Redigerer Edmund Joensen

{{Infoboks politiker
| verv = [[Folketinget|Folketingsmedlem]]
| periode = 5. juni 2019–31. oktober 2022
| valgkrets = [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
| periode2 = 13. november 2007–18. juni 2015
| valgkrets2 = [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
| verv3 = [[Liste over Færøyenes lagtingsformenn|Lagtingsformann]]
| periode3 = 15. mai 2002–2. februar 2008
| forgjenger3 = [[Finnbogi Ísakson]]
| etterfølger3 = [[Hergeir Nielsen]]
| verv4 = [[Liste over Færøyenes statsministre|Færøyenes statsminister]]
| periode4 = 10. september 1994–15. mai 1998
| regjering4 = [[Edmund Joensens første regjering|Joensen I]] og [[Edmund Joensens andre regjering|II]]
| forgjenger4 = [[Marita Petersen]]
| etterfølger4 = [[Anfinn Kallsberg]]
| verv5 = [[Sambandsflokkurin|Sambandsflokkurins formann]]
| periode5 = 1990–2001
| forgjenger5 = [[Pauli Ellefsen]]
| etterfølger5 = [[Lisbeth L. Petersen]]
| verv6 = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmedlem]]
| valgkrets6 = [[Eysturoy]] (1988–2008)
| periode6 = 8. november 1988–29. oktober 2011
}}
'''Edmund Esbern Johannes Joensen''' (født 1944) er en [[Færøyene|færøysk]] politiker, som representerer [[Sambandsflokkurin]].

Han var medlem av det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] 1988–2011, og satt som formann i Sambandsflokkurin 1990–2001, [[liste over Færøyenes statsministre|Færøyenes regjeringssjef]] 1994–1998 og [[Liste over Færøyenes lagtingsformenn|Lagtingets formann]] 2002–2008.

Joensen var medlem av det danske [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Folketinget fra Færøyene]] i periodene 1994–1998, 2007–2015 og 2019–2022, men hadde permisjon i sin første periode, da han var regjeringssjef på Færøyene. Han var tilsluttet [[Venstre (Danmark)|Venstre]]s folketingsgruppe.

== Familiebakgrunn og yrkesliv ==
Edmund Joensen ble født på Oyri på [[Eysturoy]] som sønn av Poul Joensen fra Oyri og Hansina (født Samuelsen) fra [[Haldarsvík]]. Han er gift med Edfríð Johannesen fra [[Norðskáli]] og bosatt på [[Oyrarbakki]].

Etter [[folkeskole]]n dro han til sjøs som 15-åring. I 1959 ble han også ansatt i familiens rederi- og fiskeforedlingsvirksomhet, O.C. Joensen. Ti år senere ble han også involvert i [[havbruk på Færøyene|fiskeoppdrett på Færøyene]]. Næringen var inne i en tidlig fase, og vokste kraftig i 1980-årene. I 1970 var han med på å etablere oppdrettsselskapet Fiskaaling, hvor han var styremedlem 1973–1994. Han var likeledes virksomhetsleder på oppdrettsanlegget på Oyrarbakki 1978–1990. Joensen overtok etterhvert som direktør i familiebedriften, og ledet denne frem til han ble statsminister i 1994. Han har også vært medlem av representantskapet i salgssamvirket [[Føroya Fiskasøla]] 1985–1994 og styremedlem i en rekke foretak.

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Edmund Joensen i interview med TV2-journalist Gunilla Roijer.JPG|thumb|left|Joensen blir intervjuet av TV 2-journalist Gunilla Roijer.]]
[[Fil:Politikere fra partiet Sambandsflokkurin på Færøerne.jpg|thumb|Sentrale politikere i Sambandsflokkurin høsten 2012. Fra venstre: [[Unga Samband]]s formann, Edmund Joensen, [[Johan Dahl]] og [[Bárður Nielsen]].]]
[[Fil:Mogens Lykketoft og Edmund Joensen.JPG|thumb|[[Mogens Lykketoft]] og Joensen.]]

Han var medlem av kommunestyret i [[Sunda kommuna]] 1970–1980. Joensen ble valgt på Lagtinget fra Eysturoy for første gang i 1988. Da [[Pauli Ellefsen]] ikke tok gjenvalg til Lagtinget i 1990, overtok Joensen som formann i partiets lagtingsgruppe. Året etter ble han også valgt til formann i Sambandsflokkurin. I sin første periode på Lagtinget satt han som medlem av [[Lagtingets markedskomité]], [[Lagtingets samferdselskomité]] og [[Lagtingets industrikomité]].

