Redigerer Ecuador

{{Koord|2|S|79|W|type:country_region:EC|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = República del Ecuador
| norsknavn = Republikken Ecuador
| flagg = Flag of Ecuador.svg
| våpen = Coat of arms of Ecuador original version.svg
| våpenstørrelse = 47px
| motto = Dios, Patria y Libertad<br /> (Norsk: Gud, Fedreland og Frihet)
| antallspråk = 2
| språk = [[Spansk]], 
 minoritetsspråk [[quechua]]
| minoritetsspråk [[quechua ]]
| innbyggernavn = Ecuadorianer, ecuadoriansk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Ecuadors presidenter|President]]
| leder1p = [[Daniel Noboa]]
| leder2t = [[Visepresident]]
| leder2p = [[Verónica Abad Rojas]]
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[24. mai]] [[1822]]
| valuta = [[Amerikansk dollar]]<sup>1</sup>
| valutakode = USD
| tidssone = -5
| nasjonaldag = [[10. august]]
| nasjonalsang = [[Salve, Oh Patria|«Salve, Oh Patria»]]
| ISO 3166 = EC
| toppnivådomene = [[.ec]]
| plassering = Ecuador
| kart = Ecuador-CIA WFB Map.png
| fotnoter = <sup>1</sup><small>Før [[2000]]: [[Sucre (valuta)|Sucre]]</small>
}}
'''Republikken Ecuador''' er et land ved [[ekvator]], nordvest i [[Sør-Amerika]]. Landet grenser til [[Colombia]] og [[Peru]] og har kystlinje mot [[Stillehavet]]. Ecuador er et av de minste landene på dette [[kontinent]]et, det åttende største målt i areal. Sammenlignet med europeiske land er Ecuador litt mindre enn for eksempel [[Italia]]. Ecuadors hovedstad er [[Quito]].

Befolkningen i landet er preget av [[etnisk]] mangfold med 71,9&nbsp;% [[mestis]]er, 7,4&nbsp;% [[montubio]], 7&nbsp;% indianere, 6,1&nbsp;% hvite, 4,3&nbsp;% afroecuadorianere, 1,9&nbsp;% mulatter og 1&nbsp;% svarte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ec.html|tittel=The World Factbook — Central Intelligence Agency|besøksdato=2017-05-25|språk=en|verk=www.cia.gov|arkiv-dato=2007-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070612194511/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ec.html|url-status=død}}</ref> Urfolket er en samling av mange ulike grupper indianerfolk hvor majoriteten snakker ulike dialekter av [[quechua]]. [[Spansk]] er offisielt [[språk]] i landet.

[[Økonomi]]en i landet er påvirket av fluktuasjoner i [[råolje]]pris. På siste halvdel av 1990-tallet var landet preget av politiske og økonomiske kriser. Etter at [[inflasjon]]en nådde 60&nbsp;% i [[1999]] innførte styresmaktene [[amerikanske dollar]] som offisiell [[valuta]] fra mars [[2000]]. Fra da av ble også økonomien stabilisert.

[[Geografi]]sk og klimatisk er landet tredelt i en varm kystsone, et mildt høyland og en våt og varm regnskog. [[Petroleum]], [[fisk]], [[tømmer]] og [[vannkraft]] er viktige naturressurser.

