Redigerer Edinburgh

{{Infoboks Skottland sted
| gælisk = Dùn Èideann
| navn = Edinburgh
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'')
| region = [[City of Edinburgh]]
| grevskap = [[Mid Lothian]]
| breddegrad = 55.949444
| lengdegrad = -3.160278
| bilde = EdinburghMontage.png
}}
'''Edinburgh''' (uttales [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: ˈɛdɪnb(ə)ɹə)  ([[skotsk gælisk språk|skotsk-gælisk]] '''Dùn Èideann''') er hovedstad og nest største by i [[Skottland]] (etter [[Glasgow]]). Administrativt utgjør den sammen med omegnen [[Skottlands regioner|regionen]] [[City of Edinburgh]]. Den ligger ved bredden av [[Firth of Forth]]. Historisk er den en del av [[Tradisjonelt grevskap (Skottland)|grevskapet]] [[Midlothian]] (omvekslende med Edinburghshire før 1921).<ref>[https://maps.nls.uk/geo/boundaries/history.html#histcounty «Scottish Counties and Parishes: their history and boundaries on maps»], ''National Library of Scotland''. [https://web.archive.org/web/20190407164236/https://maps.nls.uk/geo/boundaries/history.html#histcounty Arkivert] fra originalen den 7. april 2019.</ref> Byen er lokalisert i regionen [[Lothian]] på den sørlige kysten av fjorden [[Firth of Forth]]. Edinburgh er Skottlands nest mest folkerike by, etter [[Glasgow]], den sjuende mest folkerike by i [[Storbritannia]].

Byen har vært Skottlands hovedstad siden [[1437]], og er nå sete for [[Skottlands parlament]], som ble gjenopprettet i [[1999]]. Den er også sete for [[Skottlands regjering]] og de høyeste domstoler i Skottland. Byens [[Holyrood Palace]] er den offisielle residensen for [[Den britiske monarken|det britiske monarkiet]] i Skottland. Byen har lenge vært et sentrum for utdannelse, særskilt innen medisinske fag, skotsk lov, litteratur, filosofi, og ingeniørvitenskap. Den er den nest største finansielle sentrum i Storbritannia, og byens historiske og kulturelle attraksjoner har gjort den til Storbritannias nest mest besøkte turistattraksjon som tiltrakk seg 4,9 millioner besøkende, inkludert 2,4 millioner utenlandske i 2018.<ref>Invest in Edinburgh: [http://www.investinedinburgh.com/industry-strengths/financial-services/ «Financial Services»]. [https://web.archive.org/web/20171003175226/http://www.investinedinburgh.com/industry-strengths/financial-services/ Arkivert] fra originalen den 3. oktober 2017. </ref><ref>[https://www.edinburgh.gov.uk/downloads/file/25200/edinburgh_by_numbers_2019 «Edinburgh by Numbers 2019»] {{Wayback|url=https://www.edinburgh.gov.uk/downloads/file/25200/edinburgh_by_numbers_2019 |date=20210308133631 }} (PDF). ''www.edinburgh.gov.uk''. City of Edinburgh Council.</ref> Magasinet ''Time Out'' klassifiserte Edinburgh som den beste byen i verden i 2022.<ref>Wilkinson, Chiara (12. juli 2022): [https://www.timeout.com/news/edinburgh-is-officially-the-best-city-in-the-world-in-2022-071222 «Edinburgh is officially the best city in the world in 2022»], ''Time Out Worldwide''. </ref>

Edinburghs offisielle befolkningstall er beregnet til 506 520 (midten av 2020) for lokaliteten,<ref name="population2020">[https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland»] {{Wayback|url=https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 |date=20231212061330 }}, ''National Records of Scotland''. 31. mars 2022.</ref> 518 500 (midten av 2019) for City of Edinburghs rådsområde, som inkluderer en del fjerntliggende landsbyer i den vestlige delen av området,<ref name="population2019">[http://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/populationandmigration/populationestimates/datasets/populationestimatesforukenglandandwalesscotlandandnorthernireland «Population Estimates for UK, England and Wales, Scotland and Northern Ireland, Mid-2019»], ''Office for National Statistics''. 6. mai 2020. </ref> og 1 384 950 (2019) for det vidtfavnende Edinburgh og  South East Scotland byregion.<ref name="cityregikon2019"> [http://www.acceleratinggrowth.org.uk/about-us/ «Edinburgh and South East Scotland City Region»]. [https://web.archive.org/web/20151125202249/http://www.acceleratinggrowth.org.uk/about-us/ Arkivert] fra originalen den 25. november 2015</ref> som også inkluderer [[East Lothian]], [[Fife]], Midlothian, [[Scottish Borders]] og [[West Lothian]].<ref> [https://www.edinburgh.gov.uk/news/article/2329/city_region_deal_secured «City Region Deal secured»]. ''www.edinburgh.gov.uk''. The City of Edinburgh Council. [https://web.archive.org/web/20171003075304/https://www.edinburgh.gov.uk/news/article/2329/city_region_deal_secured Arkivert] fra originalen den 3. oktober 2017.</ref>

Edinburgh er base for flere verdenskjente arrangement. Blant disse er [[Edinburgh Festival]], som er et samlebegrep på eksplosjonen i festivaler som skjer i august hvert år – blant disse er Edinburgh Fringe Festival, Edinburgh Book Festival, Edinburgh Film Festival og [[Edinburgh Military Tattoo]].