Etter flere års økonomisk og politisk uro ble Sambandsflokkurin største parti med 23,4 % av stemmene i [[lagtingsvalget på Færøyene 1994|lagtingsvalget i 1994]]. Alle andre etablerte partier gikk kraftig tilbake. Joensen kunne dermed danne sin [[Edmund Joensens første regjering|første regjering]] sammen med [[Javnaðarflokkurin]], [[Verkamannafylkingin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]]. I utgangspunktet hadde man et mål om å etablere en [[borgerlig]] regjering med [[Fólkaflokkurin]] og to sentrumspartier, for så å starte forhandlinger om færøysk EU-medlemskap, men forhandlingene med Fólkaflokkurin brøt sammen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Westlie, Bjørn|tittel=Vil ha Færøyene som EU-medlem|publikasjon=Dagens Næringsliv|dato=12. juni 1994|side=9}}</ref><ref name="fireparti">{{Kilde artikkel|tittel=Nytt fireparti-styre i havn på Færøyene|publikasjon=Aftenposten|utgave=aften|dato=14. september 1994|side=9|forfatter=Højgaard, Dánjal}}</ref> Samme år ble han valgt til Folketinget, men lot [[Johannes Martin Olsen]] ta sete for seg. På Lagtinget møtte [[Atli Hansen]] i Joensens sted.

Joensens regjering måtte først og fremst håndtere [[finanskrisen på Færøyene 1989–1995|den færøyske finanskrisen]]. Budsjettunderskuddet for 1994 var estimert til 250 millioner kroner, og regjeringen besluttet at dette ikke skulle overskride 300 millioner i 1995.<ref name="fireparti" /> Joensen ønsket å senke skattenivået for å øke færøyingenes [[kjøpekraft]], men anså dette som vanskelig å gjennomføre. I 1995 lå [[inntektsskatt]]en mellom 50 og 70 %.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Øyrike i økonomisk storm|forfatter=Nordstrøm, Mariann|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=27. januar 1995|side=11}}</ref> Samarbeidet med Javnaðarflokkurin brøt sammen i juni 1996, da [[Jóannes Eidesgaard]] og et flertall i lagtingsgruppe trakk sin parlamentariske støtte.<ref>«Jafnaðarmenn úr stjórn» – ''Morgunblaðið'' (4. juni 1996).</ref> [[Fólkaflokkurin]] erstattet Javnaðarflokkurin i hans [[Edmund Joensens andre regjering|andre regjering]]. Sjálvstýrisflokkurin gikk ut av regjeringen i desember 1997, etter at samferdselsminister [[Sámal Petur í Grund]] truet med å gå til opposisjonen for å få støtte for [[Vágatunnilin]].<ref>«Færinger har store tunnelplaner» – ''Jyllands-Posten'' (23. januar 1998).</ref><ref>«Samgöngu ráðherrann rekinn í gær» – ''Dagblaðið Vísir'' (3. desember 1997), s. 9.</ref> Regjeringen beholdt sitt flertall på Lagtinget.

