Redigerer Dualis

'''Dualis''' er et [[grammatisk tall]] og representerer totall.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=dualis&begge=+&ordbok=begge] Bokmålsordboka|Nynorskordboka</ref><ref>[http://snl.no/dualis/grammatikk Store norske leksikon]</ref><ref name="Corbett2000a">[[#refCorbett|Corbett, Greville G (2000)]] s. 20</ref>

== Spor etter dualis i moderne norsk ==
En typisk rest etter dualis på [[norsk]] er ''begge''.<ref name="HaugenEa">[[#refHaugenE|Haugen, Einar (1990)]] side 86-87</ref><br />
Det går ikke an å si:<br />
:''Alle øynene hans er blå'' eller ''Alle tvillingene heter Lars''
uten å underforstå at snakk om flere enn to. Hadde det vært snakk om to, ville man sagt:<br />
:''Begge øynene hans er blå'' og ''Begge tvillingene heter Lars''.<ref name="HaugenEa" />

Ordet ''både'' appellerer også i utgangspunktet for totall. For eksempel ''både du og jeg''.<ref name="aftenposten.no">[http://www.aftenposten.no/spraak/ aftenposten.no] - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50</ref> Dette har imidlertid fått en utvidet bruk i moderne norsk. For eksempel ''Det gjaldt både ham, henne og Anton.'' Her er det bruk av tre, og ikke to. Språkviteren [[Per Egil Hegge]] kommenterer et spørsmål om hvorvidt "både" kan ha flere enn to ledd etter seg med: {{sitat|Opprinnelig var nok det [å ha kun to ledd etter "både"] riktig, men det er mer enn tenkelig at det kravet er for strengt i dagens språkbruk.<ref name="aftenposten.no">[http://www.aftenposten.no/spraak/ aftenposten.no] - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50</ref>|Per Egil Hegge}}

== Språk med dualis ==

=== Norrønt ===
[[Norrønt (språk)|Norrønt/gammelnorsk]] hadde dualis i de personlige pronomenene.<ref>[[#refHaugen|Haugen, Odd Einar (1998)]], side 93</ref>

{| class="wikitable"
!Norrønt
|ek
|vit
|vér
|
|þú
|(þ)it
|(þ)ér
|-
!Moderne norsk bokmål
|jeg
|vi to
|vi tre eller flere
|
|du
|de to
|de tre eller flere
|}

En eksempelsetning på gammelnorrønt: 
*''Wit Hrafn''
Denne betyr rett oversatt ''vi to Hrafn'', og i betydningen ''Hrafn og jeg''.<ref name="Menninger1992">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 13</ref>

Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).<ref name="Haugen1998">[[#refHaugen|Haugen, Odd Einar (1998)]], side 94</ref> Eksempelvis: 
*1.person:
:''Okkr'' → ''okke, okkon, konn'' og liknende.<ref name="Haugen1998" />
*2.person:
:''ykkr'' → ''dykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan'' og liknende<ref name="Haugen1998" />

=== Gammelengelsk ===
I [[gammelengelsk]] var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.<ref name="Diamond1970">[[#refDiamond|Diamond, Robert E. (1992)]], side 24</ref> Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.<ref name="Diamond1970" />

{| class="wikitable"
!
!colspan="3" align="center"|1.person
!colspan="3" align="center"|2.person
|-
!Kasus
!Entall/Singularis
!Totall/Dualis
!Flertall/Pluralis
!Entall/Singularis
!Totall/Dualis
!Flertall/Pluralis
|-
!Nominativ
|ič
|wit
|wé
|þu
|ʒit
|ʒé
|-
!Genitiv
|mín
|uncer
|úser/úre
|þín
|incer
|éower
|-
!Dativ
|mé
|unc
|ús
|þé
|inc
|éow
|-
!Akkusativ
|mé/méč
|unc
|ús/úsič
|þé/þeč
|inc
|éow/éowič
|}
 
I likhet med gammelnorrønt kan ''vi to'' settes foran et navn (X) og bety ''X og jeg''. Eksempelvis:

:{|cellpadding="2"
|-
|''Wit'' || ''Scilling'' || ''song'' || ''ahōfn''
|-
|We(two) || Scilling || song ||raised
|-
|Vi(to) || Scilling || sang || stemte i
|}

*''Wit Schilling song ahōfn'' – ''Scilling and I raised a song''<ref>[[#refHaspelmath|Haspelmath (2004)]], side 91</ref> (- ''Scilling og jeg stemte i en sang'')

=== Gotisk ===
I det nå utdødde germanske språket [[gotisk (språk)|gotisk]], var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare involverer to stykker, brukes derimot "nimats".<ref name="Wikander2006">[[#refWikander|Wikander, Ola (2006)]], side 171</ref> Med andre ord, hadde også gotisk bøying i dualis ikke bare i pronomen, men også i verb<ref name="Menninger1992" /><ref>[[#refKefer|Kefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992)]], side 349</ref>

