Redigerer EISCAT

{{infoboks organisasjon|navn = EISCAT Scientific Association}}
'''EISCAT''' (''European Incoherent SCATter'') er en [[vitenskap]]elig organisasjon som driver tre [[radar]]anlegg fordelt på fire stasjoner, tre i nordlige [[Skandinavia]] og én på [[Svalbard]].  Anleggene ligger på [[Ramfjord]]moen i [[Tromsø]] ([[Norge]]), i [[Kiruna]] ([[Sverige]]), i [[Sodankylä]] ([[Finland]]), og oppå [[Gruve 7-fjellet]] utenfor [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]].

Teknikken som brukes kalles [[inkoherent spredning]], og det er ca. ti radarer i verden som er i stand til å bruke denne teknikken.

Organisasjonen eies av forskningsråd og institutter i medlemslandene
[[Finland]],
[[Japan]],
[[Kina]],
[[Norge]],
[[Storbritannia]],
[[Sverige]], og
[[Tyskland]].
Hovedkvarteret ligger i [[Kiruna]].

== Vitenskap ==
Formålet med EISCAT er å forstå de forskjellige former for vekselvirkning mellom [[solen|sola]], det interplanetære rom, jordas [[magnetosfæren|magnetosfære]], [[Ionosfæren|ionosfære]] og [[Jordens atmosfære|atmosfære]] på høye
breddegrader, naturlig og menneskeskapt påvirkning og tilhørende plasmafysikk og -dynamikk, og å oppnå
tilstrekkelig kunnskap, forståelse og teknikk for at menneskeheten skal kunne overvåke, forutse og begrense skadevirkningene av slike prosesser innen de neste 30 år.

EISCAT ønsker derfor å bygge opp de nødvendige instrumenter, teknikker og metoder, og i samarbeid med andre radarer støtte opp om og gjennomføre forskning av høy kvalitet på disse feltene, spesielt rettet mot 
* oppførsel og energibalanse på høye breddegrader, herunder romvær
* plasmafysikk og dynamiske prosesser i jordas nære verdensrom
* trender i atmosfæren og ionosfæren, også langsiktige trender og globale endringer
* egenskaper og dynamikk i det interplanetære rom
* parametrisering av disse prosessene og utvikling av teknikker for å forutse disse

Hvert annet år organiseres det en internasjonal workshop hvor forskere både fra medlemslandene og andre land møtes og
presenterer sine siste resultater.  Det blir vanligvis utgitt et spesialnummer av et vitenskapelig tidsskrift med artikler basert på disse presentasjonene i etterkant av et slikt møte. Medlemslandene bytter på å organisere
møtene.  De siste møtene har hatt i overkant av 100 deltakere. Siden [[1995]] har det også vært vanlig å arrangere en radarskole for studenter og andre som nettopp har begynt i feltet i forbindelse med disse møtene.

EISCAT deler årlig ut en forskningspris, [[Beynonmedaljen]], til en forsker som har utmerket seg innen ionosfærefysikk.

== Historie ==
EISCAT ble opprettet som organisasjon i desember [[1975]], med [[Tor Hagfors]] som direktør.

De opprinnelige medlemslandene i organisasjonen var:
*[[Frankrike]] (25%), ved [[Centre national de la recherche scientifique]];
*[[Storbritannia]] (25%), ved [[Science Research Council]];
*[[Vest-Tyskland]] (25%), ved [[Max Planck-instituttet]];
*[[Norge]] (10%), ved [[Norges almenvitenskapelige forskningsråd]];
*[[Sverige]] (10%), ved [[Statens Naturvetenskapliga Forskningsråd]];
*[[Finland]] (5%), ved [[Suomen Akatemia]].

Det første radaranlegget, UHF-radaren, ble innviet av [[Carl XVI Gustav av Sverige]] den [[26. august]] [[1981]], mens de første observasjonene ble gjort allerede i juni samme år.

Murray Baron overtok som direktør i 1982.

Sommeren [[1985]] ble [[#VHF-radaren|VHF-radaren]], organisasjonens andre radar, innviet. Den befinner seg også på Ramfjordmoen.

Prof. Jürgen Röttger overtok som direktør i [[1987]].  Under hans ledelse ble EISCATs tredje radar &mdash;
EISCAT Svalbard Radar (ESR) &mdash;
planlagt og bygget utenfor [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]].

