Redigerer Dukketeater

[[File:Puppeteers draw a crowd, Yuan Dynasty.jpg|thumb|Illustrasjon fra en [[Kina|kinesisk]] skriftrull fra 1300-tallet ([[Yuan-dynastiet]]). Tegningen viser en typisk scene der omreisende fortellere og dukkespillere holdt opptredener på torg og gater. Illustrasjonen er gjengitt i Cambridge's Illustrated History of China av Patricia Ebrey (1999).]]
[[Fil:Burattini ca 1770.jpg|thumb|Enkelt [[italia|italiensk]] dukketeater med handdukker av den faste [[commedia dell'arte]]-skikkelsen ''Pulcinello'' rundt 1770.]] 
[[Fil:Adolph Glasbrenner Guckkästner.jpg|thumb|[[Tyskland|Tysk]] omreisende «titteskap» med figurer på malte glassplater omkring 1835.]]
[[File:63. Kone med Langleig fra Valders.jpg|thumb|Postkortet har påtrykt teksten "63. Kone med Langleig fra Valders". Bildet er tatt rundt 1860-1870 av [[Marcus Selmer]], og tilhører [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/b018c93564588ac007275d65d9660c79?page=7&searchText=langleig%20valders|tittel=Catalog over Fotografier af norske Nationaldragter, Landskaber og Stetoskopbilleder|besøksdato=2018-03-19|forfattere=Marcus Selmer|dato=1872|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=H.T. Jürgensens Officin|sitat=}}</ref> Ut fra motiv og tidsbestemmelse ''kan'' dette være en avbildning av [[Berit Pynten]] med langeleik og "dansedukke", men også andre kvinner i [[Valdres]] spilte på langeleik mens de førte en dukke som danset til musikken.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108076|tittel=Valdres bygdebok. 6 : Skule, lag og annan kultur|besøksdato=2018-03-19|forfattere=Johan Skrindsrud|dato=1968|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Valdres bygdeboks forlag|sitat=}}</ref>]]
[[Fil:Wayang Bali.jpg|thumb|[[Indonesia|Indonesisk]] dukke fra [[Bali]] til bruk i tradisjonelt [[skyggeteater]]. Fra tidlig på [[1900-tallet]].]]
[[Fil:PloenMarionetten 1.jpg|thumb|En samling [[marionett]]er fra et tysk dukketeater.]]
[[Fil:Agder teater - Prinsessen på erten 2013 1.JPG|thumb|[[Agder teater]] med forestillingen «[[Prinsessen på erten]]» i 2013. {{Byline|Heidi Arild, [[Aust-Agder bibliotek og kulturformidling|AAbk]]}}]]
{{Se også|Figurteater}}
'''Dukketeater''', også skrevet '''dokketeater''', er en disiplin innen [[scenekunst]]en der rollene i et [[skuespill]] blir framstilt av [[dukke]]r. Dukketeater er en scenekunstart som i moderne, norsk fagterminologi omfattes av det videre begrepet [[figurteater]].

== Typer ==
Dukketeater inndeles ofte etter hvordan dukkene beveges. De vanligste dukketypene er [[marionett]]er, som blir styrt ved hjelp av snorer og staver, stang- eller hånddukker, som blir styrt nedenfra eller som en hanske, eller flate dukker som blir opplyst bakfra og brukes i [[skyggeteater]]. Noen foretrekker å definere dukketeater og skyggeteater som ulike disipliner innenfor figurteaterfeltet.

[[Scene]]ne som benyttes i dukketeater kan variere fra store teaterscener med imponerende [[scenografi]] og komplisert [[mekanikk]], via svært enkle enmannskasser til totalt steds- og kulisse-uavhengige arenaer, der dukkespilleren fører eller interagerer med dukken(e) uten behov for ytterligere scenografi eller utstyr.

Dukketeater som [[kunst]]nerisk uttrykk og [[underholdning]] kan være nært beslektet med moderne [[dukkefilm]].

== Historie ==
Dukketeatertradisjonene strekker seg tilbake til det gamle [[Egypt]], [[Hellas]] og [[Italia]]. Det er gjort flere [[arkeologi]]ske funn som tyder på dette, og skyggedukker er også nevnt i den gresk [[filosofi]]en.