Både den gamle og [[New Town|den nye byen]] ble tatt inn på [[UNESCO]]s liste over [[Verdensarven]] i [[1995]].<ref name="Heritage"> [https://web.archive.org/web/20130222081642/http://www.edinburgh.org/about/about-edinburgh/world-heritage-site «Edinburgh-World Heritage Site»]. ''VisitScotland''. Arkivert fra [http://www.edinburgh.org/about/about-edinburgh/world-heritage-site originalen] den 22. februar 2013.</ref> Statusen har blitt administrert av Edinburgh World Heritage siden 1999.

== Etymologi ==
«Edin», roten i byens navn, er avledet fra ''Eidyn'', navnet for denne regionen på [[kumbrisk]], det [[Brittonsk (språkgruppe)|brittonisk-keltiske]] som tidligere ble snakket her. Navnets mening er ukjent.<ref name="Gelling"> Gelling, Margaret; Nicolaisen, W.F.H.; Richards, Melville (1970): ''The Names of Towns and Cities in Britain''. Batsford. s. 88–89. ISBN 978-0-7134-5235-8</ref> Distriktet Eidyn er sentrert rundt det gamle [[festning]]sverket Din Eidyn, en [[Dun (byggverk)|dun]] eller [[bygdeborg]] i Eidyn.<ref name="Gelling"/> Dette festningsverket er antatt å ha vært lokalisert på Castle Rock, en [[vulkansk plugg]] som ligger midt i dagens Edinburgh, og som nå er sete for [[Edinburgh Castle]]. Eidyn ble erobret av [[anglere]] fra [[Bernicia]] på 600-tallet og senere okkupert av [[skotter]] på 900-tallet.<ref>Driscoll, Stephen; Yeoman, Peter A. (1997): ''Excavations within Edinburgh Castle in 1988–91''. Society of Antiquaries of Scotland monograph series. Vol. 12. Society of Antiquaries of Scotland. s. 229. ISBN 978-0-903-903127.</ref> Da språket skiftet til [[nordhumbrisk]] [[gammelengelsk]], som utviklet seg til [[skotsk]], ble det brittonisk ''din'' i Din Eidyn erstattet av ''burh'', noe som skapte  Edinburgh. Tilsvarende ble ''din'' til ''dùn'' i [[skotsk-gælisk]], noe som Dùn Èideann.<ref name="Gelling"/><ref>Room, Adrian (2006): [https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C ''Placenames of the World'']. McFarland. s. 118–119. ISBN 978-0-7864-2248-7. </ref>

== Kallenavn ==
[[Fil:Surgeons Hall - geograph.org.uk - 1315862.jpg|thumb|Surgeons' Hall, en de nyklassisistiske bygninger som har bidratt til å Edinburgh kallenavnet «Athen i nord».]]
Byen har også kjærlig kallenavnet ''Auld Reekie'' («Gamle røykfylte»)<ref>[http://www.dsl.ac.uk/entry/snd/auld "Dictionary of the Scots Language :: SND :: Auld adj"]. ''www.dsl.ac.uk''. [https://web.archive.org/web/20181210202622/http://www.dsl.ac.uk/entry/snd/auld Arkivert] fra originalen den 10. desember 2018.</ref> grunnet synet fra landet rundt til den røykfylte gamlebyen. En bemerkning om et dikt fra en 1800-samling av diktene til [[Allan Ramsay (poet)|Allan Ramsay]] sa: «Auld Reeky. Et navn som bøndene ga Edinburgh fra skyen av røyk eller damp som alltid er hengende over den.»<ref> Ramsay, Allan: ''The poems of Allan Ramsay''. Vol. 1. s. 50.</ref>

[[Thomas Carlyle]] sa «Røykskyer henger over gamle Edinburgh, — for, helt siden [[Pius II|Aeneas Silvius’]] tid og tidligere, har folk hatt den kunst, svært merkelig for Aeneas, i å brenne en bestemt form for svart stein, og Edinburgh med dens skorsteiner er kalt for ’Auld Reekie’ av bøndene.»<ref> Carlyle, Thomas (1898): [https://archive.org/stream/historicalsketc00carlgoog#page/n322/mode/2up ''Historical Sketches...''] Chapman and Hall. s. 304–305. [https://web.archive.org/web/20160305081942/http://www.archive.org/stream/historicalsketc00carlgoog#page/n322/mode/2up Arkivert] fra originalen den 5. mars 2016.</ref>

