Redigerer Efterretning om Inderøens fogderie

[[Fil:Småland, Nord Trondhjems amt - fo30141512020011.jpg|miniatyr|«Når Silden til går, kan samme Fiskerie tienne dem, formedelst Øens Beliggenhed, som fast paa alle sider er omgiven af Søe, til god nøtte.» Fra [[Småland (tettsted)|Småland]] på nordsiden av [[Inderøy]].{{byline|Havnedirektoratet, ca 1910}}]]
'''Efterretning om Inderøens fogderie''' er et anonymt skrift fra 1760-åra som beskriver natur, kultur, jordbruk og andre samfunnsforhold i det daværende [[Inderøen fogderi]],<ref name="å1949"/> tilsvarende dagens kommuner [[Steinkjer]], [[Inderøy]], [[Snåsa]] og [[Lierne]] – i tillegg til [[Ytterøy]] og [[Namdalseid]]. Skriftet er skrevet med utgangspunkt i den sterke interessen for [[Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge|økonomisk-topgrafiske skildringer]] som var typisk for siste del av 1700-tallet.<ref name="nidaros1950">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Nidaros 20. des 1950 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19501220_46_299_1 | side = 8 | artikkel = Godt år for Nord-Trøndelag historielag }}</ref>

Skriftet ble publisert i Årbok for [[Nord-Trøndelag historielag]] i 1949,<ref name="å1949">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1949 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030583043_001 | side = }}</ref> og man regner i dag med at det er skrevet av enten fogden [[Peder Randulf]] som bodde på Elnan i [[Beitstad]] eller hans svigerfar sorenskriver [[Peter Rosted]] på Fossum i [[Egge]]. Randulf (1723–1776) var fogd i Inderøens fogderi 1759–1773.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kvam, Haakon | utgivelsesår = 1994 | tittel = Beitstadboka. Bind 3 | isbn = 8299323401 | utgivelsessted = Steinkjer | forlag = Beitstaden historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248287 | side = 306-307}}</ref> Han utga i 1757 et skrift om forbedring av jordbruket.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1757 | tittel = Anleedning til Agerdyrkningens Forbedring, grundet i Naturlæren og med chemiske Forsøg stadfæstet, tilligemed en fuldkomnere Kundskab om Jordens naturlige Beskaffenhed end hidindtil i det Danske Sprog er udkommen | forlag = Trykt hos A.H. Godiche | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018070226029 | side = }}</ref> Rosted (1695–1777) var sorenskriver i det samme området i årene 1733–1776.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandnes, Jørn | utgivelsesår = 1956 | tittel = Snåsaboka. 1: Bygdehistorien fram til år 1800 | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100022 | side = 294f}}</ref>

== Datering og forfatter ==
[[Fil:Prostier i Nord-Trøndelag.svg|miniatyr|Fogderiet omfattet hele det tidligere Nord-Innherred prosti (gult), og i tillegg Lierne i øst og øya Ytterøy. ]]
Det var lenge antatt at teksten var skrevet av [[Niels Dorph Gunnerus]] (1751–1789), som var fogd i Inderøy fra 1774 til 1788.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Nidaros 23. april 1927 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19270423_26_99_1 | side = 1-2 | forfatter = [[Theodor Petersen]] | artikkel = Norges eldste byggverker }}. Også trykt i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020092283003_001 Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1933] </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ingvald Sakshaug | utgivelsesår = 1937 | tittel = Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 2 : Gardshistoria | utgivelsessted = Inderøy | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042908054 | side = 53}}</ref> Ved utgivelsen i 1949 pekte [[Hilmar Stigum]] på at skriftet måtte ha blitt skrevet mellom 1757 og 1770, på grunn av referansene til ''[[Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin]]'', som utkom fra 1757, og mangelen på ei bru over Steinkjerelva. Denne brua kom i 1770. Stigum pekte også på at skriftet manglet naturlige referanser til Gunnerus' onkel [[Johan Ernst Gunnerus]].<ref name="stigum">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1949 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030583043_001 | side = 3–8 | artikkel = Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'? | forfatter = [[Hilmar Stigum]] }}</ref>