== Geografi ==
[[Fil:Quilotoa. Volcán - Laguna Ecuador (15).jpg|thumb|left|Kratersjøen Quilotoa]]
Landet ligger på vestkysten av [[Sør-Amerika]], under [[ekvator]], som også forklarer navnet på landet. Landet blir grovt delt inn i tre geografiske regioner: høylandet [[Andes]], ''[[La Sierra (region)|la&nbsp;Sierra]]'', deler landet på langs. I vest har man kystområdet ''la&nbsp;Costa'', og i øst det lavtliggende området som er dekket av [[Amazonasregnskogen]], ''el&nbsp;Oriente''.  [[Galápagosøyene]] er dessuten en del av Ecuador. Kystområdet er fruktbart om enn varmt fordi det ligger lavt. I sør finner man havnebyen [[Guayaquil]] ved utløpet av Rio Guayas. Høylandet strekker seg midt gjennom landet fra nord til sør ca. 2500 moh. og har en moderat temperatur. I høylandet finner man provinshovedstedene Quito, [[Ambato]] og [[Cuenca (Ecuador)|Cuenca]]. Mange av fjellene her er delvis aktive vulkaner som når til 5–6000 moh. Blant disse er [[Chimborazo]] på 6310 moh. det høyeste fjellet i Ecuador. I høylandet ligger det flere kratersjøer, for eksempel Quilotoa, 35 km vest for Latacunga. ''El Oriente'' (''østen''), det ecuadorianske navnet på amazonasområdet, ligger lavt. Der er det fuktig og varmt, og alle [[elv]]ene der drenerer til [[Amazonas]]. De viktigste elvene er [[Río Napo|Napo]], [[Coca]], [[Pastaza]], [[Putumayo (elv)|Putumayo]] og [[Aguarico]]. I tillegg til disse tre sonene er Galápagosøyene, som ligger ca. 1000 km ut i Stillehavet, en del av Ecuador. Øyene er kjent for et plante- og dyreliv med mange [[endemisk art|endemiske arter]]. Pilgiftfrosken er en av artene som lever i Ecuador. Det er en svært giftig frosk som dreper flere mennesker hvert år.

=== Politisk inndeling ===
[[Fil:Ecuador, administrative divisions - es - colored.svg|thumb|Provinsene i Ecuador.]]
[[Fil:Ec-map.png|thumb|Kart over Ecuador med markering av de største byene. Landegrenser: totalt 2010 km, av dette 590 km mot [[Colombia]] og 1420 km mot [[Peru]].  Kystlinjen er 2237 km.]]
Ecuador er delt inn i 22 provinser (''provincias'', provinshovedstad oppgitt i parentes):
{| 
|
La Sierra
* [[Carchi]] ([[Tulcán]])
* [[Imbabura]] ([[Ibarra (Ecuador)|Ibarra]])
* [[Pichincha]] ([[Quito]])
* [[Cotopaxi (provins)|Cotopaxi]] ([[Latacunga]])
* [[Tungurahua (provins)|Tungurahua]] ([[Ambato]])
* [[Bolívar (Ecuador)|Bolívar]] ([[Guaranda]])
* [[Chimborazo (provins)|Chimborazo]] ([[Riobamba]])
* [[Cañar]] ([[Azogues]])
* [[Azuay]] ([[Cuenca (Ecuador)|Cuenca]])
* [[Loja (provins)|Loja]] ([[Loja (Ecuador)|Loja]])
<br />
[[Galápagosøyene]] ([[Puerto Baquerizo Moreno]])
|
La Costa
* [[Esmeraldas (provins)|Esmeraldas]] ([[Esmeraldas (Ecuador)|Esmeraldas]])
* [[Manabí]] ([[Portoviejo]])
* [[Guayas]] ([[Guayaquil]])
* [[Los Ríos]] ([[Babahoyo]])
* [[El Oro]] ([[Machala]])
<br />El Oriente
* [[Sucumbíos]] ([[Nueva Loja]])
* [[Orellana]] ([[Puerto Francisco de Orellana]])
* [[Napo (provins)|Napo]] ([[Tena (Ecuador)|Tena]])
* [[Pastaza (provins)|Pastaza]] ([[Puyo (Ecuador)|Puyo]])
* [[Morona Santiago]] ([[Macas]])
* [[Zamora Chinchipe]] ([[Zamora (Ecuador)|Zamora]])
|}

=== Areal ===
* totalt areal: {{formatnum:283560}}&nbsp;km², inkludert Galápagosøyene
* landareal: {{formatnum:276840}}&nbsp;km², av dette er {{formatnum:5560}}&nbsp;km² (1994) dyrket land
* vannareal: {{formatnum:6720}}&nbsp;km²

Arealet er fordelt slik:
* dyrkbart land: 6&nbsp;%
* korn og andre nyttevekster: 5&nbsp;%
* gressland: 18&nbsp;%
* skog: 56&nbsp;%
* annet areal: 15&nbsp;% (tall fra 1993)

=== Byer ===
Hovedstaden i Ecuador, [[Quito]], hadde et folketall på 1,8 millioner i 2004.