En litterær figur i [[Walter Scott]]s roman ''The Abbot'' (1820) sier «...der står Auld Reekie — du kan se røyken sveve over henne fra en avstand på 32 km.»<ref> Scott, Walter (1821): ''The Abbot''. Philadelphia: Hickman and Hazzard.</ref>

Edinburgh har populært blitt kalt for «Det nordlige Athen» siden tidlig på 1800-tallet.<ref name="Lowrey">Lowrey, John (2001): [https://www.jstor.org/stable/991701 "From Caesarea to Athens: Greek Revival Edinburgh and the Question of Scottish Identity within the Unionist State"], ''Journal of the Society of Architectural Historians''. '''60''' (2): 136–157. doi:[https://doi.org/10.2307%2F991701 10.2307/991701]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0037-9808 0037-9808]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/991701 991701].</ref> Referansene til Athen, slik som «Storbritannias Athen» og «Moderne Athen» har blitt gitt så tidlig som på 1760-tallet. Sammenligningene har blitt forstått som [[topografi]]ske, men også intellektuelt. Edinburghs Castle Rock minnet utdannede turister om [[Athen]]s [[Akropolis (Athen)|Akropolis]], men det samme gjorde den [[neoklassisk arkitektur|nyklassiske arkitekturen]] i Edinburghs nye by og [[den skotske opplysningstiden]] på 1700-tallet har gitt den kallenavnet «Det nordlige Athen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Athens Of The North - Edinburgh World Heritage|avis=Edinburgh World Heritage|url=https://ewh.org.uk/trails/athens-of-the-north/|besøksdato=8. august 2018|språk=en-GB}}</ref><ref name="Lowrey"/>

«Edina» er poetisk form for byen fra slutten av 1700-tallet som ble benyttet av de skotske poetene [[Robert Fergusson]] og [[Robert Burns]]. «Embra» og «Embro» er språklige uttrykk fra samme tid,<ref>Campin, Jack (2001): [http://www.campin.me.uk/Embro/Webrelease/Embro/Embro.htm «Embro, Embro – the hidden history of Edinburgh in its music»]</ref> som i dikteren [[Robert Garioch]]s ''Embro to the Ploy''.<ref>[http://www.edinburghliterarypubtour.co.uk/makars/garioch/embro.html «Makars Literary Tour | Robert Garioch»], ''Edinburghliterarypubtour.co.uk''. [https://web.archive.org/web/20090703111205/http://www.edinburghliterarypubtour.co.uk/makars/garioch/embro.html Arkivert] fra originalen den 3. juli 2009.</ref>

Byen har også vært kjente under ulike latinske navn, slik som ''Edinburgum'', mens de adjektivisk formene ''Edinburgensis'' og ''Edinensis'' er benyttet utdannelse og vitenskapelige sammenhenger.<ref> Grässe, Johann Georg Theodor (1909) [1861]: ''Orbis latinus: oder Verzeichnis der wichtigsten lateinischen Orts- und Ländernamen'' [Orbis latinus: eller liste over de mest viktige latinske stedsnavn og nasjonale navn], 2. utg. Berlin: Richard Carl Schmidt.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20060505111506/http://www.herbdatanz.com/pharmaceutical_latin_abbreviations.htm «Pharmaceutical Latin Abbreviations»], ''Herbdatanz.com''. [http://www.herbdatanz.com/pharmaceutical_latin_abbreviations.htm Arkivert] fra originalen den 5. mai 2006.</ref>

{{wide image|Edinburgh Edinburgh Castle Panorama 01.jpg|1500px|Panorama av Edinburgh fra Edinburgh Castle, med New Town i sentrum og Calton Hill til hæyre.}}

== Historie ==
=== Tidligste historie ===
[[Fil:Arthurs seat edinburgh.jpg|thumb|right|Edinburgh, som viser høyden Arthur's Seat, et av de eldste kjente sedene med menneskelig bosetning i området.]]
Den tidligste kjente menneskelige bosetningen i området Edinburgh var ved [[Cramond]] hvor det er funnet bevis av en [[Mesolitikum|mesolittisk leir]] som er datert til rundt 8500 f.Kr.<ref>[https://web.archive.org/web/20131102050435/http://www.archaeologyuk.org/ba/ba60/news.shtml «Earliest evidence found of settlers in Scotland: hazelnuts and stone tools excavated near Edinburgh date to around 8500 BC»], ''British Archaeology''. Arkivert fra [http://www.archaeologyuk.org/ba/ba60/news.shtml originalen] den 2. november 2013</ref> Spor fra bosetninger fra senere bronsealder og jernalder har blitt avdekket på høydedrag som Castle Rock, Arthur's Seat, Craiglockhart Hill og Pentland Hills.<ref>Coghill, Hamish (2008): ''Lost Edinburgh''. Birlinn Ltd. s. 1–2. ISBN 978-1-84158-747-9.</ref>

