Redigerer Ebionittene

'''Ebionittene''' (fra [[hebraisk]] ''ebjonim'', de fattige) var en jødisk-kristen gruppe som vanligvis forbindes med benektelsen av [[Jesus fra Nasaret|Jesu]] ''guddommelighet'' i oppfatningen av hans vesen. Ebionittisme og [[doketisme]] kan betraktes som to motpoler i lærestriden om den såkalte [[tonaturlære]], som er læren eller [[dogme]]t om Jesus Kristus som både sann [[Gud]] ''og'' sant menneske.{{tr}}

Mens de såkalte doketister mente at Kristus bare ''tilsynelatende'' var et menneske<ref>Doketisme, fra [[gresk]] ''dokein'': synes)</ref> – og vekten derved ble lagt på den guddommelige side – mente ebionitittene motsatt at Jesus ''kun'' var et menneske.{{tr}} 

Ebionittene var en oldkirkelig sekt, hvis betegnelse sannsynligvis likesom ''nasareer'' opprinnelig var et fellesnavn for alle kristne, som i [[Jerusalem]] og omegn så godt som alle hørte til den fattige befolkning.{{tr}} Senere ble ordet kun brukt om de kristne av [[jødedommen|jødisk]] opprinnelse, og da disse ikke ville slutte seg til [[den katolske kirke]], fikk navnet en sekterisk klang, men det ble en stund fremdeles brukt jevnsides med navnet nasareer.{{tr}} Først etter at Jerusalem i [[100-tallet|det 2. århundre]] var forvandlet til den [[Romerriket|romerske]] [[festning]] ''[[Aelia Capitolina]]'', ble de jødekristne delt i grupper: Nasareerne ble dem som konsentrerte seg om å bevare den gamle jerusalemittiske urmenighets tradisjoner, og ebionittere som fulgte den alminnelige kulturutvikling.{{tr}}

Det ble mange avskygninger innenfor ebionittene, og kildene til deres historie er så mangelfulle at man vanskelig kan danne seg et helhetsbilde av dem.{{tr}} Felles var de om å betrakte Jesus som et menneske, født av [[josef, Jesu fosterfar|Josef]] og [[jomfru Maria|Maria]], som [[Den hellige ånd|ånd]]en steg ned i ved [[dåp]]en. De betraktet i praksis [[Apostelen Paulus|Paulus]] som forderveren av [[profet]]en Jesu lære, fordi de til forskjell fra Paulus ville at [[Moseloven]] skulle overholdes av alle. Av de fire [[evangelie]]r holdt de kun på [[Matteusevangeliet|Matteus]]’. 

Etterhvert tok ebionittene opp i seg så meget påvirkning fra [[Gnostisisme|gnostikerne]], fra den gresk-romerske dannelse og kanskje også fra de orientalske religioner gjennom [[essenerne]], at deres to hovedsærtrekk: deres partikularistiske fremhevelse af Moseloven og deres nøkterne betraktning av Kristus, vek plassen for [[universalisme]] og en spekulativ [[kristologi]].{{tr}} Men derved fjernet de seg enda mere fra den katolske kirke. 

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.earlychristianwritings.com/gospelebionites.html Gospel of the Ebionites]  &ndash;  [https://web.archive.org/web/20091023033222/http://www.catholic.com/thisrock/1994/9405hotm.asp ''EBIONISM''] fra Catholic.com 
* Oppslag i [http://www.newadvent.org/cathen/05242c.htm New Advent]} (''The Catholic Encyclopedia'', et katolsk online-leksikon)
* [http://www.hf.ntnu.no/rel/person/erik/ebjodok.pdf Skjema] som oversiktlig sammenstiller ebionittisme, ortodoksi og doketisme
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristologi]]
[[Kategori:Gnostisisme]]
[[Kategori:Kristne begrep]]