''Lonely Planet''s bok fra 2001 nevner følgende folketall for andre byer i landet:
* [[Guayaquil]] (2,0 millioner)
* [[Cuenca (Ecuador)|Cuenca]] (0,28 millioner)
* [[Ambato]] (0,18 millioner)
* [[Portoviejo]] (0,18 millioner)
* [[Machala]] (0,22 millioner)
* [[Loja (Ecuador)|Loja]] (0,13 millioner)

=== ''La Costa''-regionen === 
Kystområdet er en opp mot 100 [[kilometer]] bred lavtliggende stripe av det landet som er avgrenset av [[Stillehavet]] i vest og foten av [[Andes]]fjellene i øst. Opprinnelig var landet her også skogkledd med [[mangrove]]skog, men nå har [[landbruk|jordbruk]] tatt over med [[bananer|bananplantasjer]] og [[kakao]]- og [[kaffe]]farmer. Mangroveskogen er i stor grad fjernet for å gi plass til oppdrettsanlegg for [[reker]], ofte i ulovlig virksomhet. Langs kysten finnes fine strender, men også viktige [[havn]]er. Havnen i [[Balao]], i provinsen [[Esmeraldas (provins)|Esmeraldas]], er eksporthavn av [[råolje]]n som er fraktet i rør fra nordre del av ''Oriente''. Kysten har regntid fra desember til mai. I motsetning til [[Peru]] har ikke Ecuador [[ørken]] i kystområdet.

===''La Sierra''-regionen=== 
[[Fil:Ecuador Chimborazo fromnorthwest.JPG|thumb|Chimborazo sett fra nordvest. <br />''Foto: André Hübner.'']]
Høylandet er et belte gjennom det sentrale Ecuador fra nord til sør, og regnes som en del av Andesfjellene. Flere av områdene er avskoget for jordbruksformål, mens andre områder ligger i en sone som er kjennetegnet av [[tåkeskog]]. Lengst nord i Ecuador er Andes to parallelle fjellkjeder (spansk ''cordilleras'') som strekker seg i en S-form mot sør. De blir kalt vestre og østre ''cordilleras''. Lengst sør er de ikke distinkte. Fjellkjeden ble dannet tidlig i [[kenozoikum]], nyere [[geologi]]sk æra, da [[Nazcaplaten]] ble [[Subduksjon|subdusert]] under [[Den søramerikanske kontinentalplaten]] og fjellområdene reiste seg.

==== Fjell og vulkaner ====
Ecuador har 20 vulkaner på fastlandet og 10 på Galápagosøyene. Fem av disse er nord for ekvator, inkludert [[Cayambe]], den høyeste vulkanen på den [[nordlige halvkule]]. Åtte vulkaner i Ecuador er over {{formatnum:5000}}&nbsp;meter, med [[Chimborazo]] på 6267 moh. som den høyeste. Chimborazo er likevel bare den tjuende høyeste vulkanen i Sør-Amerika. Det er utviklet turisme basert på fotturer og klatreturer på vulkanene. [[Cotopaxi]] er lett tilgjengelig fra Quito, og kan være vulkanen med flest oppstigninger.

Følgende tabell viser en liste over de åtte høyeste vulkanene i Ecuador, som alle er høyere enn {{formatnum:5000}}&nbsp;moh., og to andre kjente aktive vulkaner i landet, ordnet fra nord til sør. Det finnes også to andre topper over {{formatnum:5000}}&nbsp;moh. i landet, som er søstertopper til Illiniza Sur og Chimborazo.

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 0 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|- style="text-align: left; background: #eee"
!Navn på vulkanen
![[Geodetiske koordinater]]
!Høyde over havet (moh.)
!Utbrudd eller gassutslipp
|-
|[[Cayambe]]
|0.029 N,  77.986 W 
|{{formatnum:5790}}
|aktiv
|----
|[[Reventador]]
|0.07 S, 77.65 W 
|{{formatnum:3562}}
|2005
|----
|[[Guagua Pichincha]]
|0.171 S, 78.598 W 
|{{formatnum:4784}}
|2004
|----
|[[Antisana]]
|0.48 S, 78.14 W 
|{{formatnum:5753}}
|1802
|----
|[[Illiniza Sur]]
|0.659 S,  78.714 W 
|{{formatnum:5248}}
|hviletilstand
|----
|[[Cotopaxi]] 
|0.667 S, 78.43 W 
|{{formatnum:5911}}
|1904
|----
|[[Chimborazo]] 
|1.467 S, 78.8 W
|{{formatnum:6310}}
|utdødd
|----
|[[Tungurahua]] 
|1.467 S, 78.442 W 
|{{formatnum:5016}}
|2006
|----
|[[Vulkanen Altar|Altar]]
|1.67 S, 78.42 W 
|{{formatnum:5319}}
|2000
|----
|[[Sangay]]
|2.03 S, 78.34 W 
|{{formatnum:5230}}
|2005
|----
|}

=== ''El Oriente''-regionen ===
Geografisk samsvarer regionen El Oriente med de seks østligste provinsene i landet. Dette er i hovedsak [[tropisk regnskog]], og en del av [[regnskogen i Amazonas]]. Vest for El Oriente ligger Andesfjellene og La Sierra-regionen. El Oriente er lavtliggande, det meste av arealet ligger mellom 200 og 800 moh., mens vestre del av provinsen [[Pastaza (provins)|Pastaza]] også ligger noe høyere, med provinshovudstaden [[Puyo]] på nesten {{formatnum:1000}}&nbsp;moh., og i grenseområdene mot Andes stiger høyden raskt. [[Klima]]et er i hovedsak varmt og fuktig. Det er mindre variasjoner mellom årstidene, perioden fra april til juni kan være våtest, men her er det også lokale variasjoner. En finner to store nasjonalparker i Oriente, [[Cuyabeno]] og [[Yasuni]]. Sistnevnte ligger lengst øst i Pastazaprovinsen og [[Orellana|Orellanaprovinsen]], mot Peru. Petroleumsvirksomheten i Ecuador finner sted i Oriente og skaper konflikter med folkegrupper som ikke kan klare seg uten det sårbare økologiske systemet i regionen. I 1998 undertegnet presidentene i Ecuador og Peru en endelig fredsavtale som gjorde slutt på en nær 200 år gammel grensekonflikt mellom de to landene i Oriente.

=== Noter til Ecuadors geografi og klima ===
* Toppen av [[Chimborazo]] er det høyestliggende punktet i verden dersom man måler fra jordsenteret.
* Stadige [[jordskjelv]], jordras, vulkansk aktivitet og periodiske flommer er en belastning for kommunikasjon og økonomi.
* [[El Niño]] gjør stor skade for fiskeri og annen virksomhet i kystområdet.

== Historie ==
De eldste boplassene i landet er funnet nær Quito og antas å være ca. {{formatnum:10000}}&nbsp;år gamle. På kysten har man funnet spor av kulturell aktivitet med spesialisert produksjon og arbeidsdeling som er ca. {{formatnum:5500}}&nbsp;år gamle og kan være det eldste funnet av slik aktivitet i hele [[Sør-Amerika]].

Den første statsdannelsen i området kom en gang på [[1300-tallet]] i Quito. En av de nyere kulturene som vokste fram på begynnelsen av [[1400-tallet]] på høylandet var [[cañarikulturen]].

Ecuador er regnet som en del av [[inkariket]] da det var mest utbredt, men bare Sierra-regionen var fullt integrert, og det kom stadige nye opprør fram til spanjolene invaderte. Inkaenes erobring av Ecuador startet ca. 1455, var brutal og varte i omtrent 50 år. Cañarifolket var de sterkeste opponentene til inkaene. Inkastaten tok med seg språket [[quechua]], nye dyrkingsmetoder, [[lama]]er som pakkdyr, veibygging og annet. [[Ingapirca]] er det viktigste byggingsmonumentet i Ecuador fra inkatiden.

Etter at spanske [[conquistador]]er hadde erobret den sørlige delen av inkariket satte de inn et erobringstokt mot Ecuador fra sør med assistanse fra styrker fra cañari, og Quito falt i [[1534]]. Området kom inn under [[Peru|visekongedømmet Peru]]. På [[1600-tallet]] opplevde økonomien i landet framgang ved å bruke innfødte som arbeidskraft i tekstilindustrien. 

I [[1822]] ble Ecuador frigjort fra Spania. Det kom inn i en føderasjon kalt [[Gran Colombia|Stor-Colombia]], men som bare varte til [[1830]]. Fra da var Ecuador selvstendig, men den forente nasjonen var ennå ikke bygd. 

Det frie Ecuador har vært preget av vold og ustabilitet. I hovedsak har man observert en [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] mellom et liberalt forretningsorientert Guayaquil og en konservativ elite av [[kreol]]er i Quito. Rundt landets første århundreskifte kom en liberalistisk bevegelse over landet med revolusjonære omveltninger. Ikke lenge senere ble [[kirkesamfunn|kirke]] og stat skilt fra hverandre, det ble innført [[ytringsfrihet]] og [[religionsfrihet]], og monopol som bruk av indiansk arbeidskraft ble brutt.

I [[1941]] okkuperte Peru store deler av Oriente. Ecuador måtte gi fra seg ca. 137&nbsp;000 km² for å slutte fred, men striden ble ikke løst før en endelig fredsavtale kom i gang i 1998. 

Fra [[1948]] kom en oppgangstid med «[[banan]]boomen». Den førte med seg en større grad av stabilitet frem til ca. 1960. Fra [[1979]] har man hatt demokratisk valgt lederskap i landet, noe som har resultert i omveltninger i politikk og byråkrati, og ingen større grad av stabilitet. Vekst i [[Petroleum|oljeinntekter]] på starten av 1970-tallet førte med seg store opptak av utenlandske lån og en gjeldskrise på 1980-tallet. 

President [[Lucio Gutiérrez]] ble tvunget til å trekke seg og gikk i eksil i april 2005. I oktober kom han tilbake til Ecuador, hvor han straks ble arrestert. [[Alfredo Palacio]] var visepresident under Gutiérrez.

== Befolkning ==
Den ecuadorianske befolkningen representerer et pluralistisk samfunn, men det er ikke mulig å fastsette sikre tall for prosentvis fordeling mellom hovedgruppene av [[etnisitet]] i landet. Grunnen er først og fremst flytende grensedragning mellom grupper med opphav fra [[urfolk i Amerika|urfolk]] og fra [[mestis]]er, sistnevnte en blanding av [[urfolk i Amerika|amerikanske urfolk]] og [[kreol]]er. Det igjen kan forklares ut fra at grensene er mer basert på sosiale forhold enn på rase. [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ec.html CIA faktabok] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ec.html |date=20070612194511 }} oppgir fordelingstallene til å være omtrent 65&nbsp;% mestiser og omtrent 25&nbsp;% urfolk, mens [http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm PAHO] {{Wayback|url=http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm |date=20060519035830 }} oppgir 72&nbsp;% mestiser, 15&nbsp;% hvite, 6&nbsp;% indianere, 4&nbsp;% svarte og 2&nbsp;% mulatter. I dag{{når}} finnes det ti ulike grupper av urfolk i landet som fortsatt gjør krav på egen nasjonalitet, språk og kultur. En av gruppene, den største, kaller seg [[quichuaer]], mange av dem bruker i noen tilfeller quechua-dialekter, og denne gruppen kan være en sammensmelting av tidligere ulike etnisiteter. Navnene på de ti gruppene av urfolk er: 
* i Costa-regionen: [[awaer]], [[chachiar]] og [[tsáchilaer]].
* i Sierra-regionen: folk som kallar seg quichuaer, opprinnelige [[cañariar]], [[saraguroar]] og andre. I virkeligheten finner man fremdeles en mengde mindre grupper i provinsene i Sierra som ikke gjør krav på egen nasjonalitet, for eksempel de kjente [[otavalos]], [[natabuelas]] og [[caranquis]] i [[Imbaburaprovinsen]] i nord. 
* i Oriente-regionen: [[sionaer og secoyaer]], [[cofaner]], [[huaoranier]], [[shuarer]], [[ashuarer]] og [[amazonasquichuaer]]. I tillegg finnes omtrent 2000 shiwiarer ved elven [[Tigre (elv)|Tigre]] i [[Pastazaprovinsen]] som kan være forgreininger fra andre folk.
Sett under ett utgjør disse ti gruppene i alt 25&ndash;30 % av den totale befolkningen i landet, men i realiteten vil en enda større del av folket selv regne seg som etterkommere av amerikanske urfolk, ''indígenas'' &ndash; kanskje over 50&nbsp;%.

