Redigerer
Dyrket mark
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:040719 172 dorset marnhull2.jpg|thumb|220px|Moderne jordbruk benytter typisk store jorder, som dette i [[Dorset]] i [[England]].]] '''Dyrket mark''' eller '''dyrkamark''' kalles også '''kultivert mark''' og er et uttrykk som beskriver [[mark (grenseområde)|mark]] (et begrenset område) som benyttes til produksjon (kultivering) av nytte- eller prydvekster. Av jordens 148 940 000 km² store landareal er omtrent 19 824 000 km² dyrkbart.<ref>CIA Factbook 2008</ref> En mindre, men viktig, årsak til tap av dyrkbar mark er mangelen på fruktbare flomsedimenter som følge av flombegrensende tiltak. Mye av verdens dyrkbare mark ligger rundt de største elvene, eksempler på dette er [[Nilen]], [[Mississippi (elv)|Mississippi]], [[Eufrat]] og [[Tigris]], [[Amazonas]], [[Ganges]] og [[Rhinen]]. Den mest produktive delen av den dyrkbare marken er i sedimentene som ble lagt igjen av elver og hav i vår geologiske fortid. I moderne tider flommer ikke elvene over så mye jordbruksland på grunn av kravene til flomvern som skal beskytte det intensive jordbruket som kreves på en tungt befolket planet. Nilen flommer fortsatt over med jevne mellomrom, og når flommen er over og vannet trekker seg tilbake etterlater det fruktbar [[silt]]. Denne siltet er ypperlig gjødsel for avlingene rundt elva. Selv om jorda er overutnyttet og utarmet vil landet fornye sin fruktbarhet når nye siltlag blir lagt igjen etter neste flom. Flomkontrollprosjekter i regionen gjør det mer behagelig å jobbe og bo der, men har stor effekt på både mengden og kvaliteten på den dyrkbare marken. ==Ikke-dyrkbar mark== [[Fil:Arable land percent world.png|thumb|500px|Prosent av dyrkbar mark etter land, laget etter tall fra [[CIA]]]] Land som er ubrukelig som dyrket mark har som regel minst én av de følgende manglene; ingen ferskvannskilder, for høy varme (ørken), for kaldt (arktiske områder), for steinrikt, for mye fjell, for salt, for mye snø, for forurenset, eller for fattig på næringsstoffer. Skyer kan skygge for sollyset trenger til [[fotosyntesen]] og dermed redusere produktiviteten. Planter sulter uten lys. [[Sult]] og [[nomade]]virksomhet finnes ofte på marginalt dyrkbar mark. Ikke dyrkbar mark kan likevel omdannes til dyrkbar mark. Nye dyrkbare områder øker matproduksjonen og kan redusere [[sult]]. Dette kan også være med å gjøre et land mer selvforsynt og politisk uavhengig fordi behovet for import av mat reduseres. Å gjøre om ikke-dyrkbar mark til dyrkbar omfatter gjerne graving av nye [[irrigasjon]]skanaler og brønner, [[akvedukt]]er, avsaltningsanlegg, treplanting for avskjerming av eller skygge i ørkener, [[vannkultur|vannkultivering]], gjødsel, grøftegraving og vollbygging for å beskytte mot vind for å nevne noen. Noen eksempler på ufruktbare, ikke dyrkbare områder som har blitt omdannet til dyrkbar mark: * [[Aranøyene]]: På disse øyene vest for [[Irland]] var for steinrike til å kunne dyrkes. Innbyggerne dekket øya med et tynt lag sand og tang fra havet, og i dag gror det avlinger her. * [[Israel]]: Israels landområder besto i stor grad av ørken fram til byggingen av flere avsaltningsanlegg langs kysten av landet. Disse anleggene, som fjerner saltet fra havvann, har skapt en ny kilde til vann for jordbruk, drikkevann og vask. * [[Svedjebruk]] utnytter næringsstoffer i aske fra tre, men disse forsvinner etter få år. Noen eksempler på fruktbart land som har blitt omgjort til ufruktbar, ikke dyrkbar mark: * Avskoging av [[regnskog]]en, for eksempel har svedjebruk gjort 10 % av landet øde og ufruktbart * [[Romerriket|Roms]] ødeleggelse av [[Kartago]]: Mot slutten av [[punerkrigene]] forteller legenden at de seirende romerne spredte salt ut over jorda for å symbolisere total seier. Det romerske symbolet betød at Kartago aldri ville vokse tilbake - deres sivilisasjon var over. (Hvorvidt dette egentlig skjedde er omdiskutert. Salt var verdifullt i tiden da dette skulle ha skjedd, og det ville ha gått med mye salt for å ødelegge hele området). Svært få avlinger vokser i jord med høyt saltinnhold. *Urbanisering: I perioden 1992 til 2002 forsvant 8 900 km² med dyrkbart land i [[USA]] på grunn av utvidelse av de urbane områdene. ==Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20041031145545/http://pages.prodigy.net/jhonig/bignum/qland2.html Surface Area of the Earth] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landbruk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon