Redigerer Dyskinesi

'''Dyskinesi''' (sammensatt av [[gresk språk|gr.]] ''dys'' = ''dårlig'' og ''kínēsis'' = ''bevegelse'')<ref name="Merriam-Webster"/> er en lidelse som beskriver vansker med å utføre noen typer bevegelser eller også ufrivillige kroppsbevegelser (særlig i ansiktet og munnen) som ligner [[fasikkulasjon|tics]]. Dyskinesier er vanlig ved flere [[nevrologi]]ske lidelser, som [[Huntingtons sykdom]] og [[Parkinsons sykdom]].<ref name="Jansen & Nyberg-Hansen (2020)"/><ref name="Utforsk Sinnet (2022)"/>

'''Tardive dyskinesier''' (''tardive'' = ''sent inntredende'') er en [[legemiddel]]utløste [[bivirkning]]er som kan forekomme ved langvarig bruk av [[antipsykotika|antipsykotiske medikamenter]]. Særlig ufrivillige bevegelser i ansikt og munn er iøynefallende.<ref name="NHI (2019)"/> Det kan imidlertid også oppstå Parkinsonliknende tilstander preget av langsomme bevegelser, stivhet og såkalt pilletrille-skjelving.<ref name="NHI (2019)"/> Dette er bevegelsesforstyrrelser som skyldes ekstrapyramidale bivirkninger ved bruk av [[dopamin]]antagonister.<ref name="NHI (2019)"/> Forandringene i musklenes bevegelsesmønster er av mer eller mindre permanent art.<ref name="Jansen & Nyberg-Hansen (2020)"/> Årsaken antas blant annet å være øket følsomhet i nervenes [[synapse]]r for signalstoffet [[dopamin]].<ref name="Jansen & Nyberg-Hansen (2020)"/> Eldre, særlig kvinner, og [[hjerne]]skadete er mest utsatte. Om symptomene oppdages tidlig og antipsykotika seponeres, kan dyskinesiene gå tilbake, men ofte blir de varige. Milde former av tardive dyskinesier forekommer hos omkring 15–30 prosent av de pasientene som behandles med antipsykotiske medikamenter i tre måneder eller mer. Alvorlige tilfeller er mer sjeldne.<ref name="Utforsk Sinnet (2022)"/>

'''Myokloniske dyskinesier''' (''myokloni'' = ''ufrivillig'') er en variasjon innen denne typen forstyrrelser og manifesterer seg med ufrivillige og korte bevegelser som stammer fra en plutselig muskelsammentrekning, som noen ganger er smertefulle. Årsakene kan være progressiv [[myoklonisk encefalopati]] og [[encefalopati]] (en generell betegnelse på sykdom i [[hjerne]]n) forårsaket av mangel på [[oksygen]] til hjernen.<ref name="Utforsk Sinnet (2022)"/>

Behandlingen består i å [[seponere]] medisinen som forårsaker dyskinesi og eventuelt forsøke andre medisiner. I tilfeller der dyskinesi påvirker ansiktet kan injeksjoner av [[botulinumtoksin]] (Botox) ofte fungere godt. [[Dyp hjernestimulering]] gir også svært ofte gode resultater, men krever et inngrep der to elektroder plasseres i hjernen.<ref name="Utforsk Sinnet (2022)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Utforsk Sinnet (2022)">''[https://utforsksinnet.no/kjennetegn-og-symptomer-pa-dyskinesi/ Kjennetegn og symptomer på dyskinesi]''. Utforsk Sinnet, 2022. Besøkt 2022-06-29</ref>

<ref name="Jansen & Nyberg-Hansen (2020)">Jansen, Jan K. S.; Nyberg-Hansen, Rolf: ''dyskinesi'' i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 29. juni 2022 fra https://sml.snl.no/dyskinesi</ref>

<ref name="Merriam-Webster">''Dyskinesia''. Merriam-Webster.com Dictionary, Merriam-Webster, https://www.merriam-webster.com/dictionary/dyskinesia. Accessed 29 Jun. 2022.</ref>

<ref name="NHI (2019)">''[https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/legemidler/tardive-dyskinesier/ Tardive dyskinesier]''. Norsk Helseinformatikk, 21.02.2019. Besøkt 2022-06-29</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nevrologi| ]]
[[Kategori:Nevrovitenskap]]

{{stubb}}