Redigerer Druide

[[Fil:Druids celebrating at Stonehenge (0).png|thumb|Moderne druider samlet ved [[Stonehenge]].]]
'''Druide''', medlem av kelternes lærde klasse som fungerte som [[prest]]er, [[lærer]]e og [[dommer]]e.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Druid «druid», ''Britannica]</ref> [[Antikken]]s kilder gir et sammensatt bilde av druidene som rådgivere for kongen, som offerprester og [[spådom|spåmenn]], fryktet og æret pga sin angivelige kontakt med høyere makter.
[[Fil:Druids_Inciting_the_Britons_to_Oppose_the_Landing_of_the_Romans.jpg|thumb|En druide med den gylne [[sigd]]en som omtales av [[Plinius d.e.]]]]
Noen [[nyreligiøsitet|nyreligiøse]] grupper ledes av selvbestaltede druider og dyrker deres lære.<ref>https://druidry.org/</ref>

== Etymologi ==
Ordet «druide» kommer fra den [[indoeuropeisk]] [[ordstamme]]n ''deru'' eller ''dreu'' som også er opphav til norske ord som «tre», «trug», «traust» og «tro», og engelsk ''tree'' («tre»), ''truth'' («sannhet»), ''trust'' (= «tillit»), ''betroth'' (= «[[forlovelse|forlove]]»), ''endure'' (= «utholde») og ''tryst'' (= «hemmelig [[stevnemøte]]»). På [[gresk]] ble det opphav til ordene ''drys'' (= [[eik]])<ref>[https://web.archive.org/web/20080629193754/http://www.bartleby.com/61/roots/IE87.html Rotordet ''deru/dreu'' som opphav til ord i norsk, engelsk og gresk, ''Bartleby]</ref> og [[dryade]]. «Druidene utfører intet offer uten et eikeblad, derav deres navn, «druider», fra det greske ordet ''dryas'', som betyr «eik».» ([[Plinius d.e.]])

Ordet sammenfaller med gammelirsk ''drui'' (= druide, [[trollmann]]), gammel[[kornisk]] ''druw'' og [[walisisk]] ''dryw'' (= en seer; en [[gjerdesmett]]). Dermed kan det rekonstrueres et proto-keltisk ord, ''*dru-wid-s'' (= «eikeseer», «eikekjenner») ut fra [[proto-indoeuropeisk]]e ordstammer, ''*deru-/dreu'' og ''*weid-'' (= å se). Dette støttes av Plinius d.e., som i sin [[naturhistorie]] knytter ordet til gresk ''drys'' (= eik), mens walisisk ''dryw'' betyr både «druide», «seer» og «gjerdesmett».<ref>[https://www.wordsense.eu/dryw/ Walisisk ordbok: ''dryw]</ref>

== Det historiske materialet ==
Den første omtale av druider er i to tapte greske [[tekst]]er fra rundt 300 f.Kr., en oversikt over filosofer av [[Sotion]] fra [[Alexandria]], og en studie om [[magi]] tilskrevet [[Aristoteles]]. Disse tekstene er i dag bare kjent fordi de siteres av [[Diogenes Laertios]] i ''Vitae'' fra rundt 200 e.Kr. der han skriver: «Noen sier at filosofien har sin opprinnelse hos [[barbar]]ene.» Laertios nevner persernes, babylonernes og indernes magikere, «og blant keltere og gallere menn kalt druider og ''semnothei''».<ref>[https://people.stfx.ca/mlinklet/ClassicalAuthors.htm Laertios siterer Aristotels' og Sotons omtale av druider]</ref> 
[[Fil:Motte_Druide_coupant_le_gui_au_6e_jour_de_la_lune.jpg|thumb|Druide skjærer [[misteltein]] ned fra en eik, slik Henri-Paul Motte tenkte seg det ut fra Plinius' beretning.]]
Diogenes Laertios fortalte også at druidenes utsagn kom i form av [[gåter]], og at de la vekt på at gudene måtte dyrkes, ondt unngås, og mandig oppførsel opprettholdes. [[Pomponius Mela]] forteller i ''De Situ Orbis'' fra år 50 e.Kr. at «kelterne har sin egen form for [[retorikk|veltalenhet]], og visdomslærere kalt druider. Disse hevder å kjenne verdens størrelse og form, himmelens og stjernenes bevegelser, og gudenes vilje. De lærer mange ting til Gallias [[adel]] i løpet av en undervisning som strekker seg over så mye som tyve år, der de møtes i hemmelighet enten i en hule eller avsides daler.»<ref>[https://www.johnhuntpublishing.com/blogs/moon-books/old-gods-new-druids-an-excerpt/ Robin Herne: ''Old Gods, New Druids]</ref>

