Redigerer
E-nummer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[File:Riboflavin solution.jpg|thumb|right|upright|Oppløsningn av E101 [[riboflavin]] (vitamin B2)]] [[File:Monosodium glutamate crystals.jpg|thumb|right|Krystaller av E621 [[Natriumglutamat]], en smaksforsterker]] '''E-nummer''' (tilsetningsstoffer også kalt '''e-stoffer''') er en fellesbetegnelse på stoff som blir tilsatt [[næringsmiddel|næringsmidler]] ([[mat]] og [[drikke]]) for å øke holdbarhet, erstatte [[sukker]] eller gi bestemte farger, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffene er [[EU]]-godkjent. Det finnes omtrent 340 godkjente e-stoffer. Et stoff kan bli godkjent som et tilsetningsstoff i næringsmidler dersom:<ref>[http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/e-nummer_skulle_gjore_det_enklere_for_forbrukere «E-nummer skulle gjøre det enklere for forbrukere»] {{Wayback|url=http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/e-nummer_skulle_gjore_det_enklere_for_forbrukere |date=20140424192245 }}, matportalen.no.</ref> *a) stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko *b) det foreligger et teknisk behov *c) bruken ikke villeder forbrukeren [[Europakommisjonen]] har fastlagt en ADI-verdi (''acceptable daily intake'') for mange av disse stoffene. Denne blir oppgitt i milligram per kg kroppsvekt og angir hvor mye av stoffet som kan inntas daglig gjennom hele livet uten å ha skadelig virkning.<ref name="eur-lex-ADI"/> I Norge er [[Mattilsynet]] ansvarlig for godkjenning av tilsettingsstoffer der alle stoffer som brukes i næringsmidler må være godkjente. Alle godkjente tilsettingsstoffer finnes i «Tilsetningsstofforskriften» også kalt «positivlisten».<ref>[http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/tilsetningsstofforskriften_med_vedlegg__positivlisten__6966 Mattilsynet sine hjemmesider]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Tilsetningsstoff er definert som: «Ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk [[ingrediens]] i næringsmidler, uansett om det har en næringsverdi eller ikke, som dersom det bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål i forbindelse med framstillingen, foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av slike næringsmidler, fører til eller med rimelighet kan forventes å føre til at tilsetningsstoffet eller dets biprodukter direkte eller indirekte blir en bestanddel i slike næringsmidler.»<ref>[http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_til_forskrift_om_tilsetningsstoffer.4594/BINARY/Veileder%20til%20forskrift%20om%20tilsetningsstoffer Veileder til forskrift om tilsetningsstoffer]</ref> Her følger en oversikt over noen av de vanligste E-numrene: == Fargestoffer == [[Fargestoffer]] blir tilsatt næringsmidler for at de skal få et bedre utseende, slik at de tilsvarer forbrukernes forventninger. Fargestoffer kan også anvendes for å kompensere for fargeforandringer som oppstår under næringsmiddelproduksjonen. De fleste fargestoffene har E-nummer fra E100 – E180. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" | Merknader !! width="20%" | ADI |- | E100 | [[Kurkumin]] | [[Fargestoff|Naturfargestoff]] av [[gurkemeie]], oransjegult. | ikke fastlagt |- | E101 | [[Riboflavin]],<br />Riboflavin-5'-fosfat | Vitamin B<sub>2</sub>, gult, forekommer i melk. | ikke fastlagt |- | E102 | [[Tartrazin]] | Syntetisk [[azoforbindelse]],<ref name="stprp12"/> gult. I Norge tillatt for barmiks, essens, fruktvin, brennevin og brennevinsbaserte drikker<br />I EU må næringsmidler som inneholder Tartrazin siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».<ref name="OJEU-1333/2008"/><ref name="OJEU-238/2010"/> | 7,5 mg/kg kroppsvekt |- | E104 | [[Kinolingult]] | Syntetisk fargestoff, grønngult.<br />I EU må næringsmidler som inneholder kinolingult siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».<ref name="OJEU-1333/2008"/><ref name="OJEU-238/2010"/> | 0,5 mg/kg kroppsvekt |- | E110 | [[Paraoransje]] | Syntetisk azoforbindelse, gul-oransje. I Norge tillatt for seilaks, rognkjekskaviar, barmiks, essens, fruktvin, brennevin og brennevinsbaserte drikker<br />I EU må næringsmidler som inneholder E110 siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».<ref name="OJEU-1333/2008"/><ref name="OJEU-238/2010"/> | 1 mg/kg kroppsvekt |- | E120 | Ekte [[karmin]] (karminsyrer) | Naturfargestoff, lett til lysende rødt. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E122 | [[Azorubin]] (Carmoisin) | Syntetisk azoforbindelse, rødt. I Norge tillatt for barmiks, essens, brennevin og brennevinsbaserte drikker<br />I EU må næringsmidler som inneholder Azorubin siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».<ref name="OJEU-1333/2008"/><ref name="OJEU-238/2010"/> | 4,0 mg/kg kroppsvekt |- | E123 | [[Amarant (farge)|Amarant]] | Syntetisk azoforbindelse, rødt. I Norge tillatt for brennevin, aperitiffvin og brennevinsbaserte drikker | 0,8 mg/kg kroppsvekt |- | E124 | [[Nykockin]] | Syntetisk azoforbindelse, rødt. I Norge tillatt for seilaks, rognkjekskaviar, barmiks, essens, brennevinsbaserte drikker, pynt og overtrekk<br />I EU må næringsmidler som inneholder nykockin siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».<ref name="OJEU-1333/2008"/><ref name="OJEU-238/2010"/> | 0,7 mg/kg kroppsvekt |- | E127 | [[Erythrosin]] | Syntetisk fargestoff, rødt | 0,1 mg/kg kroppsvekt |- | E128 | [[Rød 2G]] | Syntetisk fargestoff, blårødt. Tillatelsen ble opphevet 28. juli 2007, men E128 er fremdeles tillatt for kosmetikk som ikke kommer i berøring med slimhinnene.<ref name="OJEU-884/2007"/> | |- | E129 | [[Allurarød]] | Syntetisk fargestoff, rødt. I Norge tillatt for stempelmerking av kjøtt, brennevin, fruktvin, barmiks, essens og brennevinsbaserte drikker<br />I EU må næringsmidler som inneholder E129 siden 20. juli 2010 være merket med følgende advarsel: «kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».<ref name="OJEU-1333/2008"/><ref name="OJEU-238/2010"/> | 7 mg/kg kroppsvekt |- | E131 | [[Patentblå V]] | Syntetisk [[trifenylmetanfargestoff]], lyseblått. | 15 mg/kg kroppsvekt |- | E132 | [[Indigokarmin]] (Indigotin) | Naturlig, men lett forandret fargestoff, mørkeblått. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E133 | [[Briljantblå FCF]] | Syntetisk fargestoff, lyseblått. | 0,1 mg/kg kroppsvekt |- | E140 | [[Klorofyll]], [[Klorofyllin]] | Naturfargestoff, bladgrønt. | ikke fastlagt |- | E141 | [[Kobber]]holdige klorofyllkomplekser | Kobberklorofyller, kobberforbindelser med bladgrønt, mer stabilt enn E140. | 15 mg/kg kroppsvekt |- | E142 | [[Grønt S]] | Syntetisk trifenylmetanfargestoff. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E150a<br />E150b<br />E150c<br />E150d | [[Sukkerkulør]]<br />sukkerkulør (kaustisk sulfittprosess)<br />sukkerkulør (ammoniakkprosess)<br />sukkerkulør (ammoniakk-sulfittprosess) | brunet sukker, [[karamell]], brunt. | ikke fastlagt |- | E151 | [[Briljantsvart BN]] | Syntetisk azoforbindelse. I Norge tillatt for rognkjekskaviar, lodderogn, barmiks, essens og brennevinsbaserte drikker.<br />Da E151 ble vurdert på nytt 2010 så [[European Food Safety Authority|EFSA]] ingen grunn til å forandre vurderingen eller tillatelsen av briljantsvart. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E153 | [[Biokull]] | [[trekull]], svart | ikke fastlagt |- | E154 | [[Brun FK]] | Syntetisk fargestoff. Brun FK er kun tillatt i EU for «Kippers», engelsk røkt sild. Da E154 ble vurdert på nytt 2010 så EFSA ingen grunn til å forandre vurderingen eller tillatelsen av Brun FK. | 0,15 mg/kg kroppsvekt |- | E155 | [[Brun HT]] | Syntetisk fargestoff. I Norge tillatt for stempelmerking av kjøtt, brennevin, fruktvin, barmiks, essens og brennevinsbaserte drikker. | 3 mg/kg kroppsvekt |- | E160a | [[Karoten]]er,<br />blandete karotener,<br />[[betakaroten]] | Pro-Vitamin A, oransjegult<br />naturlig<br />naturidentisk produsert. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E160b | [[Annatto]], [[Bixin]], [[Norbixin]]<br /> | Naturfargestoff fra plantefrø, gul til oransje. | 1,5 mg/kg kroppsvekt (gjelder summen av Bixin og Norbixin); 2,5 mg/kg kroppsvekt for annattoekstrakter |- | E160c | [[Paprika]]ekstrakt, [[capsantin]], capsorubin | Naturfargestoff av paprika, oransjerød. | ikke fastlagt |- | E160d | [[Lykopen]] | Naturfargestoff av tomater og andre røde frukt- og grønnsaksorter, som gulrot, nyper, vannmeloner og papaya. | ikke fastlagt |- | E160e | [[Beta-apo-8’-karotenal]] | Naturidentisk produsert, oransjerød. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E160f | [[Beta-apo-8’-karotensyre-etylester]] (C 30) | Ester av E160e, oransjerød til gul. Vitaminvirksom. Forekommer naturlig i grønnsaker, sitrusfrukter og gress. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E161b | [[Lutein]] | Gult blomsterfargestoff fra [[Xanthofyll]]gruppen. Forekommer i grønnplanter og [[tagetes]]blomster. Brukes i søtsaker, bakverk og drikkevarer (max. 500 mg/kg).<!--<ref name="kuhnert176">Peter Kuhnert, Erich Lück: ''Lexikon Lebensmittelzusatzstoffe''. Behr’s Verlag, Hamburg 2010, ISBN 978-3-89947-533-3, S. 176.</ref>--> | 2 mg/kg kroppsvekt<!--<ref name="kuhnert176" />--> |- | E161g | [[Kantaxantin]] | Naturidentisk produsert, oransjerød.<br />Utelukkende tillatt for den franske pølsesorten Saucisses de Strasbourg (max. 15 mg/kg). | 0,05 mg/kg kroppsvekt |- | E162 | [[Betanin]] ([[Rødbete]]rødt) | Fremstilt av [[rødbete]]r, rødfiolett. | ikke fastlagt |- | E163 | [[Antocyanin]] | Fremstilt av rødvins-[[pressrester]]: rødt, blått og brunt. | ikke fastlagt |- | E170 | [[Kalsiumkarbonat]] | [[Mineralstoff]], kritt, kalk, hvitt. | ikke fastlagt |- | E171 | [[Titandioksid]] | hvitt fargepigment. | ikke fastlagt |- | E172 | [[Jern(III)oksid|Jernoksider]] og -hydroksider | gule, røde og svarte fargepigmenter. | ikke fastlagt |- | E173 | [[Aluminium]] | metallpigmenter. | ikke fastlagt |- | E174 | [[Sølv]] | metallpigmenter. | ikke fastlagt |- | E175 | [[Gull]] | metallpigmenter. | ikke fastlagt |- | E180 | [[Litolrubin BK]] | rødt fargepigment, i EU kun tillatt for osteskorper. | 1,5 mg/kg kroppsvekt |} == Konserveringsmidler == [[Konserveringsmiddel|Konserveringsmidler]] gir næringsmidler bedre holdbarhet, slik at ødeleggelse på grunn av mugg eller bakterier inntrer senere. <!-- Eine Deklaration ist nicht immer erforderlich, vor allem dann, wenn sie über konservierte Zutaten ins Lebensmittel gelangen.-->Anvendes for alle slags fiskeprodukter, drikkevarer av fruktsaft, limonade, oppskåret brød, bakverk, salater, margarin, dressing, vin, tørket frukt, bønner, sitrusfrukter, tørkede grønnsasker, sukker. De fleste konserveringsmidlene har E-nummer fra E200 – E297. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" | Merknader !! width="20%" | ADI |- | E200 | [[Sorbinsyre]] | Sorbinsyre, som forekommer naturlig i [[rogn]]ebær ''(Sorbus aucuparia)'', hemmer vekst av [[gjær]], [[mugg]] og noen [[bakterier]]. | 25 mg/kg kroppsvekt (summen av sorbinsyre og alle sorbater) |- |E201<br /> E202<br />E203 | Natriumsorbat<br />[[Kaliumsorbat]]<br />Kalsiumsorbat | Salter av sorbinsyre E200. Hemmer vekst av gjær, mugg og noen bakterier. | 25 mg/kg kroppsvekt (summen av sorbinsyre og alle sorbater) |- | E210 | [[Benzosyre]] | Benzosyre er en organisk syre som forekommer i [[tyttebær]], [[blåbær]] og mange andre frukter. I sure næringsmidler hemmer den vekst av gjær og bakterier. | 5 mg/kg kroppsvekt (summen av benzosyre og benzoater) |- | E211<br />E212<br />E213 | [[Natriumbenzoat]]<br />[[Kaliumbenzoat]]<br />[[Kalsiumbenzoat]] | Salter av benzosyre E210 | 5 mg/kg kroppsvekt (summen av benzosyre og benzoater) |- | E214<br />E215<br />E218<br />E219 | [[Etyl-p-hydroxybenzoat]]<br />[[Natriumetyl-p-hydroxybenzoat]]<br />[[Metyl-p-hydroxybenzoat]]<br />[[Natriummetyl-p-hydroxybenzoat]] | Parahydroxybenzosyre-ester, PHB-ester hemmer vekst av gjær og mugg. | 10 mg/kg kroppsvekt (summen av PHB-metyl- og etylester) |- | E220 | [[Svoveldioksid]] | Svoveldioksid virker mot gjær, sopp og bakterier. Svoveldioksid reagerer på forskjellig måte med mange næringsinnholdsstoffer og motvirker for eksempel at farger, vitaminer og aroma blir nedbrutt av kontakt med oksygen. | 0,7 mg/kg kroppsvekt |- | E221<br />E222<br />E223<br />E224<br />E226<br />E227<br />E228 | [[Natriumsulfitt]]<br />[[Natriumhydrogensulfitt]]<br />[[Natriummetabisulfitt]]<br />[[Kaliummetabisulfitt]]<br />[[Kalsiumsulfitt]]<br />[[Kalsiumbisulfitt]]<br />[[Kaliumbisulfitt]] | Salter av E220. | 0,7 mg/kg kroppsvekt |- | E231<br />[[2-fenylfenol|E232]] | [[Orthofenylfenol]]<br />[[Natriumorthofenylfenol]] | Kun tillatt for overflatebehandling av sitrusfrukt (max. 12 mg/kg). Ifølge direktiv 2003/114/EF<ref name="OJEU-114/2003"/> tilhører 2-fenylfenol (ortofenylfenol og natriumortofenylfenol) ikke lenger stoffer til bruk i næringsmidler, men er underlagt lovgivningen for plantevernmidler. | ikke fastlagt |- | E234 | [[Nisin]] | naturlig forekommende [[antibiotikum]]. Motvirker de farlige Clostridiumbakteriene og mot en rekke bakterier som kan føre til feilaroma i melk- og osteproduksjon. | 0,3 mg/kg kroppsvekt |- | E235 | [[Natamycin]] | Et stoff dannet av muggsopp som virker antibiotisk på gjær og mugg, men ikke på bakterier. | 0,3 mg/kg kroppsvekt |- | E239 | [[Hexametylentetramin]] | Motvirker bakterier, men nesten ikke mot gjær og mugg. Hexametylentetramin er utelukkende tillatt for den italienske ostesorten Provolone. | 0,15 mg/kg kroppsvekt |- | E242 | [[Dimetyldikarbonat]], også DMDC | Dreper mikroorganismer i kort tid, for å forhindre gjærdannelse ved omfylling av drikkevarer. | ikke fastlagt |- | E249<br />E250 | [[Kaliumnitritt]]<br />[[Natriumnitritt]] | For å fremstille nitrittsalt for spekemat. [[Nitritt]]er dreper forskjellige bakteriearter, blant annet ''[[Clostridium botulinum]],'' som produserer det svært giftige [[botulisme]]toksinet. | 0,06 mg/kg kroppsvekt (gjelde nitritt-ioner) |- | E251<br />E252 | [[Natriumnitrat]]<br />[[Kaliumnitrat]] | Salpeter for spekemat. Det blir brukt mot bakterier, spesielt mot ''Clostridium botulinum'' som kan utløse botulisme. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E260 | [[Eddiksyre]] | Eddiksyre er den viktigste organiske syren som forekommer i naturen. Den gjør næringsmidler surere og senker [[pH-verdi]]en så mye at vekst av gjær og bakterier blir hemmet. | ikke fastlagt |- | E261<br />E262<br />E263 | [[Kaliumacetat]]<br />[[Natriumacetat]], [[Natriumdiacetat]]<br />[[Kalsiumacetat]] | Salter av eddiksyre E260. Acetater blir fremfor alt brukt som syreregulatorer; de gjør en smak som er for sur mildere. | ikke fastlagt |- | E270 | [[Melkesyre]] | Melkesyre senker næringsmidlenes surhetsgrad og motvirker direkte noen hovedsakelig [[anaerob]]e bakterier, det er bakterier som lever uten oksygen fra luften. Blir brukt som surningsmidler i drikkevarer, søtsaker og hermetikk for å avrunde smaken. | ikke fastlagt |- | E280<br />E281<br />E282<br />E283 | [[Propionsyre]]<br />[[Natriumpropionat]]<br />[[Kalsiumpropionat]]<br />[[Kaliumpropionat]] | Propionsyre motvirker bestemte bakterie-, gjær- og muggarter. Kun for å konservere oppskåret brød og annet bakverk. | ikke fastlagt |- | E284<br />E285 | [[Borsyre]]<br />[[Boraks|Natriumtetraborat]] (Boraks) | Borsyre og boraks er utelukkende tillatt for ekte [[kaviar]] (rogn av stør). | ikke fastlagt |- | E290 | [[Karbondioksid]] | Som kullsyre, driv- og emballasjegass. | ikke fastlagt |- | E296 | [[Eplesyre]] | Naturlig forekommende fruktsyre, syntetisk fremstilt. Eplesyre understøtter virkningen av antioksidanter og hemmer ensymer som fører til brunfarging av oppskåret frukt og grønnsaker. | ikke fastlagt |- | E297 | [[Fumarsyre]] | Syremiddel, en syntetisk fremstilt fruktsyre som også forekommer i naturen. | 6 mg/kg kroppsvekt |- | [[E1105]] | [[Lysozym]] | [[Enzym]]et lysozym motvirker bestemte mikroorganismer ved å bryte ned et protein ([[Murein]]) i organismenes cellevegger. | ikke fastlagt |} == Antioksidanter og syreregulatorer == [[Antioksidant]]er er stoffer som lett oksiderer selv, og dermed beskytter andre stoffer mot [[oksidasjon]]. De brukes i næringsmidler for å hindre kvalitetstap på grunn av reaksjon med [[oksygen]] i luften eller kontakt med andre oksidernde kjemikalier. [[Harskning]] er et eksempel på en slik reaksjon. Syreregulatorer er [[bufferløsning|kjemiske buffere]] – de absorberer delvis endringer i surhet relativt til et ønsket nivå, slik at pH-verdien stabiliseres. De kan også forsterke virkningen av konserveringsstoffer. De fleste antioksidantene og syreregulatorene har E-nummer fra E300 – E385. Foruten næringsmiddelformål, har antioksidanter også den helsemessig gunstige virkningen av å kjemisk nøytralisere [[frie radikaler]]. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-Nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" | Merknader !! width="20%" | ADI |- | E300<br />E301<br />E302 | [[Askorbinsyre]]<br />[[Natriumaskorbat]]<br />[[Kalsiumaskorbat]] | Vitamin C. Askorbinsyre og dens natrium- og kaliumsalter. | ikke fastlagt |- | E304 | [[Askorbylpalmitat]],<br />[[Askorbylstearat]] | Fettsyreester av askorbinsyre, løselig i fett og har virkning der. | ikke fastlagt |- | E306<br />E307<br />E308<br />E309 | Sterkt tokoferolholdige ekstrakter<br />Alpha-[[Vitamin E|tokoferol]]<br />Gamma-tokoferol<br />Delta-tokoferol | Vitamin E, naturlige eller naturidentiske antioksidanter. Det beskytter fett, vitaminer og noen naturlige fargestoffer. | 0,15–0,2 mg/kg kroppsvekt (gjelder tocoferoler som virker som vitaminer) |- | E310<br />E311<br />E312 | [[Propylgallat]]<br />[[Octylgallat]]<br />[[Dodecylgallat]] | [[Gallussyre]]ns forbindelser, syntetiske antioksidanter. Gallat hindrer at fett harskner. | 0,5 mg/kg kroppsvekt (summen av alle gallatene) |- | E315<br />E316 | [[Isoaskorbinsyre]]<br />[[Natriumisoaskorbat]] | Isomerer av askorbinsyre, bare liten vitaminvirkniing, motvirker farge- og smakstap. | 6 mg/kg kroppsvekt |- | E319 | [[tert-Butylhydrokinon]] (TBHQ) | Antioksidant for forskjellige animalske fettarter. | 0–0,7 mg/kg kroppsvekt |- | E320<br />E321 | [[Butylhydroksyanisol]] (BHA)<br />[[Butylhydroksytoluol]] (BHT) | Disse stoffene er særdeles stabile, slik at de også etter baking eller fritering virker som antioksidanter. | 0,5 mg/kg kroppsvekt (BHA)<br />0,05 mg/kg kroppsvekt (BHT) |- | E322 | [[Lecitin]] | Emulgator, behandlingsmiddel for mel. Lecitin forbedrer kna- og formeegenskapene i deiger og fører til at bakverk holder seg lenger. I margarin sørger lecitin for at den ikke spruter ved stekning. | ikke fastlagt |- | E325<br />E326<br />E327 | [[Natriumlaktat]]<br />[[Kaliumlaktat]]<br />[[Kalsiumlaktat]] | Salter av melkesyre E270. Laktater blir brukt som syreregulatorer. | ikke fastlagt |- | E330 | [[Sitronsyre]] | Fruktsyre, blir mikrobiologisk fremstilt. Konserverer fett, fargestoffer, aromaer og vitaminer i mange næringsmidler. | ikke fastlagt |- | E331<br />E332<br />E333 | Mononatriumsitrat, dinatriumsitrat, trinatriumsitrat<br />Monokaliumsitrat, trikaliumsitrat<br />Monokalsiumsitrat, dikalsiumsitrat, trikalsiumsitrat | Salter av sitronsyre E330. Sitrater blir særlig brukt som regulatorer for gelering med pektin og som fasthetsmidler for frukt og grønnsaker. | ikke fastlagt |- | E334 | (L+)-[[vinsyre]] | Fruktsyre, biprodukt i vinproduksjon. Brukes som surhetsmiddel og som surhetsregulator. | 30 mg/kg kroppsvekt |- | E335<br />E336<br />E337 | Mononatriumtartrat, Dinatriumtartrat<br />Monokaliumtartrat, Dikaliumtartrat<br />Kaliumnatriumtartrat | Salter av (L+)-vinsyre E334. Natrium- og kaliumtartrater danner stabile komplekser og støtter slik virkningen av antioksidasjonsmidler. Kaliumtartrat er særlig brukt som syrningsmiddel i bakepulver. | 30 mg/kg kroppsvekt (summen av alle tartrater) |- | E338 | [[Fosforsyre]] | [[Ortofosforsyre]], [[monofosforsyre]] brukes fremfor alt som surhetsmiddel. Fosforsyre er dessuten utgangsstoff for å fremstille forskjellige fosfater. | 70 mg/kg kroppsvekt (summen av fosforsyre og alle fosfater) |- | E339<br />E340<br />E341 | Mononatriumfosfat, dinatriumfosfat, trinatriumfosfat<br />Monokaliumfosfat, dikaliumfosfat, trikaliumfosfat<br />Monokalsiumfosfat, dikalsiumfosfat, trikalsiumfosfat | Fosfatene stabilisierer surhetsgraden av næringsmidler og understøtter virkningen av fortykningsmidler da de binder kalsium-, magnesium-, jern og tungmetallioner i stabile komplekser. | 70 mg/kg kroppsvekt (summen av fosforsyre og alle fosfater) |- | E343 | Magnesiumfosfater:<br />Monomagnesiumfosfat,<br />dimagnesiumfosfat<br />trimagnesiumfosfat | Magnesiumfosfater fester seg svært godt på overflaten av næringsmidler, det virker som skillemiddel og forhindrer at næringsmidlene kleber sammen, baker fast eller klumper. | 70 mg/kg kroppsvekt (summen av fosforsyre og alle fosfater) |- | E350<br />E351<br />E352<br /> | Natriumhydrogenmalat, natriummalat<br />kaliummalat<br />kalsiummalat, kalsiumhydrogenmalat | Malater er tillatt som syreregulatorer for frukt- og grønnsakhermetikk, marmelade, gelé og fruktsaft. | ikke fastlagt |- | E353 | [[Metavinsyre]] | Metavinsyre er utelukkende tillatt for vin, musserende vin og såkalt «made wine» (vin fremstilt av druesaftkonsentrat). | ikke fastlagt |- | E354 | [[Kalsiumtartrat]] | Salt av vinsyre E334. Tartrater danner stabile komplekser med jern- og tungmetallioner og understøtter slik virkningen av antioksidasjonsmidler. | 30 mg/kg kroppsvekt (summen av alle tartrater) |- | E355 | [[Adipinsyre]] | syreregulator, koksalterstatning og smaksforsterker. | 5 mg/kg kroppsvekt (summen av alle adipater) |- | E356 | [[Natriumadipat]] | Natriumsalt av Adipinsyre, syreregulator. | 5 mg/kg kroppsvekt (summen av alle adipater) |- | E357 | [[Kaliumadipat]] | Kaliumsalt av Adipinsyre, syreregulator. | 5 mg/kg kroppsvekt (summen av alle adipater) |- | E363 | [[Ravsyre]] | fruktsyre, syntetisk fremstilt. Smaksforsterker, surhetsmiddel og koksalterstatning. | ikke fastlagt |- | E380 | [[Triammoniumsitrat]] | Salt