Etter at skriftet ble utgitt kom det flere bidrag til datering og forfatter-identifikasjon. Olaf E. Elnan pekte i 1951 på at forfatteren må ha vært godt kjent i Beitstad, noe som talte for fogden Randulf. Jacob Brecke pekte samtidig på at skriftet nevner et dødsfall i Beitstad «for et par år siden», og at denne personen døde i 1759.<ref name="å1951">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1951 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010481056_001 | side = 80–82 | artikkel = Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'? | forfatter = Olaf E. Elnan; Jacob Brecke }}</ref> Opplysningene om Stod prestegjeld taler også for at skriftet er skrevet før 1771.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1952 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010481058_001 | side = 59 | artikkel = Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'? | forfatter = Peter H. Wanderaas }}</ref> [[Jørn Sandnes]] pekte i 1959 på at skriftet må være skrevet før [[Vestvik kirke]] og sogn i 1766 ble overført fra Inderøy til Ytterøy prestegjeld. Sandnes mente også at skriftet vitner om kildetilgang og synsvinkel som hørte hjemme i den verdslige administasjonen, som fogd eller sorenskriver. Samtidig peker Sandnes på at de delene av distriktet som et grundigst beskrevet, er områdene rundt futegården Elnan i Beitstad og sorenskrivergården Fossum i Egge. Han mente at Randulf var for fersk i embetet til å kjenne distriktet så godt. Sandnes mener derfor at skriftet må være skrevet av Peter Rosted.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Årbok for | forlag = Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781032_001 | side = }}</ref>

[[Nils Hallan]] var i 1961 enig med Sandnes om at forfatteren enten må være Randulf eller Rosted.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1961 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1961 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781034_001 | side = 51-67 | forfatter = Nils Hallan | artikkel = Forfattar og originalmanuskript til 'Efterretning om Inderøens fogderie' }}</ref> Hallan argumenterer for at interessen for landbruk tyder på Randulf. Han peker også på at skriftet inneholder en misforståelse om elvene [[Ogna]] og [[Figga (elv)|Figgja]] som ikke var forenelig med Rosteds bosted på Fossum.

== Innhold ==
Skriftet er på 76 trykksider, som utgjør sidene 11 til 86 i årboka. Etter et kort generelt overblikk beskrives på side 15-23 prestegjeldene med deres kirker og kapeller. Fogderiet besto av de seks prestegjeldene [[Beitstad]] (med [[Namdalseid]] og [[Malm kommune|Malm]]), [[Stod]] (med [[Egge]]), [[Snåsa]] (med [[Lierne|«Finn-lierne»]]), [[Sparbu]], [[Inderøy]] og [[Ytterøy kommune|Ytterøy]] (Med [[Mosvik]] og [[Verran]]). 

Fra side 23 til 75 beskrives naturforhold, jordbruk og andre næringsveier. Hvert prestegjeld beskrives for seg. De siste sidene, 76 til 86, inneholder generelle oppsummeringer om årsrytmen i jordbruket, klesdrakt, døgnrytmen og måltider, håndverk, skatt, garnfarging og flere andre emner.

Ettersom skriftet berørte flere sider av samfunnet, har det også blitt brukt som kilde i et bredt spekter av faglitteratur i ettertid: om [[salting]] av [[sild]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Riddervold, Astri | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lutefisken, rakefisken og silda i norsk tradisjon | isbn = 8270991635 | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110908047 | side = 51}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ganens makt | isbn = 8203261175 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703001 | side = 75}}</ref> bunader og drakthistorie,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Norske bunader : kjelder, rekonstruksjon, bruk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landsnemnda for bunadsspørsmål | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608146 | side = 34}}</ref> truger til hest,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dybdahl, Audun | utgivelsesår = 1990 | tittel = Fra stav til stasvogn : landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred | isbn = 8299186813 | forlag = Steinkjer museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070406005 | side = 54}}</ref> tømmerfløting,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Snåsavatnet | isbn = 8299325609 | forlag = Snåsavatnets grunneierlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010904011 | side = 117}}</ref> sagbrukshistorie,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jekter og jektefart fra Innherred | isbn = 8299192900 | forlag = Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948065 | side = 35 }}</ref> [[sulteforing]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ropeid, Andreas | utgivelsesår = 1960 | tittel = Skav : ein studie i eldre tids fôr-problem| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900026 | side = 30}}</ref> [[Marsimartnan|Levangermartnan]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1991 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681201_001 | side = 59-72| artikkel = Levangsmartnan}}</ref> saltkoking,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Årbok for | forlag = Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681094_001 | side = 34-38 | artikkel = Saltkoking i Trondheimsfjorden }}</ref> og seterbruk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reinton, Lars | utgivelsesår = 1961 | tittel = Sæterbruket i Noreg. 3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011506017 | side = 338}}</ref>

== Se også ==
* [[Namdalens beskrivelse]] fra 1597
* [[Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge]]

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Norske sakprosabøker]]
[[Kategori:Trøndelags historie]]
[[Kategori:Steinkjers historie]]
[[Kategori:Inderøys historie]]
[[Kategori:Snåsas historie]]
[[Kategori:Liernes historie]]
[[Kategori:1760-årene i Norge]]