Redigerer Dyre Vaa

{{Infoboks biografi}}
'''Dyre Vaa''' (1903–1980) var en norsk [[billedhugger]].

== Familieliv == 
Dyre Vaa vokste opp i Kviteseid. Faren, Tor Vaa, kom fra en av Vaa-gårdene på [[Rauland]]. Han nedstammet fra den gamle Dyre Vaa som var med i [[30-årskrigen]], og som det gikk så mange sagn om. Ett av dem er emne for [[Welhaven]]s dikt ''Dyre Vaa''. Det er mange kunstnere i slekta, og de fleste har slektsrøtter på garden [[Berge]] på Rauland, så også Dyre Vaa. Lyrikeren [[Aslaug Vaa]] var en eldre søster av Dyre. Forfatteren [[Tarjei Vesaas]], søskenparet Aslaug og Dyre Vaa og komponisten [[Eivind Groven]] var tremenninger <ref>[http://www.orgelhuset.org/samtsl.htm Nettstedet www.orgelhuset.no om komponisten Eivind Grovens liv og virke]</ref>

I april 1927 giftet Dyre Vaa seg med Thora Lange Bojer, datter av forfatteren [[Johan Bojer]]. Thora Bojer hadde gått i samme klasse som Dyre Vaa ved [[Oslo katedralskole]]. De ble nære venner i Roma i 1923. Etter hvert fikk de seks barn. Thora Vaa var utdannet sykepleier og hadde faglig bakgrunn som kunsthistoriker. Hun ble etter hvert Dyres fremste kritiker, rådgiver og støttespiller. Hun var også hans hyppigst benyttede modell. Også barna er ofte brukt som modeller i hans kunst. Dyre Vaa flyttet med familien til Rauland tidlig i 1930-årene, da han skulle lage skulpturene til [[Ankerbrua]] i Oslo. Han skapte seg gode arbeidsmuligheter og eget atelier på sin eiendom på Sporanes ved [[Totak]], der han flyttet inn i [[1935]]. Her bodde han til sin død i 1980. Fra 1953 foretrakk familien ofte å bo i Asker om vintrene. Thora Vaa døde i 1999. Et av barna deres var sosiologen [[Mariken Vaa]].

== Kunstnerkarriere ==
[[File:Dyre Vaa Paul Hedqvist Erik Grate 1924.jpg|thumb|left|upright|Dyre Vaa (til venstre) med svenskene [[Erik Grate]] (1896–1983), billedkunstner, og [[Paul Hedqvist]] (1895–1977), arkitekt, ved «[[Erekhtheion|Karyatide-terrassen]]» på [[Akropolis i Athen]]  under en studiereise i 1924.]]
Han studerte ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] under [[Torbjørn Alvsåker]] og ved [[Kunstakademiet]] under [[Wilhelm Rasmussen]]. Mens han studerte til billedhugger, bodde Dyre Vaa dels i Kviteseid og dels i Oslo. Under studiene ved Statens Kunstakademi, der han gikk en vinter, hadde han professor [[Gunnar Utsond]] som lærer. Utsond var kunstneren bak monumentet [[Helhesten|Helferd]] ved [[Sjømannsskolen]] i Oslo.  Dyre Vaa foretok en lang rekke studiereiser i Europa, gjerne sammen med sin familie. Han hadde blant annet lange opphold i Italia, Frankrike og Spania.

Dyre Vaa viste sitt samfunnsengasjement ved ulike verv i kunstnerorganisasjoner, blant annet som formann i [[Norsk Billedhoggerforening|Billedhoggerforeningen]]. Han var en god skribent, hadde sterke meninger og tok gjerne del i kunstdebatten. 

Bitdal betydde mye for Dyre Vaas liv som maler og kulturmenneske. Da Bitdalsvannet ble planlagt oppdemmet, reiste Dyre Vaa seg med all sin kraft mot vandaliseringen av denne naturperlen – men forgjeves. Jf. artikkelen ''Bitdal, ein ny industriskandale'', 1962.

Dyre Vaa var bidragsyter til mange bøker, og skrev bl.a. boka om billedkunstneren [[Torleiv Stadskleiv]], som kom ut på Aschehoug forlag i [[1967]].

== Kunstverk ==

=== Totalt i ulike sjangere ===
Det er usikkert hvor mange kunstverk Dyre Vaa har laget, ettersom noe er blitt ødelagt og noe forkastet av ham selv. Anslagsvis eksisterer i dag 250 skulpturer og byster, omkring 1&nbsp;000 – 1&nbsp;200 malerier, 31 [[litografi]]er (de fleste trykket i 50–100 eksemplarer), og 1 [[koldnålsradering]].[[File:Ilatrappa Oslo.jpg|thumb|«Hannulv» og «Hunnulv», også kalt «Ulvepar», på [[Ila (Oslo)|Ila]]-trappa langs [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] i Oslo, er fra 1929.{{Byline|2007}}]]
[[File:Ankerbrua (155916).jpg|thumb|Vaas eventyrskulpturer «[[Peer Gynt]]», «[[Veslefrikk med fela]]», «[[Kari Trestakk]]» og «[[Kvitebjørn Kong Valemon]]» fra 1937 på [[Ankerbrua]] («Eventyrbrua») i Oslo.{{Byline|Tore Sætre, 2015}}]]

=== Skulpturer ===
Dyre Vaa var en produktiv kunstner, og er bl.a. representert flere steder i Oslo. Svanefontenen i borggården til [[Oslo rådhus]] har være kalt byens vakreste skulptur. Bronseulvene på Ila hører også til hans mest karakteristiske og avholdte arbeider, likeså de fire bronseskulpturene med motiver fra norske [[folkeeventyr]] fra 1937 som pryder [[Ankerbrua]] nederst på [[Grünerløkka]] i Oslo. Skulpturene på Ankerbrua forestiller ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Veslefrikk med fela]]'', ''[[Kari Trestakk]]'' og ''[[Kvitebjørn Kong Valemon]]''. Ved [[Sogn studentby|studentbyen på Sogn]] i Oslo står en særpreget skulptur av [[Aasmund Olavsson Vinje]], og ved [[Nationaltheatret]] finner vi hans monument over dikteren [[Ludvig Holberg]], der dikteren er plassert mellom sine to komediefigurer Henrik og Pernille.