{| class="wikitable"
|''ik'' - jeg
|''wit'' - vi to
|''weis'' - vi (tre eller flere)
|-
|''þu'' - du
|''jut'' - dere to
|''jus'' - dere (tre eller flere)
|}

Dessuten ''ugkara'' - ''av oss begge'' og ''ugkis'' -''oss begge/ til oss begge''.<ref name="Menninger1992" />

{| class="wikitable"
|''(ik) baira'' - (jeg) bærer
|''(wit) bairos'' - (vi begge) bærer
|''(weis) bairam'' - (vi [tre eller flere]) bærer
|}

Det er også egne former i 2.person der verbet bøyes etter antallet.<ref name="Menninger1992" /> Som vist under<ref name="Wikander2006" />:
{| class="wikitable"
|''(jut) nimats'' - (dere to) tar
|''(jus) nimiþ'' - (dere [tre eller flere]) tar
|}

=== Sorbisk ===
[[Sorbisk]] er et vest-slavisk språk med dualisformer.<ref name="Corbett2000a" /> Se tabellen under for eksempler<ref name="Corbett2000a" />:<br />
{| class="wikitable"
!Entall/singularis
!Totall/dualis
!Flertall/pluralis
|-
|''ja'' - jeg
|''mój'' - vi to
|''my'' - vi
|-
|''ty'' - du
|''wój'' - dere to
|''wy'' - (alle) dere
|-
|''hród'' - palass, slott
|''hrodaj'' - to palasser/slott
|''hrody'' - (flere) palasser/slott
|-
|''dźěłam'' - (jeg) jobber
|''dźěłamoj'' - (vi to) jobber
|''dźěłamy'' - (vi) jobber
|}

=== Gammelirsk ===
På gammelirsk uttrykker dualisformen totall av ting eller vesener, enten tilfeldige par eller det som naturlig kommer i par<ref name="Stifter2006">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 25</ref>

:{|cellpadding="2"
|-
|Den tilfeldige dualisformen ||''di mnai'' /d'i µvai̯/("to kvinner")<ref name="Stifter2006" />
|-
|Den naturlige dualisformen ||''di ṡúil'' /d'i hūλ'/ ("to øyne")<ref name="Stifter2006" />
|}

Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene ''daᴸ'', ''dáᴸ'' (med maskuline substantiv), ''daᴺ'', ''dáᴺ'' (med nøytrum-substantiver) og ''diᴸ'', ''díᴸ'' (med feminine substantiver).<ref name="Stifter2006" /> De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.<ref name="Stifter2006" />

Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter ''dá, dí''. Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.<ref name="Stifter2006d">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 116</ref> Singularis på sin side brukes etter ''óen-, oín'', og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter numrene 3-10 samt etter 13-19, 23-29, 33-39 osv.<ref name="Stifter2006d" />

Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis i stedet<ref name="Stifter2006" />.<ref>[[#refPokorny|Pokorny, Julius (1914)]]: viser ingen bruk av dualis i noe annet enn i substantiver gjennom boka</ref>

Under følger substantivet ''cáera'' bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasusene<ref name="Stifter2006a">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 36</ref>:

{| class="wikitable"
!colspan="4" align="center"|''cáera'' - "sau"
|-
!
!Entall/singularis
!Totall/dualis
!Flertall/pluralis
|-
!Nominativ
|cáeraᴸ
|diᴸ cháeraigᴸ
|cáeraig
|-
!Genitiv
|cáerach
|daᴸ cháerachᴸ
|cáerachᴺ
|-
!Preposisjonell<sup>1</sup>
|coᴺ cáeraigᴸ (cáera?)
|coᴺ ndibᴺ cáerchaib
|coᴺ cáerchaib
|-
!Akkusativ
|cáeraigᴺ
|diᴸ cháeraigᴸ
|cáerchaᴴ
|-
!Vokativ
|aᴸ cháeraᴸ
|aᴸ diᴸ cháeraigᴸ
|aᴸ cháerchaᴴ
|}
<small><sup>1</sup>Denne kalles ''dativ'' i all tradisjonell språkvitenskap. Ifølge Stifter (2006) er dette uheldig fordi den preposisjonelle kasusen er sammensatt av fire gamle kasuser: dativ, instrumentalis, ablativ og lokativ. Den dativiske funksjonen (funksjonen som indirekte objekt) er ikke fremtredende noen steder i gammelirsk<ref name="Stifter2006b">[[#refStifter|Stifter, David (2006)]], side 37-38</ref></small>

