Redigerer Dystetromma

'''Dystetromma''' er tittelen på en liten [[vandresagn]]gruppe som handler om at de [[underjordiske]] eller [[hulder|huldrefolket]] deltar i krig. Disse sagnmotivene finnes over hele [[Europa]]. I Norge er dette en marginal sagngruppe, sannsynligvis fordi Norge i forhold til rikere land lenger i sør oftest har vært forskånet for krigshandlinger og herjing.
[[Reidar Th. Christiansen]] gav denne sagngruppa nr. ML 6040 i sin vandresagnkatalog.

Navnet Dystetromma har gruppen fått fordi et utbredt sagnmotiv forteller at når det kan høres tromming fra gården Dyste på [[Toten]], varsler dette krig. Det er de underjordiske som forbereder seg til krigen. 

Sagn fra krigen mot svenskene i 1807 – 1814 forteller at usynlige underjordiske sto foran de svenske linjene og dyttet børsepipene opp slik at de skjøt over de norske soldatene. Andre forteller at trommingen fikk svenskene til å tro at nordmennene fikk forsterkninger.

''«I sjølve kampen vann vi norske støtt, og vi laut vinna vi, for vi hadde hjelp tå Dyst.-kongen. Dyst-kongen er konge over dei underjordiske han, og når det er fare på ferde her i landet, kjem han marsjerande fram under låvebrua på Dyste med herfolket sitt.»'' sa en av fortellerne til [[Sigurd Nergaard]].

== Kilder ==
* [[Sigurd Nergaard]], ''Ufredstider: Folkeminne fraa Østerdalen II''. Oslo 1922, Norsk folkeminnelag.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sagn]]