Redigerer Dyr

{{Taksoboks
| navn=Dyreriket
| bilde=Animal diversity.png
| bildetekst=animalsk mangfold
| norsknavn=dyreriket, <br />flercellede dyr, <br />dyr 
| vitenskapsnavn=Animalia
| synonymer='''Metazoa''' <br /><small>[[Ernst Haeckel|Haeckel]], 1866</small>
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| overgrupper=[[Opisthokonta]], <br />[[eukaryoter]], <br />[[Liv#Liv på jorden|liv]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=7,77 millioner (±958&nbsp;000)<ref name="Mora (2011)"/>
| utbredelse=hele [[jorden]]
| habitat=utallige miljøer}}
* [[bilaterier]]
* [[nesledyr]]
* [[kammaneter]]
* [[svamper]]
* ''[[Trichoplax adhaerens]]''
{{Taksoboks-slutt}}

'''Dyr''' eller '''dyreriket''' (Animalia eller Metazoa), slik begrepet brukes innen moderne [[biologi]], betegner flercellede, [[heterotrofi|heterotrofe]] [[organisme]]r som i utgangspunktet har indre fordøyelse, minst ett fritt bevegelig livsstadium, som besitter [[Hox-gen]]er og ikke produserer [[cellevegg]].

== Dyreriket – ulike definisjoner ==

=== Animalia ===
[[Carl von Linné]] (Carolus Linnaeus) foreslo, i [[Systema naturae]] (1735, 1758), [[Rike (biologi)|riket]] Animalia; naturlige objekter som vokser, lever og kan sanse. Som en kontrast til dette kan for eksempel planter både vokse og leve, men de sanser ikke. Mineraler kan også vokse, men de verken lever eller sanser. Innenfor riket Animalia (også kalt dyreriket på norsk) blir arter videre inndelt i biologiske [[Klasse (biologi)|klasser]], [[Orden (biologi)|ordener]], [[Familie (biologi)|familier]] og [[Slekt (biologi)|slekter]]. Linnés system sto uimotsagt i mer enn 100 år.

=== Metazoa og Protista ===
I 1866 kom imidlertid [[Ernst Haeckel]] med et nytt system for levende vesener, basert på [[Charles Darwin]]s idéer om [[evolusjon]] ([[evolusjonsteori]]en). Haeckel splittet Animalia i Metazoa og [[protoktister|Protista]] (protoktister eller protister), basert på forskjeller i vev og organer. Metazoa skiller seg altså fra Animalia gjennom å være begrenset til flercellede organismer. De aller fleste protister er encellede, med unntak av noen [[alge]]typer.<ref name="Nielsen (2011)" />

== Avgrensning av begrepet «dyr» ==
Fram til utpå [[1900-tallet]] regnet man også [[encellede organismer]] uten [[klorofyll]] (proteozoer) med i dyreriket. Ettersom metodene forbedret seg ble det klart at skillet mellom encellede dyr og [[planter]] delvis går tvers gjennom nært [[slektskap (evolusjon)|beslektede]] [[gruppe (biologi)|gruppe]]r. I dag regnes de encellede [[eukaryoter|eukaryotene]] til sitt eget rike: Rike [[Protista]], og dyreriket utgjøres av de flercellede dyrene.

Det er gjort flere forsøk på å regne ut eller anslå det totale antall arter på jorden. Et antall som ofte er nevnt er mellom 30 og 50 millioner arter. Tallet er basert på [[Terry L. Erwin]] studie fra 1988 og 1997, med tellingen av antall tropiske insekter, i et avgrenset område, med videre anslag av artstallet.<ref>Erwin, Terry L., 1988</ref><ref>Erwin, Terry L., 1997</ref> Et annet anslag ble gjort av 
[[Nigel E. Stork]] og [[Kevin J. Gaston]] i [[Storbritannia]].<ref>Stork, N.E. and K. Gaston. 1990.</ref> De antok at dersom det er 67 britiske arter av [[dagsommerfugler]], og mellom 15 og 22&nbsp;000 arter totalt i Storbritannia, vil det anslagsvis måtte være mellom 4,9 og 6,6 millioner arter på jorden.<ref>Stork, Nigel E. 1993.</ref><ref>Gaston, Kevin J. & Hudson, Elodie. 1994.</ref>

I 2011 anslo imidlertid en gruppe forskere antallet arter til å være cirka 8,74 millioner (±1,3 millioner), hvorav cirka 2,2 millioner (±0,18 millioner) skal befinne seg i [[hav]]et. Antallet dyr (Animalia) ble estimert til å bestå av cirka 7,77 millioner arter. Per 2022 er 2,16 millioner arter vitenskapelig beskrevet og katalogisert. Forskerne regner med at cirka 86 prosent av alle landbaserte dyr og 91 prosent av artene i havet fortsatt mangler en vitenskapelig beskrivelse.<ref name="Mora (2011)" />