av sitronsyre E330. Ammoniumsitrater brukes særlig som regulator for gelering med pektin. | ikke fastlagt |- | E385 | [[Etylendiamintetraeddikyre|kalsiumdinatriumetylendiamin-tetraacetat]] (CaNa<sub>2</sub>EDTA, kalsiumdinatriumsalt av EDTA / H<sub>4</sub>EDTA) | Danner komplekser for konservering. Forhindrer uønskede farger hos hermetiske grønnsaker, fisk og reker. | 2,5 mg/kg kroppsvekt |- | E586 | [[4-Hexylresorcin]] | Antioksidasjonsmiddel for ferske, frostede og dypfryste skalldyr, forhindrer brunfarging. | ikke fastlagt |} == Emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler == Dette er hjelpestoffer som sikrer oppbygning og struktur i tilberedte næringsmidler og i ferdigprodukter, eller som trengs under fremstillingsprosessen. Stabilisatorer blir tilsatt for å beholde konsistens, aroma eller andre egenskaper, [[emulgator]]er stabiliserer [[emulsjon]]er og [[suspensjon (kjemi)|suspensjon]]er. Med fortykningsmidler og geleringsmidler innstilles konsistensen for å gi næringsmidlet ønsket smøreferdighet eller fasthet. De fleste stoffene i denne gruppen har E-nummer fra E400-E495. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-Nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" | Merknader !! width="20%" | ADI |- | E322 | [[Lecitin]] | Emulgator, behandlingsmiddel for mel. Lecitin forbedrer kna- og formeegenskapene i deiger og fører til at bakverk holder seg lenger. I margarin sørger lecitin for at den ikke spruter ved stekning. | ikke fastlagt |- | E400 | [[Alginsyre]] | Gelerings-, fortyknings- og overflatemiddel, utvunnet av [[brunalger]]. | ikke fastlagt |- | E401<br />E402<br />E403<br />E404 | [[Natriumalginat]]<br />[[Kaliumalginat]]<br />[[Ammoniumalginat]]<br />[[Kalsiumalginat]] | Forbindelser av alginsyre E400. Alginater er vannløselig, men ømfintlige mot sterk varme og mot syrer. Sammen med kalsiumioner danner de geler som er stabile ved koking, frysing og baking. | ikke fastlagt |- | E405 | [[Propylenglykolalginat]] | Ester av alginsyre E400, emulgator, stabilisator, fortykningsmiddel. Det er løsbart i vann og er mindre ømfintlig mot syrer og kalsium enn andre alginater. | 25 mg/kg kroppsvekt |- | E406 | [[Agar]] | Fyllstoff, geleringsmiddel, fortykningsmiddel. Agar er del av celleveggene til bestemte [[rødalger|rødalge]]arter. Allerede ved liten dosering danner det en fast gele som forblir stabil etter gjentatt oppvarming. | ikke fastlagt |- | E407 | [[Karragenan]] | Geler- og fortykningsmiddel. Karragenan er en samlebetegnelse for en gruppe [[polysakkarid]]er. Anvendes til gelé og til seige væsker. | 75 mg/kg kroppsvekt |- | E407a | [[Eucheuma]]-algeekstrakt | Geleringsmiddel, fortykningsmiddel. Av Euchema-alger blir en ekstrakt utvunnet som er rik på polysakkarider. | 20 mg/kg kroppsvekt |- | E410 | [[Johannesbrødkjernemel]], karobin | Stabilisator, fortykningsmiddel av frøene til [[johannesbrødtre]]et. | ikke fastlagt |- | E412 | [[Guarkjernemel]] | Fyllstoff, geleringsmiddel, melbehandlingsmiddel, fortykningsmiddel av frøene til den tropiske [[Guar]]planten. Guarkjernemel forsterker virkningen av andre fortykningsmiddel på plantebasis. | ikke fastlagt |- | E413 | [[Tragant]] | Fyllstoff, geleringsmiddel, fortykningsmiddel av harpiks fra tropiske busker av slekten ''[[Tragant|Astragalus]].'' Selv i små mengder gjør tragant væsker sterkt seigtflytende. | ikke fastlagt |- | E414 | [[Gummi arabikum]] | Fyllstoff, stabilisator, fortykningsmiddel av harpiks fra [[akasie]]arter som stammer fra Afrika. Det stabiliserer fremfor alt blandinger av fett og vann (emulsjoner) og skum. | ikke fastlagt |- | E415 | [[Xantan]] | Fyllstoff, geleringsmiddel, fortykningsmiddel. Xantan gjær væsker til gelaktige masser på grunn av sin enorme egenskap til å binde vann og til å svulme opp. | ikke fastlagt |- | E416 | [[Karaya]] | Geleringsmiddel, stabilisator, fortykningsmiddel. Utvunnet av harpiks fra treet ''Sterculia'' som stammer fra India. Det er spesielt egnet for melkeprodukter fordi stoffets gelerkraft tiltar med andelen av melkeproteiner. | 12,5 mg/kg kroppsvekt |- | E417 | [[Tarakjernemel]] | Fyllstoff, fortykningsmiddel. Av frøene til Tarabusken ''(Caesalpina spinosa)''. Tarakjernemel understøtter i tillegg den geldannende virkningen av agar (E406), karragenan (E407) og xantan (E415). | ikke fastlagt |- | E418 | [[Gellan]] | Geleringsmiddel, fortykningsmiddel. Også i lav konsentrasjon danner gellan faste, klare geler av væsker, disse forblir stabile dersom surhetsgrad og temperatur endres. | ikke fastlagt |- | E422 | [[Glyserol]] | Fuktemiddel. På grunn av vannbindene egenskaper blir glyserol brukt til å forhindre at næringsmidler tørker ut. | ikke fastlagt |- | E425 | [[Konjak-gummi]]<br />Konjak-glucomannan | Fyllstoff, geleringsmiddel, fortykningsmiddel. Konjak sveller langsomt opp i vann, og danner geler som kan bli svært faste og ha en høy rive- og trykkfasthet. | ikke fastlagt |- | E426 | [[Soyabønne]]-[[polysakkarider|polyose]] | Emulgator, fortykningsmiddel, stabilisator, skillemiddel. Stabiliserer proteinpartikler i surt miljø og sørger for eksempel i joghurtprodukter for en god smaksutvikling og en kremet konsistens. | ikke fastlagt |- | E432<br />E433<br />E434<br /><br />E435<br /><br />E436 | Polyoksietylen-sorbitan-monolaurat<br />Polyoksietylen-sorbitan-monooleat<br />Polyoksietylen-sorbitan-monopalmitat<br />Polyoksietylen-sorbitan-monostearat<br />Polyoksietylen-sorbitan-tristearat | Emulgatorer, stabilisatorer. Syntetisk fremstilte fettsyre-estere med sorbit og polyoksietylen. Alle polysorbater er sterke emulgatorer. De stabiliserer strukturen i fett og skum, og forhindrer at margarin og tityrfett spruter ved opphetning. | 10 mg/kg kroppsvekt (summen av alle polysorbater) |- | E440 | [[Pektin]], amidert pektin | Fyllstoff, geleringsmiddel, stabilisator, overtrekksmiddel, fortykningsmiddel. Av epler eller av sitronskall. Amidpektin danner også med lite sukker stabile geler som smelter ved oppvarming. | ikke fastlagt |- | E442 | Ammoniumsalter av [[fosfatidsyre]] | Stoffets emulgatorvirkning brukes blant annet i sjokolafeproduksjonen for å forbedre flyteegenskapen. | 30 mg/kg kroppsvekt |- | E444 | [[Sakkaroseacetatisobutyrat]] SAIB | Stabilisator. SAIB er godt egnet til å holde aroma, farge og fordelingen av ønskede svevestoffer i væsker stabile. | 10 mg/kg kroppsvekt |- | E445 | [[Glyserolestere av trekolofonium]] | Stabilisator. Aromastoffer som er blandet med slike glyserinestere får en stabil fordeling i væsker. | 12,5 mg/kg kroppsvekt |- | E450 | Dinatriumdifosfat, trinatriumdifosfat, tetranatriumdisfosfat, dikaliumdifosfat, tetrakaliumdifosfat, dikalsiumdifosfat, kalsiumdihydrogendifosfat | Kompleksdanner, syreregulator, smeltesalt. Salter av difosforsyre. Difosfater er kjennetegnet av en sterkt kompleksdannende virkning og blir derfor brukt som kuttemiddel (teknisk hjelpestoff for skjæring/hakking) og som smeltesalter. | 70 mg/kg kroppsvekt (summen av fosforsyre og alle fosfater) |- | E451 | Pentanatriumtrifosfat, pentakaliumtrifosfat | Kompleksdanner, syreregulator, smeltesalt, stabilisator. Salter av trifosforsyre. Trifosfater har en sterkere evne til å løse propteiner enn difosfater. | 70 mg/kg kroppsvekt (summen av fosforsyre og alle fosfater) |- | E452 | Natriumpolyfosfat, kaliumpolyfosfat, natriumkalsiumpolyfosfat, kalsiumpolyfosfat | Kompleksdanner, smeltesalt, stabilisator. Salter av polyfosforsyre. Polyfosfater har den sterkeste evnen til å løse proteiner av alle de tillatte stoffene. Dessuten er de godt egnet som smeltesalter. | 70 mg/kg kroppsvekt (summen av fosforsyre og alle fosfater) |- | E459 | [[β-Cyclodekstrin]] | Fyllstoff, kompleksdanner, bærestoff. Ringformet [[dekstrin]] som danner stabile forbindelser også ved svært høye temperaturer, og sammen med syrer og noen enzymer. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E460 | Mikrokrystallink [[cellulose]], Cellulosepulver | Fyllstoff, stabilisator, skillemiddelmittel. Cellulose er ufordøyelig og benyttes derfor gjerne i kalorireduserte næringsmidler, for å skaffe en full og mettende følelse i munnen uten å levere energi. Cellulose brukes dessuten som stabilisator i sauser og fløteprodukter, og forhindrer dannelse av iskrystaller hos dypfryste produkter. | ikke fastlagt |- | E461 | [[Metylcellulose]] | Geleringsmiddel, stabilisator, dekkmiddel, fortykningsmiddel. Metylcellulose gir væsker en seig konsistens og danner sterke geler ved oppvarming. | ikke fastlagt |- | E462 | [[Etylcellulose]] | Fortykningsmiddel, bærestoff, dekkmiddel, skummiddel. I næringsmidler kan etylcellulose envendes som binde- og fyllmiddel, i tilleggspreparater også som beskyttelses-dekkmiddel. Stoffet stabiliserer dessuten emulsjoner. | ikke fastlagt |- | E463 | [[Hydroksipropylcellulose]] | Emulgator, fyllstoff, stabilisator, dekkmiddel, fortykningsmiddel. Stoffet gir væsker en seig konsistens og danner sterke geler ved oppvarming. | ikke fastlagt |- | E464 | [[Hydroksipropylmetylcellulose]] | Emulgator, fyllstoff, stabilisator, fortykningsmiddel. Stoffet gir væsker en seig konsistens og danner sterke geler ved oppvarming. | ikke fastlagt |- | E465 | [[Etylmetylcellulose]] | Fyllstoff, stabilisator, bærestoff, fortykningsmiddel. Stoffet gir væsker en seig konsistens og danner sterke geler ved oppvarming. | ikke fastlagt |- | E466 | [[Karboksimetylcellulose]] (CMC) | Bærestoff, fortykningsmiddel, dekkmiddel. Sammen med cellulose (E460) kan natrium-karboksimetylcellulose danne faste geler. Fordi det danner svært stabile, glatte filmer brukes det også som dekkmiddel. | ikke fastlagt |- | E468 | Kryssbundet natriumkarboksimetylcellulose | Fyllstoff, fortykningsmiddel. Ikke vannløselig, men sveller opp uten å bli fuktig eller klebrig. | ikke fastlagt |- | E469 | Enzymatisk hydrolysert karboksymetylcellulose | Fyllstoff, stabilisator. Brukes i energireduserte næringsmidler for å oppnå samme konsistens og volum med mindre fett. | ikke fastlagt |- | E470a | Natrium-, kalium- og kaslsium-salter av næringsfettsyrer | Emulgator, stabilisator, skillemiddel, dekkmiddel. Natrium- og kaliumsaler er godt egnet til å fordele fettløsbare substanser som små dråper i vannholdige løsinger. | ikke fastlagt |- | E470b | Magnesiumsalt av næringsfettsyrer | Bærestoff, skillemiddel, dekkmiddel. Et fint pulver med gode adhesive egenskaper, det blir derfor fremfor alt brukt som skillemiddel. | ikke fastlagt |- | E471 | [[Mono- og diglyserider av næringsfettsyrer]] (MDG) | Emulgator, melbehandlingsmiddel. I bakverk har stoffet vekselvirkninger med produktets stivelse, dette fører til af fuktigheten blir bundet lenger og bakverket blir ikke så raskt gammelt. | ikke fastlagt |- | E472a | Eddiksyreester av MDG | Emulgatorer, bærestoffer, dekkmiddel. Forsterker virkningen av andre emulgatorer ved innflytelse på krystallstruktur og formingsegenskaper av fetter. | ikke fastlagt |- | E472b | Melkesyreester av MDG | Emulgator, melbehandlingsmiddel, stabilisator, bærestoff. Disse er egnet til å holde fast luft i bakverk og kan ha innflytelse på poredannelse og volum av bakverk. | ikke fastlagt |- | E472c | Sitronsyreester av MDG | Emulgatorer, kompleksdannere, bærestoffer. Sitronsyreester kan danne emulsjoner av olje i vann, understøtter virkningen av antioksidanter og beskytter slik fetter mot å ødelegges. | ikke fastlagt |- | E472d | Vinsyreester av MDG | Emulgatorer, bærestoffer. E472d er nesten ikke løselig og har derfor bare liten teknologisk betydning. | ikke fastlagt |- | E472e | Mono- og diacetylvinsyreester av MDG | Emulgatorer. Disse esterforbindelsene har stor betydning i fremstillingen av bakverk fordi de inngår forbindelser med proteiner, særlig hvetegluten. | 50 mg/kg kroppsvekt |- | E472f | Blandete vin- og eddiksyreester av MDG | Emulgatorer, melbehandlingsmiddel. Se ellers E472e. | ikke fastlagt |- | E473<br />E474 | Sukkerester av næringsfettsyrer<br />Sukkerglyseride | Emulgator, melbehandlingsmiddel. Sukkerester har forskjellig virkning, alt etter hvilken fettsyre som overveier, og etter andelen av sakkarose. | 30 mg/kg kroppsvekt (summen av sukkerester og sukkerglyserider E474) |- | E475 | Polyglyserinester av næringsfettsyrer | Bake-emulgator, skumhindrer. Disse esterforbindelsene er stabile også ved høye temperaturer. De holder dessuten næringsmiddel som er pisket med luft stabile og forhindrer uønsket fettsprut ved opphetning. | 25 mg/kg kroppsvekt |- | E476 | [[Polyglyserin-Polyricinoleat]] (PGPR) | Sjokoladeemulgator. Forbindelsen av polyglyserin og polyrizinsyre senker seigheten av sjokolademasser og forbedrer flyteegenskapene. | 7,5 mg/kg kroppsvekt |- | E477 | Propylenglykolester av næringsfettsyrer | Emulgator. Understøtter virkningen av andre emulgatorer ved innflytelse på krystallstruktur av fetter. | 25 mg/kg kroppsvekt |- | E479b | Termisk oksidert [[soyaolje]], omsatt med mono- og diglyserider av fettsyrer | Bakeemulgator TOSOM, skumhindringsmiddel, skillemiddel. En blanding med sterke emulgatoregenskaper. | 25 mg/kg kroppsvekt |- | E481 | [[Natriumstearoyl-2-laktylat]] (NSL) | Emulgator, melbehandlingsmiddel. På grunn av vekselvirkninger med gluten forbedrer stoffet bakeegenskapene til mel. Som emulgator sørger den for bedre skumdannelse med melkeprotein. | 20 mg/kg kroppsvekt |- | E482 | [[Kalsiumstearoyl-2-laktylat]] (CSL) | Emulgator, melbehandlingsmiddel. Se E481. | 20 mg/kg kroppsvekt |- | E483 | [[Stearyltartrat]] | Emulgator, melbehandlingsmiddel. Stearyltartrat er i stand til å danne emulsjoner av olje i vann. Stoffet har stor betydning i fremstillingen av bakverk fordi de inngår forbindelser med proteiner, særlig hvetegluten. | ikke fastlagt |- | E491<br />E492<br />E493<br />E494<br />E495 | [[Sorbitanmonostearat]]<br />[[Sorbitantristearat]]<br />[[Sorbitanmonolaurat]] (E470)<br />[[Sorbitanmonooleat]]<br />[[Sorbitanmonopalmitat]] | Emulgatorer. Sorbitaner er esterforbindelser mellom sorbit (E420) og forskjellige næringsfettsyrer. Forbindelsene virker emulgerende og har en stabiliserende virkning på krystallstrukturen til faste fetter. De hjelper til å holde fast luft i næringsmidler og sørger slik ofte for en skumaktig luftig følelse i munnen. | 25 mg/kg kroppsvekt (summen av alle sorbitanfettsyreestere) |- | E900 | [[Dimetylpolysiloksan]] (DMPS) | I næringsmidler forhindrer den såkalte silikonoljen uønsket skumdannelse ved produksjon av marmelade eller saft, eller ved fritering. | 1,5 mg/kg kroppsvekt |- | E920 | L-[[cystein]], [[Cysteinhydroklorid]] | Melbehandlingsmiddel. L-cystein gjør deiger mer elastisk og lettere å kna. Aminosyren forbedrer dessuten deigens evne til å holde på gasser og sørger slik for at luftig bakverk holder konsistensen lenge. | ikke fastlagt |- | E927b | [[Urea]] | Stabilisator. Utelukkende tillatt for sukkerfri tyggegummi. Brukes til å avrunde smaken og å forbedre tyggeegenskapene. | ikke fastlagt |- | E999 | [[Quillaja]]-ekstrakt | Skummiddel, stabilisator. Quillajaekstrakt er utelukkende tillatt for aromatiserte drikkevarer uten alkohol, og for sider. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E1103 | [[Invertase]] | Fuktemiddel. Invertase blir brukt til å holde søtsaker og fyll myke, eller å gjøre disse flytende. | ikke fastlagt |} == Syrer, baser og salter, antiklumpningsmidler == [[Syrer og Baser|Syrer, baser]] og [[salter]] inneholder [[hevemiddel|hevemidler]], syreregulatorer og forskjellige andre stoffer som forlenger holdbarheten og endrer smaken. Antiklumpningsmidler brukes for å unngå klumper i maten. De fleste har E-nummer E500–E585 {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-Nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" | Merknader !! width="20%" | ADI |- | E500 | [[Natriumkarbonat]], [[Natriumhydrogenkarbonat]], [[Natriumsesquikarbonat]] | Hevemiddel, syreregulator, bærestoff. I denne gruppen finnes soda (natriumkarbonat, dinatriumkarbonat), natron (natriumbikarbonat, natriumhydrogenkarbonat) og natriumsesquikarbonat, en blandinsgkrystell av soda og natron. | ikke fastlagt |- | E501 | [[Kaliumkarbonat]] (pottaske) | Hevemiddel, syreregulator, skillemiddel. Kaliumkarbonater blir nedbrutt gjennom kontakt med syrer. Denne prosessen frigjør karbondioksid, slik at for eksempel deiger får større volum. | ikke fastlagt |- | E503 | [[Ammoniumkarbonat]], [[Ammoniumhydrogenkarbonat]] | Hevemiddel, syreregulator. Salter av [[kullsyre]] E290 og [[karbaminsyre]], hjortetakksalt. | ikke fastlagt |- | E504 | [[Magnesiumkarbonat]], [[magnesiumhydroksidkarbonat]], [[magnesiumhydrogenkarbonat]] | Syreregulator, bærestoff, skillemiddel. Magnesiumsalter av E290. Disse blir nedbrutt gjennom kontakt med syrer og avgir karbondioksid. <!--Sie dienen zum Aufschluss von Kakao und Milcheiweiß-->De brukes også som syreregulator i tappet drikkevann. | ikke fastlagt |- | E507 | [[Saltsyre]] | Syreregulator. Saltsyre blir fremfor alt brukt til å innstille ønsket surhetsgrad, og til å spalte proteiner. | ikke fastlagt |- | E508<br />E509<br />E511 | [[Kaliumklorid]]<br />[[Kalsiumklorid]]<br />[[Magnesiumklorid]] | Fasthetsmiddel, aromaforsterker, syreregulator, bærestoff. Salter av saltsyre E507. Kaliumklorid blir fremfor alt benyttet på grunn av sin aromaforsterkende virkning. Kalsiumklorid danner faste forbindelser med proteiner, dette er ønsket i osteproduksjonen. I tillegg kan E509 styre gelering med pektin (E440) eller alginater (E400). Kalsiumklorid brukes også som fasthetsmiddel ved fremstilling av frukt- og grønnsakprodukter. Magnesiumklorid kan holde fast fuktighet på overflaten av frukt og grønnsaker, og blir også brukt som erstatning for koksalt. | ikke fastlagt |- | E512 | [[Tinn(II)-klorid]] | Antioksidationsmittel, stabilisator. Tinn-II-klorid er utelukkende tillatt for hermetisk asparges i glass eller boks. | ikke fastlagt |- | E513 | [[Svovelsyre]] | Surhetsmiddel. For å innstille surhetsgraden, og til å spalte proteiner. | ikke fastlagt |- | E514 | [[Natriumsulfat]], [[Natriumhydrogensulfat]] | Glaubersalt. Natriumsalter av svovelsyre E513. | ikke fastlagt |- | E515 | [[Kaliumsulfat]], [[Kaliumhydrogensulfat]] | Kaliumsalter av svovelsyre E513. | ikke fastlagt |- | E516 | [[Gips|Kalsiumsulfat]] | Kalsiumsalt av svovelsyre E513, Gips. | ikke fastlagt |- | E520 | [[Aluminiumsulfat]] | Fasthetsmiddel, stabilisator. Aluminiumsulfater gir større fasthet til biter av frukt og grønnsaker, spiselig pølseskinn av naturtarm og til overflatebeskyttelse av forskjellige geleringsmidler. | 1 mg/kg kroppsvekt (gjelder aluminium) |- | E521<br />E522 | [[Aluminiumnatriumsulfat]]<br />[[Aluminiumkaliumsulfat]] | Salter av svovelsyre E513, [[alun]]er. Disse brukes som aluminiumsulfat (E520). | 1 mg/kg kroppsvekt |- | E523 | [[Aluminiumammoniumsulfat]] | [[Alaun]], Salter av svovelsyre E513. Brukes som aluminiumsulfat (E520). | 1 mg/kg kroppsvekt |- | E524 | [[Natriumhydroksid]] | Også [[kaustisk soda]]. [[Natronlut]] er en sterk base som brukes til å innstille ønsket syregrad (pH-verdi). | ikke fastlagt |- | E525 | [[Kaliumhydroksid]] | [[Kalilut]] er en sterk base som brukes til å innstille ønsket syregrad (pH-verdi). <!-- Kaliumhydroksid ist darüber hinaus zum Aufschluss von Stärke und Eiweiß geeignet. --> | ikke fastlagt |- | E526 | [[Kalsiumhydroksid]] | Kalsiumhydroksid er en sterk, etsende base og blir blant annet brukt til å behandle drikkevann. <!--Es dient darüber hinaus dem Aufschluss von Eiweißen und Stärke, was zum Beispiel bei der Gewinnung von Restzuckern aus Melasse genutzt wird.--> | ikke fastlagt |- | E527 | [[Ammoniumhydroksid]] | Ammoniumhydroksid er [[ammoniakk]] løst i vann. Det kan nøytralisere syrer og blir derfor brukt i tilberedningen av drikkevann. <!-- Es dient darüber hinaus dem Aufschluss von Milcheiweiß, Kakaoerzeugnissen und Eiprodukten.--> | ikke fastlagt |- | E528 | [[Magnesiumhydroksid]] | Syreregulator, skillemiddel. Magnesiumhydroksid brukes til å innstille og stabilisere ønsket syregrad (pH-verdi), fremfor alt i tilberedning av drikkevann. <!--Darüber hinaus dient E528 dem Aufschluss von Milcheiweiß und Kakaoerzeugnissen. --> | ikke fastlagt |- | E529 | [[kalsiumoksid]] | Kalsiumoksid (ulesket kalk). Sammen med vann oppstår kalsiumhydroksid (E526), se ovenfor. | ikke fastlagt |- | E530 | [[Magnesiumoksid]] | [[Magnesiumkarbonat]]. Et hvitt pulver som virker nøytraliserende på syrer. Det brukes blant annet til å behandle drikkevann<!--, dient aber auch zum Aufschluss von Rohkakao und Milcheiweiß-->. Som skillemiddel sørger det for at pulver og granulater ikke klumper seg. | ikke fastlagt |- | E535<br />E536<br />E538 | [[Natriumferrocyanid]]<br />[[Natriumferrocyanid]]<br />[[Kalsiumferrocyanid]] | Skillemiddel. Ferrocyanidr (blodlutsalt) forbedrer strøegenskapene til bordsalt ved å innhylle saltkrystallene.<br />Kaliumferrocyanid blir også brukt til å klare vin. | 0,025 mg/kg kroppsvekt (summen av alle ferrocyanider) |- | E541 | Surt [[natriumaluminiumfosfat]] (SALP) | Hevemiddel. SALP er en forbindelse av fosforsyre (E338). Det brukes i bakepulver som syrekomponent. | 1 mg/kg kroppsvekt |- | E551<br />E552<br />E553a<br /><br />E553b<br />E554<br />E555<br />E556<br />E559 | [[Silisiumdioksid]]<br />[[Kalsiumsilikat]]<br />[[Magnesiumsilikat]], [[Magnesiumtrisilikat]]<br />[[Talkum]]<br />[[Natriumaluminiumsilikat]]<br />[[Kaliumaluminiumsilikat]]<br />[[Kalsiumaluminiumsilikat]]<br />Aluminiumsilikat ([[Kaolin]]) | Fyllstoff, bærestoff, skillemiddel. Som fint pulver forhindrer [[kiselsyre]] og silikater at pulver klumper seg og at for eksempel søtsaker, osteskiver, tyggegummi, ris eller salt ikke kleber sammen. | ikke fastlagt |- | E570 | [[Fettsyre]]r | Fettsyrer er grunnkomponentene i alle fetter og oljer. De har betyning fremfor alt som råstoff for produksjon av emulgatorer. | ikke fastlagt |- | E574<br />E575<br />E576<br />E577<br />E578 | [[Gluconsyre]]<br />[[Glucono-delta-lacton]]<br />[[Natriumgluconat]]<br />[[Kaliumgluconat]]<br />[[kalsiumgluconat]] | Milde surhetsmiddel og kompleksdannere, de understøtter virkningen av antioksidanter, geler- og fortykningsmidler. | ikke