Da [[Romerriket|romerne]] kom til [[Lothian]] ved slutten av 100-tallet e.Kr. kom de over en [[Britonere|britonisk]] stamme som de nedtegnet under navnet ''Votadini''.<ref>Ritchie, J.N.G. & A. (1972): [https://books.google.com/books?id=1z4rAQAACAAJ ''Edinburgh and South-East Scotland'']. Heinemann. s. 51. ISBN 978-0-435-32971-6. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=1z4rAQAACAAJ&dq Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016.</ref> [[Votadiniene]] utviklet seg til kongeriket [[Gododdin]] i tidlig middelalder da Eidyn fungerte som et av rikets distrikter. I løpet av denne perioden er det antatt at Castle Rock var festningen Din Eidyn som ble kongerikets sentrum.<ref>Driscoll, Stephen; Yeoman, Peter A. (1997): ''Excavations within Edinburgh Castle in 1988–91''. Society of Antiquaries of Scotland monograph series. Vol. 12. Society of Antiquaries of Scotland. s. 227. ISBN 978-0-903-903127.</ref> Middelalderdiktet ''[[Y Gododdin]]'' beskriver en hær samlet fra hele den britoniske verden som samlet seg i Eidyn før deres skjebnesvangre angrep. Dette kan beskrive en historisk hendelse fra tiden rundt 600 e.Kr.<ref> Williams, Ifor (1972): ''The Beginnings of Welsh Poetry: Studies''. University of Wales Press. s. 47. ISBN 978-0-7083-0035-0.</ref><ref> Chadwick, Nora K. (1968): ''The British Heroic Age: the Welsh and the Men of the North''. University of Wales Press. s. 107. ISBN 978-0-7083-0465-5.</ref><ref> Dumville, David (1994) «The eastern terminus of the Antonine Wall: 12th or 13th century evidence». ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland''. '''124''': 293–298.</ref>

I 638 ble Gododdins festning beleiret av styrker som var lojale til kong [[Oswald av Northumbria]], og på omtrent samme tid gikk kontrollen over Lothian over til anglerne. Deres innflytelse fortsatte i de nest tre århundrene, fram til rundt 950 da under det skotske styret til [[Indulf av Skottland|Indulf]], sønn av [[Konstantin II av Skottland|Konstantin II]], ble «burh» (festning/borg) navngitt i ''[[Den piktiske krønike]]'' som ''oppidum Eden'',<ref>Watson, William (1926): ''The Celtic Place Names of Scotland''. s. 340. ISBN 978-1-906566-35-7.</ref> overgitt til skottene. Den ble fra da av hovedsakelig liggende under deres styre.<ref>Lynch, Michael (2001): ''The Oxford Companion to Scottish History''. Oxford University Press. s. 658. ISBN 978-0-19-923482-0.</ref>

Den kongelige [[burgh]] ble grunnlagt av kong [[David I av Skottland]] tidlig på 1100-tallet på land som tilhørte kronen, men datoen for dets [[charter]] er ukjent.<ref>Daiches, David (1978): [https://archive.org/details/edinburgh00davi ''Edinburgh'']. Hamish Hamilton. s. 15. ISBN 978-0-241-89878-9. </ref> Det første dokumenterte bevis av middelalderens burgh er et kongelig charter, ca 1124-1127, av kong David I som bevilget et landområde ''in burgo meo de Edenesburg'' til priorinnekloster [[Dunfermline Abbey|Dunfermline]].<ref>Barrow, Geoffrey (1999): ''The Charters of King David I: The Written Acts of David I King of Scots ..''. s. 63. ISBN 978-0851157313.</ref> Edinburgh var i stor grad på engelske hender fra 1291 til 1314 og fra 1333 til 1341 under [[den skotske uavhengighetskrig]]. Da engelskmennene invaderte Skottland i 1298 valgte kong [[Edvard I av England]] ikke å gå inn i den engelskkontrollerte byen Edinburgh, men passerte den med sin hær.<ref>Prestwich, Michael (1988): ''Edward I''. University of California Press. s. 479. ISBN 9780520062665.</ref>