«Dyr» kan også betraktes som et levevis uten noen taksonomisk mening: en organisme som spiser andre organismer og som har indre fordøyelse. (Heterotrofe organismer med indre fordøyelse). Dermed kan det gi mening å snakke om dyrelignende protister, dvs. encella, heterotrofe organismer som sluker maten før fordøyelse (eks. ulike amøber, sporedyr). Slik kan "sopp" og "plante" også brukes om hhv. [[heterotrofi|heterotrofe]] organismer med ytre fordøyelse og [[autotrofi|fotoautotrofe]] organismer.

== Dyrerikets nærmeste slektninger ==
Dyrerikets nærmeste slektninger er [[krageflagellater]], en gruppe som består av encellede protister som ser ut som enkeltceller fra svamper. De danner av og til små kolonier, og danner på mange måter en overgangsgruppe mellom dyreriket og protistene. Krageflagellatene er igjen beslektet med en gruppe som har svært like celler, men som har [[cellevegg]]. Denne gruppen omfatter blant annet [[sopp]]ene, slik at sopp er nærmere beslektet med dyr enn dyreliknende protister som [[tøffeldyr]] og [[amøber]].

Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente [[art]]er av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten ''[[Trichoplax adhaerens]]'', nærmest en slags flercellet amøbe, gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut.

== Dyrenes egenskaper ==
Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkalte ''[[desmosomer]]'', dvs. cellestrukturer av [[protein]]er hvis funksjon er å binde sammen [[celle]]ne rent fysisk og som dermed gir vevet økt stabilitet og motstand mot mekaniske påkjenninger; at [[celle]]ne skiller ut et [[protein]]lag (''[[ekstracellulær matrise]]'') ved sin basis; og at minst ett sett med [[Hox-gener|''Hox''-gener]] er til stede (unntakene er svamper og ribbemaneter, hvor Hox-gener enda ikke er påvist). De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, [[nervesystem]], [[epitel]]er, [[kroppshule]], [[sirkulasjon]]s- og andre [[Organ (kroppsdel)|organ]]er) oppstod derimot senere i dyrenes [[evolusjon]]. <!-- De to følgende setningene er enten feil eller uforståelige og bør enten omformuleres eller (kanskje best!) flyttes til en egen artikkel om Hox-gener:
Med unntak av [[craniata]] (kraniedyr) har ingen dyr mer enn en klynge med Hox-gener, med unntak av enkelte arter som den berømte bananflua som har to stykker ved at den opprinnelige klynga har delt seg (på det samme [[kromosom]]et). Hos craniata har det økte antallet derimot oppstått ved fordobling, og kan derfor ikke sammenlignes.--> Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som mangler [[cellevegg]].

== Dyrenes plassering og systematikk ==
Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av [[Rike (biologi)|«rikene»]] av [[liv]] innenfor [[biologi]]en. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den [[taksonomi]]ske systematikken:<ref name="Hallingbäck"/>{{Tre}}
* [[Prokaryoter]]
** [[Bakterier]] (Bacteria, Eubacteria)
** [[Arkebakterier]] (Archaea)<ref name="Nature"/>
* [[Eukaryoter]]
** [[Protister]] (Protista)
** [[Planter]] (Plantae)
** [[Sopp]] (Fungi)
** [[Flercellede dyr]] (Animalia eller Metazoa)

Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna''<ref name="Hallingbäck" /> opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer<ref name="Nature" /> observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av [[eukaryoter]] siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig [[monofyletisk|monofyletiske]] [[Gruppe (biologi)|grupper]].

=== De flercellede dyrenes inndeling ===
{{Tre}}
* '''[[Dyr|Flercellede dyr]] (Animalia eller Metazoa)'''
** [[Svamper]] ([[glassvamper]], [[horn- og kiselsvamper]], [[kalksvamper]])
** ''[[Trichoplax adhaerens]]''
** '''[[Vevsdyr]]'''
*** [[Nesledyr]] ([[koralldyr]], [[kubemaneter]], [[hydrozoer]], [[stormaneter]])
*** [[kammaneter]] 
*** '''[[Bilaterier]]'''
**** [[Acoela]]
**** [[Nemertodermatidae]]
**** [[Protostomier]]
***** [[armfotinger]] 
***** [[Bløtdyr]] ([[blekkspruter]], [[muslinger]], [[ormebløtdyr]], [[sjøtenner]], [[leddsnegler]], [[snegler]], [[urbløtdyr]])
***** [[Flatormer]] ([[bendelormer]], [[flimmerormer]], [[ikter]])
***** [[Foronider]] (Phoronida, hesteskoormer)
***** [[bukhårsdyr]] (Gastrotricha)
***** [[Gnathifera]] ([[gnathostomulider]], [[hjuldyr]], [[krassere]], ''[[Limnognathia maerski]]'', [[myzostomider]], ''[[Symbion pandora]]'')
***** [[Kamptozoer]]
***** [[kinorhyncher]] (Kinorhyncha)
***** [[Korsettdyr]]
***** [[Leddormer]] ([[belteormer]] og [[flerbørstemarker]] inkl. [[echiurider]] og [[skjeggbærere]])
***** [[Leddyr]] ([[bjørnedyr]], [[dolkhaler]], [[edderkoppdyr]], [[fløyelsdyr]], [[havedderkopper]], [[insekter]], [[krepsdyr]], [[mangefotinger]])
***** [[Mosdyr]] 
***** [[Pilormer]] 
***** [[Priapulider]]
***** [[Rundormer]] 
***** [[Slimormer]]
***** [[Snabelormer]] 
***** [[Taglormer]]
***** [[Ringbærere]]
****'''[[Deuterostomier]]'''
***** [[Hemikordater]] ([[enteropneuster]], [[pterobrankier]])
***** [[Pigghuder]] ([[slangestjerner]], [[sjøliljer]], [[sjøpiggsvin]], [[sjøpølser]], [[sjøstjerner]])
***** '''[[Ryggstrengdyr]]''' 
******[[kappedyr]]
******[[lansettfisker]]
******[[virveldyr|'''virveldyr''']]
******* [[Slimåler]] (som faktisk mangler virvellegemer)
******* [[Niøyer]]
******* '''[[Kjevemunner]]'''
******** [[Bruskfisker]] ([[Helhodefisker]], [[Haier og skater]])
******** '''[[Osteognathostomata]] («[[beinkjevemunner]]») eller [[Osteichthyes]] ([[Beinfisker]])'''
********* [[Strålefinnede fisker]] ([[Bikirer]], [[Størfisker]], [[Beinfisk#Ekte%20beinfisker|Ekte beinfisker]]
********* '''[[Sarcopterygii]] («[[Kjøttfinnefisk]]»)'''
********** [[Kvastfinnefisker]]
********** [[Lungefisker]]
********** [[Firbente virveldyr|'''Landlevende virveldyr''']]
*********** [[Amfibier]]
*********** '''[[Amniondyr]]'''
************ [[Sauropsider]] ([[Krypdyr]] i vid forstand)
************* [[Skilpadder]]
************* [[Lepidosauria]] («skjelløgler»)
************** [[Broøgler]]
************** [[Skjellkrypdyr]]
************* [[Archosauria]] («urøgler»)
************** [[Krokodiller]]
************** [[Fugler]]
************ '''[[Pattedyr]]'''
************* [[Kloakkdyr]] (Monotremata)
************** [[Nebbdyr|Nebbdyret]] (''Ornithorhynchus anatinus'')
************** [[Maurpiggsvin]] (Tachyglossidae)
************* '''[[Egentlige pattedyr]] (Theria)'''
************** [[Pungdyr]] (Marsupialia)
************** '''[[Placentale pattedyr]] (Eutheria)'''
*************** [[Gomlere]] (Xenarthra)
**************** [[Beltedyr]] (Dasypodidae)
**************** [[Dovendyr]] (Folivora)
**************** [[Maurslukere]] (Myrmecophagidae)
*************** [[Afrotheria]]
**************** [[Børstepinnsvin]] (Tenrecidae)
**************** [[Gullmoldvarper]] (Chrysochloridae)
**************** [[Jordsvin]] (''Orycteropus afer'')
**************** [[Springspissmus]] (Macroscelididae)
**************** [[Paenungulata]]
***************** [[Elefanter]] (Elephantidae)
***************** [[Klippegrevlinger]] (Procaviidae)
***************** [[Sjøkyr]] (Sirenia)
*************** '''[[Boreoeutheria]]'''
**************** [[Laurasiatheria]]
***************** [[Flaggermus]] (Chiroptera)
***************** [[Insektetere]] (Eulipotyphla)
***************** [[Fereuungulata]]
****************** [[hovdyr]] (Perissodactyla)
****************** [[Hvaler og klovdyr]] (Cetartiodactyla)
******************* [[Drøvtyggere]] (Ruminantia)
******************* [[Flodhester]] (Hippopotamidae)
******************* [[Hvaler]] (Cetacea)
******************* [[Kameldyr]] (Camelidae)
******************* [[Svinedyr]] (Suidae)
****************** [[Ostentatoria]]
******************* [[Rovpattedyr]] (Carnivora)
******************* [[Skjelldyr]] (''Manis'')
**************** '''[[Euarchontoglires]]'''
***************** [[Skjermflygere]] (''Cynocephalus'')
***************** [[Trespissmus]] (Tupaiidae)
***************** [[Glires]]
****************** [[Gnagere]] (Rodentia)
****************** [[Haredyr]] (Lagomorpha)
***************** '''[[Primater]] (Primates)'''
****************** [[Strepsirrhini]], våtneseaper
******************* [[Lemuriformes]], lemurdyr ([[Lemuroidea]]: makier og lemurer)
******************* [[Lorisiformes]], loridyr ([[Lorier (primater)|Lorisidae]], [[Galagida]])
****************** '''[[Haplorhini]], tørrneseaper'''
******************* [[Tarsiiformes]]
******************** [[Tarsiidae]], spøkelsesaper
******************* '''[[Høyere aper|Simiiformes]], høyere aper'''
******************** [[Vestaper|Platyrrhini]], vestaper (bredneseaper)
******************** '''[[Østaper|Catarrhini]], østaper (smalneseaper)'''
********************* [[Cercopithecoidea]], dyreaper
********************** [[Dyreaper|Cercopithecidae]], dyreaper
********************* '''[[Menneskeaper|Hominoidea]], menneskeaper'''
********************** [[Gibboner|Hylobatidae]], gibboner
********************** '''[[Hominidae]], store aper'''
*********************** [[Ponginae]], store eurasiske aper
************************ [[Pongini]], store sørøstasiatiske aper
************************* ''[[Orangutanger|Pongo]]'', orangutanger
************************** ''[[Borneoorangutang|P. pygmaeus]]'', borneoorangutang
************************** ''[[Sumatraorangutang|P. abelii]]'', sumatraorangutang
************************** ''Pongo tapanuliensis''
*********************** '''[[Homininae]], store afrikanske aper, 8,8 millioner år'''
************************ [[Gorillini]], gorillaaper
************************* ''[[Gorillaer|Gorilla]]'', gorillaer
************************** ''[[Vestgorilla|G. gorilla]]'', vestgorilla
************************** ''[[Østgorilla|G. beringei]]'', østgorilla
************************ '''[[Hominini]], sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år'''
************************* ''[[Sjimpanser|Pan]]'', sjimpanser
************************** ''[[Dvergsjimpanse|P. paniscus]]'', dvergsjimpanse
************************** ''[[Sjimpanse|P. troglodytes]]'', sjimpanse
************************* '''''[[Menneskeslekten|Homo]]'', mennesker'''
************************** '''''[[Menneske|H. sapiens]]'', menneske'''

