Redigerer Duer

:''For stjernebildet, se [[Duen]]. For slektsnavnet, se [[Due (etternavn)]]''
{{Taksoboks
| navn = Duefamilien
| bilde = Rock Pigeon Columba livia.jpg
| bildetekst = <small>[[Bydue]]r (''Columba livia domestica'')</small>
| norsknavn = duefamilien,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><br />duer
| vitenskapsnavn = Columbidae 
| autor = [[Johann Karl Wilhelm Illiger|Illiger]]
| autorår = [[1811]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Duefugler]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = ca. 348<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>
| habitat = hovedsakelig [[terrestrisk]]
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt i [[polområdene]]<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/>
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Duefamilien''' (Columbidae) eller '''duer''' er en stor [[familie (biologi)|familie]] som inkluderer cirka 49 slekter med tilsammen cirka 348 arter. Familien utgjør, sammen med de nå [[utdødd]]e [[dronter|drontene]] (Raphidae), ordenen [[duefugler]] (Columbiformes). Duefamilien deles videre inn i tre [[underfamilie]]r, hvorav én med to [[Tribus (biologi)|tribus]].

I [[Norge]] [[hekking|hekker]] artene [[ringdue]], [[skogdue]] og [[tyrkerdue]] regulært, samt [[bydue]] som er en forvillet form av [[domestisering|domestiserte]] [[klippedue]]r (nærmere bestemt forvillede [[brevdue]]r). Ville klippeduer hekker ikke lenger her. [[Turteldue]] er imidlertid en relativt hyppig gjest i Norge, som en gang i blant også besøkes av [[mongolturteldue]].

== Taksonomi ==
Det eldste beviset man har for duer stammer fra [[miocen]] og er omkring 30 millioner år gammelt, men forskere tror at familien kan være enda eldre.<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> Noen regner med tre underfamilier og to tribus,<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> andre bruker fem eller flere underfamilier og ingen tribus. [[HBW Alive]] regner med 350 arter,<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> mens [[Birds of the World]] regner med 348<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>. Begge regner med 49 slekter.<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/><ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Størst [[biologisk mangfold]] finner man i [[Sørøst-Asia]] og [[Australasia]], der familien har spesielt stort mangfold på øyene.<ref name="Bruxaux (2018)"/> [[Ny-Guinea]] har i så måte spesielt stor artsrikdom.<ref name="Bruxaux (2018)"/>

Innenfor Columbidae er ifølge Pereira ''et al.'' (2007) underfamilien [[Columbinae]] [[søstergruppe]]n til en [[klade]] bestående av de to underfamiliene [[Raphinae]] og [[Peristerinae]].<ref name="Pereira et al. (2007)"/> Den videre inndelingen av Columbinae i tribusene [[Columbini]] og [[Zenaidini]] følger del Hoyo & Collar (2014).<ref name="del Hoyo & Collar (2014)"/>

[[Drontefamilien]] (Raphidae) har lenge blitt betraktet som ei selvstendig familiegruppe, men nyere molekylær forskning viser at familien, som omhandles av to utdødde [[monotypisk]]e slekter, egentlig hører hjemme i duefamilien.<ref name="Shapiro et al. (2002)"/> Forskningen slår også fast at de to artene i den tidligere familien utgjorde en selvstendig [[klade]], som derfor er [[søstergruppe]]en til alle nålevende arter i delgruppen [[Raphinae]].

== Biologi ==
[[Fil:Pigeon range.png|miniatyr|venstre|Duenes utbredelse i verden]]
[[Fil:Treron vernans male - Kent Ridge Park.jpg|miniatyr|venstre|[[Palettgrønndue|Palettgrønndua]] er, som navnet antyder, en multifarget «fargeklatt»{{byline||''Treron vernans''}}]]
[[Fil:Rock dove - natures pics.jpg|miniatyr|venstre|Duene er svært dyktige flygere]]
[[Fil:2016 Singapur, Jurong Bird Park (065).jpg|miniatyr|Noen duer har praktfulle [[fjærdrakt]]er, som denne [[mankedue|mankedua]]{{byline||''Caloenas nicobarica''}}]]
[[Fil:Goura victoria qtl1.jpg|miniatyr|Enkelte duearter har hodepryd og praktfjær, som denne [[påfuglkrondue|påfuglkrondua]]{{byline||''Goura victoria''}}]]
Duene har en [[kosmopolitisk utbredelse]], unntatt i [[polområdene]].<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/><ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> De okkuperer en rekke ulike [[habitat]] – mest [[terrestrisk]]e – fra tørr [[ørken]] og [[krattskog]] til tett [[tropisk regnskog]], inkludert verdens tettbefolkede urbane leveområder.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Temperatursonene varierer fra kjølig og tørt [[temperert klima]] til varmt og fuktig [[tropisk klima]].<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/>