Rundt 1365 beskrev den franske kronikøren [[Jean Froissart]] Edinburgh som hovedstaden i Skottland og [[Jakob III av Skottland]] (1451–1488) refererte til den som «den viktigste burgh i vårt kongerike».<ref>Dickinson, W. C. (1961): ''Scotland, From The Earliest Times To 1603''. Edinburgh: Thomas Nelson. s. 119.</ref> Til tross for ødeleggelsen som ble påført av et engelsk angrep i 1544 kom byen seg langsomt,<ref>Dickinson, W. C. (1961): ''Scotland, From The Earliest Times To 1603''. Edinburgh: Thomas Nelson. s. 236–238.</ref> og var senter for hendelsene under  [[Reformasjonen i Skottland|den skotske reformasjonen]]<ref>Donaldson, Gordon (1960): [https://books.google.com/books?id=9gg9AAAAIAAJ ''The Scottish Reformation'']. Cambridge University Press. s. 53. ISBN 978-0-521-08675-2.</ref> og 1600-tallets krig med [[covenanters]].<ref> [https://web.archive.org/web/20130513123235/http://www.covenanter.org.uk/Greyfriars/ «Scottish Covenanter Memorials Association»], ''Covenanter.org''. Arkivert fra [http://www.covenanter.org.uk/Greyfriars/ originalen] den 13. mai 2013. </ref> I 1582 ble Edinburghs byråd gitt et kongelig charter av kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] som ga tillatelse for etableringen av et universitetet;<ref>[http://ourhistory.is.ed.ac.uk/index.php/Charter_by_King_James_VI,_14_April_1582 «Charter by King James VI, 14 April 1582»], ''University of Edinburgh - Our History''. </ref> grunnlagt som Tounis College (dvs Town's College), en institusjon som utviklet seg til [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]], og som bidro til den sentrale intellektuelle rollen som Edinburgh fikk i de påfølgende århundrene.<ref>Grant, Alexander (1884): ''The Story of the University of Edinburgh during Its First Three Hundred Years''. London: Longmans, Green.</ref>

=== 1600-tallet ===
[[Fil:Edinburgh in the 17thC (detail) by Wenceslas Hollar (1670).jpg|thumb|left|Edinburgh på 1600-tallet]]
[[Fil:Edinburgh - 'The North Prospect of the City of Edenburgh' (5373068906).jpg|thumb|right|Edinburgh, rundt 1690.]]
I 1603 etterfulgte kong  Jakob VI på den engelske tronen som Jakob I av England, noe som forente kronene i Skottland og England i en [[personalunion]], kjent som «Union of the Crowns», men Skottland forble et adskilt kongerike.<ref>Donaldson, Gordon (1967): ''Scottish Kings''. Batsford. s. 213.</ref> I 1638 forsøkte kong [[Karl I av England|Karl I]] [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] kirkereformer i Skottland, men fikk sterk [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] motstand som kulminerte i krigen med tre kongeriker.<ref>Newman, P.R. (1990): [https://archive.org/details/companiontoengli0000newm/page/13 ''Companion to the English Civil Wars'']. Oxford: Facts on File Ltd. s. 13. ISBN 978-0-8160-2237-3.</ref> Påfølgende skotsk støtte for [[Karl II av England|Karl II]] tilbakelevering til tronen i England endte med at Edinburgh ble okkupert av [[Oliver Cromwell]]s [[Det engelske samveldet|samveldestyrker]] i 1650.<ref>Stephen C. Manganiello (2004): [https://books.google.com/books?id=an-eXXA3DBMC ''The Concise Encyclopedia of the Revolutions and Wars of England, Scotland, and Ireland, 1639–1660'']. Scarecrow Press. s. 587. ISBN 978-0-8108-5100-9. [https://web.archive.org/web/20130528020433/http://books.google.com/books?id=an-eXXA3DBMC Arkivert] fra originalen den 28. mai 2013.</ref>

På 1600-tallets var Edinburghs grenser fortsatt definert av byens forsvarsmurer. Som et resultat førte byens voksende befolkning til husene ble stadig høyere. Bygninger på 11 etasjer eller mer var vanlig,<ref>Chambers, Robert (1824): [https://archive.org/details/noticesmostrema00chamgoog ''Notices of the most remarkable fires in Edinburgh, from 1385 to 1824'']. C. Smith & Company. [https://archive.org/details/noticesmostrema00chamgoog/page/n20 s. 11].</ref> og har blitt beskrevet som forløpere til dagens moderne verdens [[skyskraper]].<ref>Peet, Gerard (2011): [http://global.ctbuh.org/resources/papers/download/321-the-origin-of-the-skyscraper.pdf "The Origin of the Skyscraper"] (PDF). ''CTBUH Journal''. [https://web.archive.org/web/20180629024523/http://global.ctbuh.org/resources/papers/download/321-the-origin-of-the-skyscraper.pdf Arkivert] fra originalen den 29. juni 2018.</ref><ref> Wilson, Neil (2008): [https://books.google.com/books?id=ygf59UOCPfQC&q=skyscrapers&pg=PA37 ''Edinburgh Encounter'']. s. 37. ISBN 978-1-74179-306-2.</ref> Det meste av disse gamle strukturene ble erstattet av de overveiende [[Viktoriatiden|viktorianske]] bygningene som kan bli sett i dens gamleby. I 1611 ble ''High Constables of Edinburgh'' opprettet ved lov i parlamentet med den hensikt å holde orden i byen. Det er antatt å være den eldste lovfestete politistyrke i verden.<ref>[https://www.scotsman.com/news/high-praise-citys-first-police-2462621 «High praise for city's first police»], ''Scotsman.com''.</ref>