<!-- Overtakelse av [[Heating]]-anlegget fra MPAe -->

[[Japan]], representert ved det nasjonale polarforskningsinstituttet [[National Institute of Polar Research|NIPR]], sluttet seg til organisasjonen i [[1996]], og det samme året ble ESR innviet.  I første omgang hadde denne radaren kun den
styrbare 32&nbsp;m antennen, og en sender som kunne levere en maksimal effekt på ca. 0.5&nbsp;MW.  Japans inntreden i organisasjonen gjorde det mulig å utvide anlegget på Svalbard med ytterligere én antenne, samt å oppgradere senderen til sin maksimale effekt på ca. 1&nbsp;MW, som ble oppnådd [[1. februar]] [[1998]].  Den nye antenna ble først tatt i bruk
8.&ndash;9. oktober [[1999]], og ble formelt innviet under et møte i EISCAT Council i mai [[2000]].

Fra [[1. januar]] [[1998]] overtok Prof. Tauno Turunen fra Sodankylä Geofysiske Observatorium som direktør.

Perioden [[1998]]–[[2001]] var ellers preget av omfattende oppgraderinger og ombygging av anleggene på fastlandet.
I slutten av [[1998]] måtte senderen til UHF-radaren erstattes, og i løpet av første halvår i [[2000]] ble senderen fullstendig ombygget, og utstyrt med to nye [[klystron]]er, som ga en maksimal sendereffekt på over
2&nbsp;MW.

I [[1999]] ble mottakersystemene på fastlandsradarene erstattet med systemer lik de som ble brukt på Svalbard. De opprinnelige systemene for datainnsamling, prosessering og sanntidsstyring hadde da vært i bruk sammenhengende (med mindre oppgraderinger) siden anlegget ble satt i vanlig drift i [[1982]].

Prof. Anthony (Tony) van Eyken overtok som direktør fra [[1. januar]] [[2003]].  Ettersom den opprinnelige EISCAT-avtalen ville utløpe i [[2007]] har en av hans viktigste oppgaver vært å sørge for en fornyet avtale slik at organisasjonen skulle fortsette å virke.  Under Prof. van Eykens periode ble prosjektet [[EISCAT 3D]] igangsatt med støtte fra [[EU]], for å designe en neste generasjons inkoherent spredningsradar for det nordlige Skandinavia.

Frankrike kunngjorde i [[2005]] at de ville trekke seg fra organisasjonen. Tyskland ville fortsatt delta, med et redusert bidrag, og [[Deutsche Forschungsgemeinschaft]] (DFG) overtok som medlemsorganisasjon idet [[Max Planck-instituttet]] ikke lenger har noen aktivitet innen atmosfæreforskning.  Til gjengjeld har de nordiske landene mer enn doblet
sine bidrag til EISCAT.

[[Kina]], representert ved «China Research Institute of Radio Wave Propagation» (CRIRP), ble formelt medlem i til EISCAT i [[2007]], men har bidratt til organisasjonen siden [[2006]].

[[Japan]] er siden [[1997]] også representert ved «Solar Terrestrial Environment Laboratory» (STEL) ved [[Nagoya universitet]].

[[Ukraina]], representert ved det Ukrainske vitenskapsakademiet, underskrev høsten [[2005]] en intensjonsavtale om å slutte seg til EISCAT fra [[2008]].  Landet vil bli representert av «Institutt for radioastronomi».

[[Storbritannia]] annonserte i [[2008]] at de akter å trekke seg fra samarbeidet, etter en nedskjæringsrunde i det sammenslåtte [[Science and Technology Facilities Council]] hvor alt av bakkebaserte anlegg for romfysikk ble skåret vekk for å dekke opp et underskudd på nær 80 millioner pund i forbindelse med byggingen av [[Diamond Light Source|Diamond]]-[[synkrotron]]en i [[England]].

Dr. [[Esa Turunen]] overtok som direktør i EISCAT [[1. januar 2009]].

