="Hansford & Turvey (2018)">Hansford, J. P., & Turvey, S. T. (2018). Unexpected diversity within the extinct elephant birds (Aves: Aepyornithidae) and a new identity for the world's largest bird. Royal Society open science, 5(9), 181295. DOI: https://doi.org/10.1098/rsos.181295</ref>
<ref name="Larousse">{{kilde bok | tittel = Larousse Gastronomique | forfatter = Montagne, Prosper | isbn = 0609609718 | utgiver = Clarkson Potter | utgivelsesår = 2001 | side= 447&ndash;448}}</ref>
<ref name="Mattilsynet">{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/Lokalmat/lokalmat__egg_og_honning.13013|tittel=Lokalmat – egg og honning|besøksdato=2023-01-27|verk=www.mattilsynet.no|forlag=Mattilsynet}}</ref>
<ref name="McGee087">{{kilde bok | forfatter = McGee, Harold | tittel = On Food and Cooking: The Science and Lore of the Kitchen | utgiver = Scribner | utgivelsesår = 2004 |isbn = 0-684-80001-2 | side = 87}}</ref>
<ref name="Mortensen (2009)">Silas Mortensen (2009) [https://forskning.no/zoologi-dyreverden/egget-kom-forst/924194 Egget kom først]. Videnskab.dk, gjengitt i Forskning.no, 30. april 2009. Besøkt 2021-08-30</ref>
<ref name="Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020)">Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2020) [https://ndla.no/nb/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:1:a3f05680-5dc3-42ee-918b-e04b3f4c4c30/topic:2:186043/resource:1:8517 Kvalitetskontroll og sortering]. Nasjonal digital læringsarena, 02.04.2020. Besøkt 2021-08-29</ref>
<ref name="Persson (2017)">{{Kilde www|url=https://forskning.no/fugler-spor-en-forsker-zoologi/spor-en-forsker-hvorfor-er-noen-egg-brune-og-andre-hvite/312471|tittel=Spør en forsker: Hvorfor er noen egg brune og andre hvite?|besøksdato=2023-01-27|dato=2017-11-03|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>
<ref name="Ree (2008)">Morten Ree (2008) [https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=6115 Spør en ornitolog: Hei! Jeg lurer på hvor mye et stutsegg veier?] Fuglevennen, 19.02.2008. Besøkt 2021-11-16</ref>
<ref name="SSB (2021)">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/faktaside/paaske|tittel=Påske|besøksdato=2021-03-14|språk=nb|verk=SSB}}</ref>
<ref name="Stadelman221">{{kilde bok | tittel = Egg Science and Technology | forfatter = Stadelman, William | utgiver = Haworth Press | utgivelsesår = 1995 | isbn = 1560228547 | side = 221&ndash;223}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Egg]]
[[Kategori:Eggretter| ]]