=== Samisk ===
I samisk brukes dualis-form av pronomener og verb.
Sørsamisk: 
Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh").
Disse bøyes ved f.eks. Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se [http://giellatekno.uit.no/oahpa/sma/gramm/pronomen.nob.html oahpa.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

== Flere språk med dualis ==
* [[Proto-indoeuropeisk]]
** [[Sanskrit]]
** [[Avestisk]]
** [[Gammelgresk]]
** [[Gammelirsk]]
** [[Gammelkirkeslavisk]]
** [[Skotsk-gælisk]]
** [[Slovensk]]
* [[Arabisk]]
* [[Hebraisk]]
* [[Samiske språk]]
* [[Samojediske språk]]

== Dualis som grammatisk aspekt ==
Dualis er et grammatisk fenomen som ikke er bare [[indoeuropeisk]]. Dette er fordi det opptrer også i mange språk som ikke er indoeuropeiske.<ref>[[#refHaugenE|Haugen, Einar (1990)]], side 85</ref>

Grammatiske tall følger er nummerhiearki. <br />
:entall ← flertall ← dualis ← trialis og paucalis
Det aktuelle språket må ha entall for at det skal kunne ha flertall, og likeledes må det ha flertall for at det skal kunne ha dualis.<ref>[[#refCorbett|Corbett (2000)]], side 38</ref>

=== Relasjonell dualis/ Dualis som enhet ===
Denne typen dualis binder to forskjellige sammen til en. I stedet for å se på de to som forskjellige fra hverandre, bindes de sammen til en enhet.<ref name="Menninger1992" />

[[Mansi]], et [[finsk-ugrisk]] språk som snakkes i vest-[[Sibir]], har en "relasjonell" dualisform.<ref name="Corbett2000" /> Denne går ut på at hvis det i substantivfraser opptrer to separate substantiver i nær relasjon, settes disse substantivene i dualis.<ref name="Corbett2000" /> Se eksempel under:

* ''ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ''

:{|cellpadding="2"
|-
|ēkwa-ɣ || ōjka-ɣ || ōl-ēɣ
|-
|woman-DUAL ||man-DUAL || live-PRES.3.DUAL
|}

*a wife and husband live<ref name="Corbett2000">[[#refCorbett|Corbett, Greville G]], s. 228</ref>

Begge substantivene er i dualis, selv om det bare er ei kvinne og en mann. Det er bare to personer i denne setningen, og ikke fire.<ref name="Corbett2000" /> Merk også at ved å sette "mann" og "kvinne" i denne dualisformen, har det fått ny betydning: "mann og kone", altså to mennesker som er gift.

== Dualis' påvirkning på tellemåte ==
Mange språk uttrykker tallet ''to'' i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.<ref name="Menninger1992a" />

Ord for høyere enn to, som ''20, 200, 2000'' som fortsatt har sin gamle dualisform, kan være en indikasjon for hvordan det gamle menneskets oppfattelse av tall var.<ref name="Menninger1992a">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 14</ref> Det latinske ''vinigti'' har en gammel dualprefiks ''ṷi'' i tillegg til dualisendelse ''-i'' - ''vi-nigt-i''<ref name="Menninger1992c">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 150</ref> . De høyere titallene, som 30 ''triginta'', slutter på ''-a''. Det greske ''eí-kosi'', 20, skiller seg også klart ut fra de senere hele titallene som ''triákonta'', 30.<ref name="Menninger1992a" />

100 på slavisk er ''sto''. Den ubestemte flertallsformen for dette er ''sta''. 200 derimot heter dve ste ([[russisk]] ''dvě stě'', [[tsjekkisk]] ''dvě stě''). ''Stě'' er dualisformen (dobbel-hundre). ''Dve'' er derfor overflødig<ref name="Menninger1992a" /> Sanskrit brukte den gamle dualisformen ''dve śate'' i tillegg til den vanlige formen ''dviśatam''.<ref name="Menninger1992b">[[#refMenninger|Menninger, Karl (1992)]], side 15</ref>

== Relevant etymologi ==
Det indoeuropeiske ''dṷo'' har utviklet seg til gresk ''dýo'' ("to"), og på latin ''duo'' (den ene så godt som den andre).<ref name="Menninger1992a" /> Begge ordene har dualisendelse ''-o''.

