Redigerer Egg

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Oeufs002b.jpg|thumb|Egg fra forskjellige dyr; de nederste rekkene viser egg fra ulike [[fisk]], [[krypdyr]] og [[virvelløse dyr]].{{Byline|type=[[Plansje]]|Adolphe Millot fra ''Nouveau Larousse Illustré'' (1897–1904)}}]]

'''Egg''' ([[latin]]: ''ovum'') er en ikke-bevegelig forplantningsstruktur der [[fosterutvikling]]en foregår, og som ikke mottar næring fra moren etter at den er ferdig dannet. Begrepet egg brukes bare om eggceller i [[dyreriket]]. Tilsvarende forplantningsstrukturer i andre [[rike (biologi)|rike]]r kalles [[Spore (formering)|sporer]] eller (hos [[frøplanter]]) [[frø]].

Egget består i utgangspunktet av én eneste celle, [[eggcelle]]n, som befruktes av en [[sperm]]ie. Unntaket er [[Partenogenese|partenogenetiske arter]], der egget får et fullt gensett på andre måter. [[Befruktning]]en kan skje internt i morens kropp eller ekstern i vannmassene. Hos de fleste dyregrupper vil et egg ha en form for ytre hinne eller skall og [[eggeplomme|plomme]] i tillegg til selve eggcellen.

Den relative mengden plomme vil påvirke hvordan [[cellekløyving]]en kan dele opp egget. Bare egg med lite plomme jevnt fordelt i egget kan gjennomføre full celledeling; i egg med mye plomme vil fosteret dannes på toppen av plommen og først senere omslutte plommemassen. Mengden plomme og delingsmønstrene er typiske trekk ved forskjellige dyregrupper. Typen egg avgjør hvor lenge fosterutviklingen kan vare og derved hvilke dyregrupper som vil ha et [[larve]]stadie og hvilke som vil ha [[direkte utvikling]].

Dyr som legger frie egg kalles eggleggende ([[ovipari]]). Enkelte dyr skiller ut eller bygger eggkapsler som beskytter eggene. En annen måte å beskytte eggene på er å ruge dem ut inne i kroppen ([[ovovivipari]]). Fra en slik strategi har levendefødsel ([[vivipari]]) utviklet seg i mange grupper.

I vanlig [[dagligtale]] brukes ordet hovedsakelig om [[fugleegg]], vanligvis fra [[Tamhøns|høns]] til [[egg (mat)|bruk i mat]], men egg fra andre fugler og [[fiskerogn|rogn]] fra fisk er en viktig matkilde både for folk og mange dyr. Egg er også et mye brukt symbol på skapelse og [[gjenfødelse]], i [[kristendommen]] særlig som [[påskeegg]].

== Forplantning ==
{{Utdypende artikkel|Kjønnet formering}}
[[Fil:Editing Image-Acanthodoris lutea laying eggs 2.jpg|thumb|[[Nakensnegl]]en ''Acanthodoris lutea '' legger egg etter befruktning.]]
[[Fil:EJH earthworm with eggs.jpg|thumb|Egg fra to tvekjønnede grupper: [[snegler|snegl]] (store, hvite) og [[metemark]] (små, brune).]]
I biologien er det å produsere egg selve definisjonen av [[kvinne|hunkjønn]]. Forplantningen foregår ved at egg fra en hunn blir befruktet av en [[spermie]] fra en hann. I de aller fleste tilfeller vil egget være vesentlig større enn spermien, noen ganger flere tusen ganger større i omkrets. Mesteparten av volumet i egget vil bestå av plommemasse, hvis funksjon er å gi [[foster]]et næring gjennom [[fosterutvikling]]en.<ref name="Barns" /> Et befruktet egg kalles en [[zygote]].

Det krever mer ressurser å produsere egg enn det å produsere spermier. Mengden egg en hunn har til rådighet vil være begrenset. Dette fenomenet ligger bak forskjellene på kjønnene hos særkjønnede dyr gjennom [[seksuell seleksjon]].<ref>{{Cite journal|last1=Arnold|first1=Stevan J.|last2=Duvall|first2=David|title=Animal Mating Systems: A Synthesis Based on Selection Theory|journal=The American Naturalist|date=februar 1994|volume=143|issue=2|pages=317|doi=10.1086/285606|url=http://www.jstor.org/stable/2462646?seq=1#page_scan_tab_contents| issn=0003-0147}}</ref> Også hos tvekjønnede dyr vil eggproduksjon være en begrensende faktor.<ref>{{Cite journal|last1=Angeloni|first1=L.|title=Multiple mating, paternity, and body size in a simultaneous hermaphrodite, Aplysia californica|journal=Behavioral Ecology|date=1. juli 2003|volume=14|issue=4|pages=554–560|doi=10.1093/beheco/arg033|url=http://beheco.oxfordjournals.org/content/14/4/554.short|accessdate=15. juni 2015}}</ref>

=== Ytre befruktning ===
{{Utdypende artikkel|Ytre befruktning}}
Hos mange dyregrupper foregår befruktningen av egget utenfor kroppen ved [[ytre befruktning]]. Egg og spermier sprøytes ut i omgivelsene, ofte i stort antall. Denne formen for formering finnes blant annet hos [[svamper]], [[nesledyr]], [[leddormer]], [[bløtdyr]], [[pigghuder]] og de fleste [[beinfisk]] og [[amfibier]]. Ettersom befruktnigen krever at en spermie fysisk tar seg fram til egget utenfor kroppen, finner vi ytre befruktning i all hovedsak hos dyr som lever i vann.