Joensen tapte sitt mandat til [[Jóannes Eidesgaard]] med 176 stemmers margin ved [[folketingsvalget 1998|folketingsvalget i 1998]].<ref name="avgjorde">«176 stemmer på Færøyene avgjorde dansk valg». NTB (12. mars 1998).</ref> Dette til tross for at halvparten av de færøyske velgerne foretrakk [[Uffe Ellemann-Jensen]] som dansk statsminister, mot 9 % til [[Poul Nyrup Rasmussen]], ifølge en meningsmåling.<ref name="avgjorde" /> Tunnelsaken kan ha spilt inn, da mange tidligere sambandsvelgere på [[Vágar]] så ut til å ha stemt på Sjálvstýrisflokkurin, der Sámal Petur í Grund var den store stemmesankeren.<ref>{{Kilde www|url=http://kvf.fo/sending/stakar-sendingar?sid=42858|tittel=Jóannes Eidesgaard um lívið sum fólkatingslimir|dato=18. juni 2015|utgiver=Kringvarp Føroya|språk=færøysk|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170407163030/http://kvf.fo/sending/stakar-sendingar?sid=42858|arkivdato=7. april 2017}}</ref> Joensen utskrev et uventet nyvalg til Lagtinget, noe som vakte stor oppsikt og politisk forvirring på Færøyene. Han ønsket ikke å lede de kommende forhandlingene med Danmark om et erstatningsbeløp i saken om [[Føroya Banki]], som hadde versert siden finanskrisen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Overraskende nyvalg på Færøyene 30. april|forfatter=Larsen, Ole Martin|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=19. mars 1998|side=9}}</ref> Saken hadde skapt stor antipati for Poul Nyrup Rasmussen på Færøyene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Anstrengt dansk besøk i Tórshavn|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=6. januar 1998|side=7|forfatter=Larsen, Ole Martin}}</ref> Joensen mente samtidig at uttalelser om banksaken fra [[Anders Fogh Rasmussen]] og Uffe Ellemann-Jensen var årsak til nederlaget i folketingsvalget.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Larsen, Ole Martin|dato=17. mars 1998|tittel=Venstre-utspill kan ha ødelagt for Ellemann-Jensen|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=19}}</ref> De færøyske regjeringspartiene led nederlag ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1998|lagtingsvalget i 1998]]. Joensen gikk tilbake til Lagtinget, der han ble formann i Sambandsflokkurins lagtingsgruppe og formann i [[Lagtingets kontrollkomité]].

I 2001 overlot han lederskapet i Sambandsflokkurin til [[Lisbeth L. Petersen]]. Året etter gikk partiet frem til 26 % av stemmene, og Joensen ble valgt til lagtingsformann, et verv han beholdt frem til 2008. Som lagtingsformann tok han initiativ til å erstatte de syv valgkretsene med  partilister og [[kumulasjon]] i én valgkrets. I sin siste periode på Lagtinget, fra 2008 til 2011, var han således valgt under nyordningen. I denne perioden var han nestformann i Lagtingets utenrikskomité 2008–2011.

Han ble valgt til Folketinget fra Færøyene ved valgene i 2007 og 2011. Sambandsflokkurin vant sitt mandat på bekostning av Fólkaflokkurin, mens [[Høgni Hoydal]] fra [[Tjóðveldi]] ble gjenvalgt. Det vakte oppsikt at Joensen ble valgt, etter å ha fått flere personstemmer enn partiformann [[Kaj Leo Johannesen]]. Da Joensen tilsluttet seg Venstres folketingsgruppe, sikret han det borgerlige flertallet for [[Anders Fogh Rasmussen]]s regjering i perioden.<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/politik/article428187.ece |tittel=Færøerne sikrer Fogh nyt VKO-flertal |verk=Politiken |dato=14. november 2007 |besøksdato=2. januar 2014 |forfatter=Lindqvist, Andreas og Schmidt, Andreas Legarth |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071114165714/http://politiken.dk/politik/article428187.ece |arkivdato=2007-11-14 }}</ref> Men i likhet med de øvrige representantene fra Færøyene og [[Grønland]], som organiserte seg i [[Den Nordatlantiske Gruppe]], avstod han fra å stemme over Danmarks indre anliggender.<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/politik/article429237.ece |tittel=Færøerne og Grønland truer VKO-flertall |forfatter=Lindqvist, Andreas |verk=Politiken |dato=14. november 2007 |besøksdato=2. januar 2014 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080117114214/http://politiken.dk/politik/article429237.ece |arkivdato=2008-01-17 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/politik/article429030.ece |tittel=Ekspert: Færøsk politiker kan bringe fodnotepolitikken tilbage |forfatter=Ritzau |verk=Politiken |dato=14. november 2007 |besøksdato=2. januar 2014 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080117114116/http://politiken.dk/politik/article429030.ece |arkivdato=2008-01-17 }}</ref>

Joensen tok til orde for at Færøyene skulle bli medlem av [[Den europeiske union|EU]] på samme særskilte betingelser som [[Åland]].<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE1975079/aalandsmodellen-er-faeroeernes-noegle-til-europa/|tittel=Ålandsmodellen er Færøernes nøgle til Europa|verk=Politiken|dato=21. mai 2013|besøksdato=2. januar 2014|forfatter=Joensen, Edmund}}</ref>