Antikke kilder omtaler også prestinner og kvinnelige druider i de keltiske stammene.<ref>[https://www.researchgate.net/publication/284284164_Druids_and_Druidesses_Gender_Issues_in_Druidry Adam Anczyk: ''druids and druidesses]</ref>  

Plinius er den som beskriver druider på nattlige vandringer til [[hellig lund|hellige lunder]], der de skar [[misteltein]] ned av trærne med en [[sigd]] av [[gull]]. «Druidene, som de kaller sine magikere, holder ingenting mer hellig enn mistelteinen og treet den vokser på, forutsatt at det er et eiketre.» Imidlertid er misteltein uvanlig på eik. «Misteltein er sjelden og samles...spesielt på [[månen]]s sjette dag.» Han beskriver en [[bankett]] under et tre, dit to hvite okser føres. En prest i hvite klær klatrer opp i treet, og med en sigd av gull skjærer han ned mistelteinen som faller i et hvitt klede. Deretter drepes offerdyrene mens [[bønn]]er fremføres til en gud. «De tror at misteltein i [[drikke]] vil gjøre ethvert dyr fruktbart, og at det er en [[motgift]] mot alle typer gift.»  Historien kan Plinius ha fått fra [[Poseidonios]] fra [[Rhodos]] som hadde besøkt Gallia og siteres i senere verk.<ref>[http://www.attalus.org/old/athenaeus4.html#154 Poseidonios siteres i kap. 36]</ref>

:[[Julius Cæsar]] skriver i ''[[Gallerkrigen]]'': ''I hele [[Gallia]] finnes bare to klasser av menn som har en ærefylt rang, den ene er druidene, og den andre er ridderne. Druidene egner seg til [[kult]]-virksomhet, de sørger for offentlige og private [[offer]], et stort antall menn samles rundt druidene for å lære, og de æres høyt av [[Gallere|gallerne]]. De avgjør alle spørsmål som oppstår i statlige eller private tvister. Når en forbrytelse er gjort, eller et [[mord]], en [[arv]]esak eller et [[grense]]forløp er omstridt, har druidene det avgjørende ordet, og idømmer [[straff]] og belønning. Man tror at druidenes lære stammer fra Britannia ''(kanskje [[England]] eller det nåværende [[Bretagne]])'', og dit ble druidene ført for videre utdanning, i form av [[vers]] som de lærer seg utenat. De finner det under sin verdighet, å skrive ned disse versene, av to grunner: dels vil de ikke at denne kunnskapen skal komme i urette hender, dels vil de unngå at en druide stoler mer på det skrevne enn på sin egen dømmekraft. Den totale læretiden deres er tjue år, i denne tiden deltar de ikke i [[krig]], og de betaler ikke [[skatt]]. Kjernen i religionen deres er [[sjelevandring]], troen på at [[sjel]]en etter døden flytter inn i en ny kropp. Ettersom frykten for døden dermed blir uvesentlig, styrkes deres tapperhet i felten.''

