Redigerer Drosophila

{{Taksoboks
| navn=''Drosophila'' 
| bilde=Drosophila melanogaster - side (aka).jpg
| bildetekst= [[Bananflue]] ''Drosophila melanogaster'' 
| norsknavn= 
| vitenskapsnavn= ''Drosophila melanogaster'' 
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
| familia = [[Fruktfluer]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=ca. 1500
| habitat=på land; tiltrekkes ofte mat som er [[fermentering|gjæret]], [[kompost]] og annet
| utbredelse=hele verden
}}
{{Taksoboks-slutt}}

'''''Drosophila''''' er en [[slekt (biologi)|slekt]] av små [[fruktfluer]] som finnes over hele verden. De kalles også '''bananfluer''', '''ølfluer''', '''pubfluer''' eller '''vinfluer''' på grunn av mange av artenes tendens til å henge rundt rundt overmoden eller råtnende [[frukt]] eller [[alkohol]]holdige drikkevarer, fordi [[larve]]ne hos de fleste artene lever av [[gjær]]. De bør ikke forveksles med den beslektede familien [[Tephritidae]], som også av og til kalles fruktfluer (noen ganger referert til som «sanne fruktfluer"), som primært legger egg på umoden eller moden frukt, med mange arter blir ansett som destruktive landbruket skadedyr, spesielt i [[Middelhavet|middelhavsområdet]]. Noen av artene av ''Drosophila'', særlig [[bananflue]] ''Drosophila melanogaster'', har vært mye brukt i forskning på [[genetikk]] og er et vanlig [[modellorganisme]] i [[utviklingsbiologi]]. Begrepene «bananflue» og «''Drosophila''» brukes ofte synonymt med denne arten i moderne biologisk litteratur. Hele slekten inneholder mer enn 1500 arter og varierer mye i utseende, atferd og habitat.<ref name=taxodros>{{cite web |author=Gerhard Bächli |url=http://www.taxodros.uzh.ch/ |title=TaxoDros: the database on taxonomy of Drosophilidae|date=1999–2006 }}</ref>

==Etymologi==
Begrepet "Drosophila" betyr «dugg-elskende», er en moderne vitenskapelig [[latin]]sk tilpasning av det greske δρόσος, ''drosos'' (dugg), og φίλος, ''philos'' (kjærlig) med den latinske feminine endelsen -a.

==Bygning og levevis==
[[Fil:Drosophila residua head.jpg|thumb|''Drosophila''-hode i profil, med de karakteristiske buskete antennefilamentene over øynene.]]
''Drosophila''-artene er små fluer, vanligvis blek gul til rødbrun til svart, med røde øyne, ofte med mørke striper på bakkroppen. Mange arter har forskjellige sorte felter som danne mønstre på vingene. Antennen har en utløper som er [[fjær]]greinet. Åremønsteret i [[vinge]]ne er lik det som ellers er vanlig i familien. De fleste er små, ca 2–4&nbsp;mm lang, men noen, spesielt mange av Hawaii-arter, er større enn en [[stor husflue]] ''Musca domestica''. Flere arter, inkludert [[bananflue]] ''Drosophila melanogaster'', D. immigrans, og D. simulans, er nært knyttet til mennesker, og er ofte referert til som tamdyr eller husdyr. Disse og andre arter (''D. subobscura'', ''Zaprionus indianus'') har blitt innført over hele verden av menneskelige aktiviteter, særlig transport av frukt.<ref>{{cite journal |author=C. R. Vilela |year=1999 |title=Is ''Zaprionus indianus'' Gupta, 1970 (Diptera, Drosophilidae) currently colonizing the Neotropical region? |journal=Drosophila Information Service |volume=82 |pages=37–39}}</ref><ref>{{cite journal |author1=Kim van der Linde |author2=Gary J. Steck |author3=Ken Hibbard |author4=Jeffrey S. Birdsley |author5=Linette M. Alonso |author6=David Houle |year=2006 |title=First records of ''Zaprionus indianus'' (Diptera, Drosophilidae), a pest species on commercial fruits, from Panama and the United States of America |journal=[[Florida Entomologist]] |volume=89 |issue=3 |pages=402–404 |doi=10.1653/0015-4040(2006)89[402:FROZID]2.0.CO;2}}</ref><ref>{{cite journal |author=S. Castrezana |year=2007 |title=New records of ''Zaprionus indianus'' Gupta, 1970 (Diptera, Drosophilidae) in North America and a key to identify some ''Zaprionus'' species deposited in the ''Drosophila'' Tucson Stock Center |journal=Drosophila Information Service |volume=90 |pages=34–36}}</ref>