=== 1700-tallet ===
[[Fil:The Parliament Close and Public Characters Fifty Years Since.jpg|thumb|Et maleri som viser figurer fra Edinburgh characters (basert på karikaturene til John Kay) bak St Giles' Cathedral på slutten av 1700-tallet.]]
Som følge av unionsavtalen i 1706 vedtok parlamentene i England og Skottland to lover, [[Acts of Union 1707|Acts of Union]] i henholdsvis 1706 og 1707 som forente de to kongedømmene til ett, [[kongeriket Storbritannia]] med effekt fra 1. mai 1707.<ref>Scott, Paul (1979): ''1707: the Union of Scotland and England''. Chambers. s. 51–54. ISBN 978-0-550-20265-9.</ref> Som en konsekvens ble parlamentet i Skottland slått sammen med parlamentet i England for å opprette parlamentet i Storbritannia. Dens lokalisering ble [[Palace of Westminster|Westminster]] i [[London]]. Edinburgh var ikke lenger sete for et parlament, men mange skotter motsatte seg den nye unionen og det brøt ut opptøyer i byen.<ref>Kelly (1998): [https://web.archive.org/web/20131202223826/https://books.google.com/books?id=xpZy8nEtE4cC&pg ''The making of the United Kingdom and Black peoples of the Americas'']. Heinemann. s. 77. ISBN 978-0-435-30959-6. Arkivert fra [https://books.google.com/books?id=xpZy8nEtE4cC originalen] den 2. desember 2013. </ref>

Ved midten av 1700-tallet ble Edinburgh beskrevet som en av Europas mest tett befolkede, overbefolket og uhygieniske byer.<ref>Defoe, Daniel (1978): ''A Tour Through The Whole Island of Britain''. London: Penguin. s. 577 Sitat: «... I believe, this may be said with truth, that in no city in the world so many people live in so little room as at Edinburgh.»</ref><ref>Topham, E. (1971): [https://books.google.com/books?id=1NE9AAAAcAAJ ''Letters from Edinburgh 1774–1775'']. Edinburgh: James Thin. s. 27. ISBN 978-1-236-68255-0. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=1NE9AAAAcAAJ Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016. Sitat: «I make no manner of doubt but that the High Street in Edinburgh is inhabited by a greater number of persons than any street in Europe.»</ref> Besøkende forbauset over det faktum de ulike sosiale klassene delte det samme urbane rommet, selv boende i de samme bolighusene; skjønt det var fortsatt en form for sosial segregering hvor eksempelvis butikkeiere og handelsmenn bodde i de billigere kjellere og loftrom mens de mer velstående bodde i de mer kostbare midtre etasjene.<ref>Graham, H. G. (1906): [https://books.google.com/books?id=-QgPAAAAQAAJ ''The Social Life of Scotland in the Eighteenth Century'']. London: Adam and Charles Black. s. 85. [https://web.archive.org/web/20140424142257/http://books.google.com/books?id=-QgPAAAAQAAJ Arkivert] fra originalen den 24. april 2014. </ref>

I løpet av [[jakobittopprøret i 1745]] ble Edinburgh kortvarig okkupert av jakobittenes «høylandshær» før den marsjerte inn i England.<ref>Lenman, Bruce (1986): [https://books.google.com/books?id=sZNnAAAAMAAJ ''The Jacobite Cause'']. Richard Drew Publishing. s. 104. ISBN 978-0-86267-159-4. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=sZNnAAAAMAAJ Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016. </ref> Etter jakobittens nederlag i [[slaget ved Culloden]] fulgte det en periode av represalier og pasifisering, i stor grad rettet mot de opprørske klanene.<ref>Ferguson, W (1987): ''Scotland, 1689 to the Present''. Edinburgh: Mercat Press. s. 154. ISBN 978-0-901824-86-8. These clans were mainly Episcopalian (70 per cent) and Roman Catholic (30 per cent), s. 151</ref> I Edinburgh var byrådet ivrig etter å etterligne London ved å innlede urbane forbedringer og utvidelser av byen nord for festningen,<ref>Keay, K; Keay, J (1994): ''Collins Encyclopaedia of Scotland''. HarperCollins. s. 285. ISBN 978-0-00-255082-6.</ref> bestyrket i dens tro på unionen og lojal til [[Huset Hannover|hannoveransk]] monarken [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] ved valg av gatenavn i nybyen: eksempelvis [[Tudorrose|Rose]] Street og Thistle Street; og for den kongelige familie, George Street, Queen Street, Hanover Street, Frederick Street og Princes Street (til ære for Georgs to sønner).<ref name="PrincesStreet"> [http://www.princes-street.com/history.html "History of Princes Street"], ''Princes-street.com''. [https://web.archive.org/web/20121029120404/http://www.princes-street.com/history.html Arkivert] fra originalen den 29. oktober 2012. </ref>