[[Strabon]] skrev at blant gallerne ble ''bardoi, vates'' og druidene holdt høyest i ære. ''Bardoi'' var [[skald]]er og sangere; ''vates'' var seere og naturfilosofer, mens druidene stod for både natur- og moralfilosofi, og fikk det avgjørende ord i mange saker. De førte fredsforhandlinger, og særlig [[drap]]ssaker ble avgjort av dem. «Ikke bare druidene, men også andre, mente at menneskesjelen og [[universet]] var udødelige, selv om både ild og vann kunne vinne over dem.»<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/4D*.html#4.5 ''Geography'': Book IV Chapter 4]], [[Strabon]] om gallerne (engelsk tekst)</ref>

Skribenter som [[Diodorus]] og Strabon som hadde mindre førstehåndskunnskap enn Cæsar, mente at druider, ''bardoi'' (skalder) og ''vates'' (sannsigere), tilhørte samme klasse. Julius Cæsar mente at de kunne skrive [[gresk]], men fant det «utillatelig å la denne kunnskapen bli skrevet ned». Han holdt forresten med dem i dette: «Det skjer ofte at de som stoler på skriftlige dokumenter, er mindre flinke til å lære utenat, og har dårligere [[hukommelse]].»<ref>Olsen, Ted (2008): ''Kristendommen og kelterne'', Oslo: forlaget Luther, ISBN 978-82-531-4564-8; s. 29</ref>

Ut fra [[Tacitus]]' beretning om romernes erobring av [[Anglesey]] er druidene blitt knyttet til stedet. Han forteller at på stranden stod en oppstilling av bevæpnede keltere, mens kvinnene deres sprang innimellom rekkene «som [[Erinyer|furier]], svartkledde og med ukjemmet hår», mens de svingte fakler og anropte himmelen. De romerske troppene ble nesten lamslått ved synet, men oppmuntret av kommandanten forsikret de hverandre at de ikke skulle vike for en slik forsamling av «kvinnfolk og [[fanatiker]]e», som da også måtte gi tapt for det etterfølgende romerske angrepet. En romerske [[garnison]] ble opprettet, og kelternes hellige lundene hogd ned, «''for de anser det som en from plikt å væte sine [[alter]]e med [[krigsfange]]rs [[blod]] og å rådføre seg med sine guddommer ved hjelp av menneskelige [[innvoller]]''».<ref>[https://museum.wales/articles/1016/Ancient-druids-of-Wales/ Tactius' beretning om erobringen] av [[Anglesey]]</ref>

=== Coligny-kalenderen ===
[[Fil:Calendrier de Coligny - BR.001 - Musée Lugdunum.jpg|thumb|Bevarte bruddstykker av den druidiske Coligny-kalenderen.]]
Selv etterlot druidene ingen [[Tekst|skriftlige]] spor, men Coligny-kalenderen, datert til annet århundre e.Kr. og funnet i Coligny i [[Ain (departement)|Ain]] i [[Frankrike]] i 1897, kan i dag ses på museet i [[Lyon]]. Den er av [[bronse]], men brutt i 73 stykker som lot seg samle til en sol- og månekalender som følger både [[månefase]]ne og [[solår]]et. Det antas at kalenderen ble ødelagt av romerne pga sin tilknytning til druidisk praksis. Som vår kalender deler den året i tolv måneder. Hver måned har 29-30 dager,<ref>[https://www.ancient-origins.net/artifacts-other-artifacts/coligny-calendar-1800-year-old-lunisolar-calendar-banned-romans-002429 ''Coligny-calendar, banned by Romans]</ref> slik at et vanlig år bestod av 354 dager. Etter to og et halvt år ble det dermed nødvendig å korrigere tidsregningen ved hjelp av en 13. måned, stukket inn før den første måneden, ''samonios'', og mellom den 6. og 7. måneden, ''cutios'' og ''giamonios'' i det det 3. året av hver femårs syklus. Det vites ikke sikkert hva disse innsatte månedene ble kalt, men den første kan ha hett ''quimonios'' og den andre ''rantaranos'' eller ''bantaranos'', ut fra det man kan lese seg til på tavlens bruddstykker. Månedene som ble delt i to, og starten av andre halvdel, var merket med ordet ''atenoux'' (= fornyelse). Av den grunn har noen forskere tenkt seg at måneden begynte ved [[fullmåne]], slik at månedens andre halvpart tok til ved [[nymåne]], derav «fornyelsen», men det vet man ikke. Huller på kalendertavlens venstre side var der en knagg ble satt inn for å vise hvilken dato man befant seg på.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Miranda J Green, ''The Druids'' (eng.), ''Die Druiden'' (ty.)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltisk mytologi]]
[[Kategori:Religiøse titler]]