Det indoeuropeiske ''ambhō'' utviklet seg til gresk ''ámpho'' ("begge"), latin ''ambo'' og sanskrit ''ubháu''.<ref name="Menninger1992a" /> Ved å droppe den første stavelsen første stavelsen ''ám-'' har vi gotiske ''ba'',''bai''. De gotiske formene utviklet seg videre til ''bajoþs'', hvorfra engelsk har ''both'' og gammel høytysk har ''be-de''.<ref name="Menninger1992a" /> Her ser vi også en likhet til det norske ''begge''.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
|ref= refAasen
|forfatter= Aasen, Ivar
|utgivelsesår= 1864
|artikkel= 
|tittel= Norsk Grammatik
|utgivelsessted= Oslo
|forlag= Den Norske Samlaget
|isbn= 
|url= http://www.aasentunet.no/download.asp?object_id=DAA2F4BB41A348F1977798C0894DDE07.pdf
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20110724174200/http://www.aasentunet.no/download.asp?object_id=DAA2F4BB41A348F1977798C0894DDE07.pdf
|arkivdato= 2011-07-24
}}
*{{Kilde bok
|ref=refCorbett
|forfatter= Corbett, Greville G.
|utgivelsesår= 2000
|artikkel=
|tittel= Number
|utgivelsessted=
|forlag= Cambridge University Press
|isbn= 0-521-64970-6
|url= http://books.google.no/books?id=7jc-pgAFcE0C&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refDiamond
|forfatter= Diamond, Robert E.
|utgivelsesår= 1970
|artikkel=
|tittel= Old English grammar & reader
|utgivelsessted= 
|forlag= Wayne State University Press
|isbn= 9780814315101
|url= 
}}
*{{Kilde bok
|ref=refHaspelmath
|forfatter= Haspelmath, Martin 
|utgivelsesår= 2004
|artikkel=
|tittel= Coordinating constructions
|utgivelsessted= 
|forlag= John Benjamins Publishing Company
|isbn= 9789027229663
|url= http://books.google.no/books?id=FxkobNpxQhwC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refKefer
|forfatter= Kefer, Michel og Auwera, Johan van der
|utgivelsesår= 1992
|artikkel=
|tittel= Meaning and grammar: cross-linguistic perspectives
|utgivelsessted= 
|forlag= Walter de Gruyter
|isbn= 9783110128055
|url= http://books.google.no/books?id=48xT8RU3AuAC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refHaugen
|forfatter= Haugen, Odd Einar
|utgivelsesår= 1998
|artikkel=
|tittel= Grunnbok i norrønt språk
|utgivelsessted= 
|forlag= Gyldendal
|isbn= 82-417-0970-6
|url= http://www.nb.no/utlevering/nb/dfbfa53910d5e9ff132ab22f07af0f23#&struct=DIV92
}}
*{{Kilde bok
|ref=refHaugenE
|forfatter= Haugen, Einar
|utgivelsesår= 1990
|artikkel=
|tittel= Babels forbrødring : om tospråklighet og språkplanlegging
|utgivelsessted= Oslo
|forlag= Universitetsforlaget
|isbn= 82-00-02972-7
|url= 
}}
*{{Kilde bok
|ref=refMenninger
|forfatter= Menninger, Karl
|utgivelsesår= 1992
|artikkel=
|tittel= Number words and number symbols: a cultural history of numbers
|utgivelsessted= 
|forlag= Courier Dover Publications
|isbn= 9780486270968
|url= http://books.google.no/books?id=BFJHzSIj2u0C&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref=refPokorny
|forfatter= Pokorny, Julius
|utgivelsesår= 1914
|artikkel=
|tittel= A Concise Old Irish Grammar and Reader
|utgivelsessted= 
|forlag= Halle a.S. : M. Niemeyer; Dublin : Hodges, Figgis
|isbn= 
|url= http://www.archive.org/stream/conciseoldirishg01pokouoft#page/n5/mode/2up
}}
*{{Kilde bok
|ref=refStifter
|forfatter= Stifter, David 
|utgivelsesår= 2006
|artikkel=
|tittel= Sengoídelc: Old Irish for beginners
|utgivelsessted= 
|forlag= Syracuse University Press
|isbn= 9780815630722
|url= http://books.google.no/books?id=CqOZYQAx_xIC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false
}}
*{{Kilde bok
|ref= refTobin
|forfatter= Tobin, Yishai
|utgivelsesår= 1994
|artikkel= 
|tittel= Invariance, markedness, and distinctive feature analysis: a contrastive study of sign systems in English and Hebrew
|utgivelsessted= 
|forlag= John Benjamins Publishing Company
|isbn= 9789027236142
|url= http://books.google.no/books?id=QjgSgDh80aAC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
|ref=refWikander
|forfatter= Wikander, Ola
|utgivelsesår= 2006
|artikkel=
|tittel= I døde språks selskap. En bok om veldig gamle språk.
|utgivelsessted= 
|forlag= Pax forlag
|isbn= 978-82-530-3387-7
|url= 
}}

== Eksterne lenker ==
*[http://snl.no/dualis/grammatikk Store norske leksikon – dualis]
*[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=dualis&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka|Nynorskordboka - dualis]

{{numerus}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]