Redigerer Dry low emission

'''Dry Low Emission''' (forkortes '''DLE''') er en teknologi som reduserer utslipp av [[NOx]] ved produksjon av elektrisitet med gassturbiner.<ref name=oljedir/><ref name=ntnu-oppg/><ref name=tubinhandbok/><ref name=sft/>  

Hvor mye NOx som produseres ved forbrenning er sterkt avhengig av temperatur og reduksjon av brenntemperaturen reduserer NOx-utslippene.<ref name=ntnu-oppg/>
Gassturbiner med DLE-teknologi ble utviklet for å oppnå lave utslipp uten å bruke vann eller damp til å senke brenntemperaturen (Wet Low Emmission (WLE) teknologi).<ref name=ntnu-oppg/><ref name=oljedir/>
WLE-teknologi stiller strenge krav til rensing av store mengder vann, er tungt og plasskrevende og kan være vanskelig å installere offshore.<ref name=oljedir/>
En DLE-turbin bruker forhåndsblandet brennstoff og ligner på en SAC-turbin, men er bygget opp etter andre prinsipper.<ref name=oljedir/><ref name=ntnu-oppg/>
En DLE-turbin er mer plasskrevende enn en SAC-turbin og kan ved bytte av turbin ikke kobles direkte til eksisterende prosessutstyr uten betydelige endringer i plasseringen av dette utstyret.<ref name=oljedir/> 
I stedet for én konsentrisk ring er det to eller tre ringer med forhåndsmiksere avhengig av type turbin.<ref name=ntnu-oppg/> 
DLE-teknologien krever et avansert kontroll- og styringsystem av et stort antall brennstoffdyser.<ref name=ntnu-oppg/><ref name=NTNUrapp/><ref name=oljedir/>  
DLE fører til lave NOx-utslipp ved at prosessen kjøres under lavt brensel- og luftforhold, temperaturen senkes og antenning skjer ved en lavere temperatur.<ref name=NTNUrapp/><ref name=ntnu-oppg/><ref name=NTNUrapp/><ref name=Boston/><ref name=oljedir/>

==Bakgrunn for teknologien==

Økt miljøfokus førte til at forskning på nye og bedre gassturbiner med vann-/dampinjeksjon skjøt fart på midten av 1970-tallet.<ref name=NTNUrapp/><ref name=lundphd/>    
Den beste teknologien kunne i 1980 redusere [[NOx]]-utslippene til 42 ppm og det ble senere forbedret til 25 ppm.<ref name=NTNUrapp/>   
I 1990-årene ble amoniakkinjeksjon og katalysatorer utprøvd og sent på 1980-tallet begynte turbinprodusentene å utvikle «Dry Low Emission-teknology» (DLE) for å komme utenom den teknologien som krevde vann- eller dampinjeksjon.<ref name=NTNUrapp/>   
I løpet av tiåret etter på ble DLE-teknologien utviklet og installert mange steder og førte til reduksjon i NOx-utslippene under 25ppm.<ref name=NTNUrapp/><ref name=sft/> 
DLE-turbinene har problemer med å oppnå lavere NOx-utslipp enn 9 ppm.<ref name=NTNUrapp/>   
For å oppnå reduksjonen fra 25 ppm til 9 ppm kreves det at 6 prosent mer luft må passere gjennom forblanderen.<ref name=NTNUrapp/>  
Nyere generasjoner DLE-brennere har en ekstra injeksjonsdyse som fører til at det kan oppnås bedre kontroll.<ref name=NTNUrapp/>   
Tilleggssystemer som ”Selective Catalytic Reduction” (SCR) er nødvendige for å oppnå utslipp under 2,5 ppm.<ref name=NTNUrapp/>  
Til sammenligning kan teknologier som bruker vann eller vanndamp (Wet Low Emmission (WLE) ) for å senke til å senke temperaturen i brennkammeret oppnå tilnærmet samme nivå NOx i avgassen (25 – 42 ppm).<ref name=oljedir/>  

== Bruk av DLE-teknologi i verden==
Dette er ikke en komplett oversikt, men eksempler på hvor og når DLE-teknologi er tatt i bruk eller var planlagt tatt i bruk. 
;I Norge
DLE-turbiner ble introdusert på norsk sokkel i 1998.<ref name=oljedir/>
Alle gassturbiner som er installert på norsk sokkel etter 2000 og som kun bruker gass som brennstoff er DLE-turbiner.<ref name=oljedir/>  
Anlegget på Kårstø var planlagt med DLE-teknologi.<ref name=NTNUrapp/> 
DLE-teknologi brukes av Statoil ASA, Hammerfest LNG.<ref name=klif/> 
Stortinget har godgjent at Gina Krog-plattformen ikke installeres med DLE-teknologi på grunn av at hele Utsirahøyden skal få tilførsel av elektrisk strøm fra land.<ref name=tu1/> 

;I Europa
30. april 2012 åpnet et gasskraftverk med DLE-teknologi i Waldhus i [[Bayern]] i Tyskland.<ref name=GRTgaz/> 

;I Amerika
I Alberta i Canada planla i 2003 bruk av DLE-teknologi i elektrisitetsforsyningen.<ref name=canada1/> 

;I Asia
DLE planlegges brukt i Australia.<ref name=queen/> 
Malampalay feltet i Filippinene ble tildelt i august 1998, konstruksjon av toppdekket til plattformen ble påbegynt i juni 1999 og ble montert 28. mars 2001.<ref name=filip/> <ref name=offshtech/>
Toppdekket var utstyrt med verdens første installering av RB211 med DLE-teknologi.<ref name=offshore/><ref name=halli/>

==Teknisk beskrivelse<small>{{tr}}</small>==

Konvensjonelle turbiner har inne i brennkammeret en enkel ring med brennstoffdyser. Mengde brennstoff varierer med lasten som er påført turbinen. En DLE turbin er utstyrt med 3 ringer med brennstoffdyser. Ring A, B og Ring C. Ring A er minst og ring C er størst. Ring B er i midten og er alltid tent under drift av turbinen. For å få en optimal blanding av luft og brennstoff igjennom hele lastområdet til turbinen blir først ring B brukt og videre A og B, B og C og til slutt ABC. Mengde brennstoff kan optimaliseres for hver av last modusene B, AB, BC og ABC. For å sikre seg at en finne riktig mengde brennstoff i hver modus blir det koblet til utstyr for å måle [[NOx]] og Co i eksosen. Brennstoffparametere blir lagret i turbinens kontrollsystem for hver av lastmodusene B, AB, BC og ABC. Måleutstyret for eksosmåling blir kun brukt under første igangkjøring og senere koblet ned.

