Redigerer Drusere

[[Fil:Flag of Druze.svg|thumb|Flagget til [[Jabal el Druze]], en autonom region i Syria fra 1921 til 1936. Fargene representerer de fem drusiske prinsipper.]]
'''Drusere''' ([[arabisk]]: دَرْزِيٌّ, ''darzī''), som kaller seg ''al-Muwaḥḥidūn'' (bokstavelig «monoteistene» eller «unitaristene»),<ref name="Doniger"> Doniger, Wendy (1999): [https://archive.org/details/isbn_9780877790440 ''Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions'']. Merriam-Webster, Inc. ISBN 978-0-87779-044-0.</ref><ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-of-islam-2/al-muwahhidun-COM_0824 al-Muwaḥḥidūn], Encyclopaedia of Islam, Second Edition, BRILL</ref><ref>[https://slovar-vocab.com/english/britannica-concise-encyclopedia/al-muwahhidun-6542245.html «al-Muwahhidun»], ''Slovar-vocab.com''</ref> er en [[Arabere|arabisk]] og [[arabisk]]talende [[Esoterikk|esoterisk]] [[Etniskreligiøs gruppe|etnoreligiøs gruppe]]<ref>Quigley, John B. (2005): [https://books.google.com/books?id=VaUvqHNd6m0C&pg=PA135 '»The Case for Palestine An International Law Perspective»']. Duke University Press. ISBN 978-0-8223-3539-9; s. 135.</ref><ref name="mack"> Harrison, Simon (2006): [https://books.google.com/books?id=B9-LF_Of_E8C&pg=PA121 ''Fracturing Resemblances: Identity and Mimetic Conflict in Melanesia and the West'']. Berghahn Books. ISBN 978-1-57181-680-1; s. 121–.</ref> fra Vest-Asia som holder seg til en drusisk tro, som i seg selv er en [[Abrahamittisk religion|abrahamittisk]],<ref>Abulafia, Anna Sapir (23. september 2019): [https://www.bl.uk/sacred-texts/articles/the-abrahamic-religions «The Abrahamic religions»] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/sacred-texts/articles/the-abrahamic-religions |date=20200712150432 }}, London: British Library.</ref> [[Monoteisme|monoteistisk]], [[Synkretisme|synkretisk]] og [[Naturreligion|etnisk religion]] hvis hovedprinsipper er [[Tawhid|Guds enhet]]<ref> Obeid, Anis (2006): [https://books.google.com/books?id=FejqBQAAQBAJ&pg=PT1 ''The Druze & Their Faith in Tawhid'']. Syracuse University Press. ISBN 978-0-8156-5257-1; s. s.</ref> og troen på [[reinkarnasjon]] og [[sjel]]ens evighet.<ref>Dana, Léo-Paul (1. januar 2010): ''Entrepreneurship and Religion''. Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-84980-632-9; s. 314.</ref><ref>Morrison, Terri; Conaway, Wayne A. (24. juli 2006): [https://archive.org/details/kissboworshakeha00morr_568 ''Kiss, Bow, Or Shake Hands: The Bestselling Guide to Doing Business in More Than 60 Countries''], Adams Media. ISBN 978-1-59337-368-9; s. 259.</ref> Tilhengere av den drusiske religionen kaller seg ganske enkelt «monoteistene» (''al-Muwaḥḥidūn'').<ref name="Doniger"/> De fleste drusiske religiøse praksiser holdes hemmelige.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Druze «Druze | History, Religion, & Facts»], ''Britannica''</ref> Druserne tillater ikke utenforstående å konvertere til deres religion. Ekteskap utenfor den drusiske troen er sjelden og frarådes sterkt.

