Redigerer
Ediktet i Thessaloniki
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Theodosius I. Roman Coin.jpg|thumb|Theodosius I på en romersk mynt]] [[File:Solidus_Valentinian_II_trier_RIC_090a.jpg|thumb|Valentinian III på en gull [[solidus]]]] '''Ediktet i Thessaloniki''', også kjent som '''Cunctos populos''' eller '''trekeiserediktet''', ble gitt 27. februar [[380]] av [[Theodosius I]], [[Gratian]], og [[Valentinian II]]. ==Beskrivelse== Ediktet markerer slutten på den nominelle religionsfrihet i det fjerde århundre, og er et stort skritt på veien mot å gjøre [[kristen tro]] til romersk [[statsreligion]]. Det dreide seg om et rent politisk edikt med rikets enhet som det styrende motiv. Noen forutgående konsultasjon med kirkelige ledere eller teologer var ikke funnet sted. Dekretet ble året etter supplert med forordninger om omgangen med heretikere. Ediktet befalte alle rikets innbyggere å bekjenne troen til biskopene i [[Roma]] og [[Alexandria]]. Det er vanlig å hevde at dette ediktet gjorde [[kristendom]] til romersk [[statsreligion]]. Andre teorier sier at målet ikke var å tvinge [[paganisme|paganistene]] inn i den kristne kirke, men å samle alle kristne om den [[Den nikenske trosbekjennelse|den nikenske tro]]. ==Ediktets tekst== Thessalonikaediktet utgikk fra Theodosius I, Gratian og Valentinian II.<ref name=Ehler65>{{cite book|page=6|url=https://books.google.com/books?id=2WuMyEzani8C&pg=PA6|title=Church and State Through the Centuries: A Collection of Historic Documents with Commentaries|isbn=9780819601896|last1=Ehler|first1=Sidney Zdeneck|last2=Morrall|first2=John B|year=1967}}</ref> Det kom (i strid med alminnelig tradisjonell historieskrivning) i stand allerede innen Theodosius var blitt døpt av biskop Acholius av Thessalonika etter å ha blitt syk der i byen. Den alminnelige fremstilling har vært at ediktet ble gitt kort tid etter at Theodosius hadde vært alvorlig syk i Thessaloniki, og blitt døpt av biskop Acholius av Thessaloniki.<ref name="EncyEarlyChrist">Ferguson, McHugh, Norris (1999), s. 1126</ref> {{anchor|Text}}{{quote|IMPPP. GR(ATI)IANUS, VAL(ENTINI)ANUS ET THE(O)D(OSIUS) AAA. EDICTUM AD POPULUM VRB(IS) CONSTANTINOP(OLITANAE). '''Cunctos populos''', quos clementiae nostrae regit temperamentum, in tali volumus religione versari, quam divinum Petrum apostolum tradidisse Romanis religio usque ad nunc ab ipso insinuata declarat quamque pontificem Damasum sequi claret et Petrum Aleksandriae episcopum virum apostolicae sanctitatis, hoc est, ut secundum apostolicam disciplinam evangelicamque doctrinam patris et filii et spiritus sancti unam deitatem sub pari maiestate et sub pia trinitate credamus. Hanc legem sequentes Christianorum catholicorum nomen iubemus amplecti, reliquos vero dementes vesanosque iudicantes haeretici dogmatis infamiam sustinere ‘nec conciliabula eorum ecclesiarum nomen accipere’, divina primum vindicta, post etiam motus nostri, quem ex caelesti arbitro sumpserimus, ultione plectendos. DAT. III Kal. Mar. THESSAL(ONICAE) GR(ATI)ANO A. V ET THEOD(OSIO) A. I CONSS.}} {{quote|KEISERNE GRATIAN, VALENTINIAN OG THEODOSIUS AUGUSTI. EDIKT TIL KONSTANTINOPELS FOLK.<br><nowiki> Det er vårt ønske alle de forskjellige folkeslag som er undergitt vår mildhet og moderasjon mp fortsette å bekjenne den religion som var blitt gitt til romerne av den hellige apostel Peter, slik den er blitt bevart av trofast tradisjon, og som nå bekjennes av pontiffen Damasus og av Peter, biskop av Alexandria]], en mann av apostolisk hellighet. I pakt med den apostoliske lære og evangelisk lære, la oss tro på den ene guddom i Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, i likeverdig majestet og i en hellig treenighet. Vi bemyndiher de som etterlever denne lov å kalle seg katolske kristne; men hva angår de øvrige, siden de ette rvår vurdering er dumme tåper, erklærer vi at de skal bli merket med det skammens navn </nowiki>''heretikere'', og vi akter ikke å gi deres konventikler betegnelsen kirker. De vil for det første lide den tilrettevisning de skal motta den guddommelige fordømmelse, og for det andre den straff som vi i vår myndighet skulle bestemme å pågøre dem i pakt med Himmelens vilje.<br> GITT I THESSALONICA PÅ DEN TREDJE DAG FRA MÅNEDEN MARS' KALENDA, UNDER DET FEMTE ÅR AV GRATIAN AUGUSTUS' KONSULAT OG DET FØRSTE AV THEODOSIUS AUGUSTUS'<ref>Codex Theodosianus XVI.1.2</ref>}} == Referanser == <references /> == Litteratur== *{{cite web|last=Boyd|first=William Kenneth|date=1905|url=https://books.google.com/books?id=h-EkTD3hxQEC|title= The Ecclesiastical Edicts of the Theodosian Code|publisher=Columbia University Press}} * {{cite book|last=Ehler|first=Sidney Zdeneck|last2=Morrall|first2=John B|date=1967|title=Church and State Through the Centuries: A Collection of Historic Documents with Commentaries|ref=6|isbn=9780819601896}} *{{cite web|last=Ferguson|first=Everett|last2=McHugh|first2=Michael P.|last3=Norris|first3=Frederick W.|date=1999|url=https://books.google.com/books?id=kgRV7QohACcC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false|title=Encyclopedia of Early Christianity|publisher=Taylor & Francis|isbn=0-8153-3319-6}} *{{cite book|last=Williams|first=Stephen|last2=Friell|first2=Gerard|date=1994|url=https://books.google.com/books?id=8kiJj92F-YkC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false|title=Theodosius: The Empire at Bay|publisher=B.T. Batsford Ltd|isbn=0-300-06173-0}} {{clear}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Antikkens Roma]] [[Kategori:380 i Europa]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Anchor
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Quote
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:Anchor
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon