Redigerer Drøm

[[Fil:Antonio de Pereda - The Knight's Dream.JPG|right|thumb|Drømmer er [[sanseopplevelse]]r i [[bevissthet]]en under [[søvn]].{{Byline|type=Maleri|Antonio de Pereda: «[[Ridder]]ens drøm», 1655.}}]]
[[Fil:Michael Lukas Leopold Willmann 001.jpg|thumb|[[Første Mosebok]] forteller om [[Jakob (stamfar)|Jakob]] i [[Betel]] som drømmer om en stige av [[engel|engler]] mellom jord og himmel og om Guds varsel om hans folks store framtid.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+28&type=and&book2=-1&searchtrans= 1 Mos 28: Jakob drømmer]</ref>{{Byline|type=Maleri|Michael Willmann: «Jakobs stige», ca. 1691.}}]]
En '''drøm''' er en opplevelse under [[søvn]], det vil si «en rekke av bilder, [[tanke]]r, lyder eller [[følelse]]r som passerer gjennom sinnet mens man sover».<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/dream «Dream»]. Dictionary.com: ''«a succession of images, thoughts, or emotions passing through the mind during sleep»''</ref> I drømmen er det vanlige skillet mellom [[de fem sansene|sansning]] og [[fantasi|forestilling]] opphevet; den som drømmer, befinner seg i en verden av fantasier opplevd som [[virkelighet]].<ref name="https://snl.no/drøm">[https://snl.no/drøm Oppslagsordet «drøm» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk av sitater)]</ref> Den [[psykologi]]ske og [[fysiologi]]ske hensikten med drømmene er ikke fullstendig forstått, men virksomheten har vært et emne for spekulasjon og interesse i århundrer, for eksempel om innholdet og drømmebildene skyldes løse [[assosiasjon]]er eller har en dypere [[mening]]. 

Skremmende drømmer kalles [[mareritt]]. Det [[vitenskap]]elige studiet av drømmer kalles [[drømmetolkning|oneiromanti]]. 

Ordet «drøm» brukes i overført betydning også om mer eller mindre realistiske fantasier, [[ønsketenkning]], [[visjon]]er, [[håp]] og liknende.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+drøm&begge=+&ordbok=begge Oppslagsordet «drøm» i ''Bokmålsordboka'' og ''Nynorskordboka'']</ref> [[Dagdrøm]] er fantasivirksomhet i våken tilstand.<ref name="https://snl.no/dagdrøm">[https://snl.no/dagdrøm Oppslagsordet «dagdrøm» i ''Store norske leksikon'']</ref>

== Drømmenes opprinnelse ==
Drømmer oppstår i [[hjernebark]]en, [[storehjernen]]s ytre lag. I våken tilstand tenker vi med disse cellene, men de samler også inntrykk fra syn, [[hørsel]] og andre sanser. Inntrykkene tolkes ved hjelp av [[hukommelse]]n. I søvne får cellene færre sanseinntrykk, men [[signalstoff]]et [[acetylkolin]] endrer cellene, slik at de i stedet får lagret informasjon hentet fra hjernens indre. Dette oppleves som drømmer.<ref>[https://forskning.no/hjernen-sovn/forskere-kan-ha-funnet-ut-hvor-drommer-kommer-fra/1779982 Anne Lise Stranden: «Forskere kan ha funnet ut hvor drømmer kommer fra», 15. desember 2020]</ref>

== Psykisk opplevelse ==
Drømmer oppstår i søvnens [[REM-søvn|REM-fase]], men også forsøkspersoner som vekkes av ikke-REM-søvn, forteller om drømmer i mer enn halvparten av tilfellene. Mental aktivitet forekommer også under dypsøvn (''slow-wave sleep''), men disse drømmene var oftest mindre levende enn drømmer under REM-søvn.<ref>[https://forskning.no/biologi-helse-psykologi/hva-drommer-vi-utenfor-rem-sovnen/1621431 Marianne Nordahl: «Hva drømmer vi utenfor REM-søvnen?», 20. januar 2020 ''forskning.no]</ref> En drøm oppleves vanligvis som virkelig mens den pågår, men straks den opphører, blir den som regel glemt. Iblant har man et vagt minne, eller sitter igjen med en følelse eller stemning fra drømmen. Om man våkner eller vekkes under drømmesekvensen, huskes mer av den avbrutte drømmen.

== Drømmer og drømmetydning i historien ==
[[Fil:Weltchronik Fulda Aa88 069v detail.jpg|thumb|[[Miniatyrmaleri]] fra Rudolf von Ems' ''Weltchronik'' fra 1360-tallet viser [[Josef (stamfar)|Josef]] som ifølge [[Bibelen]] tydet [[farao]]s drømmer om sju feite og sju magre kuer som sju år med overflod fulgt av sju [[uår]] med sviktende avlinger.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1Mos+41%2c1-36&type=and&book2=-1&searchtrans= 1. Mos 41,1-36: Josef tyder faraos drømmer]</ref>]]
[[Fil:Codex_Runicus_-_Drømde_mik_en_drøm_i_nat.jpg|thumb|«[[Drømte mig en drøm i nat]] (om silke og pels)» er eldste kjente danske [[folkevise]] med [[noter]]. Den er fra ca. 1300 og skrevet på [[norrønt]] med [[runer]] i middelalderhåndskriftet ''[[Codex Runicus]]'', en avskrift av [[Skånske lov|Skåneloven]].]]
[[Fil:Dronning-ragnhilds-drom.jpg|thumb|I ''[[Halvdan Svartes saga]]'' gjengir [[Snorre]] [[Ragnhild Sigurdsdatter|dronning Ragnhilds]] drøm om et stort tre som vokste fra en torn til det strakte seg over hele landet og utenfor Norges grenser, egentlig et [[vandresagn]] fortalt om andre regenters mødre.{{Byline|type=Tegning|[[Erik Werenskiold]]: «Dronning Ragnhilds drøm», ca. 1899}}]]
Gjennom historien har mennesker søkt meningen, et [[varsel]] eller en [[spådom]] i drømmene.<ref>Lewis, C. S.: ''The Discarded Image''. Canto, Cambridge University Press. ISBN 9780521477352.</ref> Drømmer har blitt beskrevet [[fysiologi]]sk som naturlige prosesser i løpet av søvnen, [[psykologi]]sk som refleksjoner av det [[underbevisst]]e, og åndelig som beskjeder fra gudene eller som [[spådom|forutsigelser]]. Mange kulturer har praktisert i drømmeinkubasjonen, i [[religionsvitenskap]]en: søvn på hellige steder i håp om et [[orakel]]svar i form av en drømmeåpenbaring.<ref>Norske ordbøker: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=inkubasjon+&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j Inkubasjon]</ref> 

[[Oldtiden]]s grekere var svært opptatt av drømmer og bygget hundrevis av drømmetempler viet til legeguden [[Asklepios]] som angivelig kunne gi legende råd i drømmer. Den største bevarte samlingen av drømmer fra [[antikken]], ''Oneirocritica'', ble forfattet i 2. århundre e.Kr.<ref>[http://www.attalus.org/translate/artemidorus.html Artemidorus' ''Oneirocitica]</ref> av grekeren Artemidorus fra Daldis i [[Lilleasia]].<ref>[https://pleiades.stoa.org/places/550508 Daldis i Lilleasia]</ref> De tre første delene handler om drømmetydning, mens de to siste er rettet til Artemidorus' sønn som ønsket å følge i sin fars fotspor.<ref>[https://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Artemidorus+of+Daldis Artemidorus fra Daldis]</ref> 

I den førkristne [[norrøn]]e kulturen var drømmer betydningsfulle som varsler, om de ble tolket riktig. I ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]'' opptrer Torsteins drøm i starten av sagaen, der [[Egil Skallagrimsson]]s sønn Torstein venter barn med sin kone. Han forteller om en urovekkende drøm, og får den tolket av en tilreisende «austmann». Torstein misliker tolkningen: «''Ille og uvennlig har du rådet drømmen''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Gunlaug_Ormstunge ''Gunnlaug Ormstunges saga'', kap. 2: Tolkningen av Torsteins drøm]</ref>

I ''[[Halvdan Svartes saga]]'' lar [[Snorre]] [[Ragnhild Sigurdsdatter|dronning Ragnhild]] drømme om et stort tre som vokser fra en torn til det strekker seg over hele Norge og bortenfor landets grenser. Drømmen ble tolket slik at [[Halvdan Svarte]]s [[ætt]] kom til å underlegge seg Norge.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga ''Halvdan Svartes saga'', kap. 6: Ragnhilds drøm]</ref><ref>[[Sagalitteratur#Drømmer og lagnaden|Drømmer og lagnaden]]</ref>

I [[jødedom]]men har man det gamle drømmeritualet «hatavat halom». Opplever man et mareritt eller en annen foruroligende drøm, anbefaler [[Talmud]] at man samler tre av sine venner, forteller dem om marerittet, og de skal svare: «Dette burde være en god drøm, så la det være slik.» Dette avsluttes med opplesing av en rekke bibelvers om uhell som motvirkes.<ref>[https://www.thejc.com/judaism/jewish-ways/hatavat-chalom-1.23121 ''«Hatawat chalom», Jewish Chronicle'', 19. mai 2011]</ref>

== Subjektive opplevelser ==
[[Georg Brochmann]] drømte natt til søndag 29. mars 1925 at han og hans kone deltok på «en slags kvinnekongress» i [[Japan]], selv om ingen av dem hadde Japan i tankene på den tiden. Fremme på podiet oppdaget Brochmann sin gymnaslærer, [[lektor]] [[Sigurd Høst]], midt i et foredrag om [[Rousseau]], der han opplyste at «''Skjønt denne mann er kjent som Jean Jacques Rousseau, het han i virkeligheten...''» etterfulgt av en oppramsing av franske fornavn. Fru Brochmann sprang da opp og ropte at Rousseaus fornavn var Jean Jacques «''og skal aldri bli noe annet!''» Også de [[kimono]]kledde japanske kvinnene rundt sprang opp, og Høst tilbød forskrekket fru Brochmann å overta foredraget. Så våknet Brochmann og fortalte sin kone om drømmen. De besluttet å legge søndagsturen til [[Ekeberg]], og på broen over jernbanesporene i [[Oslo gate]] oppdaget de lektor Høst, som de ikke hatt sett på tre år. Brochmann fortalte Høst at han hadde drømt om ham om natten, og lektoren ble høyst forbauset: «''Dette er aldeles merkelig. I går avsluttet jeg min [[forelesning]] om [[Voltaire]] og sa at hans egentlige navn var François Marie Arouet. Og til slutt sa jeg: «Neste gang begynner vi med Jean Jacques Rousseau». Før jeg la meg, leste jeg i [[The Times]] om kvinnefrigjøring i Japan og tenkte at nå begynner sannelig kvinnene å reise seg mot mannssamfunnet der også.''» Brochmann tolket det som en ubevisst [[telepati]]sk forbindelse mellom Sigurd Høst og ham.<ref>Georg Brochmann: ''Mennesket og evigheten'', forlaget Aschehoug, Oslo 1951 (s. 177-78)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[REM-søvn]], drømmesøvn
* [[bevisst drømming]], bevissthetstilstand der personer er klar over at de drømmer
* [[mareritt]]
* [[dagdrøm]]
* [[drømmetydning]]
* [[hypnagog hallusinasjon]], hallusinasjon i forbindelse med innsovning 
* [[hypnopomp hallusinasjon]], hallusinasjon i forbindelse med oppvåkning

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080325052731/http://www.drommer.net/ Norsk Drømmeforening] – En norsk side om drømmer
* [https://web.archive.org/web/20080407132105/http://www.ldnorge.org/ LD Norge] – En norsk nettside om bevisst drømming
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Søvn]]