Visdomsbrevene (''Rasa'il al-Hikmah''), et korpus av hellige tekster og religiøse brev fra lærere, er den grunnleggende og sentrale teksten i den drusiske troen.<ref>Abu Izzeddin, Nejla M. (1993): [https://books.google.com/books?id=BprjrZzee5EC&pg=PA108 ''The Druzes: A New Study of their History, Faith, and Society'']. Brill. ISBN 978-90-04-09705-6; s. 108.</ref> Tilhengere av den drusiske troen er både abrahamittisk og monoteisme, og har tatt til seg elementer fra andre omliggende trossamfunn, men anser drusisk tro som atskilt fra [[islam]], til tross for åpenbare likheter.<ref name="HarvardDivinity">[https://rpl.hds.harvard.edu/faq/druze-syria «Druze in Syria»], Religion and Public Life, Harvard Divinity School</ref> Druserne har tatt til seg elementer av [[Ismailitter|ismailisme]] (en gren av [[sjiaislam]]),<ref>Daftary, Farhad (2. december 2013): ''A History of Shi'i Islam''. I.B.Tauris. ISBN 978-0-85773-524-9.</ref> [[kristendom]],<ref name="Quilliam">Quilliam, Neil (1999): ''Syria and the New World Order''. Michigan University press. ISBN 9780863722493; s. 42.</ref> [[gnostisisme]], [[nyplatonisme]],<ref name="Quilliam"/> [[zoroastrisme]],<ref name="Quilliam"/><ref>Sālibī, Kamāl (2005): [https://books.google.com/books?id=F4YWAQAAMAAJ ''The Druze: realities & perceptions'']. Druze Heritage Foundation. ISBN 978-1-904850-06-9; s. 186–190.</ref> [[buddhisme]],<ref>Conder, Claude Reignier (20. september 2018): [https://books.google.com/books?id=BStwDwAAQBAJ&pg=PA80 ''Palestine'']. BoD – Books on Demand. ISBN 978-3-7340-3986-7; s. 80–.</ref><ref> [https://books.google.com/books?id=rG1tAAAAMAAJ ''Al-Rāfidān'']. Kokushikan Daigaku, Iraku Kodai Bunka Kenkyūjo. 1989. s. 2–.</ref> [[hinduisme]], [[Pytagoreer|pytagoranisme]],<ref>Rosenthal, Donna (2003): [https://books.google.com/books?id=b-w6GfokajcC&pg=PA296 ''The Israelis: Ordinary People in an Extraordinary Land'']. Simon and Schuster. ISBN 978-0-684-86972-8; s. 296.</ref><ref name="Kapur"> Kapur, Kamlesh (2010): ''History of Ancient India''], Sterling Publishers Pvt. Ltd. ISBN 978-81-207-4910-8.</ref> og andre [[filosofi]]er og tro, skaper en distinkt og hemmelighetsfull [[teologi]] basert på en [[Esoterikk|esoterisk]] tolkning av skrifter, som understreker sinnets rolle og sannhet.<ref name="Doniger"/><ref name="Kapur"/> Druserne tror på [[teofani]] og [[reinkarnasjon]] (gjenfødsel).<ref name="Nisan_95"> Nisan (2002), [https://books.google.com/books?id=keD9z1XWuNwC&pg=PA98 s. 95].</ref> Druzere tror at på slutten av gjenfødselssyklusen, som oppnås gjennom påfølgende reinkarnasjoner, er sjelen forent med det kosmiske sinnet (''al-ʻaql al-kullī'').<ref name="Druze.org.au"> [https://web.archive.org/web/20160214100847/http://www.druze.org.au/religion/ «Druze»], ''Druze.org.au''. 2015. Arkivert fra [http://www.druze.org.au/religion/ originalen] den 14. february 2016</ref>

Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor mange drusiske troende som finnes, men de fleste kilder eller kommentarer nevner i underkant eller overkant av en million i flere land.<ref name="HarvardDivinity"/>

== Bakgrunn ==
Drusernes samfunn ble grunnlagt i [[Egypt]] av kalifen [[Al-Hakim bi-Amr Allah|al-Hakim]] fra  det sjiittiske [[fatimid]]edynastiet i begynnelsen av [[900-tallet]]. Imam al-Darzi brakte den videre til Libanon, og religionen er oppkalt etter ham. Druserne  betegner seg  selv som  ''unitarer'' (arabisk: Al-Mouahhidoun). 

Etter al Hakims  død, ble druserne forfulgt. Samfunnet forsvant i Egypt, men levde videre i [[Syria]] og [[Libanon]].

Druserne har vært forfulgt av både kristne og muslimer og praktiserer derfor [[taqqiya]], forstillelse, som betyr at de bekjenner vanligvis ikke sin tro overfor fremmede. Fra [[1043]] var det ikke mulig for folk å konvertere til religionen. Den ble et lukket samfunn.

Druserne deltok på arabisk side under [[korstogene]]. De er fra denne  tida kjent som mektige krigere. I middelalderen hadde druserne betydelig selvstyre, men i 1588 kom folkegruppen under [[Det osmanske rike|osmansk]]  herredømme.