=== Europa ===
[[Den katolske kirke]] tok tidlig i bruk dukketeater som [[pedagogikk|pedagogisk]] verktøy. En dukke av den unge [[jomfru Maria]], på [[fransk]] Marion, var en vanlig skikkelse i kirkespill i [[middelalderen]] og gav blant annet navn til begrepet marionett. Parallelt med kirkens dukkespill oppstod det en folkelig form på [[1500-tallet]] med utgangspunkt i [[commedia dell'arte]], lystige improvisasjonskomedier med faste rollefigurer. Ved de europeiske fyrstenes hoff ble det også spilt dukketeater, men i en mer forfinet versjon.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/970965c239eef31ca9b6bb4072e67dec?page=153&searchText=dukketeater%20sofokles%20%22Oslo%20Nye%22|tittel=Dukketeater|besøksdato=2018-09-22|forfattere=|dato=|språk=no|sider=141-|verk=Kunnskapsforlagets teater- og filmleksikon|forlag=Kunnskapsforlaget|sitat=}}</ref> I Frankrike ble det fra slutten av 1500-tallet av etablert faste dukketeaterscener, deriblant i [[Palais-Royal]] i Paris.<ref name=":1" />

[[Miguel de Cervantes]] skrev i storverket ''[[Don Quijote]]'' (del I utgitt i 1605, del II i 1615) om hovedpersonens møte med en dukketeatertrupp. Den [[italia|italienske]] [[Pulcinello]]-skikkelsen ble videreført i ''Punch''-figuren i [[England]], ''Polichinelle'' i [[Frankrike]], ''Hanswurst'' eller ''Kasper'' i [[Tyskland]], ''Petrusjka'' i [[Russland]], ''Mester Jackel'' i [[Danmark]] og ''Kasper'' i [[Sverige]].<ref name=":1" /> Slikt dukketeater kalles fremdeles ''kasperteater'' på [[svensk]].  Det henvendte seg opprinnelig til voksne, men ble siden særlig beregnet på [[barn]].

==== Goethe ====
[[Johann Wolfgang von Goethe]] stiftet tidlig bekjentskap med dukketeateret. På julaften i 1753 fikk han og søsknene et dukketeater i gave av farmoren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8287ee80a1e34e90f04ca7471ddbff8b?page=21&searchText=Goethe%20dukketeater|tittel=Diktning og sannhet|besøksdato=2018-07-19|forfattere=Johann Wolfgang von Goethe|dato=1967|oversetter-fornavn=Ejlert|oversetter-etternavn=Bjercke|språk=no|side=17|verk=www.nb.no|forlag=Ernst G. Mortensens Forlag|sitat=}}</ref> Han lærte teaterstykket som var ment for denne scenen utenat, og oppførte det stadig med begeistring sammen med venner. Senere i livet ble barndommens dukketeater inspirasjon for dikteren Goethe, noe [[Georg Brandes]] omtalte i en bok om Goethe som ble utgitt i 1915; Brandes opplyste da at det samme dukketeateret kunne beskues i museet som var opprettet i Goethes hjem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0c9dc45db692f3208f839e7438f07199?page=123&searchText=Goethe%20dukketeater|tittel=Wolfgang Goethe. Bind 2|besøksdato=2018-07-19|forfattere=Georg Brandes|dato=1915|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Goethe selv skriver i ''Wilhelm Meisters Lehrjahre'' at hovedpersonen som barn hadde følgende ønske mens han lekte med dukketeateret:<blockquote>«å være blant de fortryllede og trollmennene på samme tid, samtidig å ha hendene skjult med i spillet og som tilskuer å nyte illusjonens glede.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/b4b286de1410e058d73eebaef8590642?page=259&searchText=Goethe%20dukketeater|tittel=Goethe : et essay|besøksdato=2018-07-19|forfattere=Per Øhrgaard (oversatt av Sverre Dahl)|dato=1999|språk=no|sider=257-258|verk=www.nb.no|forlag=Gyldendal|sitat=}}</ref></blockquote>

==== ''Faust'' som dukketeater ====
Dramaet ''Faust'' blir i moderne tid som regel knyttet til Goethes navn. Men historien om Faust som solgte sin sjel til djevelen var kjent i Europa lenge før Goethes fødsel. [[Vibeke Helgesen]] og [[Ragnhild Wang]] skriver i sitt historiske overblikk over dukketeaterets historie at «(f)aktum er at dette stykket i 300 år har vært det mest spilte og mest populære dukketeaterstykket i Tyskland. Det er folkekunst i den forstand at det ikke har noen kjent forfatter.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/1cc144daa3efad47239682b1a0774be8?page=5|tittel=Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene|besøksdato=2018-07-19|forfattere=|dato=2000|fornavn=Vibeke|etternavn=Helgesen|fornavn2=Ragnhild|etternavn2=Wang|forlag=Pax forlag|sitat=}}</ref>

