Redigerer Dyreeventyr

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Dyreeventyr''' er vanligvis korte fortellinger der dyr tenker og handler som mennesker. Dyrene representerer ulike mennesketyper med menneskelige egenskaper. De spilles ut mot hverandre på tankevekkende eller humoristisk vis: Den sterke og godmodige bjørnen blir lurt av den lure og foretaksomme reven; grisen har ambisjoner om et finere liv, men må lære å kjenne sin plass, osv. Dyreeventyr er en sann internasjonal sjanger som kjennes fra alle kulturer og språkområder.

Dyreeventyrene er i slekt med [[fabel]]en, som like før [[antikken]] har vært en skriftlig sjanger brukt til å belære og til å diskutere moralske spørsmål. Fabler av grekeren [[Æsop]] og de romerske dikterne [[Phaedrus]] og [[Avianus]] kom inn i lesebøkene fra middelalderen av, og kan ha gått derfra over i muntlig tradisjon eller påvirka eksisterende dyreeventyr. På den andre sida kan de antikke fabeldikterne ha bygd på eldre, folkelige tradisjoner. Noen urform av dyreeventyra er således umulig å spore.

Dyreeventyr er de mest populære eventyrene på norsk, og mange er kjent i et stort antall varianter. Blant de mest utbredte er «Reven som gudfar», [https://runeberg.org/folkeven/128.html «Hvorfor bjørnen er stubbrumpa»] og [https://runeberg.org/folkeven/064.html «Slipp granrot og ta i revefot»]. Fra norsk tradisjon kjennes 61 ulike dyreeventyr i til sammen 432 varianter.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Eventyr]]