== Religiøs lære ==
Selv om drusernes lære er sterkt preget av den [[ismailitter|ismailittiske]] tradisjon, er forskjellene så store (for eksempel med elementer som [[platonisme]] og [[nyplatonisme]], [[reinkarnasjon|sjelevandring]]) at man betrakter den som en egen religion og ikke som en retning innen islam. Druserne har en [[allegori]]sk tolkning av [[Koranen]] og et eget læresystem. 

Læren om sjelevandring strider i alle fall mot islam. Druserne tror at menneskets sjel etter døden straks vandrer inn i et nyfødt menneske (men ikke til dyr eller andre vesener). På vei fra menneske til menneske streber sjelen etter fullkommenhet. Når det har nådd dette mål oppnår den enhet med al-Hakim.

Druserne kombinerer sin tro på reinkarnasjon med tro på parallelle verdener. Omstendighetene rundt et menneskes fødsel, foreldrene og andre omstendigheter knyttet til fødselen er forutbestemt og er alene fastsatt av Gud eller av et annet høyerestående vesen. Derav følger at misjonering eller konversjon ikke er tillatt. Slikt betraktes som fornektelse av Guds vilje og som et utilbørlig forsøk fra en lavere intelligens – mennesket – å «belære» en høyere intelligens – Gud. Druserne mener at det er en grunn til at Gud fordelte mennesker på forskjellige religioner. Og denne grunnen er ikke noe som mennesket skal prøve å beskjeftige seg med. Mennesket skal heller befatte seg med renselse av sin sjel  for å nå frem til et høyere værensnivå. På sin vei til dette målet og gjennom mange reinkarnasjoner kan mennesket havne i forskjellige roller og situasjoner. Derfor er det grunnlegende for druserne å akseptere andre religioner slik som de er, ettersom de spiller en lignende rolle i en struktur som mennesket ikke skal beskjeftige seg med.

Misjon overfor og konversjon av annerledes troende bedrives ikke av druserne, og heller ikke av egen drivkraft kan andre gå over til drusernes religion. Det var bare da religionen ble grunnlagt at utenforsående ble opptatt i den. Senere kan bare den betraktes som druser, som er barn av to drusiske foreldre.

Drusernes lære tillater kun et nøyaktig bestemt antall medlemmer i alle verdener. Det betyr at antallet drusere verken synker eller stiger.

Druserne tror at de har eksistert i millioner av år, om enn under forskjellige betegnelser. Al-Hakim regnes som den siste av en lang rekke manifestasjoner av Gud. 

Druserne ærer [[Jitro]]s grav i [[Hittin]]. Kalif Al-Hakims død i [[1021]] forstås av hans drusiske tilhengere som en overgang til en skjult tilstand, men at han skal komme tilbake fra den etter [[khiliasme|1000 år]] og gjenoppta sitt herredømme, og da over hele verden.

De troende inndeles i «uvitende» (''juhhâl,'' entall ''dschâhil)'' og innviede (''[[’uqqal]]'', entall ''’âqil,'' «forstandige»). De fleste, som omfatter både menn og kvinner, er voktere og bevarere av religionen og de av dens hemmeligheter som de «uvitende» ikke har kjennskap til. Både denne strukturen og avgrensningen mot utenforstående som er blitt forsterket av forfølgelser, har som følge at meget av den drusiske religions enkeltheter og praksis ikke er kjent utenfor en indre krets. Druserreligionen kan dermed betraktes som esoterisk. Det vil si som en hemmelighetsreligion. De innviede går typisk med hvitt hodeplagg og ellers svarte gevanter. I drusernes områder finnes det normalt ingen moskeer. De fleste kvinner går uten sjal. Bare ''uqqal'' har adgang til visse templer, seremonier og skrifter. Flertallet, ''juhhāl'', har ikke adgang her. 

Drusernes læresetninger er nedfelt i hellige skrifter som [[Kitab Al Hikma]]. Disse har vært holdt hemmelige inntil moderne tid, men er nå tilgjengelige i trykte utgaver. 

Drusernes tro og organisering har likheter med såvel [[sufisme]] som med slike esoteriske grupper i Midtøsten som [[Ahl-e Haqq]].

Druserne anerkjenner at både jødedom, kristendom og islam inneholder sannhet. De følger ikke muslimske lover og drar ikke på pilegrimsferd.