fastlagt |- | E579,<br />E585 | Jerngluconat,<br />Jernlaktat | Jern-II-gluconat er utelukkende tillatt for å farge grønne oliven svarte. | 0,8 mg/kg kroppsvekt |} == Aromaforsterkere == [[Aromaforsterker]]e er stoffer som forsterker smak og/eller aroma i næringsmidler, de fleste har E-nummer E620–E650 {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" |Merknader !! width="20%" | ADI |- | E620<br />E621<br />E622<br />E623<br />E624<br />E625 | [[Glutaminsyre]]<br />[[Natriumglutamat]]<br />[[Monokaliumglutamat]]<br />[[Kalsiumdiglutamat]]<br />[[Monoammoniumglutamat]]<br />[[Magnesiumdiglutamat]] | Glutamater, kryddermiddel for aromaforsterkning, erstatning for koksalt. | ikke fastlagt |- | E626<br />E627<br />E628<br />E629 | [[Guanylsyre]]<br />[[Dinatriumguanylat]]<br />[[Dikaliumguanylat]]<br />[[Kalsiumguanylat]] | Guanylsyre og guanylater virker sterkt aromaforsterkende i saltholdige næringsmidler. Sammen med glutaminsyre (E620) blir virkningen sterkere. | ikke fastlagt |- | E630<br />E631<br />E632<br />E633 | [[Inosinsyre]]<br />[[Dinatriuminosinat]]<br />[[Dikaliuminosinat]]<br />[[Kalsiuminosinat]] | Inosinsyre og inosinater virker sterkt aromaforsterkende i saltholdige næringsmidler. Sammen med glutaminsyre (E620) blir virkningen sterkere. | ikke fastlagt |- | E634<br />E635 | [[Kalsium-5'-ribonukleotid]]<br />[[Dinatrium-5'-ribonukleotid]] | Ved hydrolyse av disse nukleleinsyrene oppstår blant annet guanylsyre (E626) og guanylate og også inosinsyre (E630) og inosinater. Derfor virker kalsium-5’-ribonukleotid aromaforsterkende. | ikke fastlagt |- | E640 | [[Glycin]] og dets natriumsalt | Forbindelsen, som selv er lett søtlig, runder av smaken til søtstoffer. | ikke fastlagt |- | E650 | [[Sinkacetat]] | Sinkacetat er sinksalt av eddiksyre (E260) og er utelukkende tillatt for tyggegummi. | ikke fastlagt |} == Overflatebehandlingsmidler og gasser == [[Overflatebehandlingsmiddel|Overflatebehandlingsmidler]] forlenger holdbarheten hos næringsmidler, for eksempel ved å forsegle overflaten på frukt slik at de ikke mister fuktighet gjennom skallet. De fleste har E-nummer E901–E915, gassene E938–E949. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" |Merknader !! width="20%" | ADI |- | E901<br />E902<br />E903<br />E904 | [[Bivoks]], hvit og gul<br />[[Kandelillavoks]]<br />[[Karnaubavoks]]<br />[[Skjellakk]] | Som dekkmiddel eller overflatebehandlingsmiddel forhindrer voks af for eksempel frukt mister fuktighet gjennom skallet. Frukter som har blitt behandlet slik blir merket med henvisningen vokset. Dessuten brukt som dekkmiddel for søtsaker, bakverk, nøtter, snacks eller kaffebønner med sjokoladeovertrekk, også som tyggemasse i tyggegummi. | ikke fastlagt |- | E905 | Mikrokrystallinsk voks | Denne voksen med særlig liten krystallstruktur er en naturlig bestanddel av mineralolje. Utelukkende brukt til overflatebehandling av søtsaker bortsett fra sjokolade, tyggegummi, meloner, mango, papaya og avokado. | ikke fastlagt |- | E907 | Hydrert [[poly-1-decan]] | Beskyttende dekkmiddel utelukkende for sukkervarer og tørrede frukter | 6 mg/kg kroppsvekt |- | E912 | [[Montansyreester]] | Bare tillatt for overflatebehandling av sitrusfrukter, meloner, mango, papaya, avokado og ananas som beskyttelse mot uttørring. Frukter som har blitt behandlet slik blir merket med henvisningen vokset. | ikke fastlagt |- | E913 | [[Lanolin]] | Ikke tillatt i Norge eller EU. | ikke fastlagt |- | E914 | Oksidert [[polyetylenvoks]] | Kunstig voks. Dekkmiddel for friske sitrusfrukter, meloner, mango, papaya, avokado eller ananas som beskyttelse mot uttørring. Frukter som har blitt behandlet slik blir merket med henvisningen vokset. | ikke fastlagt |- | E915 | [[Clorophane ester]] | Ikke tillatt i Norge eller EU. | ikke fastlagt |- | E938<br />E939<br />E941<br />E942<br />E943a<br />E943b<br />E944<br />E948<br />E949 | [[Argon]]<br />[[Helium]]<br />[[Kvelstoff]] ([[Nitrogen]])<br />[[Dinitrogenoksid]] ([[lystgass]])<br />[[Butan]]<br />[[Isobutan]]<br />[[Propan]]<br />[[Surstoff]] ([[Oksygen]])<br />[[Vannstoff]] ([[Hydrogen]]) | Drivgasser, beskyttelses- og emballasjegasser. I forpakninger for særlig ømtålige næringsmidler fylles gasser for å fortrenge surstoff. På den måten blir prosesser som utløses av surstoff hemmet, som for eksempel tap av farge, aroma eller struktur. I en slik atmosfære kan heller ikke bakterier vokse som er avhengige av surstoff. Næringsmidler som er forpakket på denne måten er merket med en henvisning om at de er pakket unde en beskyttelsesatmosfære. Drivgasser brukes til å danne skum og for å trykke produktet ut av forpakningen. Butan er utelukkende tillatt for kommersiell anvendte bakesprays av planteolje. Surstoff brukes for eksempel til å stabilisere rød kjøttfarge og å hemme veksten av anaerobe mikroorganismer. | ikke fastlagt |} == Søtningsstoffer == [[Søtningsstoff]]er er erstatningsstoffer for sukker ([[sukrose]]) som har en vesentlig sterkere søtningskraft, men som regel få eller ingen kalorier. Disse har E-nummer E950–E968. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" | Merknader !! width="20%" | ADI |- | E420 | [[Sorbitol]], Sorbitolsirup | Sukkeralkohol av glykose. Sorbitol har rundt halv så stor søteevne som husholdningssukker ([[Sakkarose]]). Stoffskifte skjer uten [[insulin]] og det er derfor egnet for næringsmidler for diabetikere. | ikke fastlagt |- | E421 | [[Mannitol]] | Sukkeralkohol av Mannose. Mannitol har rundt halv så stor søteevne som sukker. Stoffskifte skjer uten [[insulin]] og det er derfor egnet for næringsmidler for diabetikere. | ikke fastlagt |- | E950 | [[Acesulfam K]] | Søtningsstoff. Acesulfam-K blir fremfor alt brukt i sukkerreduserte næringsmidler, alene eller kombinert med aspartam (E951) eller andre søtningsmidler. | 9 mg/kg kroppsvekt |- | E951 | [[Aspartam]] | Søtningsstoff, rundt 200 ganger søtere enn husholdningssukker (Sakkarose), men mister søteevnen ved sterk oppvarming og sammen med syrer. Aspartam er derfor uegnet for koking og baking. | 40 mg/kg kroppsvekt |- | E952 | [[Sykloheksansulfamidsyre]], [[Syklamat|Natriumcyklamat]], Kalsiumcyklamat | Søtningsstoffer. Syklamater forsterker virkningen av andre søtningsstoffer og sukkererstatninger og brukes derfor ofte i blandinger. | 7 mg/kg kroppsvekt |- | E953 | [[Isomalt]] | Sukkeralkohol av sakkarose, sukkererstatning. Isomalt ist en blandiing av to stoffer og har rundt halv så stor søteevne som sukker. Stoffskifte skjer uten [[insulin]] og det er derfor egnet for næringsmidler for diabetikere. | ikke fastlagt |- | E954 | [[Sakkarin]]<br />Sakkarin-natrium<br />Sakkarin-kalsium<br />Sakkarin-kalium | Søtningsstoffer. Søteevnen er rundt 450–550 ganger større enn sukker (Saccharose), men har en bitter til metallisk bismak. | 2,5 mg/kg kroppsvekt |- | E955 | [[Sukralose]] | [[Kunstig søtningsstoff]]. De hvite, lett vannløslige krystallene har en søteevne som er rundt 600 ganger sterkere enn sukker. | 15 mg/kg kroppsvekt |- | E957 | [[Thaumatin]] | Naturlig søtningsstoff og aromaforsterker. Thaumatin er en blanding av proteiner som er en naturlig bestanddel av den vestafrikanske katemfe-busken ''(Thaumatococcus daniellii)''. Søteevnen er rundt 2500 ganger sterkere enn sukker. | ikke fastlagt |- | E959 | [[Neohesperidin DC]] | Naturlig søtningsstoff. Neohesperidin DC er avledet