Han var formann i Folketingets færøyutvalg 2007–2011, som den første færøyingen noensinne, og deretter nestformann. Han var også medlem av Folketingets utenrikspolitiske utvalg. I årene 2010–2011 var han medlem av Folketingets delegasjon til [[Nordisk råd]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norden.org/no/personer/edmund-joensen|tittel=Edmund Joensen|utgiver=norden.org|besøksdato=2. januar 2014|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140103123243/http://www.norden.org/no/personer/edmund-joensen|arkivdato=2014-01-03|url-status=død}}</ref> Sammen med [[Ny Alliance]] sikret han i 2008 flertall for regjeringens forslag om en intern granskning av [[CIA]]s fangetransport via dansk luftrom og danske lufthavner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.information.dk/154149|tittel=Færing støtter regeringen|verk=Dagbladet Information|forfatter=Ritzau|dato=2. februar 2008|besøksdato=2. januar 2014}}</ref>

Ved [[folketingsvalget 2015|folketingsvalget i 2015]] tapte Joensen sitt mandat med 166 stemmers margin.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dst.dk/valg/Valg1487635/other/FolketingsvalgetFaroerne2015.pdf|tittel=Resultatet af folketingsvalget på Færøerne torsdag den 18. juni 2015|utgiver=Riksombudsmanden på Færøerne|dato=18. juni 2015|besøksdato=22. juni 2015|språk=dansk}}</ref> I 2019 ble han valgt inn igjen. Han kunngjorde i mai 2022 at han ville tre tilbake fra politikken ved neste folketingsvalg.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2022/05/24/edmund-gevst-i-politikki|tittel=Edmund gevst í politikki|utgiver=Kringvarp Føroya|forfatter=Djurhuus, Høgni|dato=24. mai 2022|besøksdato=3. juni 2022|språk=færøysk}}</ref> Han oppfordret til å stemme på sin politiske rådgiver på Christiansborg, barnebarnet [[Anna Falkenberg]], som også ble valgt til å etterfølge ham ved et valgskred.<ref>{{Kilde www|url=https://portal.fo/dagur-66899/verdur-eitt-soguligt-valurslit.grein|tittel=Verður eitt søguligt valúrslit|forfatter=Samuelsen, Ingi|utgiver=dagur.fo|dato=31. oktober 2022|besøksdato=31. oktober 2022|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2022/10/31/hetta-er-ikki-hent-fyrr|tittel=Hetta er ikki hent fyrr!|forfatter=Michelsen, Elin|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=31. oktober 2022|besøksdato=31. oktober 2022|språk=færøysk|arkiv-dato=2022-10-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221031221250/https://kvf.fo/greinar/2022/10/31/hetta-er-ikki-hent-fyrr|url-status=yes}}</ref>

== Utmerkelser ==
Joensen ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1995, ridder av 1. klasse i 1997 og kommandør av samme orden i 2005.<ref>{{Kilde www |url=https://www.borger.dk/FOA/Sider/default.aspx?fk=26&foaid=10277543&searchKey=Edmund+Joensen |tittel=Persondetaljer. Edmund Joensen |utgiver=borger.dk |besøksdato=2. januar 2014 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20121217234837/https://www.borger.dk/FOA/Sider/default.aspx?fk=26&foaid=10277543&searchKey=Edmund+Joensen |arkivdato=2012-12-17 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Edmund og Højgaard, Per|år=2014|tittel=Okkara maður á Christiansborg|utgivelsessted=Tórshavn|isbn=978-99918-3-427-6|språk=færøysk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Navboks
|navn = Edmund Joensen
|navbar = plain
|tittel = Lenker til relaterte artikler
|liste1 = 
{{Folketinget 2019–2023}}
{{Lagmenn på Færøyene}}
{{Lagtingsformenn}}
{{Lagting 2008–2012}}
{{Lagting 2004–2008}}
{{Lagting 2002–2004}}
{{Lagting 1998–2002}}
{{Lagting 1994–1998}}
{{Lagting 1990–1994}}
{{Lagting 1988–1990}}
}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Joensen, Edmund}}
[[Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene]]
[[Kategori:Færøyske statsministre]]
[[Kategori:Færøyske lagtingsformenn]]
[[Kategori:Færøyske forretningsfolk]]
[[Kategori:Færøyske sjøfolk]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Oyri]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]