=== Indre befruktning ===
{{Utdypende artikkel|Indre befruktning}}
[[Indre befruktning]] foregår hos alle dyr som legger egg med en form for skall – egget må nødvendigvis befruktes før skallet dannes. Hos enkelte grupper vil hannen lage en egen pakke med sperm (en [[spermatofor]]) som hunnen tar opp i seg for så å befrukte eggene. Spermatoforer finnes hos [[blekkspruter]], mange [[edderkoppdyr]], noen [[meitemarker]], de [[Gjemtkjevinger|mest primitive insektene]] og de fleste [[salamandere]]. Dyr med indre befruktning overfører imidlertid vanligvis sæden direkte gjennom ''paring'', der sæden sprøytes direkte fra hannens [[gonade]]r over i hunnen. Denne formen for forplantning finnes blant annet hos mange [[flatormer]], [[rundormer]], [[krepsdyr]], de fleste [[insekter]], [[bruskfisker]], [[krypdyr]], [[fugler]] og [[pattedyr]].<ref name="Barns" /><ref name="Romer" />

=== Tvekjønnethet og jomfrufødsler ===
{{Utdypende artikkel|Partenogenese}}
Hos mange grupper finnes tvekjønnede arter. Selv om de produserer både egg og sædceller, vil de pare seg med andre individer og bare unntaksvis befrukte sine egne egg dersom de ikke finner partnere. Tvekjønnede arter kan ha enten ytre befruktning (som [[metemark]]) eller indre befruktning ([[snegler]]).<ref name="Barns" />

Hos noen arter er eggene i utgangspunktet [[Ploiditet|diploide]] (og noen ganger triploide eller andre [[ploiditet]]stall) og trenger ikke befruktning.<ref>{{Cite journal|last1=Cuellar|first1=O|last2=McKinney|first2=CO|title=Natural hybridization between parthenogenetic and bisexual lizards: detection of uniparental source of skin grafting.|journal=The Journal of experimental zoology|date=juni 1976|volume=196|issue=3|pages=341-50|pmid=778325|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/778325}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lokki, J., Suomalainen, E., Saura, A, & Lankinen, P.|tittel=Genetic Polymorphism and Evolution in Parthenogenetic Animals. II. Diploid and Polyploid ''Solenobia triquetrella'' (Lepidoptera: Psychidae)|publikasjon=Genetics|dato=Mars 1975|bind=79|nummer=3|side=513–525|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1213290/}}</ref> Dette fenomenet kalles [[partenogenese]] og vil vanligvis bare produsere hunner. Enkelte arter er fullt partogenetiske slik som noen arter [[piskefirfisler]] og [[pinnedyr]], der hannkjønn er ukjent.<ref>Grassman, M. & Crews, D. (1987): [http://www.springerlink.com/content/hq7h213h21002757/ ''Dominance and reproduction in a parthenogenetic lizard'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Behavioral Ecology and Sociobiology'', no 21. side 141-147.</ref> [[Bladlus]] kan veksle mellom kjønnede og ukjønnede generasjoner, der eggene hos de ukjønnede generasjonenen er diploide, og [[haploid]]e hos de kjønnede generasjonene.<ref>Stroyan, H.G. (1997): Aphid ["bladlus"], i ''McGraw-Hill Encyclopedia of Science and Technology'', 8. utg, ISBN 0-07-911504-7</ref> Hos nesten alle [[vepser]] (både [[stilkvepser|stilkveps]] og [[plantevepser|planteveps]]) utvikler ubefruktede egg seg til [[haploid]]e hanner, mens befruktede egg blir diploide hunner.<ref>MacKensen, O. (1955): Further studies on a lethal series in the honey bee. '' Journal of Heredity'', no 46: side 72–74.</ref><ref name="Wilgenburg" />

== Eggets anatomi ==
Et egg er den største (og dermed viktigste) bidragsyteren til [[fosterutvikling]]. En [[sædcelle]] bidrar på sin side kun med [[gen]]etisk materiale; all næring og intern cellestruktur kommer fra egget. Hos mange typer egg vil [[eggcelle]]n allerede før befruktningen ha en klar orientering (opp ned, foran-bak), som blir fosterets virkelige orientering. Ofte vil den nederste [[vegetative pol|vegetative polen]] og den øverste [[animalsk pol|animalske polen]] være synlig forskjellige. Hos andre vil punktet der sædcellen trenger igjennom, avgjøre fosterets orientering i forhold til egget.<ref name="Romer" />

=== Ytterhinne ===
[[Fil:Uria aalge MHNT Box Rouzic.jpg|thumb|[[Lomvi]]egg har forskjellige farger og hjelper hunnene å kjenne igjen sine egne. {{Byline|Didier Descouens}}]]
Egg er omgitt av en eller annen form for hinne eller skall. Dette laget beskytter ikke bare mot skade og uttørking, men har også en funksjon under [[befruktning]]en med å binde og sile [[sædcelle]]r. Hos [[koraller]], [[svamper]], [[pigghuder]] og andre dyr som gyter i åpne vannmasser, må yttermembranen kunne skille artens egne spermier fra andre arters. Hos virveldyr kalles den ytre hinnen [[chorion]].

Hos mange dyr med ytre befruktning gjennomgår egget en forandring etter befruktningen. Eggets ytterskall forandrer seg og blir mindre gjennomtrengelig. Hos [[amfibier]] kommer eggene ut som pepperkornstore klumper. Umiddelbart etter at de kommer ut av hunnen, reagerer eggene med vann, og det ytre laget eser opp til en gelékappe. Befruktningen må skje før eggene eser opp; etter dette er de ugjennomtrengelige. [[Meitemark]] legger eggene i en slimkokong som gjør samme nytten. Slimkokongen tørker etterhvert inn og utgjør en form for skall. Egg hos [[insekter]], [[snegler]], [[krypdyr]], [[fugler]] og andre landlevende dyr med indre befruktning utrustes med et skall i morens kropp etter at egget er befruktet. Hos [[placentale pattedyr|morkakedyr]] er chorion en viktig faktor i dannelsen av [[morkake]]n.

Hos mange parasitter, særlig [[rundormer]], har eggene en ekstremt motstandsdyktig [[kutikula]] som gjør det i stand til å tåle for eksempel magesyre og langvarig tørke.<ref>{{Cite journal|last1=Wharton|first1=David|title=Nematode egg-shells|journal=Parasitology|date=6. april 2009|volume=81|issue=02|pages=447|doi=10.1017/S003118200005616X|url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=4136000&fileId=S003118200005616X}}</ref>

=== Eggeskall ===
[[Fil:Lycaena dispar egg 2.jpg|thumb|right|Sommerfuglegg (''[[Lycaena dispar]]'') med skall av fine proteintråder.{{Byline|Gilles San Martin}}]]
Hos dyr med svært tykke eggeskall (slik man finner hos mange [[skilpadder]], [[krokodiller]], [[fugler]] og deres forfedre [[dinosaurer|dinosaurene]]) oppfyller skallet også funksjonen med å frakte [[oksygen]] til fosteret og [[karbondioksid]] ut. Slike eggeskall er derfor porøse. Disse [[pore]]ne er fra 5 til 15 [[µm]], store nok til å slippe gjennom de aktuelle gassene, men ikke så store at [[vann]] siver ut og egget tørker inn.<ref>Zimmermann, K. & Hipfner, J.M. (2007): Egg size, eggshell porosity and incubation period in the marine bird family Alcidae. ''The Auk'' no. 124 bind 1: side 307–315 [http://www.sfu.ca/biology/wildberg/papers/ZimmermanHipfnerAuk07.pdf]</ref> Mengden porer i overflaten og tykkelsen på skallet vil være begrenset. Blir eggeskallet for tykt og porene dermed for lange, vil ikke [[diffusjon]]en av gasser gjennom porene være effektiv nok. Dette kan kompenseres med flere porer, men det går i sin tur ut over styrken til skallet. Virkelig store egg nærmer seg derfor grensen for hvor store egg kan bli uten enten å knuse under sin egen vekt eller kvele fosteret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Freitas, M.|tittel=How Big Can Eggs Be?|url=https://epod.usra.edu/blog/2019/03/how-big-can-eggs-be.html|utgiver=Universities Space Research Association|dato=2019|besøksdato=2024-02-15}}</ref> [[Fossil]]e reir av [[Oviraptoridae|oviraptorfamilien]] viser langstrakte på opptil 60 cm, noe som trolig er den praktiske øvre grensen for størrelsen på et egg på land.

Eggeskallet hos de fleste havdyr har ikke samme funksjon med å holde egget oppe som hos landdyr og er tynt og gjennomsiktige, mens landlevende dyrearter gjerne har hvitt eller [[pergament]]farget skall. [[Spurvefugler]] har imidlertid vanligvis fargede egg. Grunnfargen kommer fra pigmentet [[biliverdin]] og er gjerne blå eller grønn. [[Protoporfyrin]] gir røde eller brune flekker. Foruten å [[kamuflasje|kamuflere]] egget, bidrar pigmentene også til å gjøre skallet mindre sprøtt. I områder med lite kalk i grunnen er egg gjerne mer fargede, og de første eggene en hunnfugl legger er lysere enn de senere, når hunnens kalklager begynner å bli tomt.<ref>{{Cite journal|first=Andrew G.|last=Gosler |author2=James P. Higham |author3=S. James Reynolds|title=Why are birds’ eggs speckled?|journal=Ecology Letters|year=2005|volume= 8|pages=1105–1113|doi= 10.1111/j.1461-0248.2005.00816.x}}</ref> Bakkelerugende fugler som [[ender]], [[nattravner]] og mange [[vadefugler]] har vanligvis kamuflasjefargede fargede egg.

Hos fugler, skilpadder og i noen grad krokodiller fungerer eggeskallet som en kilde for kalk til [[skjelett]]et.<ref name="Packer" /> Eggeskallet hos de fleste krypdyr og hos eggleggende pattedyr er læraktig og har lite kalk. Hos disse gruppene er plommen hovedkilden til kalk for fosteret, hvilket har gjort det mulig å utvikle forskjellige former for levendefødsel hos disse gruppene.<ref>{{Kilde artikkel|etternavn1=Stewart|fornavn1=J.R.|etternavn2=Ecay|fornavn2=T.W.|tittel=Patterns of maternal provision and embryonic mobilization of calcium in oviparous and viviparous squamate reptiles|publikasjon=Herpetological Conservation & Biology|utgivelsesår=2009|nummer=5|side=341-359|url=http://www.herpconbio.org/Volume_5/Issue_2/Stewart_Ecay_2010.pdf|besøksdato=2013-04-07|etternavn3=Heulin|fornavn3=B.}}</ref>

=== Plomme og hvite ===
Plomme er næringen fosteret bruker under utviklingen i egget. Den består vanligvis av en varierende blanding [[fett]], [[protein]] og [[Mineral (ernæring)|mineraler]]. I mange typer egg er næringsinnholdet oppdelt i ulike deler med forskjellig funksjon: Mye av proteinene utgjør [[eggehvite]] (proteiner kalles ofte «eggehvitestoffer»), som gir byggemateriale direkte til fosterets celler, mens den mer fettholdige plommen omsluttes av fosterets mage (se [[gastrula]]) og først og fremst er energikilde. Hos de fleste arter med små egg er det ingen klar forskjell på hvite og plomme, men plommen ligger som små korn jevnt fordelt i egget.<ref>Hildebran, M. & Goslow, G. (2001): Analysis of Vertebrate Structure. 5. utgave. John Wiley & sons inc, New York. 635 sider ISBN 0-471-29505-1</ref>

Vanligvis benytter hunnen sine egne fettreserver for å danne plomme. Hos noen dyr, som [[vepser|veps]] og [[fluer]], fordøyes hannens sædceller og fungerer som bidrag til eggeplommen. Hos en del arter av [[edderkopper]] og [[knelere]] spiser hunnen hannen i samme hensikt. Hos [[svamper]] spiser egget selv en del av de omliggende cellene og legger seg på den måten opp plommemasse.<ref name="Barns" />

