Redigerer Edna O’Brien

{{Infoboks forfatter}}
'''Josephine Edna O’Brien''' (1930–2024) var en irsk forfatter, dramatiker, poet og novelleforfatter. [[Philip Roth]] karakteriserte henne som «den mest begavede kvinne som nå skriver på engelsk»,<ref name="barack_the_beast">{{Kilde avis|fornavn=Edna|etternavn=O'Brien|tittel=Watching Obama|url=http://www.thedailybeast.com/articles/2009/01/17/a-poem-for-barack.html|avis=The Daily Beast|dato=17. januar 2009|besøksdato=27. september 2012}}</ref> mens Irlands tidligere president [[Mary Robinson]] omtalte henne som «en av de store kreative forfattere i sin generasjon».<ref>{{Kilde avis|fornavn=Mary|etternavn=Robinson|forfatterlenke=Mary Robinson|url=https://www.irishtimes.com/newspaper/weekend/2012/0929/1224324581393.html|tittel=A life well lived, well told|avis=The Irish Times|dato=29. september 2012|besøksdato=29. september 2012|arkiv-dato=2012-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120929025519/http://www.irishtimes.com/newspaper/weekend/2012/0929/1224324581393.html|url-status=yes}}</ref>

O'Briens verk handler ofte om de indre følelser hos kvinner, og deres relasjonsproblemer, til menn og til samfunnet som helhet.<ref name="kirjasto">{{Kilde www|url=http://www.kirjasto.sci.fi/eobrien.htm|tittel=Edna O'Brien|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040401091922/http://www.kirjasto.sci.fi/eobrien.htm|arkivdato=1. april 2004|fornavn=Petri|etternavn=Liukkonen|forlag=[[Kuusankoski]] Public Library}}</ref> Hennes første roman, ''Irsk blod'' (1960), var med på å bryte stillheten rundt seksuelle forhold og sosiale saker i løpet av en vanskelig periode i Irland i årene etter [[andre verdenskrig]]. Boken ble forbudt, brent og fordømt fra [[Prekestol|prekestoler]].<ref>{{Kilde www|url=https://thegloss.ie/the-country-girls-at-50/|tittel=The Country Girls at 50 (arkivert)|besøksdato=2020-07-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200720214514/https://thegloss.ie/the-country-girls-at-50/|arkiv-dato=2020-07-20|forlag=The Gloss|sitat=ROSE MARY ROCHE reflects on the legacy of Edna O’Brien’s iconic novel and on the changes in Irish women’s lives in the intervening half century …|url-status=død}}</ref>

O’Brien fikk den irske PENN-prisen i 2001. Romanen ''Saints and Sinners'' vant i 2011 Frank O’Connor International Short Story Award, verdens høyeste premiesum for en novellesamling. Forlaget Faber and Faber utga hennes memoarer, ''Country Girl'' i 2012. I 2015 ble hun utnevnt til [[Saoi av Aosdána]], en ærestittel som tildeles av det irske akademiske selskapet for kunst og litteratur [[Aosdána]].<ref>{{Kilde www|url=http://aosdana.artscouncil.ie/members/obrien/|tittel=Edna O'Brien|besøksdato=2024-07-31|verk=aosdana.artscouncil.ie|forlag=Aosdána|sitat=On the 15th September 2015 Edna O’Brien was elected Saoi of Aosdána in a ceremony presided over by President of Ireland Michael D. Higgins, where she was presented with the symbol of the office of Saoi, the gold Torc.}}</ref>