Dyre Vaa er også representert med arbeider på [[Nidarosdomen|Domkirken i Trondheim]], biskop Sigurd og St. Clemens. Til den siste brukte han dikteren [[Olav Aukrust]] som modell. På [[Stiklestad]] står Vaas monument over [[Olav den hellige]], og i [[Skien]] finner vi hans statue av [[Henrik Ibsen]]. Han er og kunstneren bak [[Ivar Aasen]]-monumentet i [[Ørsta]] og Olav Aukrust-monumentet i [[Lom]]. «[[Sjøfartsmonumentet]]» i [[Bergen]] ble utformet av Vaa årene 1939—45 og avduket i 1950. Monumentet består av tolv mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt.

Dyre Vaa kom etter hvert til å prege norsk skulpturmiljø ved siden av [[Gustav Vigeland]] (1869–1943). Arbeidene hans finnes blant annet i [[Nasjonalgalleriet]], [[Riksgalleriet]], [[Skien Billedgalleri]], [[Trondhjems Kunstforening]], [[Göteborgs Konstmuseum]] og andre steder i inn- og utland.

=== Malerier ===
Fra 1930-årene viet Dyre Vaa mer av sin tid til maling. Han hentet mange av sine motiver i Bitdal i [[Rauland]]. Bitdal er en trang fjelldal inn mot Hardangervidda. Her bygget han en malerhytte, og med sitt spesiallagede staffeli som kunne spennes fast på ryggen, klatret han omkring i fjellene i nærheten. Mange av hans malerier fra dette området er malt fra ulike tidspunkter i døgnet og fra ulike årstider. 

Dyre Vaa var opptatt av lys. Maleriene kan skifte karakter avhengig av lyssettingen og vinkelen man ser fra. Han hadde evne til å gripe sine motiver i riktig øyeblikk og på rett sted. Fargebruken kan være sterk, men alltid i samsvar med de farger naturen selv byr på. Fra [[1940-årene]] laget Dyre Vaa også en rekke litografier.

=== Dyre Vaa-samlingane ===
[[Fil:Rauland Kunstmuseum (Vaa og Svalastoga).JPG|thumb|Dyre Vaa-samlingene ved [[Rauland kunstmuseum]] omfatter skulpturer, malerier, grafikk og tegninger av billedhoggeren Dyre Vaa.]]
I 1970-årene ga Dyre Vaa de fleste av gipsfigurene sine til Vinje kommune. Det ble etablert en [[stiftelse]] som skulle bygge opp en permanent utstilling i eget hus i Rauland, og Dyre Vaa-samlingane ble åpnet 20. juni 1981. Etter krav fra [[Distriktenes utbyggingsfond]] inneholder bygningen også et par verksteder for kunstnere. Det arrangeres kurs, konserter og andre tilstelninger her. 

De store gipsfigurene som hadde vært saget opp for bronsestøping ble montert igjen, og etter Dyres ønske ble også bronsefigurer, malerier og litografier innlemmet i samlingen. Til samlingen hører dessuten tegninger, forstudier til skulpturer, artikler av Dyre Vaa, samt en rekke skisser og utkast. Her er også en samling av fotografier, presseklipp og annet. 

Det er dertil etablert egne avdelinger for kommunens samling av arbeidene til Tor Vaa (skulpturer, malerier, litografier), samt tresnittsamlingen til Svallaug Svalastoga.

=== Dyre Vaa på Rauland Høgfjellshotell ===
Da Rauland Høgfjellshotell ble bygget i slutten av 1940-årene, oppsto det en god kontakt mellom Dyre Vaa og familien Lødøen, hotellets eiere som kom til å satse mye på Vaas kunst. Hotellet har gjennom en rekke år bygget opp en høyst severdig kunstsamling, der Dyre Vaa er rikt representert med malerier og litografier. Tilnærmet alle kunstverkene er tilgjengelig for publikum, i fellesområdene rundt lobby og spisesal, på konferanserom og på enkelte av hotellrommene. I svømmehallen er det plassert en bronseskulptur av Vaa. Hotellets kunstsamling viser spennvidden i Dyre Vaas billedkunst, fra den dristige farvebruk i maleriene til litografienes fine og følsomme strek i barneansiktene. 

I tillegg til verk av Dyre Vaa har hotellet flere trerelieffer av sønnen [[Tor Vaa]] samt billedvever av kunstneren [[Miling Svalastog]]; også disse to kunstnerne hadde sterke bånd til Rauland. Hotellets kunstsamling omfatter imidlertid også arbeider av en rekke andre kunstnere.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur om Dyre Vaa ==
* [[Einar Østvedt|Østvedt, Einar]] 1962, Dyre Vaa - telemarking og europeer''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.hovedstaden.info/news.asp?articleID=96 Holbergstatuen ved Nasjonalteateret]
* [http://www.birkelunden.no/mambo/index.php?option=content&task=view&id=1794&Itemid=31 Ankerbrua med de fire skulpturer]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Vå, Dyre}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]