== Eggtyper ==
{{Utdypende|Cellekløyving|Fosterutvikling}}
Egg deles ofte inn etter den relative mengden plomme som ''micro-'', ''meso-'' og ''macrolecithale'' egg (av [[latin]] ''lecithus'' «plomme») og måten slike egg danner de første fosterstadiene.<ref name="Romer" /> Celledelingen og dannelsene av fostre varierer en del i dyreriket, men hos alle [[rekke (biologi)|rekke]]r med unntak av [[svamper]] dannes det en [[blastula]], en hul ball av celler.<ref>Parker, S. (1997): Invertebrate Embryology, ''[http://books.google.com/books?vid=ISBN0079115047&id=CMC32Rmo9tYC&q=%22invertebrate+embryology%22+and+%22mcgraw-hill%22&dq=%22invertebrate+embryology%22+and+%22mcgraw-hill%22&pgis=1  McGraw-Hill Encyclopedia of Science & Technology]'' McGraw-Hill 1997.</ref>

Hos egg med ingen eller lite plomme er denne prosessen relativt ukomplisert. Hos egg med middels plomme har [[cellekløyving|celledelingen]] problemer med å nå gjennom plommemassen, og blastulaen har derfor ofte en vegg bestående av flere celler, der hulrommet befinner seg i den minst plommerike delen. Hos egg med stor plomme (slik som [[fugleegg]]) har ikke celledelingen noen mulighet til å splitte opp plommemassen, men danner i stedet en skive på toppen av plommen, som senere vokser rundt og omslutter den.

Egg med liten plomme gir gjerne opphav til ganske uferdige organismer som ikke likner de voksne ([[larve]]r), mens egg med mye plomme kan gi opphav til velutviklede ungdyr, såkalt [[direkte utvikling]]. Inndelingen av egg etter den relative mengden med plomme er i utgangspunktet ment for egg av [[virveldyr]], men prinsippet gjelder for mange dyregrupper. Ikke alle egg passer inn i dette skjemaet. En del av de [[Holometabole insekter|holometabole insektene]], slik som [[maur]] og [[sommerfugler]], har sekundære larver. De legger ganske store egg i forhold til det voksne dyret som likevel klekker til [[larve]]r som helt forskjellige fra de voksne.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jabr, F.|tittel=How Did Insect Metamorphosis Evolve?|url=http://www.scientificamerican.com/article/insect-metamorphosis-evolution/|utgiver=Scientific American|besøksdato=2014-12-01}}</ref>
 
=== Egg med liten plomme ===
[[Fil:Toxocara embryonated eggs.jpg|thumb|right|Microlecithale egg fra [[rundormer|rundorm]]en ''Toxocara'']]
[[Fil:Frogspawn closeup.jpg|thumb|[[Frosk]]eegg er mesolecithale.]]
[[Fil:Éclosion tortue d'Hermann.JPG|thumb|En gresk landskilpadde (''Testudo hermanni'') kommer fullt utviklet ut av egget. {{Byline|Michèle Gérolami}}]]
[[Fil:Joey in pouch.jpg|thumb|right|Nyfødt [[kenguru]] viser [[pungdyr]]enes korte fosterutvikling. {{Byline|Geoff Shaw}}]]
'''Microlecithale egg''' er små egg med liten plomme. Plommemassen er jevnt fordelt i egget. Hos [[svamper]] og [[nesledyr]] deler eggcellen seg direkte og former en larve som nærmest er en [[morula]] med [[flimmerhår]] (hos nesledyr kalt [[planula]]), som så vokser direkte opp til det voksne individet eller danner voksne individer gjennom [[knoppskyting]].<ref name="Barns" />

Microlecitale egg krever bare et minimum av plomme. Denne typen egg finner man hos [[flatormer]], [[rundormer]], [[leddormer]], [[Muslinger|skjell]], [[pigghuder]], [[lansettfisker]] og de fleste [[leddyr]]. Hos grupper med enkel bygning er fosterutviklingen ofte kort, og selv egg med lite plomme kan utvikle seg direkte. Fordelen med microlecithale egg er at de kan produseres i store mengder. Hos dyr der dødeligheten er høy, er slike microlecithale egg vanlige. Dette fenomenet finner man blant annet hos mange [[muslinger]] og leddyr. I motsetning til flatormer og rundormer har disse kompleks kroppsbygning. Det lave plommeinnholdet i egget tillater ikke [[foster]]et å utvikle alle de voksne strukturene. I stedet utvikler fosteret seg til en [[larve]]. Hos disse er larvestadiet ofte vesensforskjellig fra de voksne, og tilpasset å ta til seg store mengder føde.

Hos [[placentale pattedyr]], der næring til fosteret kommer fra moren og hele fosterutvikling foregår innen i moren, har egget blitt redusert i størrelse til det essensielt er en naken eggcelle; se [[zygote]].

=== Egg med middels plomme ===
'''Mesolecithale egg''' har relativt sett mer plomme enn de microlecithale. Plommen er konsentrert i én del av egget, mens [[cellekjerne]]n og mesteparten av [[cytoplasma]]et befinner seg i den andre delen. Celledelingen er ujevn og i utgangspunktet konsentrert i den cytoplasmarike delen av egget.

En større mengde plomme tillater fosteret å utvikle seg mer før det forlater egget. Hos dyr med relativt enkel bygning kan fosteret forlate egget i en form som kan kjennes igjen som en ung utgave av den voksne arten, slik som hos [[Rundmunner|kjeveløs fisk]] og enkelte [[snegler]]. Hos dyr med mer avansert bygning er det likevel et distinkt larvestadium, selv om larver fra mesolecithale egg likner mer på det voksne dyret, slik som hos [[kvastfinnefisker]] og de fleste [[amfibier]].

