Redigerer Edmund av Langley

{{Infoboks biografi}}
'''Edmund av Langley, 1. hertug av York''' (født [[5. juni]] [[1341]], død [[1. august]] [[1402]]) var en yngre sønn av kong [[Edvard III av England]] og [[Philippa av Hainault]]. Hans tilnavn, som for så mange andre engelske fyrster i middelalderen, kommer fra fødestedet [[Kings Langley|Langley]] i [[Hertfordshire]]. Han regnes som grunnlegger av [[huset York]], men det var via ekteskapet til hans yngre sønn [[Richard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge]] med [[Anne de Mortimer]], oldebarn av Edmunds eldre bror [[Lionel av Antwerpen|Lionel av Antwerpen, 1. hertug av Clarence]], at huset York gjorde sine krav på den engelske tronen i [[rosekrigene]]. Andre deltakere i borgerkrigen var innehavere av [[huset Lancaster]] som ble dannet av etterkommere av hans eldre bror [[John av Gaunt]], 1. hertug av Lancaster, den tredje sønnen til kong [[Edvard III av England|Edvard III]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn og tidlige år===
Etter at hans gudfar, [[John de Warenne, 7. jarl av Surrey|jarlen av Surrey]], døde, fikk Edmund jarlens landeiendommer nord for elven [[Trent (England)|Trent]], det meste av disse lå i [[Yorkshire]]. I 1359 var han med sin far kong [[Edvard III av England|Edvard III]] på en mislykket militær ekspedisjon til Frankrike. Han ble gjort til ridder av [[hosebåndsordenen]] i 1361.

I [[1362]], i en alder av 23 år, ble han utnevnt til [[jarl av Cambridge]] av sin far, og i [[1384]] ble han den første [[hertug av York]].

Edmund var med på en rekke hærtog til Frankrike rundt 1370-årene. I 1369 tok han med seg 400 soldater og 400 bueskyttere for å tjenestegjøre med [[John Hastings, 2. jarl av Pembroke]] på tokt i [[Bretagne]] og [[Angoulême]]. Det påfølgende året sluttet han seg igjen til Pembroke på et hærtog for å unnsette borgen [[Belle Perche]], og var deretter med sin eldste bror [[Edward, den svarte prinsen]], på et tokt som endte med beleiring og plyndring av [[Limoges]]. I 1375 seilte han med [[Edmund Mortimer, 3. jarl av March|jarlen av March]] for å avlaste [[Brest (Frankrike)|Brest]], men etter tidlige fremganger sluttet det med en våpenhvile.

I 1381 førte Edmund en avbrutt ekspedisjon for å slutte seg til [[Portugal|portugisernes]] planlagte angrep mot [[Kongedømmet Castilla|den kastiljanske krone]] som del av [[de fernandinske kriger]], men etter måneders ubesluttsomhet ble det erklært fred igjen mellom Spania og Portugal, og Edmund måtte frakte med seg sine utilfredse styrker hjem.

Hans første kone, Isabella, var datter av [[Peter I av Castilla]]. De hadde to sønner: [[Edward av Norwich, 2. hertug av York]] som falt i [[slaget ved Agincourt]], og [[Richard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge]] som ble henrettet for høyforræderi av [[Henrik V av England|Henrik V]]. De hadde også en datter, Constance, som ble en av dronning [[Anne Neville]]s forfedre. 

Etter Isabellas død i [[1392]] giftet Edmund seg med [[Joan Holland]], som var en fjern slektning; hun var barnebarn av [[Joan av Kent]], som i likhet med Edmund var en etterkommer av [[Edvard I av England|Edvard I]]. De fikk ingen barn sammen. 

Begge ekteskap styrket bånd innenfor familien: Edmunds første kone var søster av [[John av Gaunt]]s kone, mens hans andre kone var søster av Johns svigerdatter.