== Bakgrunn ==
Josephine Edna O’Brien var datter av bonden<ref>{{Kilde www|url=https://www.theparisreview.org/interviews/2978/the-art-of-fiction-no-82-edna-obrien|tittel=The Art of Fiction No. 82|dato=1984|fornavn=Shusha|etternavn=Guppy|forlag=The Paris Review|via=www.theparisreview.org}}</ref> Michael O’Brien og Lena Cleary; hun ble født i Tuamgraney i [[Clare (grevskap)|County Clare]] i Irland. Familien bodde på eiendommen Drewsborough (også stavet Drewsboro).<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2015/oct/10/edna-obrien-ireland-outcast-to-literary-darling|tittel=Edna O'Brien: from Ireland's cultural outcast to literary darling}}</ref> Faren hadde arvet «tusen dekar eller mer» og «en formue fra rike onkler»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/9586710/Country-Girl-a-Memoir-by-Edna-OBrien-review.html|tittel=Country Girl: a Memoir by Edna O'Brien: review|fornavn=Frances|etternavn=Wilson|via=www.telegraph.co.uk}}</ref><ref name="auto">Country Girl: A Memoir, Edna O'Brien, 2012, p. 4</ref> men han var en dranker som gamblet bort arven sin; jordeiendommen ble «solgt stykke for stykke (…) eller byttet bort for å betale gjeld». Moren Lena «kom fra mindre velstående kår».<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/style/whos-still-afraid-of-edna-obrien/37796955.html|tittel=Who's still afraid of Edna O'Brien?|besøksdato=2024-07-31|dato=2019-02-11|språk=en|verk=Irish Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/farming/clare-property-with-literary-links-sells-for-200000/34266193.html|tittel=Clare property with literary links sells for €200,000|besøksdato=2024-07-31|dato=2015-12-09|språk=en|verk=www.independent.ie}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Where She Was From|url=https://www.newyorker.com/magazine/2013/05/20/where-she-was-from|avis=The New Yorker|dato=2013-05-13|besøksdato=2024-07-31|issn=0028-792X|språk=en-US|fornavn=Lauren|etternavn=Collins}}</ref> Ifølge O’Brien var hennes mor en sterk, kontrollerende kvinne som hadde utvandret midlertidig til USA, og jobbet en tid som hushjelp i [[Brooklyn]] for en velstående irsk-amerikansk familie, før hun returnerte til Irland for å gifte seg. 

Fra 1941 til 1946 gikk hun på Convent of Mercy kostskole på [[Lough Ree|Loughrea]] i [[Galway (grevskap)|County Galway]]; skolen ble drevet av den irske nonneordenen ''Sisters of Mercy''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Edna O’Brien Is Still Gripped by Dark Moral Questions|url=https://www.nytimes.com/2016/03/26/books/edna-obrien-is-still-gripped-by-dark-moral-questions.html|avis=The New York Times|dato=2016-03-25|besøksdato=2024-07-31|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Roslyn|etternavn=Sulcas}}</ref><ref>Conversations with Edna O'Brien, ed. Alice Hughes Kernowski, University Press of Mississippi 2014, s. xvii</ref> «Jeg gjorde opprør mot den knugende og kvelende religionen jeg ble født inn i og oppdratt i. Det var veldig skremmende og altgjennomtrengende. Jeg er glad for at den er borte.»<ref name="rachel_cooke_interview">{{Kilde avis|fornavn=Rachel|etternavn=Cooke|url=https://www.theguardian.com/books/2011/feb/06/edna-obrien-ireland-interview?INTCMP=SRCH|tittel=Edna O'Brien: A writer's imaginative life commences in childhood|avis=The Guardian|dato=2011-02-06|besøksdato=2024-07-31|sitat="Religion. You see, I rebelled against the coercive and stifling religion into which I was born and bred. It was very frightening, and all pervasive. I'm glad it has gone.   [---]"}}</ref> 

O’Brien ble autorisert [[farmasøyt]] i 1950, etter å ha gått kveldsskole ved [[Farmasi|farmasøytisk]] college og arbeidet i et [[apotek]] i [[Dublin]] på dagtid.<ref>Conversations with Edna O'Brien, ed. Alice Hughes Kernowski, University Press of Mississippi 2014, sidene xvii, 56</ref> 

I 1954 møtte O’Brien den irske forfatteren Ernest Gébler, og etter kort tid giftet hun seg med ham mot foreldrenes ønske. Paret bosatte seg i London,<ref name="rachel_cooke_interview" /> og fikk to sønner. Ekteskapet tok slutt i 1964.  

== Forfatterskap ==
I oppveksten leste O’Brien forfattere som [[Lev Tolstoj]], [[William Makepeace Thackeray]], og [[F. Scott Fitzgerald]].<ref name="kirjasto" />

Som ung voksen kjøpte O’Brien boken ''Introducing James Joyce,'' som har en innledning skrevet av [[T.S. Eliot]], og hun sa siden at da hun fikk vite at [[James Joyce]]s ''Portrett av kunstneren som ung mann'' var selvbiografisk, fikk det henne til å innse hvor hun kunne henvende seg, dersom hun ønsket å skrive selv. «Ulykkelige hjem er en veldig god bakgrunn for historier,» sa hun.<ref name="rachel_cooke_interview" />