=== Egg med stor plomme ===
'''Macrolecithale egg''' har en stor plomme. Eggene er fåtallige, men fosteret rekker å gjennomgå en mer eller mindre fullstendig fosterutvikling før de forlater egget. Virkelig macrolecithale egg finnes bare hos to dyregrupper: [[blekkspruter]] og [[virveldyr]]. Eggleggende [[fløyelsormer]] har egg som gjennomgår en liknende utvikling, og eggene til [[leddormer]] har også relativt mye plomme, og mange arter forlater egget som en miniatyr av de voksne dyrene.<ref>{{Cite journal|last1=Eriksson|first1=Bo Joakim|last2=Tait|first2=Noel N.|title=Early development in the velvet worm Euperipatoides kanangrensis Reid 1996 (Onychophora: Peripatopsidae)|journal=Arthropod Structure & Development|date=september 2012|volume=41|issue=5|pages=483–493|doi=10.1016/j.asd.2012.02.009|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3437555/|accessdate=25. november 2015}}</ref><ref name="Rouse2001AnnelDiversityInAnderson" />

Macrolecithale egg gjennomgår en annen type fosterutvikling enn de mindre typene. Fosteret er ikke i stand til å omslutte hele plommen med en gang, og utvikler seg som en ''fosterplate'' på toppen av plommen som først senere omslutter hele plommemassen. Denne formen for fosterutvikling er den vanlige hos [[beinfisk]], selv om [[Rogn (egg)|fiskerogn]] kan være svært små. Beinfiskenes små egg er ikke store nok til å gi direkte utvikling på tross av den relativt store andelen plomme, og gir opphav til [[yngel]]. Hos landlevende dyr gjør det store volumet i forhold til overflaten at macrolecithale egg må ha strukturer som hjelper til med å frakte [[oksygen]] til fosteret og frakte bort eller oppbevare avføring, slik at fosteret ikke blir forgiftet i egget. [[Insekter]] har også egg med foholdsvis mye plomme, men løser i stedet problemet med å splitte opp plommen ved at kjernen i eggcellen deler seg uten at det dannes cellemembtraner mellom dem. Først når en rekke cellekjernenr er dannet og fordelt rundt plommen, dannes cellemembranene.<ref>{{cite book|last1=Bell|first1=W.J.|title=The laboratory cockroach : Experiments in cockroach anatomy, physiology and behavior|date=1981|publisher=Chapman and Hall|location=London|isbn=0412239906|page=69|accessdate=20. januar 2017}}</ref>

Foruten blekkspruter finnes macrolecithale egg hos [[bruskfisk]], [[krypdyr]], [[fugler]] og [[kloakkdyr|eggleggende pattedyr]]. Eggene til [[kvastfinnefisker]] er opptil 9 centimeter i diameter, og ungene gjennomgår fullstendig forvandling mens de lever av plommen i hunnens livmor.<ref>Fricke, H.W. & Frahm, J. (1992): Evidence for lecithotrophic viviparity in the living coelacanth. ''Naturwissenschaften'' no 79: side 476-479</ref>

=== Egg hos pattedyr ===
Eggene til de eggleggende pattedyrene ([[nebbdyr]] og [[maurpiggsvin]]) er macrolecithale og likner dem man finner hos [[krypdyr]]. [[Pungdyr]]enes egg utvikler seg inne i kroppen til hunnen, men fosteret er fortsatt svært lite utviklet når de fødes, og må kunne betegnes som en «[[larve]]» i biologisk forstand.<ref>Colbert, H.E & Morales, M. (1991): Evolution of the Vertebrates – A History of Backboned Animals Through Time. 4. utgave. John Wiely & sons inc, [[New York]]. 470 sider ISBN 0-471-85074-8</ref> Hos [[placentale pattedyr|pattedyr med morkake]] er egget uten plomme. Det utvikler en [[navlestreng]] fra strukturer som ellers ville vært en del av plommesekken, slik at fosteret kan gjennomføre en direkte utvikling i morens liv.

=== Oversikt over eggtyper hos virveldyr ===
{| class="wikitable"
|-
! [[Klasse (biologi)|Klasse]]
! Eggtype
! Avkom
|-
| [[Rundmunner|Kjeveløs fisk]]
| Mesolecithale egg, spesielt store hos [[slimåler]]
| [[Yngel]]stadier hos [[niøyer]], direkte utvikling hos slimål
|-
| [[Bruskfisker]]
| Macrolecithale egg med eggkapsel
| Direkte utvikling, levendefødte i noen arter 
|-
| [[Beinfisker]]
| Små eller mellomstore egg med macrolecithal  <BR />fosterutvikling, store egg hos [[kvastfinnefisker|kvastfinnefisk]]
| [[Yngel]]stadier hos alle arter, noen ovovivipare
|-
| [[Amfibier]]
| Mesolecithale egg hos alle arter
| [[Rumpetroll]]stadier, direkte utvikling forekommer, særlig hos [[trangmunnfrosker]] og [[Brachycephalidae]].
|-
| [[Krypdyr]]
| Macrolecithale egg hos alle arter, tørketålende
| Direkte utvikling, noen ovovivipare
|-
| [[Fugler]]
| Macrolecithale egg hos alle arter, tørketålende
| Ungene mer eller mindre fullt utviklet, <BR />ingen distinkte [[larve]]stadier
|-
| [[Pattedyr]]
| Macrolecithale egg hos [[kloakkdyr|kloakk-]] og [[pungdyr]], <BR />microlecithale hos [[placentale pattedyr]]
| Ungene lite utviklet, uklart [[larve]]stadie hos <BR />[[kloakkdyr|kloakk-]] og [[pungdyr]], direkte utvikling hos morkakedyr
|}

== Eggkapsler ==

[[Fil:Eikapsel Katzenhai.jpg|thumb|Eggkapsel med foster hos [[småflekket rødhai]] {{Byline|Alice Wiegand}}]]

En eggkapsel (''ootheca'', ''oothek'') er en struktur som ligger utenpå ett eller flere egg for å beskytte dem. De fleste eggkapsler dannes fra et proteinrikt skum som skilles ut fra moren sammen med egget og herder i kontakt med det ytre miljøet (vann eller luft). Hos noen arter blir eggkapslene forsterket med materiale fra omgivelsene, og det finnes grupper som bygger eggkapslene sine selv.