== Referanser ==
<references>
<ref name=ntnu-oppg>{{Kilde artikkel|forfatter=Kristin Sundsbø Alne|tittel=Reduction of NOx Emissions from the Gas Turbines for Skarv Idun|publikasjon=Master of Science in Energy and Environment, NTNU|dato=juni 2007|url=http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:536427/FULLTEXT01.pdf|besøksdato=2014-07-12|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714154757/http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:536427/FULLTEXT01.pdf|arkivdato=2014-07-14}}</ref> 
<ref name=tubinhandbok>{{Kilde bok|forfatter=Meherwan P. Boyce|tittel=Gas Turbine Engineering Handbook|utgivelsesår=2012|forlag=Elsevier|isbn=0123838428|språk=engelsk|url=http://books.google.no/books?id=owLqP3prEmsC&pg=PA66&lpg=PA66&dq=%22Dry+Low+Emission%22&source=bl&ots=ZhweXB9bzT&sig=CjlylPFwOyvUVDlbHCa5uWU6HoA&hl=no&sa=X&ei=k4TBU4SnI4SBywOW8IHIDw&ved=0CIwBEOgBMBI#v=onepage&q=%22Dry%20Low%20Emission%22&f=false}}</ref> 
<ref name=NTNUrapp>{{Kilde www|forfatter=Kari Haugan, Vigdis Hjertaker, Karine Gaarder og Ingvar Kvande |tittel=NOx-reduksjon med vann-/dampinjeksjon |url=http://www.ipt.ntnu.no/~jsg/undervisning/naturgass/oppgaver/Oppgaver2005/05HauganHjertakerGaarderKvande.pdf |utgiver=NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK |dato=november 2005 |språk=norsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714175205/http://www.ipt.ntnu.no/~jsg/undervisning/naturgass/oppgaver/Oppgaver2005/05HauganHjertakerGaarderKvande.pdf |arkivdato=2014-07-14 }}</ref> 
<ref name=GRTgaz>{{Kilde www|tittel=Minister Zeil officially put into operation a new machine unit at Waidhaus (Press Release)|url=http://www.grtgaz-deutschland.de/en/node/375|utgiver=GRTgaz Deutschland|dato=30.04.2012|besøksdato=2014-07-12|språk=engelsk|sitat=On April 30, the minister for economic affairs of Bavaria, Martin Zeil, has officially put into operation a new machine unit at the MEGAL compressor station at Waidhaus. ... Its dry low emission (DLE) combustion system ensures the currently lowest possible emission values of nitrogen oxides.|arkiv-dato=2014-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714145558/http://www.grtgaz-deutschland.de/en/node/375|url-status=død}}</ref> 
<ref name=Boston>{{Kilde www |forfatter=Bord Gáis |tittel=Sustainability in the Pipeline |url=http://editions.sciencetechnologyaction.com/lessons2-12689.php |utgiver=Boston Scientific |dato=udatert |besøksdato=2014-07-12 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140723122853/http://editions.sciencetechnologyaction.com/lessons2-12689.php |arkivdato=2014-07-23 }}</ref> 
<ref name=filip>{{Kilde www|tittel=Malampaya, Philippines (World’s heaviest offshore floatover topsides installation at project award) |url=http://www.kbr.com/Projects/Malampaya/Malampaya-Profile.pdf |utgiver=kbr.com |dato=udatert |besøksdato=2014-07-12 |språk=engelsk |sitat=World’s first use of Dry Low Emission gas turbines offshore |postscript=. Forecast completion 2009. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150430132200/http://kbr.com/Projects/Malampaya/Malampaya-Profile.pdf |arkivdato=2015-04-30 }}</ref> 
<ref name=canada1>{{Kilde www|forfatter=Clean Air Strategic Alliance Electricity Project Team |tittel=An Emissions Management Framework for the Alberta Electricity Sector Report to Stakeholders |url=http://environment.gov.ab.ca/info/library/5976.pdf |utgiver=Clean Air Strategic Alliance, CANADA |dato=november 2003 |besøksdato=2014-07-13 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304094333/http://environment.gov.ab.ca/info/library/5976.pdf |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> 
<ref name=oljedir>
{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.npd.no/Publikasjoner/Rapporter/Utslipp-av-NOx-fra-petroleumsvirksomheten-pa-norsk-sokkel/6-NOx-reduserende-teknologi-pa-sokkelen/
 |tittel = Utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, kap. 6.1.1
 |besøksdato = 2014-07-12
 |utgiver = Oljedirektoratet
 |dato = 2013-07-10
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140714152519/http://www.npd.no/Publikasjoner/Rapporter/Utslipp-av-NOx-fra-petroleumsvirksomheten-pa-norsk-sokkel/6-NOx-reduserende-teknologi-pa-sokkelen/