Duer har en [[gangart]] som fører med seg karakteristiske hode-duppende bevegelser når fuglene spankulerer rundt på bakken. [[Flygefukt]]en har karakteristiske dype vingeslag og oppvendte V-formede vinger under korte glideflukter. Dette er særpreg som gjør duene lett gjenkjennelige, både på bakken og i luften. Duer er også meget hurtige og akrobatiske flygere.

Artene varierer ganske mye i størrelse, fra den knøttlille [[spurvedue|spurvedua]] (''Columbina passerina''), som kun veier rundt {{nowrap|28–40 g}}, til de store [[kalkun]]-lignende [[kronduer|kronduene]] i slekten ''[[Goura]]'' (for eksempel [[gråbrystkrondue]] og [[påfuglkrondue]]) på Ny-Guinea, som kan veie godt over {{nowrap|2 000 g}}.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Duenes [[fjærdrakt]] mangler [[dun]]. Den består i stedet av løstsittende myke dunaktige [[dekkfjær]] som varierer i ulike farger, for det meste i brune og grå nyanser. Noen arter har imidlertid også slående kombinasjoner av farger og nyanser i grønt, gult, rosa og blått, og noen få har praktfulle [[iriserende]] innslag i deler av fjærdrakten. Kjønnene er ganske like, selv om hannene blant enkelte arter kan ha dristigere mønstre og være mer fargerike.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

[[Kropp]]en er liten til middels stor og ovoid (egg-formet) i formen. [[Vinge]]ne er avrundet og middels lange, mens [[stjert]]en kan variere fra kort eller avkortet hos noen arter, til lang eller gradert hos andre. [[Hode]]t er lite og avrundet, med en tydelig [[kam (zoologi)|kam]] hos noen arter; [[hals]]en er tykk. [[Nebb]]et er kort, tynt og svakt kroket aller ytterst hos mange arter, mens midtpartiet ofte har mindre diameter enn tuppen av nebbet, og [[cere]] (vokshuden på overnebbet) er ofte fremtredende og kjøttfull hos mange arter. [[Nesebor]]ene kan stenges, så duene kan drikke uten å løfte hodet. De undere [[ekstremitet]]ene er korte til middels lange og føttene er utrustet med [[anisodaktyli|anisodatyle]] [[tå|tær]] (tre tær peker framover og ei bakover). Baktåen er velutviklet og gir god gripeevne, spesielt blant de mer [[trelevende]] artene.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Duene har velutviklet brystmuskulatur og ser ut til å ha kraftigere vingemuskler enn de fleste andre grupper av fugler. Vingemusklene utgjør typisk {{nowrap|31–44 %}} av kroppsvekten. Fart under flukt avgjøres av forholdet mellom vingeformen, størrelsen på vingen og frekvensen av vingeslagene, samt angrepsvinkelen på selve flukten. Størrelsesforholdet på vingene avgjør den generelle flygeevnen. En lang og smal vinge tilpasser fuglen for hurtig flukt, mens en kort og bred vinge tilpasser den for å lette hurtig og raske unnamanøvre. Blant duene varierer størrelsesforhold på vingene med arten. [[Bånddue]] (''Patagioenas fasciata'') har et størrelsesforhold på vingene på 1,98 og er en hurtig flyger, mens den lille spurvedua har et størrelsesforhold på vingene på 1,59 og kan lette hurtige og gjøre raske unnamanøvre. Størrelsesforholdet på vingene sier også noe artens migrerende vaner. For eksempel har [[rustvakteldue]] (''Geotrygon montana'') et relativt stort størrelsesforhold (1,85) og regnes som en trekkfugl.<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/>

[[Ernæring]]smessig kan duene generelt deles inn i to grupper; [[frøeter]]e og [[frukteter]]e. Fuglene er derfor viktige i spredningen av frø. Noen få arter eter imidlertid primært [[insekter]], og noen arter inkluderer også [[snegler]] og [[blomster]] i dietten. Alle artene har velutviklet [[krås]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