I London begynte hun å arbeide for Hutchinson hvor hun tjente £50 på å skrive en roman. Hun utga sin første bok, ''Irsk blod (Country Girls)'' i 1960.<ref>O'Brien, Edna. ''The Country Girls'', Hutchinson, 1960.</ref> Dette var første del av en trilogi, og de påfølgende romanene i trilogien er ''The Lonely Girl'' (1962) og ''Girls in Their Married Bliss'' (1964). Kort tid etter utgivelsen ble bøkene forbudt i Irland, og i noen tilfeller brent, på grunn av ærlige skildringer av karakterenes sexliv. O’Brien ble anklaget for å "ødelegge unge kvinner" og hun sa senere: "Jeg følte ikke berømmelse. Jeg var gift. Jeg hadde små barn. Alt jeg hørte fra Irland, fra min mor og anonyme brev, var galle og raseri."<ref>[https://www.irishtimes.com/culture/books/edna-o-brien-i-was-lonely-cut-off-from-the-dance-of-life-1.2419776 "Edna O’Brien: 'I was lonely, cut off from the dance of life'"] by Patrick Freyne, ''The Irish Times'', 7 November 2015.</ref>

O’Brien skrev også en biografi av [[James Joyce]], publisert i 1999, og en biografi av dikteren [[Lord Byron]], ''Byron in Love'' (2009). Av andre verker verdt å merke seg kan nevnes ''House of Splendid Isolation'' (1994), en roman om en irsk terrorist. ''Down by the River'' (1996) om et voldtektsoffer som måtte reise til England for å få abort.

I 1980 skrev hun skuespillet, ''Virginia'', om [[Virginia Woolf]] og det ble satt opp i juni 1980 ved Stratford Festival, Ontario, Canada og senere i [[West End (London)|West End i London]] på Theatre Royal Haymarket med [[Maggie Smith]] og regissert av Robin Phillips.<ref>{{Kilde www |url=https://archives.stratfordfestival.ca/AIS/Details/people/8686 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-28 |arkiv-dato=2019-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190408145530/https://archives.stratfordfestival.ca/AIS/Details/people/8686 |url-status=yes }}</ref> Senere ble det satt opp på ''The Public Theater'' i New York i 1985. 

=== Utmerkelser ===
O’Brien mottok Yorkshire Post Book Award i 1970 for ''A Pagan Place'', og i 1990 mottok hun Los Angeles Times Book Prize for ''Lantern Slides''. I 2006 ble hun [[adjunkt]] i engelsk litteratur ved [[University College Dublin]].<ref>{{Kilde avis|url=http://www.ucd.ie/news/jun06/060906_ulysses_medal_2.htm|tittel=UCD bestows Ulysses Medal on Edna O'Brien|utgiver=University College, Dublin|dato=9. juni 2006|besøksdato=9. juni 2006}}</ref>

Den 10. april 2018 ble hun utnevnt til [[Order of the British Empire|Dame of the Order of the British Empire]], for hennes bidrag til litteraturen.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.thejournal.ie/edna-obrien-awarded-dbe-3949985-Apr2018/|tittel='It is an incentive, at 88, to keep going': Irish author Edna O'Brien made a DBE|etternavn=Baker|fornavn=Sinead|avis=TheJournal.ie|besøksdato=2018-04-12|språk=en}}</ref>

I 2019 ble O’Brien tildelt David Cohen Prize for litteratur. Denne prisen blir beskrevet som Storbritannia og Irlands Nobelpris i litteratur.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.irishtimes.com/culture/books/edna-o-brien-wins-the-uk-and-ireland-nobel-award-for-lifetime-achievement-1.4095722|tittel=Edna O'Brien winds the 'UK and Ireland Nobel award' for lifetime achievement|avis=The Irish Times|dato=26. november 2019|besøksdato=2. juni 2020}}</ref>

I mars 2021 annonserte [[Frankrike]] at de vil tildele O’Brien [[Ordre des Arts et des Lettres]], Frankrikes høyeste ære for kunst.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2021/mar/03/edna-obrien-to-receive-frances-highest-honour-for-the-arts|tittel=Edna O'Brien to receive France's highest honour for the arts|besøksdato=2021-03-03}}</ref>