 |arkivdato = 2014-07-14
 |url-status=død
 }}
</ref>  
<ref name=sft>{{Kilde www|tittel=Tiltaksanalyse for NOx : Utredning av mulige NOx-reduserende tiltak innenfor energianleggene på sokkelen, innenlands skipsfart og fastlandsindustrien|url=http://www.miljødirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/luft/2155/ta2155.pdf|utgiver=SFT|dato=udatert|besøksdato=2014-07-13|isbn=82-7655-281-1|postscript=. Etter mandat fra Miljøverndepartementet i brev av 23. mai 2005.|url-status=yes}}</ref> 
<ref name=queen>{{Kilde www|tittel=Australia Pacific LNG Project |url=http://www.aplng.com.au/pdf/lng_facility/App_N_Waste_Management_Plan.pdf |utgiver=AUSTRALIA PACIFIC LNG PTY LIMITED |dato=2010 |besøksdato=2014-07-13 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140221045245/http://aplng.com.au/pdf/lng_facility/App_N_Waste_Management_Plan.pdf |arkivdato=2014-02-21 }}</ref> 
<ref name=lundphd>{{Kilde www|forfatter=Ronald Whiddon|tittel=Application of Laser-based Diagnostics to a Prototype Gas Turbine Burner at Selected Pressures|url=http://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=4392448&fileOId=4392492|verk=Academic thesis for the degree of Doctor of Philosophy in Engineering.|utgiver=Faculty of Engineering at Lund University|dato=2014-04-01|besøksdato=2014-07-13|språk=engelsk}}</ref> 
<ref name=klif>{{Kilde www|tittel=Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013–2020 til Statoil ASA Hammerfest LNG|url=http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/kvoter/2013-2020/Tildeling_HammerfestLNG.pdf|utgiver=Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)|dato=15.06.2012|besøksdato=2014-07-13|språk=norsk|arkiv-dato=2014-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714171343/http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/kvoter/2013-2020/Tildeling_HammerfestLNG.pdf|url-status=yes}}</ref> 
<ref name=tu1>{{Kilde www|forfatter=Roald Ramsdal - Lars Taraldsen|tittel=ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN Statoil måtte velge mer forurensende gassturbin på Gina Krog|url=http://www.tu.no/petroleum/2014/01/28/statoil-matte-velge-mer-forurensende-gassturbin-pa-gina-krog|utgiver=Teknisk Ukeblad Media AS|dato=28. januar 2014|besøksdato=2014-07-13|språk=norsk|sitat=Opprinnelig ønsket Statoil å forsyne Gina Krog med kraft fra to lavutslipps gassturbiner. Disse skulle vært utstyrt med såkalt DLE-teknologi (Dry Low Emission), som blant annet reduserer utslipp av NOx, går det frem av et forslag som operatøren la frem i januar 2012. I mai i fjor godkjente imidlertid Stortinget at plattformen kan drives av en løsning som vil gi langt større utslipp av NOx og dårligere driftssikkerhet. ... Årsaken til at kraftforsyningen på plattformen ble endret til en løsning som gir større utslipp, var for å få plass til nødvendig utstyr for at plattformen skulle kunne ta i mot kraft fra land. Turbinløsningen ble omtalt som «midlertidig» av Statoil. ... «Konsekvensen av å endre base case er økte utslipp av NOx frem til elektrifisering», skriver Statoil i en konsekvensutredning fra 2012.}}</ref> 
<ref name=halli>{{cite web|title=Malampaya Topsides Installed in the South China Sea; Largest Integrated Deck In Asia Pacific|url=http://phx.corporate-ir.net/phoenix.zhtml?c=67605&p=irol-newsArticle_Print&ID=544855&highlight=|publisher=Halliburton Company|accessdate=16. juli 2014|language=engelsk|date=mars 2001|quote=Dry low emission gas generators were specified. This is a world first for RB211's installed offshore.}}</ref>
<ref name=offshore>{{cite web|title=ASIA/PACIFIC: Commissioning underway on Philippines' Malampaya platform|url=http://www.offshore-mag.com/articles/print/volume-61/issue-5/news/asia-pacific-commissioning-underway-on-philippines-malampaya-platform.html|publisher=PennWell Corporation, Offshore|language=engelsk|date=2001-01-05|quote=The topsides feature dry low emission gas generators, a world first for the RB211 units installed offshore.}}</ref>
<ref name=offshtech>{{cite web|title=Malampaya, Philippines|url=http://www.offshore-technology.com/projects/malampaya/|publisher=offshore-technology.com|accessdate=16. juli 2014|date=udatert}}</ref>

</references>

[[Kategori:Petroleumsvirksomhet]]