== Druserne i dag ==
[[Fil:Amin Tarif 1950.jpg|thumb|Den israelske druserlederen Sheikh Amin Tarif]]
Druserne lever i dag i fjellområder i Libanon, Israel og Syria, rundt [[Hermon]], [[Golan-høyden]], [[Galilea]] og [[Jebel al-Druze]]. 

I [[Syria]]  er druserne konsentrert i den sørvestlige delen av landet som  kalles [[Jebel al-Druze]]; drusernes fjell. Druserne var sentrale i det syriske opprøret mot fransk herredømme i 1925-27 og fortsatte å være en viktig maktfaktor i åra som fulgte. President [[Adib al-Shishakli]] sendte i 1952 den syriske hæren inn i de drusiske landsbyene og reduserte deres innflytelse sterkt. Mange drusere har siden vært aktive i det syriske [[Baath-partiet]].  

I [[Libanon]] har druserne under ledelse av [[Jumblatt]]-klanen vært en viktig politisk og militær aktør. Under  borgerkrigen fra 1975 – 1990 støttet de fleste druserne [[Det Progressive Sosialistpartiet]] til Walid Jumblatt, som var alliert med palestinske grupper og venstreorienterte arabere. Etter 1990 har Jumblatt motarbeidet syrisk dominans og nærmet seg de maronittiske kristne.    

Ved opprettelsen av staten [[Israel]] i 1948 valgte de fleste drusere i [[Galilea]] å bli boende, mens deres kristne og muslimske naboer flyktet. Galileiske drusere gjør tjeneste i den israelske hæren og grensepolitiet. Druserne på [[Golan-høyden]]e, som kom under israelsk kontroll i 1967, samarbeider derimot ikke med israelske myndigheter og nekter å frasi seg sitt syriske statsborgerskap. Under opptøyene i Syria i 2011 demonstrerte drusere på Golan til støtte for [[Bashar al-Assad]]s regime.<ref>[http://www.voanews.com/content/israeli-druze-keep-an-eye-across-fence-as-syria-upheaval-unfolds-121127329/172926.html Israeli Druze Keep An Eye Across Fence as Syria Upheaval Unfolds], VOANews.com</ref>

== Sosial  organisering ==
Drusiske samfunn ledes av hver sin verdslige sjeik. I [[Libanon]], [[Syria]] og [[Israel]] har druserne egne rettsinstanser som avgjør private spørsmål.

== Byer og landsbyer med drusere ==
*[[Choueifat]]
*[[Ebel es-Saqi]]
*[[El Ferdiss]]
* [[Majdal Shams]]
*As-Suwayda

== Se også ==	
*[[Israelske arabere]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Bibliography ===
* Abu-Izeddin, Nejla (1993): [https://books.google.com/books?id=BprjrZzee5EC ''The Druzes: A New Study of Their History, Faith, and Society''], 2. utg., Leiden, New York, Köln: Brill. ISBN 90-04-09705-8.
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Druses «Druses»], ''Encyclopædia Britannica''. '''8''' (11. utg.). Cambridge University Press; s. 603–606.
* {{Cite book | url = https://books.google.com/books?id=2nCWIsyZJxUC | title = The Druze in the Middle East: Their Faith, Leadership, Identity and Status | first = Nissim | last = Dana |publisher=Sussex University Press |year=2003 |isbn=978-1-903900-36-9 }}.
* Hitti, Philip Khūri (1924): [https://books.google.com/books?id=B_YJAvND0RwC ''Origins of the Druze People and Religion'']. Forgotten Books. ISBN 978-1-60506-068-2.
* Makarim, Sami Nasib (1974): [https://books.google.com/books?id=Ouh4AAAAMAAJ ''The Druze Faith''], Caravan Books. ISBN 978-0-88206-003-3.
* {{Citation | title = Minorities in the Middle East: a history of struggle and self-expression | first =Mordechai | last = Nisan | edition= 2nd, illustrated | year=2002 | isbn=978-0-7864-1375-1|access-date=4 April 2012 |url= https://books.google.com/books?id=keD9z1XWuNwC | publisher = McFarland}}
* Swayd, Samy S (2006): [''Historical dictionary of the Druzes. 3''], illustrert utg., Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-5332-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.leksikon.org/art.php?n=3700 Dansk side om druserne]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Libanon]]
[[Kategori:Syria]]
[[Kategori:Israel]]
[[Kategori:Abrahamittiske religioner]]