==== 1800-tallet: Fornyet popularitet ====
Rundt 1850 oppstod det en fornyet interesse i Europa, og da særlig i Mellom-Europa og Storbritannia, for dukketeater som scenekunst. Det var særlig [[marionett|marionetteteateret]] som fikk vind i seilene i denne perioden. I mange områder ble dukketeateret mer populært enn forestillinger med levende skuespillere. Dukketeaterets popularitet begynte først å avta da kinoforestillinger begynte å bli tilgjengelig for det alminnelige publikum.<ref name=":1" />

==== 2016: Verdensarvstatus ====
I 2016 besluttet [[UNESCO]] å tildele [[Dukketeater i Slovakia og Tsjekkia|tsjekkisk og slovakisk dukketeater]] status som del av den immaterielle verdenskulturarven. I kunngjøringen av utnevnelsen skrev UNESCO blant annet:<blockquote>«Puppet theatre is an integral part of Slovak and Czech local theatre and literary tradition. It also plays an important role in socialization, helping performers to develop as creative thinkers and learn about cooperation, communication and to strengthen their sense of identity in society. Featuring with other traditional rituals and festive events like feast days, markets and fairs, puppet shows today come in many different forms but still draw from tradition. Practice bearers include performers, playwrights, puppet and costume makers, as well as stage designers.»<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/puppetry-in-slovakia-and-czechia-01202?RL=01202|tittel=Puppetry in Slovakia and Czechia - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO|besøksdato=2017-11-26|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref></blockquote>

=== Asia ===
I [[Asia|Østen]] har dukketeaterkunsten lenge vært høyt ansett. Høydepunktet i [[Japan]] ble nådd på [[1500-tallet]] da flere anerkjente [[forfatter]]e skrev stykker for dukketeaterspill. Seinere har særlig [[Indonesia|indonesisk]] skyggeteater stått sterkt. Også den indonesiske dukketeaterformen [[wayang golek]] har en sterk tradisjon, som også har påvirket vestlige utøvere.

=== USA ===
I moderne tid har dukketeater med hånddukker blitt kjent gjennom de [[USA|amerikanske]] [[TV-serie]]ne [[Muppet Show]] og [[Sesame Street]] (begge seriene produsert av [[Jim Henson]]), som i Norge ble presentert gjennom den [[pedagogikk|pedagogiske]] [[barne-TV]]-serien [[Sesam Stasjon]]. Andre eksempler på populære [[film]]er fra nyere tid er ''Team America'' og ''The Thunderbirds'', der rollene blir framstilt ved hjelp av marionettefigurer.

