Redigerer Edamerost

{{Infoboks mat
| andre navn = Edamer
| land = [[Nederland]]
| opprinnelse = [[Edam]]
| type = mild og fast [[gulost]]type
| variasjoner = vanlig og vellagret
| serveres som = [[pålegg]] eller [[fingermat]]
| serveringstemperatur = romtemperert
}}
'''Edamerost''' er en tørr, fast [[ost]] fra byen [[Edam]] i [[Nederland]], ikke langt fra [[Amsterdam]].<ref name=":0"/><ref name="Funder (1919)"/><ref name=":1"/> Edamerosten er en mild ost laget av pasteurisert [[kumelk]]. Den avgir lite lukt sammenliknet med mange andre oster. [[Fett]]innholdet er også lavere enn normalt, rundt 42 %, i motsetning til 48 % i mange andre oster.

== Lagring ==
[[Fil:Kaasmarkt Edam 3.jpg|thumb|venstre|Edamerosten ble tradisjonelt fraktet til markedet i [[Edam]] på [[kanal (vannvei)|kanalene]]. Bildet er fra en oppvisning for [[turist]]er i Edam i 2006, der en [[ostebonde]] frakter de ballformede [[ost]]ene på tradisjonelt vis.]]
Mange foretrekker at edamerost og de fleste andre harde oster har blitt lagret i noen tid før de spises. I en norsk fagbok fra 1899 heter det at osten er ferdig modnet etter tre måneders lagring.<ref name=":0" /> I en norsk lærebok fra 1955 står det at modningstiden er 2–3&nbsp;måneder.<ref name=":2"/> Noen foretrekker lengre lagringstid. 

Fordi edamer tåler lang lagring, var dette den mest populære osten i århundrene fra 1300- til 1700-tallet, både til sjøs og i fjerne kolonier.{{Trenger referanse}} I moderne tid har den vært særlig populær i [[Nord-Amerika]] og [[Norden]].{{Trenger referanse}}

=== Rød utside ===
Edamerost som sendes utenlands, pakkes (per 2024) i et karakteristisk rødt [[voks]]lag, mens den i Nederland stort sett beholdes gul. Ost som er lagret i 17 uker eller mer, pakkes i svart voks. På slutten av 1800-tallet beskriver flere kilder at edamerosten klargjøres for salg ved å vaske den, og deretter pensle den med smør eller matolje –  og at man kan bruke [[kolkothar]] eller [[anilin]] om man ønsker en ost som er rød utenpå.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Rundt 1950 opplyses det i norske oppslagsverk og fagbøker at edamerostene har et lag av rød parafinvoks utenpå.<ref name=":2" /><ref name=Vareleksikon/> 

=== Runde oster ===
Edamerostens runde ballfasong skyldes behovet for effektiv håndtering og flytting.{{Trenger referanse}} Ostene som tradisjonelt kom inn til Edam med små båter fra gårdene omkring, ble trillet i renner på bryggene og inn i lagrene der. Osten kalles på [[spansk]] ''queso de bola'', «ballost».

== Norsk produksjon ==
[[Fil:Edamer.JPG|thumb|TINE Norsk Edamer (rød) og TINE Norsk Vellagret Edamer (sort)]]
Allerede i 1856 ga Marie Olsen ut en bok om hvordan man selv kunne produsere ost. Boken het ''Ostebog samt Anvisning i Koens Kjendetegn og Røgt'', og i den skriver hun blant annet at hun anser edamerost for den ostetypen man med størst hell kan tilvirke hjemme, særlig i en «mindre» husholdning.<ref name=":3"/> Hanna Winsnes viste til Marie Olsen og hennes anbefaling av edamerosten, i sin egen kokebokutgivelse i 1866.<ref name=":3" />

[[TINE]] lager to typer edamerost; «TINE Norsk Edamer» og «TINE Norsk Vellagret Edamer». Sistnevnte er lagret i minst 12 måneder og har sort emballasje. Edamerost har ifølge TINE en salgstopp i Norge i forbindelse med den årlige jule- og nyttårsfeiringen, men de selges året rundt. Ostene kan også lagres ganske lenge i ubrutt emballasje.<ref name=TINE/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052803008|tittel=Veiledning i melkestel for husholdningselever, husmødre og budeier|forfatter=Stenseth, Sigrid|forlag=Norli|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1899}}</ref>

<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050908129|tittel={{!}} Almindelig Varekundskab : efter Bisching's "Allgemeine Waarenkunde"|forfatter=Bisching, Anton|forlag=Malling|utgivelsessted=Kristiania|side=284|sitat=Hollandsk Ost, der forekommer i store, møllestenformede Stykker, der udvendig er malede røde med Linolie og Kolkothar.|utgivelsesår=1880}}</ref>

<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090408013|tittel=Lærebok i kjøkken|forfatter=Andersen, Reidar|forlag=Kokkenes mesterlaug|utgivelsessted=Oslo|side=121|sitat=Edamerost|utgivelsesår=1955}}</ref>

<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807722|tittel=Takk for melken|forfatter=Kielland, Ruth Marcussen|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252901077|utgivelsessted=Oslo|side=97|kapittel=Høytidsosten - god ellers også|utgivelsesår=1976}}</ref>

<ref name="Funder (1919)">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101248064|tittel=De to typer av goudaost og edamerost|forfatter=Funder, Ludvig|forlag=Grøndahl|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1919}}</ref>

<ref name=TINE>''[https://www.tine.no/merkevarer/tine-norsk-edamer/artikler/edamer-den-runde-og-r%C3%B8de-osten Edamer - den runde og røde osten]''. TINE. Besøkt 2025-02-20</ref>

<ref name=Vareleksikon>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040608178|tittel=Vareleksikon: Næringsmidler|forlag=i komm. Tiden norsk forlag|utgivelsessted=Oslo|side=232|sitat=Edamerost|utgivelsesår=1955}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oster]]
[[Kategori:Nederlandsk mat og drikke]]
[[Kategori:Julemat]]
[[Kategori:Jul i Norge]]