I [[førkolumbisk]] tid var Ecuador et område i [[Sør-Amerika]] med stor befolkningstetthet og stort mangfold i etnisitet, språk og kultur. Dette endret seg betydelig i den relativt korte perioden under inkariket da quechua fikk utbredelse og befolkningsgrupper som var i opposisjon til styret fikk en tibakegang, for eksempel cañarifolket. Mot slutten av perioden var det også en generell nedgang i folketallet grunnet epidemier. I inkatiden ble befolkningen i Sierra-regionen utsatt for en utbredt kontroll og organisering fra sentrale myndigheter, [[Inkaveiene|veinettet]] gjorde kommunikasjonen bedre, og tidlig [[urbanisering]] ble igangsatt.  Da spanjolene ankom, levde for eksempel 2&ndash;300&nbsp;000 mennesker i [[Otavaldo]]området, mange av disse i [[by]]er.

I ''hacienda'' i den spanske kolonitiden oppstod det et undertrykkende rasistisk klassesystem, hvor hvite ''hacendados'' eide all jord og alle produksjonsmidler og dominerte handel, kirkevesenet og statsadministrasjonen, og de innfødte etniske folkegruppene stod i gjeld til ''hacendados''. På 1500-tallet endret dette demografien noe. Befolkningen var fremdeles konsentrert i høylandet, men senere på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] kom det en sterkere utvikling i Costa-regionen. Alt i alt har en etter ca. 1700 sett migrasjon fra høylandet til Costa og i mindre grad til Oriente, og i tillegg kommer sesongmessig migrasjon til plantasjer på kysten. Provinser i høylandet som [[Imbaburaprovinsen|Imbabura]], [[Pichinchaprovinsen|Pichincha]] og [[Cotopaxiprovinsen|Cotopaxi]] i nord ble styrket sammen med [[Azuayprovinsen|Azuay]] ([[Cuenca (Ecuador)|Cuenca]]) og [[Lojaprovinsen|Loja]] i sør. Etter oppgang med kaffeplantasjar og særleg etter «bananboomen» utover [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]] ble det en oppsving i [[Manabíprovinsen|Manabí]], [[Guayasprovinsen|Guayas]] og [[El Oro-provinsen|El Oro]]. Flere tidligere kulturer i Costa-regionen og Sierra forsvant og smeltet sammen til en «quichuakultur».

En større endring i samfunnsstrukturen kom med oljeinntektene på [[1970-tallet]]. Inntektene førte med seg [[industri]]alisering, bygging av [[infrastruktur]] og styrking av de største byene. Det foregikk også en viss migrasjon til Oriente-regionen, hvor [[petroleum]]sforekomstene finnes. Byer som [[Santo Domingo (by i Ecuador)|Santo Domingo]] og [[Puyo]] i Oriente vokste. Utviklingen kan eksemplifiseres med tall: I 1950 bodde cirka 25&nbsp;% av befolkningen i byer, i 1981 hadde tallet økt til 51&nbsp;%, og av disse bodde 25&nbsp;% i de to byene [[Quito]] og [[Guayaquil]]. Det har også skjedd en urbanisering som kan forklares med økonomisk utvikling for jordbruksentrene. [[Machala]] og [[Manta (by)|Manta]] er eksempel på slike byer.

Ulempen med urbanisering i store byer som Quito og Guayaquil er at framveksten av infrastruktur for drikkevann, elektrisitet og helsetjenester ikke holder tritt med befolkningsveksten, og det fører til dårlige sosiale forhold for vanskeligstilte. 

