Redigerer Due (symbol)

[[Fil:500px photo (35543974).jpeg|miniatyr|Hvite duer har siden 1949 vært et symbol på fred]]
'''[[Due]]r''' er brukt symbolsk fra de tidligste tider. [[Klippedue]]n ble temmet for mer enn 5&nbsp;000 år siden, og er senere avlet til spesialisert bruk. Ved mange seremonier er det blitt vanlig å slippe ut duer som en symbolsk markering.

==Gamle testamente==
===Sendebud===
[[Fil:Millais - Die Rückkehr der Taube zur Arche Noah.jpg|thumb|right|140px|[[John Everett Millais|Millais]]: Duen i Noas ark kommer tilbake]]
I [[Bibelen]] er duen brukt i flere symbolske sammenhenger. I 1. Mos. 8,8-12 sender Noa ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Den kom tilbake med et oljeblad.

===Offerdyr===
3. Mosebok gir regler for hvordan duer kan brukes som offerdyr.

Profeten [[Jona]] har navnet ''due'', og opptrer i offerrollen da han blir kastet i havet for å stille stormen.

===Ideal===
I [[Høysangen]] er duen flere ganger brukt som bilde på skjønnhet, uskyld, kyskhet og renhet. Dette er sammenfallende med 

Profetene [[Jesaia]] og [[Hosea]] bruker duen som bilde på troskyldighet og engstelse.

Profetene [[Jeremia]] og [[Esekiel]] bruker bildet av duen den bygger rede i sidene av en gapende kløft, i kontrasten mellom det uskyldige og det truende.

==Gresk mytologi==
Guden for kjærlighet og skjønnhet, [[Afrodite]], har en vogn trukket av duer.

[[Pleiadene]], Atlas' syv døtre, er duer. Da Atlas måtte bære himmelen på sine skuldre begynte Orion å forfølge Pleiadene. Zeus skapte dem først om til duer, og deretter til stjerner, som påskjønnelse for farens anstrengelse.

==Det nye testamentet==
[[Fil:Calvinist symbol.PNG|thumb|right|200px|Hugenottkorsets due symboliserer ånd]]

===Ånd===
Ved Jesu dåp er alle [[evangeliene|evangelistene]] enig om at [[Den hellige ånd]] kom ned i skikkelse av en due. Symbolet forener flere av betydningene brukt i Det gamle testamentet.

==Fredssymbol==
[[Fil:Peace stamp of DDR.JPG|thumb|left|140px|Fredsduen på et frimerke fra DDR 1950]]
Som medlem av [[Parti communiste français|Det franske kommunistpartiet]] fikk [[Pablo Picasso]] i oppdrag å tegne et fredssymbol foran en stor konferanse i januar 1949. Han valgte da duen med [[Olivengren|olivenkvist]] i nebbet.<ref>[http://www.poster.net/picasso-pablo/picasso-pablo-la-colombe-de-la-paix-2406263.jpg Picassos fredsdue] {{Wayback|url=http://www.poster.net/picasso-pablo/picasso-pablo-la-colombe-de-la-paix-2406263.jpg |date=20061127080942 }}</ref> Samme vår ble Picassos tegning hengt opp som plakat overalt i Europa, og er senere blitt et dominerende fredssymbol.

Andre berømte bilder av duer: [[René Magritte]] (1947)<ref>[http://www.serjacopo.com/MagrittePicta/Paint_001.html Magrittes due "Den store familien"]</ref>, [[Georges Braque]] (.<ref>http://www.roussard.com/media/oeuvres/braque/gbraquelitho02.jpg Braques due</ref>

==Segl og våpenskjold==

[[File:Arch-coat of arms.svg|100 px|thumb|Flygende due med oljekvist over arken i [[kommunevåpen]]et til Arch, [[Sveits]].]]

Særlig fra og med 1600-tallet forekommer det en due i mange personers [[segl]], i [[offentlige våpen]] og i [[slektsvåpen]]. Duen med «oljekvisten» i nebbet ([[Noa]]s due), due uten kvisten og due i forskjellige stillinger, er brukt som hoved[[figur]] både i segl og i [[våpenskjold|våpenmerkenes]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] og [[hjelmtegn]]. 

Skjold der den sittende duen med oljekvisten er hovedfigur, finnes på flere [[monument]]er i [[Roma]]. Våpenet er for [[pave]] [[Innocens X]] (død 1655) av slekten ''Pamphili''. Også pave [[Pius XII]] (død 1958) med slektsnavnet ''Pacelli'', har denne duen i våpenet, men med hodet vendt bakover og sittende på en fjelltopp. 

Den sittende duen med oljekvisten inngår i det [[svensk]]e [[kommunevåpen]]et til tidligere Anundsjö landskommun, og bl.a. i de norske slektsvåpnene til Blehr, [[Falsen]], Nannestad og Omsted (i skjoldene) samt Thaulow (i hjelmtegnet).

[[Kypros' riksvåpen]] har idag en oppflygende due med oljekvist. En lignende due finnes i flere offentlige og private våpenskjold rundt i verden. 

I noen våpenskjold finnes duen uten oljekvisten, men med vingene utspent og hodet vendt nedover ([[Den hellige ånd]]s due). Denne utformingen tilsvarer duen i ordenstegnet til den franske [[Den Hellige Ånds orden|hellige ånds orden]].

I norske slektsvåpen finnes bl.a. skjold med en flygende due (Arntzen og Due) og en «flygeferdig» due, dvs. sittende og med hevede vinger (Midelfarts skjold og Stabells hjelmtegn). Mest vanlig i skjoldet er en sittende due som er stilt sammen med andre figurer (bl.a. Dietrichson, Fougner, Hofgaard, Kahrs, Mohn, Seip, Width).

'''Norsk heraldisk litteratur'''
* [[Hans Krag]]: ''Norsk [[heraldisk]] mønstring fra [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
* [[Allan Tønnesen]] (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Duefugler]]