I andre halvpart av århundret var byen hjertet i [[den skotske opplysningstiden]],<ref>William Robertson (1997): [https://books.google.com/books?id=8nS5CMLeamwC ''William Robertson and the expansion of empire'']. Cambridge University Press. s. 2. ISBN 9780521570831. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=8nS5CMLeamwC Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016. </ref> da tenkere som [[David Hume]], [[Adam Smith]], [[James Hutton]] og [[Joseph Black]] var kjente figurer i gatebildet. Edinburgh ble et betydelig intellektuelt sentrum og fikk blant annet sitt kallenavn «Athen i nord» grunnet de mange nyklassisistiske bygninger, men særlig for sitt omdømme innen utdannelse og forskning som ga gjenklang til antikkens Athen.<ref>[https://books.google.com/books?id=PNhT1uVIZvYC ''Blackwood's Edinburgh magazine'']. Vol. 11. 1822. s. 323. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=PNhT1uVIZvYC Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016.</ref> I romanen ''The Expedition of Humphry Clinker'' (1771) av [[Tobias Smollett]] er det en romanfigur som beskrev Edinburgh som et «arnested for genier».<ref>[http://www.gutenberg.org/cache/epub/2160/pg2160.txt «Letter from Matthew Bramble on August 8»], ''The Expedition of Humphry Clinker''. Project Gutenberg. 2000</ref> Edinburgh var også et betydelig senter for skotsk bokhandel. Den mest suksessfulle bokselgeren i London, Andrew Millar, var lærling der under James McEuen.<ref> [http://www.millar-project.ed.ac.uk/manuscripts/html_output/5.html «The manuscripts, Letter from Andrew Millar to Robert Wodrow, 15 July, 1725. Andrew Millar Project. University of Edinburgh»]. ''www.millar-project.ed.ac.uk''. [https://web.archive.org/web/20161004224547/http://www.millar-project.ed.ac.uk/manuscripts/html_output/5.html Arkivert] fra originalen den 4. oktober 2016.</ref>

Fra 1770-tallet og framover hadde profesjonelle og bedrestilte klassene gradvis forlatt gamlebyen i Edinburgh til fordel for mer elegante og «familievennlige» boliger i nybyen, en migrering som endret byens sosiale karakter. I henhold til historiker på denne utviklingen, «Enighet om sosiale følelser var noe av den mest verdifulle arven fra gamle Edinburgh, og da den forsvant var utbredt og meget sørget over.»<ref>Youngson, A J (1988): ''The Making of Classical Edinburgh''. Edinburgh University Press. s. 256. ISBN 978-0-85224-576-7.</ref>

=== 1800- og 1900-tallet ===
[[Fil:Edinburgh Castle from Grass Market.jpg|thumb|Edinburgh Castle fra Grassmarket, fotografert av George Washington Wilson cirka 1875.]]
Til tross for varig myte om motsatte,<ref>Madgin, Rebecca; Rodger, Richard (2013): [https://www.research.ed.ac.uk/en/publications/inspiring-capital-deconstructing-myths-and-reconstructing-urban-e «Inspiring Capital ? Deconstructing myths and reconstructing urban environments, Edinburgh, 1860–2010»], ''Research Output''. Edinburgh University. '''40''' (3): 507–529. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0963926813000448 10.1017/S0963926813000448]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:145373686 145373686].</ref> ble Edinburgh et industrielt senter<ref>[https://www.britannica.com/place/Edinburgh-Scotland/The-modern-city «The modern city»], Edinburgh. ''Britannica''</ref> med sine tradisjonelle industrier som trykkeri, brygging og destillering som fortsatte å vokse inn på 1800-tallet og fikk i tillegg ny industri som bearbeidelse av gummi (Hunter Boot Ltd), ingeniørarbeid og annen virksomhet. Ved 1821 hadde Edinburgh gått forbi [[Glasgow]] som Skottlands største by.<ref>Pryde, George Smith (1962): ''Scotland from 1603 to the present day''. Nelson. s. 141. «Population figures for 1801 – Glasgow 77,385; Edinburgh 82,560; for 1821 – Glasgow 147,043; Edinburgh 138,325»</ref> Byens sentrum mellom Princes Street og George Street ble et betydelig kommersielt og handelsdistrikt, en utvikling delvis stimulert av ankomsten av jernbane på 1840-tallet. Gamlebyen ble i økende grad forsømt, en overbefolket slumområde med høy dødelighet.<ref>Hogg, A (1973): «Topic 3: Problem Areas», ''Scotland: The Rise of Cities 1694–1905''. London: Evans Brothers Ltd. ISBN 978-0237286569.</ref> Forbedringer som ble utført under William Chambers på 1860-tallet førte til den endringen av området som ble den overveiende viktorianske gamlebyen som finnes i dag.<ref>provost McWilliam, C (1975): ''Scottish Townscape''. London: Collins. s. 196. ISBN 978-0-00-216743-7.</ref> Ytterligere forbedringer fulgte tidlig på 1900-tallet som et resultat av arbeidet til [[Patrick Geddes]],<ref>McWilliam, C (1975): ''Scottish Townscape''. London: Collins. s. 197.</ref> men den relative økonomisk stagnasjonen som fuglte under de to verdenskrigene og etter fikk gamlebyen til å forfalle ytterligere før betydelig nedrivning av slum på 1960- og 1970-tallet begynte reversere prosessen. Universitetets byggeutvikling som endret George Square og området Potterrow var meget kontroversielt.<ref>Coghill, H (2008): ''Lost Edinburgh''. Edinburgh: Birlinn Ltd. s. 219–220. ISBN 978-1-84158-747-9.</ref>