I dag er det ca. 13,5 millioner innbyggerne i Ecuador, og grovsortert fordeler de seg med ca. halvparten bosatt i Costa-regionen, 45&nbsp;% i Sierra-regionen og 5&nbsp;% i Oriente. Mellom en og to millioner benytter quechua i dagligtalen, av disse er mange tospråklige, og med urbaniseringen vinner det spanske språket terreng. De siste årene har man sett at relativt mange ecuadorianske borgere har emigrert til [[USA]] og til [[Europa]], særlig [[Spania]] og [[Italia]]. Mellom 1996 og 2001 reiste 378&nbsp;000 [http://www.czso.cz/sif/conference2004.nsf/i/1766A8F2B8987A42C1256EDA00436D3C/$File/Santiago%20Izquierdo.pdf] for å arbeide i utlandet, mer enn 8 % av arbeiderne i Ecuador. En fordel ved arbeidsutvandringen er at mange av fremmedarbeiderne bidrar med å overføre fremmed valuta til Ecuador, fra 2000 til 2002 ble det årlig tilført 1,4 milliarder [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]] til Ecuador, [http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm] {{Wayback|url=http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm |date=20060519035830 }} og nest etter petroleumsinntektene representerte dette den største inntjeningen av hard valuta for landet. Dermed har arbeidsemigreringen på sett og vis medført bedre levekår for de gjenblivende innbyggerne i landet.

== Økonomi ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
|40,89 mrd US$
|
|2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  3,93 %
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Industriprod
|  11,6 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
| 7,0 %
|   
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  9,0 % 
|  
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -0,39 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0,06 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,21 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
|  2.499 US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Quito]]
* [[Galápagosøyene]]
* [[Sangay nasjonalpark]]
* Historisk senter i Santa Ana de los Ríos de Cuenca

* [[Qhapaq Ñan]], veisystem i [[Andes]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Den muntlige tradisjonen knyttet til [[Zápara]]-folket i [[Amazonas]]' [[regnskog]]. (Sammen med Peru)
* 2012 – Veving av ecuadorianske [[toquilla]] [[stråhatt]]
* 2021 – [[Pasillo]], [[sang]] og [[poesi]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9308603: Caplex leksikons hjemmesider]
* [https://web.archive.org/web/20051111085633/http://www.wrm.org.uy/bulletin/51/Ecuador.html Ecuador: Mangroves and shrimp farming companies]
* [http://www.volcano.si.edu/reports/usgs/archive.cfm The Smithsonian's Global Volcanism Program]
* [http://www.czso.cz/sif/conference2004.nsf/i/1766A8F2B8987A42C1256EDA00436D3C/$File/Santiago%20Izquierdo.pdf Konferanseinnlegg: Demography And Migration In Ecuador]
* [http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm Informasjon fra Pan American Health Organization] {{Wayback|url=http://www.paho.org/english/dd/ais/cp_218.htm |date=20060519035830 }}
* [http://ecuador.nativeweb.org/ Ressursside for informasjon om urfolk i Ecuador]
* ''Insight Guide Ecuador''. Apa Publications GmbH & Co, 2004, ISBN 981-4120-36-7
* Kock Johansen, Øystein: ''Thor Heyerdahl : vitenskapsmannen, eventyreren og mennesket'', Cappelen Oslo (2003) <br />ISBN 82-02-23071-3
* Rossing, Anders: ''Ecuador''. Stockholm: UBV:s forlag, 1996, ISBN 91-86652-09-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ecuador-travel-guide.org/art&culture/History.htm Artikkel hos ecuador-travel-guide.org] {{Wayback|url=http://www.ecuador-travel-guide.org/art%26culture/History.htm |date=20191207062058 }}
* [http://www.cuencanet.com/ingapirca/ecuadore.htm Ecuadoriansk historie før Columbus]
{{Globalis|Ecuador}}
{{Sør-Amerika}}
{{Mercosur}}
{{WTO}}
{{OAS}}
{{Rio-gruppen}}
{{UNISUR}}
{{Det andiske fellesskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ecuador| ]]
[[Kategori:De søramerikanske lands union]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1830]]
[[Kategori:1830 i Sør-Amerika]]
[[Kategori:1830-årene i Ecuador]]