[[Atferd]]en varierer med både arten og årstiden, fra å leve solitært eller parvis, til å opptre i små, mellomstore eller enorme [[flokk]]er. [[Klippedue]] er i så måte observert i løse kolonier på opp mot {{nowrap|1 000}} individer i [[klippe]]ne i [[Marokko]]. Noen arter danner flokker når [[hekketid]]en er over, som for eksempel [[picazurodue|picazurodua]] og [[flekkvingedue|flekkvingedua]].<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> Duene er stort sett å regne som [[standfugl]]er, som typisk kun gjør korte trekk mellom hekkeplassene og ernæringsstedene. Noen arter er også nomadiske og trekker etter hvert som tilbudet av mat endrer seg gjennom året. Arter som livnærer seg i høye elevasjoner trekker også regelmessig ned i lavlandet når vinteren setter inn, for eksempel i [[Himalaya]] og [[Andes]]. Noen få arter, som hekker på høye [[breddegrad]]er, er imidlertid regulære [[trekkfugler]] og kan foreta relativt lange trekk.<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/>

Hekketiden utløses av tilgangen på mat. Er det nok mat hekker mange arter året rundt, kanskje med enkelte hekketopper. Duene er [[monogami|monogame]] og har biparental omsorg av avkommet. Noen arter hekker i [[koloni (biologi)|kolonier]], men de fleste hekker parvis samtidig. Mange arter er [[territorium|territoriale]] og tåler ikke synet av konkurrenter nær redet. Noen er også svært aggressive og kan angripe andre fugler, også fugler som er betydelig større enn dem selv. I så måte fins det eksempler på at den meget aggressive [[socorrodue|socorrodua]] (''Zenaida graysoni'') har angrepet så store fugler som [[påfugler]].<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> Hunnene legger normalt {{nowrap|1–2}} egg, og det tar cirka {{nowrap|11–30}} dager (noe lenger blant de største artene) å [[inkubasjon|inkubere]]. Noen arter legger også flere ganger gjennom sesongen. Ungene mates med [[kromelk]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Baptista, Trail & Horblit (2020).<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/>

{{Tre}}
* [[duefugler|Columbiformes]], duefugler
** Columbidae, duefamilien, 3 underfamilier, 2 tribus, 49 slekter
*** [[Columbinae]], 2 tribus og 15 slekter
**** [[Columbini]], 9 slekter
***** ''[[Columba (slekt)|Columba]]''
***** ''[[Aplopelia]]''
***** ''[[Streptopelia]]''
***** ''[[Spilopelia]]''
***** ''[[Nesoenas]]''
***** ''[[Macropygia]]''
***** ''[[Turacoena]]''
***** ''[[Reinwardtoena]]''
***** ''[[Patagioenas]]''
**** [[Zenaidini]], 6 slekter
***** ''[[Starnoenas]]''
***** ''[[Geotrygon]]''
***** ''[[Leptotrygon]]''
***** ''[[Leptotila]]''
***** ''[[Zentrygon]]''
***** ''[[Zenaida]]''
*** [[Peristerinae]], 4 slekter
**** ''[[Columbina]]''
**** ''[[Claravis]]''
**** ''[[Metriopelia]]''
**** ''[[Uropelia]]''
*** [[Raphinae]], 30 nålevende + 2 utdødde slekter
**** ''[[Henicophaps]]''
**** ''[[Gallicolumba]]''
**** ''[[Alopecoenas]]''
**** ''[[Leucosarcia]]''
**** ''[[Petrophassa]]''
**** ''[[Geophaps]]''
**** ''[[Phaps]]''
**** ''[[Ocyphaps]]''
**** ''[[Geopelia]]''
**** ''[[Trugon]]''
**** ''[[Otidiphaps]]''
**** ''[[Goura]]''
**** ''[[Caloenas]]''
**** ''[[Dronte|Raphus]]'', dronte (utdødd)
**** ''[[Solitærfugl|Pezophaps]]'', solitærfugl (utdødd)
**** ''[[Didunculus]]''
**** ''[[Chalcophaps]]''
**** ''[[Turtur]]''
**** ''[[Oena]]''
**** ''[[Phapitreron]]''
**** ''[[Treron]]''
**** ''[[Ducula]]''
**** ''[[Megaloprepia]]''
**** ''[[Ramphiculus]]''
**** ''[[Alectroenas]]''
**** ''[[Drepanoptila]]''
**** ''[[Chrysoena]]''
**** ''[[Ptilinopus]]''
**** ''[[Hemiphaga]]''
**** ''[[Cryptophaps]]''
**** ''[[Gymnophaps]]''
**** ''[[Lopholaimus]]''

== Trusler ==
[[Fil:Zenaida graysoni 1.jpg|miniatyr|venstre|[[Socorrodue|Socorrodua]] er utryddet i naturen, men overlever fortsatt i fangenskap{{byline||''Zenaida graysoni''}}]]
[[Fil:Neues Museum - Aphrodite - Die große Göttin von Zypern.jpg|miniatyr|En statue av [[Afrodite]] som holder ei due, tidfestet til det 5. århundre [[f.Kr.]]]]
Mange duearter er truet av utryddelse og flere har alt blitt utryddet, som oftest på grunn av tap av habitat, introduksjon av [[predator]]iske arter, og uforsvarlig [[jakt]].<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/><ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Et eksempel på en nylig utryddet art er den legendariske amerikanske [[vandredue|vandredua]] (''Ectopistes migratorius''). Den var kanskje verdens mest tallrike fugleart, med en bestand som talte flere milliarder individer. Avskoging og rovjakt førte imidlertid til at det siste ville eksemplaret av arten ble skutt og drept i år 1900.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Den siste fuglen i fangenskap, «Martha», døde i [[Cincinnati Zoo]] i [[Ohio]] i 1914.<ref name="HBW Alive (2020)"/>

Den arten som er mest truet i dag er utvilsomt socorrodue (''Zenaida graysoni''), som har status som [[utryddet i vill tilstand]].<ref name="BirdLife 2016"/> Arten er [[endemisk]] for en liten øy ([[Socorro-øya]]) utenfor kysten av [[Mexico]], og ingen observasjoner er gjort av denne fuglen i naturen etter mars 1972.<ref name="Baptista et al. (2020)"/> Øya ble bosatt av mennesker i 1957. Disse bragte med seg [[sau]]er og [[tamkatt]]er, og overbeiting og predasjon regnes som årsaken til utryddelsen.<ref name="Baptista et al. (2020)"/> I dag overlever kun en liten bestand i fangenskap, hvorav cirka 100 individer avles med tanke på gjeninnsetting i naturen.<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/>

Utover de arter som siden [[1600-tallet]] alt har blitt utryddet, enten i naturen (1 art) eller fullstendig (minst 17 arter),<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)"/> er 11 nålevende duearter [[kritisk truet]], 18 [[sterkt truet]], 40 [[sårbar]]e, og 48 [[nær truet]] av utryddelse.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Av cirka 350 nålevende arter er altså 118 arter (eller cirka {{nowrap|33,7 %}} av artene) truet i en eller annen grad av utryddelse.

== Symbolverdi ==
[[Fil:500px photo (35543974).jpeg|miniatyr|Hvite duer er et [[due (symbol)|symbol på fred]]]]
Hvite duer har lenge vært og er fortsatt et symbol på [[fred]], og såkalte [[fredsdue]]r blir seremonielt sluppet fri under mange internasjonale tilstelninger, som for eksempel under de store seremonielle hendelsene når det arrangeres [[Olympiske leker]]. Dette er alltid ringmerkede [[brevdue]]r, som på raskeste måte vil returnere til sine respektive eiere. Innen [[kristendommen]] har duer tradisjonelt symbolisert [[Den hellige ånd]]. Noen steder er imidlertid duene også kjent som ''himmelrotter'', siden mange regner dem [[skadedyr]]. Mange navn har også sin opprinnelse fra duene, som det nederlandske [[Dyveke]] (avledet fra [[nederlandsk|nl]]. ''duifje'', som betyr ''lille due'') og det spanske [[Paloma]] (avledet fra [[latinsk språk|lat]]. ''palumbus'', som betyr ''due''), men også mannsnavnet [[Jonas]] (avledet fra [[hebraisk|heb]]. ''yonah'', som betyr ''due'').