=== Dukketeatermuseer ===

==== Europa ====
*[[TheaterFigurenMuseum (Lübeck)|TheaterFigurenMuseum]] [[Lübeck]] ([[Tyskland]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.theaterfigurenmuseum.de/de/|tittel=Herzlich willkommen im TheaterFigurenMuseum! – TheaterFigurenMuseum Lübeck|besøksdato=2017-11-15|språk=de|verk=www.theaterfigurenmuseum.de}}</ref>
* Puppentheater-Museum Berlin (Tyskland)<ref>{{Kilde www|url=http://puppentheater-museum.de/|tittel=Unser Haus|besøksdato=2017-11-15|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de-de|verk=puppentheater-museum.de|forlag=Puppentheater-Museum Berlin|sitat=}}</ref>
* [[Münchner Stadtmuseum]] – Sammlung Puppentheater ([[München]], Tyskland) <ref>{{Kilde www|url=https://www.muenchner-stadtmuseum.de/en/sammlungen/puppentheaterschaustellerei.html|tittel=Puppet Theater / Fairground Attraction Collection|besøksdato=2018-02-12|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.muenchner-stadtmuseum.de|forlag=|sitat=The Puppet Theater Collection was established in 1940 in the context of a proposed exhibition on southern German puppetry in Munich. In addition to the numerous items and documents covering traditional puppetry from the end of the 18th century onwards, it contains an array of materials on contemporary forms of non-human performance art. The internationally oriented collection comprises some 13,000 figures, including glove, rod and shadow puppets, marionettes and other mechanized derivations such as the "Theatrum Mundi". It also encompasses complete bequests of puppet show booths, decorations and textbooks. / The collection's key objective lies in documenting popular and professional puppetry in Germany, although it can also claim an impressive range of items from across Europe, Asia and Africa. Mechanized figures and automata also number among the highlights.|arkiv-dato=2018-02-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180213022214/https://www.muenchner-stadtmuseum.de/en/sammlungen/puppentheaterschaustellerei.html|url-status=død}}</ref>
*[[Museum für Sächsische Volkskunst mit Puppentheatersammlung]] ([[Dresden]], Tyskland)<ref>{{Kilde www|url=https://volkskunst.skd.museum/en/|tittel=Museum für sächsische Volkskunst: Museum für Sächsische Volkskunst mit Puppentheatersammlung|besøksdato=2018-07-22|språk=en|verk=volkskunst.skd.museum}}</ref>
* NUKU Teater Muuseum, ([[Tallinn]], [[Estland]])<ref>{{Kilde avis|tittel=NUKU Teater Muuseum|avis=NUKU|url=http://www.nuku.ee/en/museum|besøksdato=2018-02-12|dato=2016-09-23|side=|språk=en|sitat=}}</ref>
*[[Marionette Museum (Český Krumlov)|Marionette Museum]] ([[Český Krumlov]], [[Tsjekkia]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.marionettemuseum.cz/en/|tittel=Marionette Museum  {{!}} Cesky Krumlov Latran 6 {{!}} Home Page|besøksdato=2018-09-18|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=www.marionettemuseum.cz|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-09-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180919025016/http://www.marionettemuseum.cz/en/|url-status=død}}</ref>
*[[Musée Gadagne]] – Musée des arts de la marionnette i [[Lyon]] ([[Frankrike]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.gadagne.musees.lyon.fr/index.php/marionnettes_fr|tittel=Marionnettes - Musée des marionnettes du monde|besøksdato=2017-11-15|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=fr-FR|verk=MUSÉE DES ARTS DE LA MARIONNETTE - Accueil|forlag=www.gadagne.musees.lyon.fr|sitat=}}</ref>
* Centro internacional del títere, i [[Tolosa (Spania)|Tolosa]] (Spania)<ref>{{Kilde www|url=http://www.topictolosa.com/|tittel=tolosa international puppet center|besøksdato=2017-11-15|språk=es-es|verk=www.topictolosa.com}}</ref>
*[[Museo Internacional de Títeres de Albaida]] (MITA), i [[Valencia]] ([[Spania]])<ref>{{Kilde www|url=http://comunitatvalenciana.com/donde-ir/museo/museo-intenacional-de-titeres-de-albaida|tittel=Museo Internacional de Títeres de Albaida MITA|besøksdato=2017-11-15|språk=es|verk=comunitatvalenciana.com}}</ref>
* Museo Iberoamericano del Títere i [[Cádiz]] ([[Spania]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.cadizturismo.com/turismo-cultural/visitas/cadiz/museo-iberoamericano-del-titere/|tittel=MUSEO IBEROAMERICANO DEL TÍTERE - Web oficial de turismo de Cádiz|besøksdato=2017-11-15|verk=www.cadizturismo.com}}</ref>
*[http://www.lgl.si/en/museum-of-puppetry Museum of Puppetry], Ljubljana (Slovenia)
*[https://www.topictolosa.com/directorio/en/locations/museum/topic/ TOPIC - Tolosa´s international puppet center] (Spain)

==== Sør- og Nord-Amerika ====
* Museo Argentino del Títere i [[Buenos Aires]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Museo Argentino del Títere|avis=Museo Argentino del Títere|url=http://museodeltiterebsas.wixsite.com/museoargdeltitere|besøksdato=2017-11-15}}</ref>
* Museo Vivo del Títere i [[Maldonado]] ([[Uruguay]])<ref>{{Kilde avis|tittel=Museo Vivo del Títere|url=http://www.museos.gub.uy/index.php?option=com_k2&view=item&id=64:museo-vivo-del-t%C3%ADtere|besøksdato=2017-11-15|språk=es-es}}</ref>
* Teatromuseo del Títere y el Payaso de [[Valparaíso]] ([[Chile]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.teatromuseo.cl/|tittel=Teatromuseo del Titere y el Payaso|besøksdato=2017-11-15|etternavn=www.mediaprime.cl|språk=es|verk=www.teatromuseo.cl|arkiv-dato=2017-11-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171114162314/http://www.teatromuseo.cl/|url-status=yes}}</ref>
*[[Museo Nacional del Títere (Huamantla)|Museo Nacional del Títere Rosete Aranda]], [[Huamantla]], [[Tlaxcala]] ([[Mexico]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.mexicoescultura.com/recinto/54662/museo-nacional-del-titere-munati-.html|tittel=Museo Nacional del Títere (MUNATI)|besøksdato=2017-11-15|verk=www.mexicoescultura.com}}</ref>