== Anlegg ==

=== UHF-radaren ===

[[Fil:EISCAT dish Kiruna.JPG|thumb|right|250px|Mottakerantenna i Kiruna<br />
Foto: Thpheiska ]]
[[UHF]]-radaren er en [[tristatisk]] radar, med sender- og mottakerstasjon på
[[Ramfjord]]moen utenfor [[Tromsø]], og med ytterligere to
mottakerstasjoner i  [[Kiruna]], [[Sverige]] og
[[Sodankylä]], [[Finland]].  Ved å ha tre mottakerstasjoner
er denne radaren, som den eneste av sitt slag i verden, i stand til å måle
den tredimensjonale hastigheten til [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] i [[ionosfæren]].
UHF-radarens antenner er [[parabolantenne]]r med en diameter på
32&nbsp;meter.  Antennene kan pekes i alle retninger, og når alle
antennene er i bruk peker de vanligvis inn i et felles volum i en høyde
mellom 200 og 300&nbsp;km.

Senderen bruker to [[klystron]]er (oppgradert fra én i år
[[2000]]) som tilsammen kan levere en maksimal teoretisk effekt på over
2&nbsp;MW.
Radaren opererte opprinnelig ved 933&nbsp;MHz, men ble senere modifisert til å operere
på 931&nbsp;MHz, for å unngå forstyrrelser fra [[mobiltelefon]]systemet
[[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT-900]].
Frekvensområdet for denne radaren ligger svært nær det som brukes til
[[GSM]] (mobiltelefoni), og frekvenstildelingen er under press, spesielt
gjelder dette stasjonen i Finland. I 2015 ble mottakerstasjonene i Sverige og Finland bygd om til å motta signal fra VHF-radaren (se nedenfor) isteden.

=== VHF-radaren ===

VHF-radaren befinner seg også på anlegget i [[Ramfjord]]moen.
Den har en antenne formet som en parabolsk sylinder, med dimensjoner
40×120&nbsp;meter, bestående av fire seksjoner, hver på
40×30&nbsp;meter, som kan styres i elevasjon uavhengig av hverandre.

Den har en sender med to klystroner, som hver kan
levere en maksimal effekt på 1.5&nbsp;MW.  Frekvensen som brukes av denne
radaren, 224&nbsp;MHz, overlappes delvis av VHF TV-sendinger.

Både senderen og mottakeren har to uavhengige deler, så det er
mulig å operere denne radaren med to ulike pekeretninger.  Utsendte pulser
og signalbehandling på mottakersida må imidlertid være identisk i de to
delene.

=== EISCAT Svalbard Radar (ESR) ===

[[Fil:EISCAT Svalbard Radar.jpg|right|thumb|250px|EISCAT Svalbard Radar<br />
Foto: Tom Grydeland]]
ESR befinner seg på det såkalte [[Gruve 7-fjellet]] (Breinosa), ca. 8&nbsp;km øst for [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]]. Radaren ligger bokstavelig talt rett over [[Gruve 7]]. Den har to [[parabolantenne]]r.  Den minste av disse har en diameter på 32&nbsp;m og er fullt styrbar, mens den største har en diameter på 42&nbsp;m og peker fast i samme retning som jordas magnetfelt.

ESR opererer ved 500&nbsp;MHz, en frekvens som dekkes av kanal 17 for UHF TV. De fleste steder på jorda ville det derfor være umulig å operere et følsomt radioinstrument på denne frekvensen.  På Svalbard er det forholdsvis få kringkastere, og den lokale TV-stasjonen har flyttet til en frekvens som ikke forstyrrer målingene som gjøres ved EISCAT.

I tillegg betyr dette valget av frekvens at man kunne utstyre denne radaren med en sender av samme type som benyttes av ordinære TV-sendere. Dette er en stor fordel, da disse har vist seg å være svært pålitelige. ESR bruker 8 slike sendere, hver med to små [[klystron]]er.  Hver sender kan levere 125&nbsp;kW, som tilsammen gir ESR en maksimal sendereffekt
på 1&nbsp;MW.

