Redigerer Dovregubben

{{Henvisning|damplokomotivet|NSB type 49}}
{{infoboks figur}}
'''Dovregubben''' er en skikkelse i [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]'' fra [[1867]]. Dovregubben opptrer i andre akt, og blir framstilt som en mektig [[troll|trollkonge]] som bor med sitt hoff av [[underjordiske]] vesener inne i «Dovregubbens Hall» i «[[Rondslottet|Ronden]]».<ref>[https://runeberg.org/peergynt/2f.html «I Dovregubbens hall» – akt 2, scene 6 fra Peer Gynt]</ref> Peer Gynt møter Dovregubben på nytt i femte akt; da er Dovregubben redusert til en fattig omstreifer. 

== Innhold ==
Dovregubben bygger en type troll som er kjent fra norske [[eventyr]] og [[sagn]], men er en litterær figur uten direkte forbilder i folketroen.<ref name=dh>{{ Kilde bok | forfatter = Haakonsen, Daniel | utgivelsesår = 1967 | tittel = Henrik Ibsens "Peer Gynt"   | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204109 | side =32 }}</ref> Trollkongen var litterært beskrevet før Ibsen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ibsen, Henrik | utgivelsesår = 1993 | tittel = Peer Gynt : et dramatisk dikt : kommentarutgave | isbn = 8200218163 | forfatter2  = Aarseth, Asbjørn| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121108058 | side =200 }}</ref> [[Paul Botten-Hansen]] skrev om «Jutulen» i sitt skuespill ''Huldrebryllupet'' (1851),<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mørkhagen, Sverre | utgivelsesår = 1998 | tittel = Peer Gynt - historie, sagn og "forbandet Digt" | isbn = 8299413222 | forlag = Stiftelsen Peer Gynt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120807525 | side =34 }}</ref> og [[H.C. Andersen]] skrev om «Den gamle trollgubbe oppe fra Dovre» i sitt eventyr ''Elverhøi'' (1845).<ref name=dh/><ref>[https://andersen.sdu.dk/vaerk/register/info.html?vid=71 Elverhøi]; Verkregister, H.C. Andersen-senteret</ref>

Dovregubben kan oppfattes som en karikatur og [[satire]] over norske bønder, eller som et nidbilde på Ibsens motstandere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Hans Jacob | utgivelsesår = 1948 | tittel = Peer Gynt : eit antiromantisk verk | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020101009 | side =22 }}</ref>

Dovregubben utfordrer Peer Gynt til å rendyrke selvhevdelse og egoisme gjennom motsetningene «Mann være deg selv!» og «Troll vær deg selv – nok!». Dovregubben inviterer Peer til å inngå en [[Faust]]-lignende pakt; Peer kan få gifte seg med Dovregubbens datter og få riket i medgift; om han frasier seg kristentroen og om Dovregubben kan rispe Peer litt i øyet slik at han ser alt med trollets blikk.<ref name=dh/> Peer lar seg friste et langt stykke på vei, men viker til slutt unna den definitive pakten og rispet. Peer tør aldri å brenne alle broer bak seg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Noreng, Harald | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nei, i dypet må jeg ned : studier særlig i grav-, gruve- og havdypsymbolikk i Henrik Ibsens diktning | isbn = 8299293243 | forlag = Ibsenhuset - Grimstad bymuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015113008078 | side =47 }}</ref><ref>{{ Kilde bok| forfatter = Aarseth, Asbjørn | utgivelsesår = 1975 | tittel = Dyret i mennesket : et bidrag til tolkning av Henrik Ibsens "Peer Gynt" | isbn = 8200014231 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305070 | side = 104-105}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aaraas, Hans | utgivelsesår = 1995 | tittel = Peer Gynt : en drøm om en drømmer og hans drøm | isbn = 8205229937 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030504054 | side =59-60 }}</ref>

== Senere bruk ==
[[Fil:NSB type 49a Dovregubben Oppdal.jpg|mini|[[NSB type 49]]a nr. 463 «Dovregubben». Foto fra [[Oppdal stasjon]] på [[Dovrebanen]] [[1935]].]]
[[Edvard Grieg]]s musikkstykke «[[I Dovregubbens hall]]» er et av de meste kjente stykkene fra Griegs musikk til ''Peer Gynt''

«Dovregubben» har senere blitt brukt som navn på [[barnehage]]r, [[borettslag]] og [[lokomotiv]]er. De store [[damplokomotiv]]ene av [[NSB type 49]] som ble produsert i Norge fra [[1936]] ble populært kalt «dovregubbene». Det var opprinnelig bare det første lokomotivet med nummer 463 som var blitt døpt «Dovregubben», men snart ble navnet brukt om alle sju lokomotivene av denne typen. Dette var Norges siste damplokomotiv og [[Norges Statsbaner|NSB]]s kraftigste modell. Et av lokene, ikke det som opprinnelig het «Dovregubben», er i dag utstilt på [[Norsk jernbanemuseum]] på [[Hamar]].

Skjenkestedet [[Dovrehallen]] i Oslo, som åpnet i 1900, er oppkalt etter Dovregubbens hall. 
== Referanser ==
<references />

{{Dovrefjell}}
{{Autoritetsdata}}
{{gode nye}}
[[Kategori:Eventyrfigurer]]
[[Kategori:Henrik Ibsen]]
[[Kategori:Dovrefjell]]