== Nytteverdi ==
Duer har blitt brukt til kommunikasjon gjennom årtier. I så måte ble brevduer utstrakt brukt i [[krig]], for eksempel under [[første verdenskrig|første-]] og [[andre verdenskrig]]. Pilotene bar dem med seg i bur, med formål å slippe dem løs om flyet skulle forulykke. Duer har også tradisjonelt blitt brukt som matkilde for mennesker. I så måte ble jakten på den en gang så tallrike amerikanske vandredua nærmest industrialisert, noe som etter vært bidro sterkt til at arten ble utryddet, men jakten ga også i en begrenset periode billig kjøtt til befolkningen. I Norge er det lang tradisjon for å jakte ringdue, som hevdes å være velsmakende. Ringduejakt har imidlertid liten nytteverdi som matkilde for befolkningen som sådan. Noen hevder imidlertid at arten forsyner seg grådig av bøndenes avlinger,<ref name="Skitt Jakt (udatert)"/> men skadepotensialet har aldri blitt vurdert av norske myndigheter. Arten kan normalt jaktes fra 21. september til 23. desember i hele landet, unntatt i [[Troms]] og [[Finnmark]] der arten er fredet.

{{sitat|<big>''I Norge er det to gode grunner til å jakte på ringduer. Den beste grunnen er at dette er en fugl som gir oss veldig delikate brystfileter, som serveres på de fineste restauranter. Den andre grunnen er at ringduer påfører norske bønder som produserer erter, mais og korn, store tap på avlingene.''</big>|<big>Skitt Fiske, udatert</big><ref name="Skitt Fiske (udatert)"/>}}

== Se også ==
* [[Due (symbol)]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Baptista, Trail & Horblit (2020)">Baptista, L.F., Trail, P.W. & Horblit, H.M. (2020). Pigeons, Doves (Columbidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52254 on 11 April 2020).</ref>
<ref name="Baptista et al. (2020)">Baptista, L.F., Trail, P.W., Horblit, H.M. & Boesman, P. (2020). Socorro Dove (''Zenaida graysoni''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/54206 on 13 April 2020).</ref>
<ref name="BirdLife 2016">BirdLife International 2016. ''Zenaida graysoni''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22690740A93286172. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22690740A93286172.en. Downloaded on 13 April 2020.</ref>
<ref name="Bruxaux (2018)">Bruxaux, J. (2018). Phylogeny and evolution of pigeons and doves (Columbidae) at different space and time scales (Doctoral dissertation, Toulouse, INSA).</ref>
<ref name="HBW Alive (2020)">(2020). Passenger Pigeon (''Ectopistes migratorius''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/1414073 on 12 April 2020).</ref>
<ref name="del Hoyo & Collar (2014)">del Hoyo, J. & Collar, N.J. (2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1: Non-passerines. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Pereira et al. (2007)">Pereira, S.L., Johnson, K.P., Clayton, D.H. & Baker, A.J. (2007). Mitochondrial and nuclear DNA sequences support a Cretaceous origin of Columbiformes and a dispersal-driven radiation in the Paleocene. ''Systematic Biology'' '''56'''(4): 656–672.</ref>
<ref name="Shapiro et al. (2002)">Shapiro, B., Sibthorpe, D., Rambaut, A., Austin, J., Wragg, G.M., Bininda-Emonds, O.R.P., Lee, P.L.M. & Cooper, A. (2002) Flight of the Dodo. ''Science'' '''295'''(5560): 1683.</ref>
<ref name="Skitt Jakt (udatert)">Skitt Fiske (udatert) [https://www.skittfiske.no/blogg/jakt/duejakt Duejakt – Den mest tilgjengelige jakten i Norge!] Skitt Fiske. Besøkt 2020-04-18</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Pigeons and Doves (Columbidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). ''Cornell Lab of Ornithology'', Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.columb2.01</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Mosco, Rosemary|tittel=A Pocket Guide to Pigeon Watching: Getting to Know the World's Most Misunderstood Bird|utgivelsesår=2021|forlag=Workman Publishing|utgave=1st edition|isbn=978-1523511341|side=240}}
* {{Kilde bok|forfatter=Richards, Anne|tittel=Everything You Should Know About: PIGEONS Faster Learning Facts|utgivelsesår=2017|forlag=CreateSpace Independent Publishing Platform|isbn=978-1974154791|side=40}}
* {{Kilde bok|forfatter=David Gibbs, Eustace Barnes & John Cox|tittel=Pigeons and Doves : A Guide to the Pigeons and Doves of the World|utgivelsesår=2000|forlag=Gardners Books|utgave=First Edition|isbn=978-1873403600|side=560}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Duefugler| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1811]]