Redigerer Dynamitt

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:AlfredNobel2.jpg|mini|Alfred Nobel, svensken som oppfant dynamitt]]
'''Dynamitt''' er et [[sprengstoff]] som består av [[nitroglyserin]] som aktivt stoff, som [[adsorpsjon|adsorberes]] i kiselgur (leireaktig jord) og andre tilsatsmaterialer. Dynamitt ble oppfunnet av [[Sverige|svensken]] [[Alfred Nobel]] i [[1863]] og videreutviklet til produksjon i Krümmel (Geesthacht, [[Schleswig-Holstein]], [[Tyskland]]) og patentert i [[1867]]. Bruksområdene er mangfoldige, blant annet i [[vei]]bygging og store [[tunnel]]arbeider. Dynamitt kan også brukes til sprengning under [[vann]]. Den ble normalt solgt i dynamittgubber som målte 2,5 cm i diameter og var 20 cm lange, for å passe vanlige fjellboringshull.

Dynamitt er forskjellig fra [[krutt]] ved at stoffet [[detonasjon|detonerer]]. Det betyr at antenning skjer ved en [[sjokkbølge]] som forplanter seg fortere enn lydens hastighet i mediet. Sjokkbølgen komprimerer stoffet, og gir temperaturøkning til antenningspunktet. Krutt forbrenner ved termisk ledning under lydens hastighet i stoffet. Detonasjonen må igangsettes med en [[fenghette]].

I dag framstilles en rekke forskjellige sprengstoffer som som oftest ikke er dynamitter. Dette gjelder blant annet [[trinitrotoluen]] (TNT), [[plastisk sprengstoff|plastiske sprengstoffer]] og [[Slurry (sprengstoff)|slurry]] som ikke er basert på adsorbert nitroglyserin. Dette er fordi slike sprengstoffer ofte er sikrere i transport og bruk, og fordi dynamitt kan bli ustabilt ved lagring ettersom nitroglyserin kan svette ut. Den er derfor videreutviklet ved [[adsorpsjon]] i [[nitrocellulose]], som også kalles [[korditt]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sprengstoff]]
[[Kategori:Svenske oppfinnelser]]
[[Kategori:Alfred Nobel]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1863]]