Redigerer Dvergfjesing

{{Taksoboks
| bilde=FMIB 46138 Viper Weever.jpeg
| bildetekst=
| norsknavn=dvergfjesing
| vitenskapsnavn=
| autor=([[Georges Cuvier|Cuvier]]
| autorår=1829)
| regnum = [[dyr]]eriket
| phylum = [[ryggstrengdyr]]
| classis = [[beinfisker]]
| ordo = [[piggfinnefisker]]
| familia = [[fjesinger]]
| genus = ''Echiichthys''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Bentos|bunnlevende]] i kystfarvann
| kart=Echiichthys vipera map.png}}
'''Dvergfjesing''' (''Echiichthys vipera'') er en saltvannsfisk.

Fisken har giftkjertler som er forbundet med en pigg på [[gjellelokk]]et og piggstrålene i første ryggfinne. Den regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.<ref name="pp" />

== Utseende ==
Fisken ligner på slektningen [[fjesing]] (''Trachinus draco''), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen, og [[Finne (biologi)|brystfinnene]] er avrundet; ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har én piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.<ref name="pp">{{Kilde bok
| forfatter=P. Pethon
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| side=376–377
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1910
| tittel=Lesser weever (''Echiichthys vipera'')
| besøksdato=2021-09-27
| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean
| arkiv-dato=2021-12-14
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214123910/http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1910
| url-status=yes
}}</ref>

== Oppførsel ==
Dvergfjesingen lever på 1–150 meters dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand, så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og småfisk som [[Tobisfisker|sil]] og [[kutlinger]].

Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et [[hoggorm]]bitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.<ref>Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. september 2021</ref>

== Utbredelse ==
Fisken er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i hele [[Middelhavet]].<ref name="pp" />

=== Norge ===
De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender ved [[Sjøsanden]] i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www
| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459
| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand
| forfatter=A. Jakobsen
| dato=2018-08-10 
| besøksdato=2021-09-27
| utgiver=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://www.tv2.no/a/14235405/
| forfatter=T. Solvang
| dato=2021-09-27
| tittel=Giftig fisk på norske badestrender: – Som å sette hånda i et brennende bål
| besøksdato=2021-09-27
| utgiver=TV2 Nyheter}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sil- og fjesingfisker]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1829]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georges Cuvier]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]