{| class="wikitable" style="background:white;"
|- bgcolor="lightgrey"
! colspan="7" |'''EISCATs radarsystemer'''
|-
! align="left"  | Sted
! colspan="2" | Tromsø !! Kiruna !! Sodankylä
! colspan="2" | Longyearbyen
|-
! align="left" | Geografiske koordinater
| colspan="2" | 69°35'N <br /> 19°14'Ø
| 67°52'N <br /> 20°26'Ø
| 67°22'N <br /> 26°38'Ø
| colspan="2" | 78°09'N <br /> 16°02'Ø
|-
! align="left" | Geomagnetisk inklinasjon
| colspan="2" | 77°30'N
| 76°48'N
| 76°43'N
| colspan="2" | 82°06'N
|-
! align="left" | Invariant breddegrad
| colspan="2" | 66°12'N
| 64°27'N
| 63°34'N
| colspan="2" | 75°18'N
|-
! Bånd
| VHF || UHF || UHF || UHF
| colspan="2" | UHF
|-
! Frekvens (MHz)
| 224 || 931 || 931 || 931
| colspan="2" | 500
|-
! Sender
| 2 klystroner
| 2 klystroner
| -
| -
| colspan="2" | 16 klystroner
|-
! Maksimal effekt (MW)
| 2×1,5
| 2×1,3
| -
| -
| colspan="2" | 1,0
|-
! Pulslengde (ms)
| 0,001&ndash;2,0
| 0,001&ndash;2,0
| -
| -
| colspan="2" | &lt; 0,001&ndash;2,0
|-
! Systemtemperatur (K)
| 250&ndash;350 || 90&ndash;110 || 30&ndash;35 || 30&ndash;35
| colspan="2" | 55&ndash;65
|-
| colspan="5" |
! Antenne 1 !! Antenne 2
|-
! Antenne
| Parabolsk sylinder<br /> 40×120&nbsp;m styrbar i elevasjon
| Parabolsk tallerken<br /> 32&nbsp;m styrbar
| Parabolsk tallerken<br /> 32&nbsp;m styrbar
| Parabolsk tallerken<br /> 32&nbsp;m styrbar
| Parabolsk tallerken<br /> 32&nbsp;m styrbar
| Parabolsk tallerken<br /> 42&nbsp;m fast
|-
! Gain (dB)
| 46 || 48 || 48 || 48 || 42,5 || 45
|-
! Polarisasjon
| sirkulær || sirkulær || vilkårlig || vilkårlig || sirkulær || sirkulær
|-
|}

== Organisasjon ==

EISCATs øverste organ er rådet (EISCAT Council).  Det består av
representanter for medlemsorganisasjonene (EISCAT Associates), og møtes
vanligvis to ganger per år.

Organisasjonen hadde fra begynnelsen to rådgivende komiteer:
vitenskapskomiteen (Scientific Advisory Committee &mdash; SAC) og
administrasjons- og finanskomiteen (Administrative and Finance Committee
&mdash; AFC).  Disse komiteene ble nedlagt i 2006, og en ny komité ble
opprettet: Scientific Oversight Committee (SOC).  Disse komiteene har også
vanligvis to, iblant tre, møter per år.

Direktøren er organisasjonens daglige leder, og assisteres av en
visedirektør (frem til 2003 var det to visedirektører, med spesielt ansvar
for henholdsvis tekniske og vitenskapelige problemstillinger).

EISCATs hovedkvarter ligger i Kiruna (Sverige).  Hovedtyngden av anleggene
på fastlandet ligger imidlertid utenfor Tromsø, og denne stasjonen har
hatt de fleste av organisasjonens ansatte.

Per i dag (Juni 2007) er medlemsorganisasjonene
[[CRIRP]] ([[Kina]]<!--, xx%-->),
[[Deutsche Forschungsgemeinschaft]] ([[Tyskland]]<!--, xx%-->),
[[National Institute of Polar Research]] og [[STEL]] ([[Japan]]<!--, xx%-->),
[[Norges forskningsråd]] ([[Norge]]<!--, xx%-->),
[[Science and Technology Facilities Council]] ([[Storbritannia]]<!--, xx%-->),
[[Suomen Akatemia]] ([[Finland]]<!--, xx%-->), og
[[Vetenskapsrådet]] ([[Sverige]]<!--, xx%-->).

EISCAT er registrert som en svensk [[ideell organisasjon]].
<!-- nummer 897300-2549. -->
=== Rådsledere ===

Denne lista er ufullstendig.