Enkelte dyr med små egg, som [[kakerlakker]], skiller ut eggkapsler som kan inneholde mange egg.<ref>Ross, M.H. & Mullins, D.E. (1988): Nymphal and oothecal comparisons of Blattella asahinai and Blattella germanica (Dictyoptera: Blattellidae). ''Journal of Economic Entomology'' no 81: side 1645-1647</ref> [[Blekkspruter]], [[skater]] og mange [[haier]], som har macrolecithale egg, skiller ut eggkapsler som inneholder et enkelt egg.<ref>Hanlon, R.T., Smale, J.M. & Sauer, W.H.H. (2002): The Mating system of the Squid ''Loligo vulgaris'' Reynadii (Cephalopoda, Mollusca) of South Africa: Fighting, Guarding, Sneaking and Egg Laying Behaviour. ''Bulletin of Marine Science'' no 71 (bind 1): side 331–345 [http://www.mbl.edu/mrc/hanlon/pdfs/hanlon_2002.pdf PDF] {{Wayback|url=http://www.mbl.edu/mrc/hanlon/pdfs/hanlon_2002.pdf |date=20100528164543 }}</ref><ref>Demski, L.S & Wourms, J.P. (1993): The Reproduction and Development of Sharks, Skates, Rays, and Ratfishes.  I ''Environmental Biology of the Fishes'' no 38: kapittel 1-3 (320 sider, 5 illustrasjoner) ISBN 978-0-7923-2509-3</ref> Bare to rokkearter har eggkapsler med flere egg.<ref>Ebert, D.A., Smith, W.D., and Cailliet, G.M.  (2008): Reproductive biology of two commercially exploited skates, ''Raja binoculata'' and ''R. rhina'', in the western Gulf of Alaska. Fisheries Research, no 94: side 48-57</ref> Eggkapslene fra rokker driver ofte i land langs kysten. [[Edderkopper]] spinner et underlag av [[edderkoppsilke]] som hunnen legger eggene på. Dette pakker de så sammen ved hjelp av mer silke og lager en eggkapsel på den måten.<ref name="Barns" /> Noen arter av [[skolopendere]] bygger mange enkeltkapsler av jord og legger et egg i hver.<ref>Lal, B.M. (1941): The Egg-capsule of the Millipede ''Thyroglutus attemes'' (syn. ''Thyrogrypus malayus'' Carl.). [http://www.ias.ac.in/jarch/procb/15/00000067.pdf artikkel]</ref> Slimet som omgir [[metemark]]ens egg, danner et rør og lukker seg i begge ender i det partnerne kryper videre. Denne slimkapselen stivner når den tørker og blir til en eggkapsel.<ref>Butt, K.R. & Nuutinen, V. (1998): Reproduction of the earthworm ''Lumbricus terrestris'' Linne after the first mating. ''Canadian Journal of Zoology'' no 76, side 104-109.</ref>

== Eggleggende og levendefødende ==
Egg finnes hos alle dyr som reproduserer seg seksuelt, selv hos dem som vanligvis kalles levendefødende. Det finnes en rekke mellomformer, fra fullt eggleggende til virkelig levendefødende. Slike tilpasninger finnes hos alle klasser av [[virveldyr]], med unntak av [[kjeveløs fisk]] og [[fugler]].<ref>Blackburn, D.G. & Evans, H.E (1986): Why are there no viviparous birds? ''[[American Naturalist]]'' no 128: side 165-190.</ref> Avhengigheten av eggeskallet som kalkkilde hos fugler, skilpadder og til en viss grad krokodiller har gjort at [[ovovivipari]] og [[vivipari]] (levendefødsel) aldri har utviklet seg i disse gruppene.<ref name="Packer" />

=== Eggleggende (Ovipari) ===
{{Main|Ovipari}}
De aller fleste dyr legger egg, slik at fosterutviklingen fortsetter utenfor morens kropp. Dette er den originale formen for forplantning i [[dyreriket]], og finnes i alle [[rekke (biologi)|rekker]] av dyr. Egg er næringsrike og utgjør fristende måltid for andre dyr. Forskjellige dyregrupper har utviklet forskjellige strategier for at nok egg skal overleve fram til klekking, inkludert massegyting hos mange marine dyr, gjemme eller grave ned eggene slik mange amfibier og krypdyr gjør, bygge tuer eller ból slik [[eusosialitet|eusosiale]] insekter gjør eller [[ruging]] slik vi finner det hos fugler.

=== Ovovivipari ===
{{Main|Ovovivipari}}
Hos noen dyr beholdes eggene inne i hunnens kropp til de klekkes. Denne formen for egglegging kalles ''ovovivipari'' – «egg-levendefødende». Dette forekommer hos en del [[fluer]], [[beinfisk]], [[haier]] og hos mange grupper av [[skjellkrypdyr]], blant annet [[firfisle]] og [[huggorm]].<ref name="Stewart" />

Hos mange [[skjellkrypdyr]] er det utviklet strukturer som tillater [[plommesekk]]en å feste seg til livmoren og i varierende grad ta opp næring.<ref>Hayssen, V. & Blackburn, D.G. (1985): Alpha-Lactalbumin and the origins of lactation. ''Evolution'' no 39: side 1147-1149.</ref> Denne formen for fosterutvikling faller midt mellom ovovivipari og virkelig levendefødende. [[Pungdyr]]ene har en liknende situasjon der egget klekker i morens livmor, og moren skiller ut en «livmormelk» som tas direkte opp av fosteret. Plommesekken fester seg til livmorveggen og tar opp noe næring. Likevel er det i det vesentlige plommen som er hovednæringen, i alle fall for de tidligste stadiene.<ref>[http://museum.utep.edu/mammalogy/reproduction.htm Side om reproduksjon] {{Wayback|url=http://museum.utep.edu/mammalogy/reproduction.htm |date=20080828072502 }} fra Centennial Museum, [[Univerity of Texas and El Paso]]</ref> En tilsvarende blandet situasjon finnes hos en del [[haier]].<ref>[http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 Sharks and rays] {{Wayback|url=http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 |date=20090917213620 }}, faktaark fra Australian Marine Conservation Society</ref> Fossile fostere til [[panserhaier]] viser at denne formen for fosterutvikling er gammel.<ref>Long, J.A., Trinajstic, K. & Johanson, Z. (2009): Devonian arthrodire embryos and the origin of internal fertilization in vertebrates. ''Nature'' no 457 (7233). [http://www.nature.com/nature/journal/v457/n7233/abs/nature07732.html Sammendrag]</ref>