av et stoff med bitter smak fra stoffgruppen flavononer, som forekommer i sitrusfrukter. | 5 mg/kg kroppsvekt |- | E960 | [[Steviosid]] | Naturlig søtningsstoff. Steviosid blir utvunnet av planten [[Stevia rebaudiana]]. | 4 mg/kg kroppsvekt |- | E961 | [[Neotam]] | Neotam er et ekstremt sterkt søtemiddel, søteevne er 7000–13000 ganger større enn [[sukrose]]. Brukes i drikkevarer uten alkohol, i søtmat og søtsaker. | 0–2 mg/kg kroppsvekt |- | E962 | Aspartam-Acesulfamsalt | Søtningsstoff, forbindelse av E950 med E951. Saltets søteevne er rundt 350 ganger større enn husholdningssukker og dermed også større enn en mekanisk blanding av de to søtningsstoffene. | 20 mg/kg kroppsvekt |- | E965 | [[Maltitol]]<br />Maltittsirup | Sukkeralkohol av maltose, sukkererstatning. Med ren maltitt skjer stoffskiftet uten insulin og det er derfor egnet for næringsmidler for diabetikere. Maltittsirup inneholder ved sioden av 50–77 % maltitt også [[glykose]] og kortkjedete flersukre. Maltittsirup er derfur uegnet for diabetikernæringsmiddel. | ikke fastlagt |- | E966 | [[Laktitol]] | Sukkeralkohol av laktose, sukkererstatning. Stoffskifte skjer uten insulin og det er derfor egnet for næringsmidler for diabetikere. | ikke fastlagt |- | E967 | [[Xylitol]] | Sukkeralkohol av Xylose. Det er den eneste sukkererstatningen som tåles godt også ved stoffskiftedefekter. Stoffskifte skjer uten insulin og det er derfor egnet for næringsmidler for diabetikere. | ikke fastlagt |- | E968 | [[Erytritol]] | Sukkeralkohol av Erythrose, sukkererstatning. Brukes som aromaforsterker, bærestoff, fuktemiddel, stabilisator, fortykningsmiddel, fyllstoff og kompleksdanner. | ikke fastlagt |} == Andre stoffer == Gruppen E1200–E1520 inneholder diverse stoffer utenfor de alminnelige kategorier. {| class="wikitable" width="100%" ! width="5%" | E-nr !! width="20%" | Stoff !! width="55%" |Merknader !! width="20%" | ADI |- | E1200 | [[Polydekstrose]] | Fuktemiddel, fyllstoff. I energireduserte næringsmidler brukes det sammen med søtningsstoffer for å gi næringsmiddelet volum og struktur. | ikke fastlagt |- | E1201<br />E1202 | [[Polyvinylpyrrolidon]]<br />[[Polyvinylpolypyrrolidon]] | PVP og PVPP er utelukkende tillatt for næringstilleggsmidler som markedsføres i form av tabletter eller dragéer. | ikke fastlagt |- | E1204 | [[Pullulan]] | Pullulan brukes i dekkmiddel for næringstilleggsmidler i form av kapsler, tabletter eller dragéer. Det blir også brukt i midler i form av tynne blader for frisk pust. | ikke fastlagt |- | E1404<br />E1410<br />E1412<br />E1413<br />E1414<br />E1420<br />E1422<br />E1440<br />E1442<br />E1450<br />E1451 | [[oksidiert stivelse]]<br />[[Monostivelsesfosfat]]<br />[[Distivelsesfosfat]]<br />[[Fosfatert distivelsesfosfat]]<br />[[Acetylert distivelsesfosfat]]<br />[[Acetylert stivelse]]<br />[[Acetylert distivelseasdipat]]<br />[[Hydroksypropylstivelse]]<br />[[Hydroksypropyldistivelsesfosfat]]<br />[[Stivelsenatriumoktenylsukkinat]]<br />[[Acetylert oksidert stivelse]] | Kjemisk [[modifisert stivelse]]. Danner seige masser (forklistring). Modifisert stivelse lager en kremet følelse i munnen og brukes derfor ofte som fetterstatning. | ikke fastlagt |- | E1452 | [[Stivelsesaluminiumoktenylsukkinat]] (SAOS) | SAOS brukes som skillemiddel i innkapslede vitaminpreparater i næringstilleggsstoffer. Substansen er vannavvisende og forhindrer klumping under tørking ved lave temperaturer. | ikke fastlagt |- | E1505 | [[Triethylsitrat]] | Ester av sitronsyre E330. Ved hjelp av triethylsitrat blir blant annet aroma fordelt i næringsmidler. Triethylcitrat er utelukkendde tillatt for eggehvitepulver og aromastoffer. | 20 mg/kg kroppsvekt |- | E1517 | [[Glyserindiacetat]] (Diacetin) | Bærestoff. Glyserindiacetat er utelukkende tillatt i produksjon av aromaer. | ikke fastlagt |- | E1518 | [[Glyserintriacetat]] (Triacetin) | Ester av glyserin E422 med eddiksyre E260. Utelukkende tillatt for tyggegummi og aromaer. | ikke fastlagt |- | E1519 | [[Benzylalkohol]] | Benzylalkohol er utelukkende tillatt for fremstilling av aromaer som skal brukes i følgende næringsmidler: likører, aromatiserte vinholdige drikkevarer, cocktailer, søtsaker, sjokolade, kaker og kjeks. | 5 mg/kg kroppsvekt (Summe aus Benzoesyre und Benzoaten) |- | E1520 | [[1,2-Propandiol]] (Propylenglykol) | Mange tillegsstoffer og ensymer er svært lett løsbare i propylenglykol. Utelukkende tillatt for tyggegummi og aromaer. | 25 mg/kg kroppsvekt |} == Referanser == <references> <ref name="eur-lex-ADI">{{Kilde www |url = http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2001:0542:FIN:DA:PDF |tittel = BERETNING FRA KOMMISSIONEN om indtagelse af tilsætningsstoffer i levnedsmidler i Den Europæiske Union |besøksdato = 2011-10-08 |utgiver = [[Europakommisjonen]] |dato = 2001-10-01 }}</ref> <ref name="stprp12">{{Kilde www |url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/20012002/stprp-nr-12-2000-2001-/4/3/2.html?id=286928 |tittel = St.prp. nr. 12 (2000-2001) |besøksdato = 2011-10-09 |utgiver = [[Utenriksdepartementet]] |dato = 2000-11-24 }}</ref> <ref name="OJEU-1333/2008">{{Kilde www |url = http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:354:0016:0033:DA:PDF |tittel = EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING (EF) Nr. 1333/2008 |besøksdato = 2011-10-09 |utgiver = [[EU]] |dato = 2008-12-16 }}</ref> <ref name="OJEU-238/2010">{{Kilde www |url = http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2010:075:0017:0017:DA:PDF |tittel = KOMMISSIONENS FORORDNING (EU) Nr. 238/2010 |besøksdato = 2011-10-09 |utgiver = [[EU]] |dato = 2010-03-22 }}</ref> <ref name="OJEU-884/2007">{{Kilde www |url =http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:195:0008:0009:DA:PDF |tittel = KOMMISSIONENS FORORDNING (EF) Nr. 884/2007 |besøksdato = 2011-10-09 |utgiver = [[EU]] |dato = 2007-07-26 }}</ref> <ref name="OJEU-114/2003">{{Kilde www |url =http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2004:024:0058:0064:DA:PDF |tittel = EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2003/114/EF |besøksdato = 2011-10-10 |utgiver = [[EU]] |dato = 2003-12-22 }}</ref> </references> == Eksterne lenker == *{{Kilde www |url =http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:32008L0084:DA:NOT |tittel = Kommissionens direktiv 2008/128/EF af 22. december 2008 om specifikke renhedskriterier for farvestoffer til brug i levnedsmidler |besøksdato = 2011-10-14 |utgiver = [[EU]] |dato = 2008-12-22 }} *{{Kilde www |url =http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:32008L0060:DA:NOT |tittel = Kommissionens direktiv 2008/60/EF af 17. juni 2008 om specifikke renhedskriterier for sødestoffer til brug i levnedsmidler |besøksdato = 2011-10-14 |utgiver = [[EU]] |dato = 2008-06-17 }} *{{Kilde www |url =http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:32008L0084:DA:NOT |tittel = Kommissionens direktiv 2008/84/EF af 27. august 2008 om specifikke renhedskriterier for andre tilsætningsstoffer til levnedsmidler end farvestoffer og sødestoffer |besøksdato = 2011-10-14 |utgiver = [[EU]] |dato = 2008-08-27 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:E-stoffer| ]] [[Kategori:Matkonservering]] [[Kategori:Kjemilister]] [[Kategori:Den europeiske union]] [[ru:Список пищевых добавок E100-E199]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon