Vis kilden til Dradukke

[[Fil:Mjölkhare_från_1400-talet_i_Härkeberga_kyrka_0718.jpg|thumb|«Melkehare» fra 1400-tallet, malt av [[Albertus Pictor]] i Härkeberga kirke, [[Sverige]].]]
[[Fil:NaplesDioscuridesMandrake.jpg|thumb|[[Alrune]]n, en rotvekst som ligner en menneskekropp, var alt i [[antikken]] tolket som en [[lykkebringer]]. Illustrasjon fra [[Dioskorides]]' ''De materia medica''.]]
'''Dradukke''' eller '''dragedukke, dradokke''' og '''dragedokke''', er [[dukke]]lignende gjenstander som i [[folketro]]en trakk til seg og overlot til eieren noe eieren ønsket seg.

Melk og smør var ettertraktede fødevarer, og en [[heks]] kunne angivelig «fjernmelke» ved å stikke en kniv i veggen hjemme hos seg selv; men noen sendte «trollkatten» sin etter melken. En trollkatt ble laget av ni filler, alle stjålet og av ulik farge, surret sammen til et nøste. Så skar heksen seg i venstre lillefinger og lot tre dråper [[blod]] dryppe på nøstet med ordene: «''Nå har jeg gitt deg legeme og blod, [[fanden]] gi deg liv''».<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 330), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> 
På [[Åland]] er det kjent [[rettergang]]er der kvinner ble anklaget for å tuske til seg smør på overnaturlig vis. Ved rettergang i august 1666 nevnes rop, ved rettergang 11. mars 1668 hevdet at det ble tutet i horn, da folk i [[Kalmar]] sogn forklarte seg om en kvinnes smør-affærer. Dette ble satt i forbindelse med tuting i horn folk hadde hørt flere [[skjærtorsdag]]smorgener.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/931528.pdf Jan Wall: ''Tjuvmjölkande väsen'',] doktoravhandling [[Uppsala universitet]] 1977, ISBN 91-554-0572-X, ''slaegtsbibliotek.dk'' (s. 5)</ref>

Av fugler ble [[nattravn]]en mistenkt; dens [[latin]]ske navn ''caprimulgus'' betyr «geitemelker», nettopp fordi folketroen i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]] trodde den tyvmelket [[geiter]] og [[kveg]]. Så sent som rundt 1800 skal [[zoolog]]er ha diskutert om dette kunne stemme.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/931528.pdf Jan Wall: ''Tjuvmjölkande väsen'' (s. 4)]</ref> 

På [[Smøla]] på Nordmøre fantes en [[muntlig tradisjon]]:<blockquote>«''Vilde nokon få seg ei dragedokke, måtte han stele høgre tommelfingeren av ein daud tjuv. Fingeren skulde han rulle inni i eit silketørkle. Den som hadde ei slik dragedokke, kunde ynskje seg alt han vilde, so fekk han det.''»<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/4e2bd0f8d100045b8d65f35a60616950?index=1 Martin Bjørndal: ''Segn og tru – folkeminne frå Møre]</ref>

Parallelt med tyvmelkende vesener knyttet til kvinner, forekommer dragvesener som knyttes til menn, slik som [[alrune]]n eller «galgemannen», en rot fra [[mandragora]], kjent alt i [[antikken]] og tenkt å ha evne til å fremme kjærlighet og velstand.
«Galgemann» var en alrunerot som ifølge folketroen vokste under [[galge]]r, og ble antatt å kunne hjelpe golde kvinner til å bli fruktbare. Både [[Homer]] og Plinius nevner den;<ref>«galgemann» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. februar 2026 fra [https://snl.no/galgemann]</ref> tanken var at den som ble hengt, i dødsøyeblikket fikk [[ereksjon]] og sædavgang, og fra sæden ville det spire en alrunerot på galgebakken.<ref>«alrunerot» i ''Det Norske Akademis ordbok.'' Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. [https://naob.no/ordbok/alrunerot] (hentet februar 2026)</ref> [[Universitetet i Bergen]] har en slik alrunerot i sin varetekt, utstilt iallfall fra [[1848]] med forklaringen «''Alrune eller Galgemand, Roden af en Urt, som siges at voxe blot paa Retterpladse, og at give Besidderen overnaturlige Kræfter samt Lÿkke til at finde skjulte Skatte.''»<Ref>
[https://tohundrefortellinger.w.uib.no/1903/09/27/1903-den-forfalskede-alruneroten/ Henrik von Achen: «1903 Alruneroten»]</ref>

Alrune lar seg ifølge [[Frederik Christian Schübeler]] drive frem i Norge, men vokser vilt i Sør-Europa og [[Orienten]]. Eksemplarer kjent i Norge må ha vært importert. Th.S. Haukenæs har imidlertid etter muntlig tradisjon fra Graven i [[Hardanger]] gitt anvisning til en hjemmegjort tilvirkning av «dragaredokka»:
<blockquote>
''Man finder sig endel [[bark|Bjørkenæver]] og danner deraf en Dukke; denne lægger man under en Elvebro og lader den ligge der urørt i 7 Aar. Hver Gang, man i denne Tid gaar [[nattverd|til Alters]], maa man tage med sig et Stykke af [[Brød]]et og nogle Draaber af Vinen og lade Dukken faa samme. Blir dette gjort, er hun dermed hans Tjenerinde. Naar Eieren af en Dragedukke ønsker sig Penge, beder han hende fare enten paa [[havbunn|Havsens Bund]] eller til Kiste-Bunden efter dem. Skal hun paa Kiste-Bunden efter dem, saa ler hun; skal hun derimod paa Havsens Bund, da græder hun.''
</blockquote>
Ettersom [[Jesus]] selv foreskrev [[nattverd]]en ved å hevde at brød og vin var av hans eget kjøtt og blod, ble også hostien regnet som et virksomt middel for å gi dukken liv.  

Dradukker er i samme kategori som heksenes trollkatt, [[noaide]]nes «[[ganding|gandflue]]» og [[inuitt]]enes [[tupilak]] ved at de er heksens eller sin herres lydige tjenere. Tupilak'en var en [[hevn]]er og døds[[golem]], laget av rester av døde dyr og mennesker for å ramme en annen med sykdom og ulykke. Men var offeret en større trollmann enn avsenderen, var risikoen der at tupilak'en i stedet angrep sin skaper.<ref>[https://daynesdiscoveries.com/2024/08/28/the-tupilak-mystical-artifacts-of-greenlands-inuit-culture/ «The tupilak», ''daynesdiscoveries.com]</ref> 

==Sagn om dradukker==
En type [[sagn]] forteller om noen som finner ei dradukke og tar den med seg hjem til barna uten å vite hva det egentlig er for et magisk vesen. Er den for fin til å lekes med, settes den på en hylle, legges i en kiste eller inne i et skap. Da det dukker opp sølvmynter og andre verdisaker i huset, forstår de at noe er galt, og søker hjelp hos en prest eller trollkyndig. De får det råd å legge dradukka tilbake der de fant den. Dermed blir de endelig kvitt den igjen.

==Dradukker i operaen==
Den norske [[komponist]]en [[Geirr Tveitt]] skrev en [[opera]] i fem akter ved navn ''[[Dragaredokko]]'', hans opus nr. 104. Operaen finnes i dag kun i klaveruttog og et gammelt lydopptak, etter at original[[partitur]]et gikk med i den tragiske brannen på komponistens gård i 1970.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*[[Thrond Sjursen Haukenæs]]: ''Natur, Folkeliv og Folketro i Hardanger belyst ved Natur- og Folkelivsskildringer, Eventyr, Sagn, Fortællinger o. s. v. fra ældre og nyere Tid''. Samlet og udgivet af... Anden Del. Udgiverens Forlag. Graven 1887, s, s. 68. (Nytt opptrykk. 2003.)
*[[Frederik Christian Schübeler]]: ''Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie''. 3die Bind. W.C. Fabritius & Sønner. Christiania 1889, s. 166.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Dukker]]