=== Levendefødende (vivipari) ===
{{Hoved|Vivipari}}
Virkelig levendefødende (''vivipari'') er en situasjon der fosteret ikke først og fremst lever av plommen, men får all eller nesten all næring direkte fra moren. Egget er lite og inneholder nesten ikke plomme. Dette finnes fullt utviklet bare hos de [[placentale pattedyr]]ene, noen [[haier]] og skinkene i slekten ''[[Mabuya]]''.<ref name="Stewart" /><ref>Wourms, J.P. (1981): Viviparity: The maternal-fetal relationship in fishes. ''American Zoologist'' no 21: side 473-515.</ref> Her gir moren fosteret næring gjennom en modifisert plommesekk. Hos enkelte levendefødende [[Hylidae|trefrosker]] tar fosteret opp næring gjennom spesialiserte [[gjelle]]r.<ref>{{Cite book|last1=Gorbman|first1=edited by Peter K.T. Pang, Martin P. Schreibman ; consulting editor, Aubrey|title=Vertebrate endocrinology : fundamentals and biomedical implications|date=1986|publisher=Academic Press|location=Orlando|isbn=0125449011|page=237|url=http://books.google.no/books?id=Uuxo-6MkNJ8C&pg=PA237&lpg=PA237&dq=Gastrotheca+ovifera+embryo+gill&source=bl&ots=YSqFxEyVAI&sig=d1ma005QCJi2T7-sHL0aZPCo3jM&hl=no&sa=X&ei=e3B0VOmGJ4afygPqo4LwDA&ved=0CFgQ6AEwCQ#v=onepage&q=Gastrotheca%20ovifera%20embryo%20gill&f=false|accessdate=25. november 2014}}</ref> Levendefødsel har utviklet seg separat i alle gruppene.

== Egg som næring ==
[[Fil:Sea urchin eggs.jpg|thumb|Kråkebolleegg regnes som en delikatesse.]]
{{Hoved|Egg (mat)}}
Egg, særlig eggeplommer, er næringsrike. [[Fugleegg|Egg fra fugler]], spesielt [[høne|høns]], utgjør et nyttig [[næringsmiddel]] og [[eggproduksjon]] er en viktig del av [[landbruk]]et. Særlig i eldre tid var egg av høns og andre fugler viktig, siden de kan holde seg ferske svært lenge. Et ubefruktet hønsegg vil normalt kunne holde seg i to måneder i kjøleskap.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jørgensen, K.K.|tittel=Eggene varer (nesten) evig|url=http://www.nrk.no/livsstil/eggene-varer-_nesten_-evig-1.7599686|utgiver=NRK|dato=2011-04-20|besøksdato=2015-06-22}}</ref> Fiskeegg fra flere arter saltet og røkt til kaviar vil også kunne holde seg i månedsvis.<ref>{{Kilde www|forfatter=Ekern, Y.|tittel=Det er meldt rogn|url=http://dinmat.no/Artikler/Det-er-meldt-rogn|utgiver=Din mat.no|dato=2009-09-25|besøksdato=2015-06-22|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150622203212/http://dinmat.no/Artikler/Det-er-meldt-rogn|arkivdato=2015-06-22}}</ref>

Egg fra andre grupper er også næringsrike. I mange land jaktes det på egg fra [[skilpadder]], og rogn fra en del fiskearter er en viktig [[bifangst]] i form av [[kaviar]]. Eggene er den eneste biten av [[Sjøpiggsvin|kråkeboller]] som spises.

På grunn av det høye næringsinnholdet er det også mange dyr som gjerne spiser egg. [[bjørnefamilien|Bjørn]] graver opp [[maur]]tuer for å få tak i mauregg. Gyting hos koraller og andre fastsittende dyr er et vesentlig bidrag til næringen til [[bardehvaler]], [[brugde]] og andre havlevende [[filterspisere]]. Både sjøfugl og krepsdyr samler seg i store mengder når [[dolkhaler]] går i land og  gyter, og filtrerer egg ut av sanden.<ref>{{Kilde www|tittel=Spring Shorebird and Horseshoe Crab Festival|url=http://wetlandsinstitute.org/events/spring-shorebird-and-horseshoe-crab-festival/|utgiver=Wetlands Institute, New Jersey|besøksdato=2015-06-22}}</ref> Rovdyr og mennesker som graver opp egg er en alvorlig trussel mot mange [[havskilpadder]].<ref>{{Kilde www|tittel=Threats from Harvest for Consumption|url=http://www.conserveturtles.org/seaturtleinformation.php?page=harvest|utgiver=Sea Turtles Conservancy|besøksdato=2015-06-22|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150627175720/http://www.conserveturtles.org/seaturtleinformation.php?page=harvest|arkivdato=2015-06-27}}</ref> Samlet gyting eller egglegging er vanlig hos mange marine dyr, og er måte å unngå at rovdyr klarer å spise alle eggene.<ref>{{Cite book|editor1-last=Hideharu|editor1-first=N.|editor2-last=Helm|editor2-first=B.|title=Annual, Lunar, and Tidal Clocks: Patterns and Mechanisms of Nature's Enigmatic Rhythms|date=2014|publisher=Springer|location=Japan|isbn=978-4-431-55260-4|page=113-114|url=https://books.google.no/books?id=j_lNBgAAQBAJ&pg=PA113&lpg=PA113&dq=synchronized+spawning+protection+egg+predation&source=bl&ots=IZJ06G6Yut&sig=qX83YSWdU_c-FqKZ_FcEG5Dg0gk&hl=en&sa=X&ei=KmWEVYqhKcb6ygPP673YCg&ved=0CDAQ6AEwBA#v=onepage&q=synchronized%20spawning%20protection%20egg%20predation&f=false|accessdate=19. juni 2015}}</ref>