=== Senere virke ===
Den 6. august 1385 ble Edmund opphøyd til [[hertug av York]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/653687/Edmund-of-Langley-1st-duke-of-York «Edmund of Langley First Duke of York»], ''Encyclopædia Britannica'' </ref>

Mot slutten av sitt liv, i 1399, ble han utpekt til [[Lord Warden of the Marches|Warden av West March]] for en kort periode.<ref>Dodd, Gwylim (2003): [http://books.google.com/?id=7bDbkWMV5TQC&pg=PA123&lpg=PA123&dq=john+holland+warden+march#v=onepage&q=john%20holland%20warden%20march&f=false ''Henry IV: the establishment of the regime, 1399-1406'']. ISBN 9781903153123.</ref>

Han døde samme sted som han ble født, og ble gravlagt i [[tiggermunk]]enes klosterkirke. Hertug- og jarltitlene gikk til hans eldste sønn, [[Edward av Norwich, 2. hertug av York|Edward]].

== Shakespeares hertug av York ==
Edmund, 1. hertug av York, er en betydelig figur i [[William Shakespeare]]s drama ''Kong Richard II''. I stykket trekker Edmund seg fra sin posisjon som rådgiver for sin nevø [[Rikard II av England|Richard II]], men er motvillig til å forråde kongen. Han går til sist med på å alliere seg med Henry Bolingbroke for å hjelpe ham å skaffe seg sine landområder som ble konfiskert etter at Bolingbrokes far, [[John av Gaunt]], døde. Etter at Bolingbroke har avsatt Richard og er kronet som [[Henrik IV av England|Henry IV]], avdekker Edmund en sammensvergelse av sin sønn Aumerle med den hensikt å myrde den nye kongen. Edmund avslører sammensvergelsen, men hans hustru Isabella overbeviser kongen om å gi nåde for hennes sønn.<ref>[https://www.playshakespeare.com/king-richard-ii/characters King Richard II Characters]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Liss, Peggy K. (1992): ''Isabel the Queen'', New York: Oxford University Press, s. 165
* Reston, Jr. James (2006): ''Dogs of God'', New York: Doubleday, s. 18.
* Biggs, Douglas (1994): [http://www.academia.edu/1154399/_A_Wrong_Whom_Conscience_and_Kindred_Bid_Me_to_Right_A_Reassessment_of_Edmund_of_Langley_Duke_of_York_and_the_Usurpation_of_Henry_IV «'A Wrong Whom Conscience and Kindred Bid Me to Right:' A Reassessment of Edmund of Langley, Duke of York, and the Usurpation of Henry IV»] i: ''Albion: A Quarterly Journal Concerned with British Studies'' '''26''' (2), s. 231–246.
* Biggs, Douglas (2002): «To Aid the Custodian and Council: Edmund of Langley and the Defense of the Realm, June–July 1399» i: Journal of Medieval Military History, '''I''', s. 125–144.
* Biggs, Douglas (2009): «’A Voyage or Rather and Expedition to Portugal:’ Edmund of Langley in Iberia 1381/82» i: ''Journal of Medieval Military History'' '''7''', s. 57–74.
* Biggs, Douglas (2006): ''Three Armies in Britain: The Irish Campaign of Richard II and the Usurpation of Henry IV, 1399'', Brill Academic Publishers, Leiden, Nederland

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=''Ny opprettelse''|Hva=[[Jarl av Cambridge]]|Startår=[[1362]]|Sluttår=[[1402]]|Etterfølger=[[Edward av Norwich, 2. hertug av York|Edward av Norwich]]}}
{{Verv|Forgjenger=''Første opprettelse''|Hva=[[Hertug av York]]|Startår=[[1384]]|Sluttår=[[1402]]|Etterfølger=[[Edward av Norwich, 2. hertug av York|Edward av Norwich]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Thomas Reines]]|Hva=[[Lord Warden of the Cinque Ports]]|Startår=[[1376]]|Sluttår=[[1381]]|Etterfølger=[[Robert Assheton]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[John Beaumont, 4. baron Beaumont|John Beaumont]]|Hva=[[Lord Warden of the Cinque Ports]]|Startår=[[1396]]|Sluttår=[[1396]]|Etterfølger=[[John Beaufort, 1. jarl av Somerset|John Beaufort]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongelige engelskmenn]]
[[Kategori:Engelske hertuger og hertuginner|York 01]]
[[Kategori:Engelske jarler og grevinner|Cambridge 2-01]]
[[Kategori:Lords Warden of the Cinque Ports]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Personer fra distriktet Dacorum]]
[[Kategori:Personer fra distriktet Three Rivers]]