Redigerer Dura Europos

[[Fil:DuraEuropos-Church.jpg|thumb|Kirkeruin i Dura Europos]]
'''Dura Europos''' (gresk: Δοῦρα Εὐρωπός) var en by som ble anlagt av [[grekerne]] ved [[Eufrat]] omkring år [[300 f.Kr.]]. På dette stedet ligger i dag byen ''Qalat as-Salihiya'' i [[Syria]]. I år [[256]] eller [[257]] e.Kr. ble Dura Europos erobret av [[sassanidene]]; byen var da blitt en del av grensebefestningene til ''[[Imperium Romanum]]''. Byen ble svært ødelagt under kamphandlingene, og omkring år [[273]] ble Dura Europos forlatt for godt.

Dura Europos var en [[handel]]s<nowiki></nowiki>stasjon og grenseby i [[Romerriket]]. Romerne hadde en [[garnison]] der fra år [[165]] til [[256]], da byen ble forlatt, etter en beleiring av [[Perserriket#Sasanidenes Persia|perserne]].

Da byen ble [[arkeologi]]sk utgravd i [[1920-årene]] av arkeologer som [[Pierre Leriche]], [[Armin von Gerkan]] og [[Franz Cumont]], fant man en kirke med det som så langt (2009) er  verdens eldste funn av et [[baptisterium]]. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på [[dåp]] ved nedsenkning på ryggen.

Her var dessuten kristne veggmalerier i en annerledes stil og i større format enn det var veggplass til i de trange [[katakombene]] i for eksempel [[Roma]]. Veggmaleriene i Dura Europos fremstiller blant annet [[Den gode hyrde]], [[Adam og Eva]] i [[Edens have]], [[Kong David|David]] som dreper [[Goliat]], og to av [[Jesus|Kristi]] underverker (beretningen om hvordan Jesus gikk på vannet og beretningen om hvordan Jesus helbredet en mann som var lam). Veggmaleriene er sterkt skadet, men stilen ligner de bedre bevarte veggmaleriene i den mye større [[jødisk]]e [[synagoge]]n like i nærheten.
[[Fil:Duraeuropa-1-.gif|thumb|Veggmaleri fra synagogen]]
Det mosaiske forbudet mot å avbilde himmelske og jordiske foreteelser (se: [[bildeforbudet i Det gamle testamentet]]) ble på denne tid tolket fritt av jødene (bare [[Gud]]s<nowiki></nowiki>bildet var helt bannlyst), og De hellige skrifter var illustrert også i hebraiske [[manuskript]]er, som noen kristne kunstnere skulle benytte seg av som eksempler.

Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på [[papyrus]] eller [[pergament]]. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en [[diatessaron|evangelieharmoni]], hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i [[Det nye testamentet]]. De benyttede språk var [[latin]] (forvaltningstekster) og [[gresk]] (forretningstekster), [[arameisk]], [[syrisk]], [[pahlavi]] og [[hebraisk]] (en bønn). 

I den relativt lille byen Dura Europos fantes det ikke mindre enn seksten forskjellige gudshus, hovedsakelig bygget for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige mangfold som rådet mot slutten av [[100-tallet]] samt på [[200-tallet]].

== Litteratur ==
* Clark Hopkins: ''The Discovery of Dura-Europos''. New Haven/Conn. 1979.
* Michael Rostovtzeff: ''Dura-Europos and its Art''. Oxford 1938.
* Michael Sommer: ''Roms orientalische Steppengrenze. Palmyra – Edessa – Dura-Europos – Hatra. eine Kulturgeschichte von Pompeius bis Diocletian''. Steiner, Stuttgart 2005 ([[Oriens et Occidens]], Bd. 9) ISBN 3-515-08724-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090123213117/http://www.le.ac.uk/ar/stj/dura/index.htm Simon James, "Dura-Europos, the 'Pompeii of the Desert'"]
* [http://people.vanderbilt.edu/~james.p.burns/chroma/baptism/dura2.html Illustration of the tomblike baptistry of the Christian church] {{Wayback|url=http://people.vanderbilt.edu/~james.p.burns/chroma/baptism/dura2.html |date=20080612072046 }}
* [http://www.clio.fr/BIBLIOTHEQUE/article.asp?article_id=1063&conferencier_id=2742 Pierre Leriche, medleder for utgravningene, beskriver stedet] (fransk)
* [http://www.earlychristianwritings.com/dura.html Evangelieharmoniseringen fra Dura-Europos]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere bosetninger i Syria]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Syria]]
[[Kategori:Guvernementet Deir ez-Zor]]
[[Kategori:Dåpen]]