== Bibliografi ==

=== Romaner ===
* 1960: ''The Country Girls'', {{ISBN|0-14-001851-4}} – utgitt på norsk av Gyldendal med tittelen ''Irsk blod'', oversatt av [[Birgit Gjernes]]
* 1962: ''The Lonely Girl'' – senere gjenutgitt med tittelen ''Girl with Green Eyes'', {{ISBN|0-14-002108-6}}
* 1964: ''Girls in Their Married Bliss'', {{ISBN|0-14-002649-5}}
* 1965: ''August Is a Wicked Month'', {{ISBN|0-14-002720-3}} – utgitt på norsk av Bladkompaniet i 1968 med tittelen ''Leve livet'', oversatt av [[Kirsti Koch Christensen]]
* 1966: ''Casualties of Peace'', {{ISBN|0-14-002875-7}}
* 1970: ''A Pagan Place'', {{ISBN|0-297-00027-6}}
* 1971: ''Zee & Co.'', {{ISBN|0-297-00336-4}}
* 1972: ''Night'', {{ISBN|0-297-99541-3}}
* 1977: ''Johnny I Hardly Knew You'', {{ISBN|0-297-77284-8}}
* 1987: ''The Country Girls Trilogy'', samlet utgave med nyskrevet epilog, {{ISBN|0-14-010984-6}}
* 1988: ''The High Road'', {{ISBN|0-297-79493-0}}
* 1992: ''Time and Tide'', {{ISBN|0-670-84552-3}}
* 1994: ''House of Splendid Isolation'', {{ISBN|0-297-81460-5}}
* 1996: ''Down by the River'', {{ISBN|0-297-81806-6}}
* 1999: ''Wild Decembers'', {{ISBN|0-297-64576-5}}
* 2002: ''In the Forest'', {{ISBN|0-297-60732-4}}
* 2006: ''The Light of Evening'', {{ISBN|0-618-71867-2}}
* 2015: ''The Little Red Chairs'', {{ISBN|0-316-37823-2}}
* 2019: ''Girl,'' {{ISBN|0-374-16255-7}}

=== Novellesamlinger ===
* 1968: ''The Love Object and Other Stories'', {{ISBN|0-14-003104-9}}
* 1974: ''A Scandalous Woman and Other Stories'', {{ISBN|0-297-76735-6}} – utgitt på norsk av Cappelen i 1975 med tittelen ''Skandalen. Noveller'', oversatt av [[Lotte Holmboe]]
* 1978: ''Mrs Reinhardt and Other Stories'', {{ISBN|0-297-77476-X}} – utgitt på norsk av Cappelen i 1979 med tittelen ''En rose i hjertet: og andre noveller'', oversatt av [[Mona Lange]]
* 1982: ''Returning'', {{ISBN|0-297-78052-2}}
* 1985: ''A Fanatic Heart'', {{ISBN|0-297-78607-5}}
* 1990: ''Lantern Slides'', {{ISBN|0-297-84019-3}}
* 2011: ''Saints and Sinners'', {{ISBN|0316122726}}
* 2013: ''The Love Object: Selected Stories'', a fifty-year retrospective, {{ISBN|978-0-316-37826-0}}

=== Skuespill ===
* ''A Pagan Place''
* 1975: ''Zee and Co'', {{ISBN|978-0140033250}}
* 1980: ''Virginia. A Play''
* ''Family Butchers''
* 2005: ''Triptych and Iphigenia'' {{ISBN|978-0802141545}}
* 2009: ''Haunted''

=== Sakprosa ===
* 1976: ''Mother Ireland'', {{ISBN|0-297-77110-8}}
* 1977: ''Arabian Days'', {{ISBN|978-0704321502}}
* 1979: ''Some Irish Loving'' (antologi) {{ISBN|0-297-77581-2}} – redaktør
* 1986: ''Vanishing Ireland'', {{ISBN|978-0224024242}} – medforfatter: Richard Fitzgerald
* 1999: ''James Joyce'' (biografi), {{ISBN|0-297-84243-9}}
* 2009: ''Byron in Love'' (biografi), {{ISBN|978-0-393-07011-8}}
* 2012: ''Country Girl'' (erindringer) {{ISBN|978-0316122702}}

=== Barnebøker ===
* 1981: ''The Dazzle'', {{ISBN|9780340264911}}
* 1982: ''Christmas Treat'', {{ISBN|978-0340279717}}
* 2017: ''Tales for the Telling'', {{ISBN|978-1786750327}}

=== Diktsamlinger ===
* 1989: ''On the Bone'', {{ISBN|0-906887-38-0}}
* 2009: «Watching Obama» (dikt), ''The Daily Beast''

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Obrien, Edna}}
[[Kategori:Irske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra County Clare]]