== Egg i kulturen ==
[[Fil: Orphic-egg.png|thumb|right|Det ''Orfiske egg'' fra [[gresk mytologi]]]]
{{Main|Verdensegget|påskeegg}}
Ettersom nye dyr kommer ut av egg, har egg vært et mye brukt symbol i mytologi og kultur. Mange mytologier har en forestilling om et [[verdensegget|verdensegg]] som er opphav enten til verden selv eller til de første gudene.<ref>{{Cite web|url=http://www.infoplease.com/dictionary/brewers/mundane-egg.html |title=Mundane Egg — |publisher=Infoplease.com |date= |accessdate=2011-02-01}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bartleby.com/81/11799.html |title=Brewer, E. Cobham. Dictionary of Phrase & Fable. Mundane Egg (The) |publisher=Bartleby.com |date= |accessdate=2011-02-01}}</ref> Verdensegget som opphav til universet finnes i [[vedisk mytologi]].<ref>{{Cite book|last=Wilson|first=H. H.|authorlink=Horace Hayman Wilson|title=The Vishnu Purana: A system of Hindu mythology and tradition|url=http://books.google.com/books?id=DgMxAQAAMAAJ&pg=PR12|year=1840|publisher=Oriental Translation Fund|page=12}}</ref> I flere versoner av fønikisk, [[egyptisk mytologi|egyptisk]] og [[gresk mytologi]] ble den første guddommen klekket fra et egg.<ref>West, M. L. (1983): ''The Orphic Poems''. Oxford University Press, side 205</ref><ref>{{Cite web
|last=Butler
|first=Edward P.
|url=http://henadology.wordpress.com/theology/netjeru/hermopolitan-ogdoad/
|title=Hermopolitan Ogdoad
|accessdate=2010-08-21}}</ref> [[Kinesisk mytologi]] faller mellom de to tradisjonene, der verdensegget gir opphav til [[Pangu]], som skaper verden av de to halve eggeskallene.<ref>{{Cite book|last1=Kʻo|first1=Anne Birrell ; with a foreword by Yuan|title=Chinese mythology: an introduction|url=https://archive.org/details/chinesemythology0000birr_p2d3|date=1999|publisher=Johns Hopkins University Press|location=Baltimore|isbn=978-0801861833|page=[https://archive.org/details/chinesemythology0000birr_p2d3/page/32 32]-33|edition=Johns Hopkins paperbacks ed.|accessdate=19. juni 2015}}</ref> Både i [[kristendom|kristen]] og [[jødedom|jødisk]] tradisjon har egget vært et fruktbarketsymbol og er særlig forbundet med våren og med [[gjenfødelse]]. Denne tradisjonen er adskillig eldre enn kristendommen og strekker seg trolig 5000 år bakover.<ref>Zettler, R.L, Horne, L., Hansen, D.P. & Pittman, H. (1998): Treasures from Royal Tombs of Ur, side 70-72</ref> I dag kjennes denne tradisjonen først og fremst gjennom [[påskeegg]].

Verdensegget er også viktig i mer moderne mytologier og fortellinger med mytologisk preg. [[Teosofi]]en, slik den ble framlagt av [[Helena Petrovna Blavatsky|Madam Blavatsky]] på slutten av 1800-tallet, var inspirert av vedisk mytologi og inneholdt forestillinger om et verdensegg.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Platt, L.|tittel=Madame Blavatsky and Theosophy in 'Finnegans Wake': An Annotated List|publikasjon=James Joyce Quarterly|utgivelsesår=2008|bind=45|nummer=2|side=281-300|url=http://www.academia.edu/4799639/Madame_Blavatsky_and_Theosophy_in_Finnegans_Wake_An_Annotated_List|besøksdato=2015-06-19}}</ref> I diktsamlingen ''the Greek Myths'' fra 1955 figurerer det ''Orphiske egg'' fra tradisjonell gresk mytologi.<ref name="Graves1955" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Barns">Barns, R.D. (1968): Invertebrate Zoology. W. B. Saunders Company, Philadelphia. 743 sider</ref>
<ref name="Graves1955">{{Cite book|last=Graves |first=Robert |authorlink=Robert Graves |year=1990 |origyear=1955 |title=The Greek Myths |volume=1 |publisher=Penguin Books |isbn=978-0-14-001026-8 |url=http://books.google.com/books?id=xKSxQQAACAAJ}}</ref>
<ref name="Packer">{{Kilde artikkel|forfatter=Packer, M.J.|tittel=Patterns of mobilization and deposition of calcium in embryos of oviparous, amniotic vertebrates|publikasjon=Israel Journal of Zoology|utgivelsesår=1994|nummer=40|side=481-492}}</ref>
<ref name="Romer">[[Alfred Romer|Romer, A.S.]] & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X</ref>
<ref name="Rouse2001AnnelDiversityInAnderson">{{Cite book
| author=Rouse, G. | year=1998| chapter=The Annelida and their close relatives | pages=179–183
| editor=Anderson, D.T.| title=Invertebrate Zoology| publisher=Oxford University Press
| isbn=0-19-551368-1
}}</ref>
<ref name="Stewart">Stewart, J.R. & Blackburn, D.G. (1988): Reptile placentation: structural diversity and terminology. ''[[Copeia]]'' 1988: side 839-852.</ref>
<ref name="Wilgenburg">{{Cite journal| author = Ellen van Wilgenburg| title = Single locus complementary sex determination in Hymenoptera: an "unintelligent" design?
| journal = Frontiers in Zoology| volume = 3| issue=1| date = 5. januar 2006| url = http://www.frontiersinzoology.com/content/3/1/1| accessdate =22. november 2011|doi=10.1186/1742-9994-3-1
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Burton, Jane | utgivelsesår = 1994 | tittel = Boken om egg | isbn = 82-517-7953-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404093 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Olsen, Johan | utgivelsesår = 2020 | tittel = Hva er et egg? - boka om vitenskap i hverdagen | isbn = 9788283151961 | utgivelsessted = Norge | forlag = Damm | url = https://www.ark.no/boker/Johan-Olsen-Hva-er-et-egg-9788283151961 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Utmerket}}
{{Økologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egg| ]]
[[Kategori:Formering]]
[[Kategori:Mat]]