''Drosophila''-arter finnes over hele verden, med flere arter i tropiske regioner. De kan finnes i ørkener, tropisk regnskog, byer, sumper, og alpine soner. Noen nordlige artene kan gå i [[dvale]] om vinteren. Omkring 30 arter lever i Norge. De fleste legger [[egg]] i ulike typer råtnende plante og soppmateriale, inkludert frukt, bark, algematter, blomster og sopp. Larvene av minst én art, ''D. suzukii'' kan også leve av inn frisk frukt og kan noen ganger skade fruktavlinger.<ref>{{cite web |url=http://cisr.ucr.edu/spotted_wing_drosophila_cherry_vinegar_fly.html |author=Mark Hoddle |accessdate=29. juli 2010 |title=Spotted Wing Drosophila (Cherry Vinegar Fly) ''Drosophila suzukii'' |publisher=[[Center for Invasive Species Research]]}}</ref> Noen arter har byttet til å være [[parasitt]]er eller [[Predator|rovdyr]]. Mange arter kan bli tiltrukket av lokkemat av gjærede bananer eller sopp. Hanner samler seg på området med egnet mat for larvene for å konkurrere om hunnene, danner [[parringsleik]]er eller, parer seg i andre områder enn der hunnene legger eggene.

Hanner av denne slekten er kjent for å ha de lengste [[sædcelle]]r av noe studert organisme på jorda. Særlig ''[[Drosophila bifurca]]'' har velvoksne spermier, som kan nå opp til 58&nbsp;mm.<ref name="Pitnick">{{cite journal|author1=Scott Pitnick |author2=Greg S. Spicer |author3=Therese A. Markow |year=1995 |title=How long is a giant sperm? |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=375| issue=6527 |page=109 |pmid=7753164 |doi=10.1038/375109a0}}</ref> Sædcellene består stort sett av en lang hale, og leveres til hunnene i sammenfiltrede spoler. De andre medlemmene av slekten ''Drosophila'' danner også stort sett få men store sædceller.<ref name="Joly-2007">{{cite journal |author1=Dominique Joly |author2=Nathalie Luck |author3=Béatrice Dejonghe |year=2007 |title=Adaptation to long sperm in ''Drosophila'': correlated development of the sperm roller and sperm packaging |journal=[[Journal of Experimental Zoology]] B: Molecular and Developmental Evolution |volume=310B |issue=2 |pages=167–178 |doi=10.1002/jez.b.21167 |pmid=17377954}}</ref> Spermiene hos ''D. melanogaster'' er mer beskjedene, bare 1,8&nbsp;mm lange, selv om dette fremdeles er omtrent 35 ganger lengre enn sædceller hos mennesker. Flere av ''D. melanogaster'' nermeste slektninger er kjent for å pare seg med [[traumatisk inseminasjon]].<ref name="kamimura">{{cite journal |last=Kamimura |first=Yoshitaka |date=2007-08-22 |title=Twin intromittent organs of Drosophila for traumatic insemination |journal=Biol Lett. |volume=3 |issue=4 |pages=401–404 |publisher=The Royal Society |pmid=17519186 |pmc=2391172 |doi=10.1098/rsbl.2007.0192 }}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Fluer]]