== I Norge ==

=== Lang historie ===
Dukketeater har en meget lang historie i Norge, noe [[Anne Helgesen]] påviste i sin doktorgradsavhandling.

Amund Helland skriver i boken ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 13 D. 1 : Bergen'' (1916) at det tidlig på 1700-tallet fantes en skuespiller ved navn [[Jørgen Friderich Sweiger]] som var teatersjef for et omreisende dukketeater. Dette dukketeateret skal ha besøkt Bergen både i 1722 og i 1736. Sweiger skal ifølge Helland for øvrig vært oldefar til [[Anton Martin Schweigaard|professor Schweigaard]].<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101074|tittel=Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 13 D. 1 : Bergen|besøksdato=2018-01-17|forfattere=Amund Helland|dato=1916|språk=no|side=529|verk=urn.nb.no|forlag=Aschehoug|sitat=}}</ref> Jørgen Friederich Schweiger var fra Holstein i Nord-Tyskland, og hans sønn Johan Ludvig Schweiger (1719-1781) ble organist og innvandret til Norge, nærmere bestemt til Kongsberg.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/norsla12/0237.html|tittel=225 (Norske Slægter 1912)|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=1911|språk=no|verk=runeberg.org|forlag=|sitat=Schweigaard.}}</ref>

På 1800-tallet vet vi at blant annet den berømte skuespilleren [[Johannes Brun]] og dramatikeren [[Henrik Ibsen]] laget sine egne dukketeatre i ungdommen.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448115|tittel=Henrik Ibsens dukketeater : fantasi og magi|besøksdato=2017-11-09|forfattere=Ellen Schjervig|dato=1995|språk=no|verk=|forlag=Skien kommune|sitat=}}</ref>

I 1880 rykket signaturen S. Pedersen Bælling in følgende annonse i Bergens Tidende:<blockquote>«Mekanisk Dukketeater i det Engelske Ridehus</blockquote><blockquote>Den 17. maj kl. 5 Eftermiddag og følgende dage giver Undertegnede Forestillinger, som udmærker sig med sin Elegance og har vundet Bifald i flere hovedstæder.»<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18800514_13_110a_1|tittel=Mekanisk Dukketheater i det engelske Ridehus|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Bergens Tidende|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref></blockquote>I 1898 ga [[Elling Holst]] og illustratøren [[Eivind Nielsen]] ut ''Norsk Dukketeater : Med tekst: Store Bukken Bruse''. I oversikten ''Norsk Bogfortegnelse 1891-1900'' er denne utgivelsen oppført under overskriften «Selskabsspil».<ref name="urn.nb.no">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051524001|tittel=Norsk Bogfortegnelse 1891-1990|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=1902|språk=no|verk=Nasjonalbiblioteket|forlag=Den norske Boghandlerforenings Forl. / urn.nb.no|sitat=}}</ref> Dette var et sett som kom i en eske, og som barn kunne bruke til selv å spille dukketeater med.<ref name="urn.nb.no"/> Året før hadde Nielsen og Holst gitt ut boken ''Barneminder og andre smaastubber for barn : med mange billeder'', der Holst forklarte leserne hvordan de kunne innrede en kasse til sitt eget dukketeater, gjerne med kulisser klippet ut fra utklippsark utgitt av den tyske leketøysprodusenten Gustav Cohn i byen [[Neuruppin|Neu Ruppin]] i [[Mecklenburg]]. I kapittelet ''Hvordan en lager et dukketeater'' forteller Holst at slike utklippsark fra den samme produsenten benyttet han selv da han var barn, og at han nå har laget dukketeater med kulisser og dukker fra tilsvarende ark for sin lille sønn.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017053148062|tittel=Barneminder og andre smaastubber for barn : med mange billeder|besøksdato=2018-01-17|forfattere=|dato=1897|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