* P. Creyssel [[1975]]&ndash;[[1976]]
* Sir Grenville Beynon [[1979]]&ndash;[[1981]]
* Gerhard Haerendel [[1982]]&ndash;[[1984]]
* Michel Petit [[1985]]&ndash;[[1986]]
* Bengt Hultquist [[1987]]&ndash;[[1988]]
* Tudor Jones [[1989]]&ndash;[[1990]]
* A. Siivola [[1991]]&ndash;[[1992]]
* [[Asgeir Brekke]] [[1993]]&ndash;[[1994]]
* [[Tor Hagfors]] [[1995]]&ndash;[[1996]]
* Wlodek Kofman [[1997]]&ndash;[[1998]]
* Hermann Opgenoorth [[1999]]&ndash;[[2000]]
* Michael (Mike) Lockwood [[2001]]&ndash;[[2002]]
* Ryoichi Fujii [[2003]]&ndash;[[2004]]
* [[Asgeir Brekke]] [[2005]]&ndash;[[2008]]

=== Direktører ===

* [[Tor Hagfors]] [[1975]]&ndash;[[1982]]
* Murray Baron [[1983]]&ndash;[[1987]]
* Jürgen Röttger [[1987]]&ndash;[[1997]]
* Tauno Turunen [[1998]]&ndash;[[2002]]
* Anthony (Tony) van Eyken [[2003]]&ndash;[[2008]]
* Esa Turunen [[2009]]&ndash;[[2013]]
* Craig Heinselman [[2013]]&ndash;

<!-- <nowiki>
=== Ledere for vitenskapskomiteen (SOC) (2007&ndash;) ===

* Mike Kosch 2007&ndash;

=== Ledere for vitenskapskomiteen (SAC) (1975&ndash;2006) ===

* A. Aikio 2005

=== Ledere for administrasjons- og finanskomiteen (AFC) (1975&ndash;2006) ===

* T. Andersson 2005
</nowiki> -->
== EISCAT_3D ==

EISCAT, med samarbeidspartnere i
Sverige ([[Luleå tekniska universitet]]),
Norge ([[Universitetet i Tromsø|UiT]]) og
Storbritannia ([[Rutherford Appleton Laboratory]]),
fikk tildelt en kontrakt under [[EU]]s 7. rammeprogram for utvikling og
design av en neste generasjons radar i Nord-Skandinavia.  Prosjektet har
blitt kalt '''EISCAT_3D''' og løper over 4 år fra [[1. mai]] [[2005]].

I desember 2008 ble EISCAT_3D, som ett av totalt 9 prosjekter, innlemmet i EUs rammeverk for strategisk forskningsinfrastruktur [[ESFRI]] i tillegg til de 35 prosjektene som allerede var del av dette programmet.<ref>{{kilde www |url=http://e7.eiscat.se/Members/tony/MyNews/EISCAT_3D%20draft%20press%20release.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100828060623/http://e7.eiscat.se/Members/tony/MyNews/EISCAT_3D%20draft%20press%20release.pdf |arkivdato=2010-08-28 }}</ref>

EISCAT_3D skal bli en neste generasjons radar for å undersøke fenomener i ionosfæren. Det som er nytt med EISCAT_3D er at den ikke består av ei enkelt [[parabolantenne]], men av sett med doble [[dipolantenne]]r, et såkalt [[fasestyrt antennefelt]]. 
I første omgang skal radaren ha tre lokasjoner: En sender- og mottakerstasjon et stykke sør for [[Skibotn]], og to reine mottakerstasjoner i [[Kaaresuvanto]] i Finland og Kaiseniemi ved [[Torneträsk]] i Sverige. 
På hver av lokasjonene til radaren skal det installeres rundt 10.000 antenner som til sammen kan fungere som ei enkelt antenne gjennom [[apertursyntese]].

Grunnarbeidet i Skibotn begynte sommeren [[2019]]<ref>[https://eiscat.se/news/eiscat_3d-skibotn-ground-works-2/ "EISCAT_3D Skibotn – ground works"]</ref>, senere også i Kaaresuvanto, og fullført i 2020. I 2021 begynte arbeidet med å sette opp bygninger på begge stedene<ref>[https://eiscat.se/news/eiscat3d-sites-autumn-2021/ "EISCAT3D Sites, autumn 2021"]</ref>. I Kaiseniemi har grunnarbeidet begynt. Radaren forventes per 2021 å kunne tas i bruk i 2022 eller 2023.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [http://www.eiscat.se/ EISCAT website]
* [https://web.archive.org/web/20070927213522/https://e7.eiscat.se/groups/Documentation/BasicInfo/Science%20Strategy.pdf Scientific goals and strategy] fra EISCATs webside.  Lasted ned 2007-06-27.
* [https://web.archive.org/web/20120714071034/http://www.eiscat.se/groups/Documentation/AnnualReport/ EISCAT annual reports]
* [https://web.archive.org/web/20110129122822/http://eiscat3d.se/ Informasjon om EISCAT_3D] fra EISCAT 3-D webside