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hallingbäck">Hallingbäck, T., et al. (2006). ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, Bladmossor'', Artsdatabanken, SLU Uppsala</ref>
<ref name="Mora (2011)">Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) How Many Species Are There on Earth and in the Ocean? ''PLoS Biol'' '''9'''(8): e1001127. doi: https://doi.org/10.1371/journal.pbio.1001127</ref>
<ref name="Nature">Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel, Peer Bork. (2006). [http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life'']. ''SCIENCE'' Vol 311. 10.1126/science.112306</ref>
<ref name="Nielsen (2011)">Claus Nielsen (2011) ''Animal Evolution: Interrelationships of the Living Phyla''. Oxford Scholarship Online, December 2013. DOI: http://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199606023.001.0001 ISBN 978-0199606023</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Erwin, Terry L., 1988, ''The Tropical Forest Canopy: The Heart of Biotic Diversity'', in, E.O.Wilson, ed., ''Biodiversity'', National Academy Press, Washington, D.C., pp.123-129
* Erwin, Terry L., 1997, ''Biodiversity at its utmost: Tropical Forest Beetles'', in, Reaka-Kudla, M.L., D.E. Wilson, and E.O.Wilson (eds.), ''Biodiversity II'', Joseph Henry Press, Washington, D.C., pp.27-40
* Gaston, Kevin J. & Hudson, Elodie. 1994. ''Regional patterns of diversity and estimates of global insect species richness'' Biodiversity and conservation. Volume 3, Number 6, 493-500
* Stork, N.E. and K. Gaston. 1990. ''Counting species one by one.'' New Scientist 127: 31-35
* Stork, Nigel E. 1993. ''How many species are there?''. Biodiversity and conservation. Volume 2, Number 3, 215-232

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Wiktionary2|dyr}}
* [http://forskning.no/biologi-dyreverden-evolusjon/2008/02/hvilke-dyr-blir-eldst Hvilke dyr blir eldst?] - artikkel fra forskning.no 5.4.03
* [http://forskning.no/historie-jul-hus-og-hjem/2009/03/hoye-pa-hoytidsdyr Høye på høytidsdyr] - artikkel fra forskning.no 10.4.09
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyr| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]