På begynnelsen av 1900-tallet benyttet [[Bokken Lasson]] skyggeteater i mange av sine forestillinger på [[Chat Noir]]. I siste halvdel av 1900-tallet ble særlig [[Ivo Caprino]]s [[animasjonsfilm]]er populære, der dukkene ofte er styrt ved hjelp av mekaniske anordninger. [[Bjørg Mykle]] og [[Arne Bust Mykle]] laget i [[1969]] [[barne-TV]]serien ''Reparatørene'', en dukketeaterserie på fem episoder skrevet for  om figurene [[Pompel og Pilt]].

=== Pedagogisk dukketeater ===
Både i Norge og i utlandet har dukketeaterets potensial som pedagogisk virkemiddel vært utnyttet og anerkjent. Interesseorganisasjonen [[UNIMA]] har vedtektsfestet at organisasjonen også skal fremme dukketeateret som pedagogisk virkemiddel.

I 1956 startet noen polititjenestemenn (deriblant Harald Fosshagen) ved den nye Forebyggende avdeling ved daværende [[Oslo politikammer]], det såkalte «Politiets dukketeater». Gruppen holdt skoleforestillinger som skulle lære barn trafikkvett, og var i aktivitet i 25 år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Politiets dukketeater|publikasjon=Filmavisen|url=https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA57001357/28-03-1957#t=7m55s|dato=1957-03-28|forfattere=|via=www.nrk.no|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-04-19|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d2292f51939a9c9cea7afe6d6e4d3bd9?page=57&searchText=%22Politiets%20dukketeater%22|tittel=Politiets forebyggende arbeid : begrensninger og muligheter|besøksdato=2018-04-19|forfattere=Paal Christian Balchen|dato=1998|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/1cc144daa3efad47239682b1a0774be8?page=177&searchText=%22Politiets%20dukketeater%22|tittel=Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene|besøksdato=2018-04-19|forfattere=|dato=2000|fornavn=Ragnhild|etternavn=Wang|fornavn2=Vibeke|etternavn2=Helgesen|språk=no|side=177|verk=www.nb.no|forlag=Pax Forlag|sitat=}}</ref> Politimennene fikk ideen fra Sverige, og den dengang kjente polititjenestemannen [[Boris Hansen]] var en av drivkreftene. Den lille gruppen politimenn fikk [[Agnar Mykle|Agnar]] og [[Jane Mykle]] til å undervise seg, og Jane Mykle laget dukkene til stykket som fikk navnet ''Ola og trafikktrollene''.<ref name=":0" /> Så sent som i 1995 spilte en gruppe politifolk i avdeling Forebyggende tjeneste ved [[Hamar politikammer]] dukketeater som del av sin oppsøkende virksomhet ved skoler i Hedmark. Også i disse forestillingene var trafikktrollene skurkene som skolebarna skulle lære å passe seg for. Politiets dukkespillere uttalte til NRKs distriktsmagasin Norge Rundt at de hadde fått ideen fra Oslo politikammers og Boris Hansens virksomhet på 1950-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brumunddal: Politi spiller dukketeater|publikasjon=NRK TV - Se Norge Rundt|url=https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/DHLN04001995/12-05-1995#t=13m59s|dato=1995-05-12|forfattere=|via=www.nrk.no|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-07-16|sitat=}}</ref>

=== Scener og ensembler ===

==== Nåtid ====
Det er en rekke store og mindre figurteaterscener og -ensembler i [[Norge]] i dag. Institusjonsteatrene [[Oslo Nye Teater|Oslo Nye]], [[Hordaland Teater]] og [[Akershus Teater]] har alle figurteater som fast del av sitt repertoar. I tillegg finnes det en rekke frigrupper rundt om i landet. [[Figurteatret i Nordland|Figurteateret i Nordland]] (FiN) har med årene fått en sentral plass i utviklingen av figurteaterproduksjoner. Både norske og utenlandske kompanier har hatt arbeidsopphold i FiNs produksjonslokaler i [[Stamsund]], noe som har resultert i en rad med prisbelønte og kritikerroste publikumssuksesser.