Siden 1990-tallet har det blitt opprettet et nytt finansielt distrikt, inkludert Edinburghs internasjonale konferansesenter (EICC), som er utviklet hovedsakelig på nedrevet jernbaneeiendom vest for Castle som strekker inn i Fountainbridge, en nedslitt industriell forstad fra 1800-tallet som gjennomgått radikale endringer 1980-tallet med overdragelse bryggeri- og industrieiendommer. Denne fortsatt pågående utviklingen har gjort det mulig for Edinburgh å opprettholde sin posisjon som Storbritannias nest strøste finansielle og administrative senter etter London.<ref>[http://www.investinedinburgh.com/industry-strengths/financial-services/ «Financial services»], ''Investinedinburgh.com''. Edinburgh City Council. [https://web.archive.org/web/20170713075332/http://www.investinedinburgh.com/industry-strengths/financial-services Arkivert] fra originalen den 13. juli 2017. </ref><ref> Keay, John (1994): ''Collins Encyclopaedia of Scotland''. s. 286. ISBN 978-0-00-255082-6.</ref> Finansielle tjenester står nå for en tredjedel av all kommersiell kontorplass i byen.<ref name="Rae">Rae, William (1994): ''Edinburgh, Scotland's Capital City''. Mainstream. s. 164. ISBN 978-1-85158-605-9.</ref> Utviklingen av Edinburgh Park, et nytt parkanlegg for forretning og teknologi dekker rundt 153 780 m2, ligger rundt 6 km vest for byens senter, og har også bidratt til strategien for byens betydelige økonomiske fornyelse.<ref name="Rae"/>

I 1998 førte loven Scotland Act, som ble virksom året etter, til at det ble etablert et [[Skottlands parlament|skotsk parlament]]  og en [[Skottlands regjering|skotsk regjering]] (se [[devolusjon]]). Begge deler ble lokalisert i Edinburgh og er ansvarlig for å styre Skottland, med unntak av en del reserverte emner som forsvar, utenlandspolitikk og en del elementer om inntektsskatt som fortsatt er underlagt det britiske parlamentet i London.<ref>[http://www.legislation.gov.uk/ukpga/1998/46 «Scotland Act 1998»] 19. november 1998. [https://web.archive.org/web/20160126223544/http://www.legislation.gov.uk/ukpga/1998/46 Arkivert] fra originalen den 26. januar 2016.</ref>

== Havna ==
Edinburghs havn ligger i [[Leith]], nordøst i byen. Bydelen har en særegen karakter, og det var stor motstand da den ble innlemmet i City of Edinburgh i 1920, fordi den da ble knyttet nærmere til storbyen. I [[Leith]] lå Norges og verdens første sjømannskirke. Den norske sjømannsmisjonen (i dag [[Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet]]) startet arbeidet sitt der ved presten [[Johan Storjohann]] allerede i 1863, og i 1868 stod det første kirkebygget ferdig. I 1864 var det anløp av hele 520 norske skip til havnen i [[Leith]]. [[Sjømannsmisjonen]]s stasjon i Leith ble opprettet i 1865. [[Sjømannsmisjonen]]s arbeid i Leith ble stanset i 1975, men kirken er vernet og i dag holder en kunstskole hus der (The Leith School of Art i 25-27 North Junction Street). [[Leith]] har i 2009 ca. 90 000 innbyggere. Grensen mot Edinburgh markeres av gaten London Road. Fra London Road går det to gater nordøstover og inn i Leith, Leith Walk og [[Easter Road]]. Den er fortsatt en egen by, men administreres sammen med Edinburgh.

== Personer med tilknytning til Edinburgh ==
* [[Robert Burns]] ([[Forfatter|dikter]])
* [[Sean Connery]] ([[skuespiller]])
* [[Arthur Conan Doyle|Sir Arthur Connan-Doyle]] ([[forfatter]])
* [[James Peace]] ([[komponist]])
* [[J.K. Rowling|J. K. Rowling]] ([[barnebokforfatter]])
* [[Walter Scott|Sir Walter Scott]] ([[forfatter]])
* [[Robert Louis Stevenson]] ([[forfatter]])

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Edinburgh}}
* [https://www.edinburgh.gov.uk/ The City of Edinburgh Council]
* [https://edinburgh.org/ Marketing Edinburgh] offisielt turistnettsted
{{Verdensarven Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Edinburgh| ]]
[[Kategori:Verdensarven i Storbritannia]]
[[Kategori:Havnebyer i Storbritannia]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]