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20070927213429/https://e7.eiscat.se/groups/Documentation/Publications/all_publications.html Liste over EISCAT-relaterte publikasjoner]
* [http://forskning.no/fysikk-geofag-universet-romforskning/2012/03/slik-virker-romradaren Slik virker romradaren] - animasjon fra forskning.no 12.3.12

=== Liste over EISCAT Workshops ===

* [[1983]] [[Aussois]], [[Frankrike]]
: [http://www.sciencedirect.com/science/journal/00219169 ''Journal of Atmospheric and Terrestrial Physics''] vol 46, nr. 6/7
* [[1985]] [[Aberystwyth]], [[Wales]] ([[Storbritannia]])
: [http://www.sciencedirect.com/science/journal/00219169 ''Journal of Atmospheric and Terrestrial Physics''] vol 48, nr. 9&ndash;10
* [[1987]] [[Bad Lauterberg]], [[Vest-Tyskland]]
: [http://www.sciencedirect.com/science/journal/00219169 ''Journal of Atmospheric and Terrestrial Physics''] vol 50, nr. 4&ndash;5
* [[1989]] [[Sigtuna]], [[Sverige]]
: [http://www.sciencedirect.com/science/journal/00219169 ''Journal of Atmospheric and Terrestrial Physics''] vol 52, nr. 6&ndash;8
* [[1991]] [[Saariselkä (tettsted)|Saariselkä]], [[Finland]]
: [http://www.sciencedirect.com/science/journal/00219169 ''Journal of Atmospheric and Terrestrial Physics''] vol 55, nr. 4/5
* [[1993]] [[Andenes]]
: [http://www.sciencedirect.com/science/journal/00219169 ''Journal of Atmospheric and Terrestrial Physics''] vol 58, nr. 1&ndash;4
* [[1995]] [[Cargèse]], [[Korsika]] ([[Frankrike]])
: ''Annales geophysicae'' [http://www.ann-geophys.net/special_issue14.html vol 14, nr. 12]
* [[1997]] [[Leicester]], [[Storbritannia]]
: ''Annales geophysicae'' [http://www.ann-geophys.net/special_issue19.html vol 16, nr. 10]
* [[1999]] [[Wernigerode]], [[Tyskland]]
: ''Annales geophysicae'' [http://www.ann-geophys.net/18/issue9.html vol 18, nr. 9]
* [[2001]] [[Tokyo]], [[Japan]]
: ''Annales geophysicae'' [http://www.ann-geophys.net/special_issue29.html vol 20, nr. 9]
* [[2003]] [[Palo Alto]], [[California]], USA 
: ''Annales geophysicae'' [http://www.ann-geophys.net/special_issue36.html special issue]
* [[2005]] [[Kiruna]], [[Sverige]]
: ''Annales geophysicae'' [http://www.ann-geophys.net/special_issue182.html special issue]
* [[2007]] Ble holdt i [[Mariehamn]] på [[Åland]] ([[Finland]])
: ''Annales geophysicae'' [https://angeo.copernicus.org/articles/special_issue205.html spesialutgave]
* [[2009]] [[Tromsø]]
* [[2011]] [[Qingdao]], [[Kina]]
* [[2013]] [[Lancaster]], [[Storbritannia]]
* [[2015]] [[Wes-Kaap]], [[Sør-Afrika]]
* [[2017]] [[Tokyo]], [[Japan]]
: ''Progress in Earth and Planetary Science'' Oversikt i [https://earth-planets-space.springeropen.com/articles/10.1186/s40623-019-1070-2 bind 71, artikkelnr. 99]
* [[2019]] [[Uleåborg]], [[Finland]]
: ''Annales geophysicae'' [https://angeo.copernicus.org/articles/special_issue1071.html spesialutgave]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forskning]]
[[Kategori:Vitenskapelige organisasjoner]]
[[Kategori:Ideelle organisasjoner]]
[[Kategori:Universitetet i Tromsø]]
[[Kategori:Etableringer i 1975]]
[[Kategori:Vitenskap i 1975]]
[[Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner]]