==== Historie ====
Noen år etter andre verdenskrig vendte [[Agnar Mykle|Agnar]] og [[Jane Mykle]] hjem fra et lengre studieopphold i [[Paris]], og startet etterkrigstidens første norske dukketeaterensemble. Ved oppstarten av [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]] i Oslo ble ekteparet Mykle engasjert til å etablere et dukketeater som en del av satsingen på barneteater. Etter et par år trakk de seg ut av Folketeatret igjen, og i 1953 ble [[Julian Strøm]] leder for dukketeateret. [[Oslo Nye Dukketeater]] ble opprettet i [[1966]].

=== Organisasjon for figurteater ===
Mange figurteatre og figurteaterkunstnere er i dag tilsluttet [[UNIMA-Norge|UNIMA Norge]], som er en medlemsorganisasjon for norske figurteatre.

=== Utdanning ===

==== Mykles dukketeaterskole ====
På 1960-tallet var Arne Bust Mykle leder for en dukketeaterskole som holdt til på [[Frogner Hovedgård]] i Oslo, der også [[Oslo Bymuseum]] holdt til. NRK TV sendte i mai 1969 et innslag fra undervisningen i magasinet ''Teaterspeilet'', som viste både hvordan elevene trente fysisk på å bli i gode dukkespillere, hvordan de laget dukker og hvordan de innøvde en scene med Mykle som instruktør. Innslaget inneholdt også et intervju med Mykle, der han blant annet benyttet dukken Pilt fra serien ''[[Pompel og Pilt|Reparatørene kommer!]]'' for å illustrere sine poenger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Teaterspeilet|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/teaterspeilet|dato=1969-05-09|forfattere=|via=www.nrk.no|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-01-13|sitat=NRKs interne arkivbeskrivelse av programmet / Filminnslag rull 1: Teaterskolen. Ballettundervisning. Leseprøve på stykke. Knut THOMASSEN intv. om mangelen på skuespillere i norsk teater. Unge skuespillere intv. om skuespillerens og teatrets funksjon i dagens samfunn. Joachim CALMEYER om teater ut over tradisjonelle forestillinger. 15'08". / Filminnslag rull 2: '''Undervisning i dukketeater.''' Romerike folkehøgskole, elever ved teaterlinjen. fremfører "Song of Grieg". 18'02".}}</ref>

==== Riksteatrets treårige utdanning ====
Riksteatret 3-årige dukketeaterutdanning kom igang i 1975 under teatersjef [[Gudrun Waadeland]], som påtok seg den krevende oppgaven å bygge opp et dukketeaterensemble med en tre-årig dukketeaterutdanning i bunn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/71cf020fca8beb74e9aad7df0967a108?page=69&searchText=%22Riksteatret%2050%20år|tittel=Riksteatret 50 år, Dukketeaterkunsten|besøksdato=6. mai 2018|forfattere=|dato=|verk=nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Oppstarten ble et tre måneders innføringskurs innen dukketeater, med kompetanse fra {{ikkerød|Tanderica Teatret }}
fra Romania ved [[Margareta Niculescu]] (senere rektor for diplomutdanning i figurteater ved Institutt international de la Marionette i Charleville i Frankrike <ref>{{Kilde www|url=http://www.marionnette.com/en/}}</ref>). Tre deltagere fra innføringskurset ble tatt opp som elever i Riksteatrets ensemble av hundre søkere.

I 1977-78 ble de første elevene tatt opp i den nå etablerte treårige-utdanningen. 
Ved siden av praktisk opplæring gjennom innstuderinger og turneer med dukketeater- forestillinger fikk elevene tre års utdanning undervisning i grunnleggende fag, som dukkespill, skuespill, sceneplastikk, dans, stemmebruk, sang og teater- og dukketeaterhistorie.

Det ble uteksaminert fire kull og det siste kullet gikk ut i 1991. Teatersjef [[Anne Gullestad]] videreutviklet den treårige-utdanningen basert på inntak fra en distriktspolitisk samarbeidsmodell mellom fire fylker, for å gi dukketeaterutdanningen en større legimitet og bedre økonomi. Det siste kullet ble uteksaminert ved Hordaland teater i regi av Riksteatret.

==== Norsk Dukketeater Akademi i Fredrikstad ====
UNIMA-Norge hadde over lang tid arbeidet med å få etablert en kunstfaglig figurteaterutdanning som skulle gi dukkespillerne mulighet til å fagorganisere seg i [[Norsk skuespillerforbund]]. 
I 1991 ble [[Norsk Dukketeater Akademi]] etablert som et prøveprosjekt under [[Høgskolen i Østfold]]. [[Mona Wiig]] ble utdanningens første rektor. I 1996 ble akademiet en del av Høyskolen i Østfold.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dukketeater|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/dukketeater|besøksdato=2018-03-08|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> I 2003 ble Norsk Dukketeater Akademi omdannet til [[Akademi for scenekunst]] under Høgskolen i Østfold. Per 2018 har ikke Akademi for scenekunst figurteater som eget fag i sitt undervisningstilbud.

=== Doktorgrader ===
I 2003 ble [[Anne Helgesen]] den første i Norge som tok en doktorgrad i figurteater. I 2014 tok [[Lise Hovik]] doktorgraden på en avhandling om teater for de aller minste (barn i alderen 0-3 år), der figurteater var en av scenekunstformene hun hadde forsket på. I 2017 ble [[Mona Wiig]] kreert til doktor etter å ha forsket på tsjekkisk figurteater.

== Utøvere ==
Kjente norske dukkespillere er pionerene [[Agnar Mykle]] og daværende hustru [[Jane Mykle]], [[Kirsten Langbo]], [[Birgit Strøm]], [[Arne Mykle]] og daværende hustru [[Bjørg Mykle]], [[Anne Helgesen]], [[Tatjana Zaitzow]], [[Åsmund Huser]] og [[Hanne Dahle]].

I [[Tsjekkia]], der dukketeaterkulturen har lange og sterke tradisjoner, er blant annet [[Jan Svankmajer]] kjent for å blande dukketeater og [[animasjonsfilm]].

I [[USA]] har det vært flere [[buktaler]]e med kjente dukker, blant annet [[Edgar Bergen]] og hans populære [[Charlie McCarthy]]. Fra 1960- til 1980-tallet var amerikaneren [[Jim Henson]] (1936-1990), og kollegene hans, toneangivende innen sjangeren med sine populære fjernsynsserier og filmer med hånddukker, blant annet ''[[Sesame Street]]'' og ''[[The Muppet Show]]''.

I den amerikanske [[musikal]]en ''[[Avenue Q (musikal)|Avenue Q]]'', som vant flere [[Tony-prisen for beste musikal|Tony-priser]] i 2004 (for beste nye musikal, beste nye manus og beste nye teatermusikk), er alle rollene spilt av dukker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.avenueq.com/#about|tittel=Avenue Q|besøksdato=2017-11-05|verk=www.avenueq.com|arkiv-dato=2006-05-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060528193724/http://www.avenueq.com/#about|url-status=yes}}</ref> Per 2017 spilles ''Avenue Q'' fortsatt på scenen i [[New York City]], og har også gått en rekke sesonger i utlandet, blant annet på [[West End (London)|Londons West End]].

== Se også ==
* [[Barneteater]]
* [[Buktalerkunst]]
* [[Bunraku]], japansk figurteater
* [[Dukkefilm]]
* [[Dukke]]r
* [[Guignol]], fransk dukketeatertradisjon
* [[Hånddukke]]
* [[Jōruri]], gammelt, japansk figurteater
* [[Kamishibai]], japansk papirfigur-teater
*[[Karagöz-Hacivat]], tyrkisk/grekisk dukketeatertradisjon
* [[Kuroko]], helt tildekket scenearbeider (blant annet i bunraku-forestillinger)
* [[Kōken]], delvis tildekket scenearbeider; hele kroppen unntatt ansiktet er tildekket
* [[Marionett]]
* [[Marott]]
*[[Punch and Judy]], britisk dukketeatertradisjon
* [[Skyggeteater]]
* [[UNIMA-Norge|UNIMA Norge – interesseorganisasjon for figurteater]]
* [[Wayang golek]], indonesisk dukketeater

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Anne Helgesen]] (red): ''Ibsen og figurteatret – figurteatret og Ibsen''. Oslo 2006. ISBN 9788299470711
* Norsk Dukketeaterforening: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808058 Dukketeatergrupper i Norge 1986]'', Bekkestua 1986.
* [[Agnar Mykle]] og [[Jane Mykle]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007158 Dukketeater!]''. Lærebok. 3. utgave. Gyldendal, 1995. Første utgave 1954.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dukketeater| ]]

[[en:Puppet]]
[[eo:Pupo]]
[[it:Pupo]]